Kallerud (Vestre Toten gnr. 60) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:25:00Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:18:44Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:18
Linje 187:		Linje 187:
	Et 577 mål stort område av prestegardens skog ble på 1970-tallet leid ut til 5 gardbrukere som etablerte Ås samdrift. De har festet arealet av Opplysningsvesenets fond for en periode på 99 år regnet fra 1972.<ref>Kartverket: grunnbokblad</ref> Ytterligere 55 mål ble festet på tilsvarende vilkår fra andre.		Et 577 mål stort område av prestegardens skog ble på 1970-tallet leid ut til 5 gardbrukere som etablerte Ås samdrift. De har festet arealet av Opplysningsvesenets fond for en periode på 99 år regnet fra 1972.<ref>Kartverket: grunnbokblad</ref> Ytterligere 55 mål ble festet på tilsvarende vilkår fra andre.

	Området ble ryddet for skog, og grøftet og dyrket opp.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730206_50_31_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 6. februar 1973] side 17</ref> Det ble bygget og tatt i bruk et løsdriftfjøs for 150 kyr.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_19880929_86_151_1 ''Valdres'' 29.september 1988] side 6</ref> Like nord for fjøset bygget man en silo som		Området ble ryddet for skog, og grøftet og dyrket opp.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730206_50_31_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 6. februar 1973] side 17</ref> Det ble bygget og tatt i bruk et løsdriftfjøs for 150 kyr.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_19880929_86_151_1 ''Valdres'' 29. september 1988] side 6</ref> Like nord for fjøset bygget man en silo som
	rommer 6000 kubikkmeter.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19760710_53_156_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 10. juli 1976] side 9</ref> Samdriften bruker 1000 tonn halm i året til oppforing.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19790913_56_211_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 13.september 1979] side 15</ref>		rommer 6000 kubikkmeter.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19760710_53_156_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 10. juli 1976] side 9</ref> Samdriften bruker 1000 tonn halm i året til oppforing.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19790913_56_211_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 13. september 1979] side 15</ref>

	Eiendommen er registrert hos Kartverket som gnr. 60/59 og med bruksnavn ''Ås samdrift.'' Adressen er [[Kolbuvegen (Toten)\|Kolbuvegen]] 950. <br />		Eiendommen er registrert hos Kartverket som gnr. 60/59 og med bruksnavn ''Ås samdrift.'' Adressen er [[Kolbuvegen (Toten)\|Kolbuvegen]] 950. <br />

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:13:03Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:13
Linje 64:		Linje 64:
	På 1840-tallet ble det nødvendig å ta i bruk Aas som del av den nye prestegarden, og familien på Aas avsluttet bygslingsforholdet mot å få overta den tidligere kapellangarden [[Sostad\|Sotstad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]] nær [[Lena]]. Ved folketellingen i 1865 var familien etablert på Sotstad. Johannes var føderådsmann, og eldstesønnen Ole var gardbrukeren.<ref>{{folketelling \|pf01038068006890\|Johannes Olsen Aas\|1865\|Østre Toten}}</ref> Posisjonene var de samme ved folketellingen i 1875.<ref>{{folketelling\|pf01052098005724\|Johannes Olsen Aas\|1875\|Østre Toten}}</ref>		På 1840-tallet ble det nødvendig å ta i bruk Aas som del av den nye prestegarden, og familien på Aas avsluttet bygslingsforholdet mot å få overta den tidligere kapellangarden [[Sostad\|Sotstad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]] nær [[Lena]]. Ved folketellingen i 1865 var familien etablert på Sotstad. Johannes var føderådsmann, og eldstesønnen Ole var gardbrukeren.<ref>{{folketelling \|pf01038068006890\|Johannes Olsen Aas\|1865\|Østre Toten}}</ref> Posisjonene var de samme ved folketellingen i 1875.<ref>{{folketelling\|pf01052098005724\|Johannes Olsen Aas\|1875\|Østre Toten}}</ref>

	Johannes døde som føderådsmann på Sotstad 26.august 1883.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000001683026\|Johannes Olsen Aas\|Kirkebok for Østre Toten (begravede)}}</ref> Han ble 97 år gammel, og med «alderdomssvakhet» som dødsårsak.		Johannes døde som føderådsmann på Sotstad 26. august 1883.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000001683026\|Johannes Olsen Aas\|Kirkebok for Østre Toten (begravede)}}</ref> Han ble 97 år gammel, og med «alderdomssvakhet» som dødsårsak.

	====Slutt for garden Aas====		====Slutt for garden Aas====

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:07:28Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:07
Linje 92:		Linje 92:

	====Ole Halvorsen Kallerud====		====Ole Halvorsen Kallerud====
	Ole Halvorsen Kallerud, født ca 1686, død 1764.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000001703577\|Ole Halvorsen Kallerud\|Kirkebok for Toten (begravede)}}</ref> Han giftet seg 4.juli 1718 med Lisbet Pedersdatter Skaugerud.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000063467\|Ole Halvorsen Kallerud og Lisbet Pedersdatter Skaugerud\|Kirkebok for Toten (viede)}}</ref>		Ole Halvorsen Kallerud, født ca 1686, død 1764.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000001703577\|Ole Halvorsen Kallerud\|Kirkebok for Toten (begravede)}}</ref> Han giftet seg 4. juli 1718 med Lisbet Pedersdatter Skaugerud.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000063467\|Ole Halvorsen Kallerud og Lisbet Pedersdatter Skaugerud\|Kirkebok for Toten (viede)}}</ref>

	Ekteparet fikk 8 barn, og de er spesifisert i skiftet etter Lisbet 30. januar 1771.<ref>{{Digitalarkivet\|sk11216091510317\|Lisbet Pedersdatter Kallerud\|Skifter Toten tingrett\|side 10317}}</ref> Eldstesønnen Peder bosatte seg på Eina<ref>Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: ''Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina'', Toten økomuseum, Kapp 1998. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010082403060}}, side 82</ref> og en av de yngre sønnene, Johannes, ble neste bruker på Kallerud.		Ekteparet fikk 8 barn, og de er spesifisert i skiftet etter Lisbet 30. januar 1771.<ref>{{Digitalarkivet\|sk11216091510317\|Lisbet Pedersdatter Kallerud\|Skifter Toten tingrett\|side 10317}}</ref> Eldstesønnen Peder bosatte seg på Eina<ref>Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: ''Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina'', Toten økomuseum, Kapp 1998. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010082403060}}, side 82</ref> og en av de yngre sønnene, Johannes, ble neste bruker på Kallerud.
Linje 110:		Linje 110:
	==== Ole Johannessen Kallerud====		==== Ole Johannessen Kallerud====
	Ole Johannessen, eldste sønn av forrige bruker, var født 1769.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000012622928\|Ole Johannessen Kallerud\|Kirkebok for Toten (døpte)}}</ref> <br />		Ole Johannessen, eldste sønn av forrige bruker, var født 1769.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000012622928\|Ole Johannessen Kallerud\|Kirkebok for Toten (døpte)}}</ref> <br />
	Han giftet seg 11.juli 1819 med Siri Jensdatter Fårlund.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002043341\|Ole Johannessen Kallerud og Siri Jensdatter Fårlund \|Kirkebok for Toten (viede)}}</ref>		Han giftet seg 11. juli 1819 med Siri Jensdatter Fårlund.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002043341\|Ole Johannessen Kallerud og Siri Jensdatter Fårlund \|Kirkebok for Toten (viede)}}</ref>

	Ole ble fengslet for tyveri, og døde i fengsel. ''«Han skal ha vært kleptoman»'', forklares det i senere omtale.<ref>Bothner-By, Gunnar: "Ei slekt fra Kallerud, Toten" i [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-2%20s%C3%B8kbar%202019-12-30.pdf ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 2, 1986] side 40-50, sitatet er fra side 44</ref>		Ole ble fengslet for tyveri, og døde i fengsel. ''«Han skal ha vært kleptoman»'', forklares det i senere omtale.<ref>Bothner-By, Gunnar: "Ei slekt fra Kallerud, Toten" i [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-2%20s%C3%B8kbar%202019-12-30.pdf ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 2, 1986] side 40-50, sitatet er fra side 44</ref>
Linje 188:		Linje 188:

	Området ble ryddet for skog, og grøftet og dyrket opp.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730206_50_31_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 6. februar 1973] side 17</ref> Det ble bygget og tatt i bruk et løsdriftfjøs for 150 kyr.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_19880929_86_151_1 ''Valdres'' 29.september 1988] side 6</ref> Like nord for fjøset bygget man en silo som		Området ble ryddet for skog, og grøftet og dyrket opp.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730206_50_31_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 6. februar 1973] side 17</ref> Det ble bygget og tatt i bruk et løsdriftfjøs for 150 kyr.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_19880929_86_151_1 ''Valdres'' 29.september 1988] side 6</ref> Like nord for fjøset bygget man en silo som
	rommer 6000 kubikkmeter.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19760710_53_156_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 10.juli 1976] side 9</ref> Samdriften bruker 1000 tonn halm i året til oppforing.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19790913_56_211_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 13.september 1979] side 15</ref>		rommer 6000 kubikkmeter.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19760710_53_156_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 10. juli 1976] side 9</ref> Samdriften bruker 1000 tonn halm i året til oppforing.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19790913_56_211_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 13.september 1979] side 15</ref>

	Eiendommen er registrert hos Kartverket som gnr. 60/59 og med bruksnavn ''Ås samdrift.'' Adressen er [[Kolbuvegen (Toten)\|Kolbuvegen]] 950. <br />		Eiendommen er registrert hos Kartverket som gnr. 60/59 og med bruksnavn ''Ås samdrift.'' Adressen er [[Kolbuvegen (Toten)\|Kolbuvegen]] 950. <br />

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:58:49Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:58
Linje 199:		Linje 199:

	====Den tidligere presteboligen selges====		====Den tidligere presteboligen selges====
	Etter skifte av sokneprest i 2017 ble ikke Kallerud lenger brukt som prestebolig. Bolighuset med nær 3 mål tomt ble etter hvert budt fram på det private marked. ''«Selger prestebolig med tre stuer og ni soverom»'' var overskriften på et helsides oppslag i en Gjøvik-avis.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20190621_96_140_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 21.juni 2019] side 9</ref> Det var snakk om et samlet bruksareal på over 470 kvadratmeter. <br />		Etter skifte av sokneprest i 2017 ble ikke Kallerud lenger brukt som prestebolig. Bolighuset med nær 3 mål tomt ble etter hvert budt fram på det private marked. ''«Selger prestebolig med tre stuer og ni soverom»'' var overskriften på et helsides oppslag i en Gjøvik-avis.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20190621_96_140_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 21. juni 2019] side 9</ref> Det var snakk om et samlet bruksareal på over 470 kvadratmeter. <br />
	Huset ble solgt som bolig høsten 2019.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20191109_96_261_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 9.november 2019] side 32</ref>		Huset ble solgt som bolig høsten 2019.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20191109_96_261_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 9.november 2019] side 32</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:41:28Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:41
Linje 58:		Linje 58:
	{{thumb\|Aas, tegnet av Eckhoff.jpg\|Tegning av [[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)\|Mathias Wilhelm Eckhoff]] fra 1825. De daværende gardsbygningene på Aas til høyre. Til venstre [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)\|Ås gamle kirke]] som brant i 1915.}}		{{thumb\|Aas, tegnet av Eckhoff.jpg\|Tegning av [[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)\|Mathias Wilhelm Eckhoff]] fra 1825. De daværende gardsbygningene på Aas til høyre. Til venstre [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)\|Ås gamle kirke]] som brant i 1915.}}
	====Johannes Olsen Aas====		====Johannes Olsen Aas====
	Johannes Olsen Aas født 1786<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000012650510\|Johannes Olsen Aas\|Kirkebok for Toten (døpte)}}</ref> var den yngste av sønnene til Ole Pedersen, men likevel den som overtok bygslingen av Aas. Han giftet seg 9.april 1813 med Marthe Christiansdatter Hørsrud.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002038154\|Johannes Olsen Aas og Marthe Christiansdatter Hørsrud\|Kirkebok for Toten (viede)}}</ref>		Johannes Olsen Aas født 1786<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000012650510\|Johannes Olsen Aas\|Kirkebok for Toten (døpte)}}</ref> var den yngste av sønnene til Ole Pedersen, men likevel den som overtok bygslingen av Aas. Han giftet seg 9. april 1813 med Marthe Christiansdatter Hørsrud.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002038154\|Johannes Olsen Aas og Marthe Christiansdatter Hørsrud\|Kirkebok for Toten (viede)}}</ref>

	Johannes var en populær vert for dem som oppsøkte området ved kirken. For selv om hovedbygningen på Aas først og fremst var gardsbygning, fungerte den også som kirkestue, der kirkefolk ''tok inn med dåpsbarn, brudefølger og gravølsferder.''<ref>"Om garden Aas i Vestre Toten" i ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 3, 1986 side 25-32. Tekst: Olav Gjørvad, slektsoversikt: Arne Amundgård</ref>		Johannes var en populær vert for dem som oppsøkte området ved kirken. For selv om hovedbygningen på Aas først og fremst var gardsbygning, fungerte den også som kirkestue, der kirkefolk ''tok inn med dåpsbarn, brudefølger og gravølsferder.''<ref>"Om garden Aas i Vestre Toten" i ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 3, 1986 side 25-32. Tekst: Olav Gjørvad, slektsoversikt: Arne Amundgård</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:35:12Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:35
Linje 121:		Linje 121:
	==Prestegarden==		==Prestegarden==
	===Prestegjeldet uten prestegard===		===Prestegjeldet uten prestegard===
	Ved kongelig resolusjon 5.mars 1825 ble Toten prestegjeld delt i to: [[Vestre Toten prestegjeld\|Vestre Toten]] og [[Østre Toten prestegjeld]]. Sokneprestembetet i Østre Toten ble lyst ledig, mens den tidligere kapellanen [[Johan Jacob Braem Galskjøt]] ble tilbudt, og tok imot, Vestre Toten soknekall og ble Vestre Totens første sokneprest. <br />		Ved kongelig resolusjon 5. mars 1825 ble Toten prestegjeld delt i to: [[Vestre Toten prestegjeld\|Vestre Toten]] og [[Østre Toten prestegjeld]]. Sokneprestembetet i Østre Toten ble lyst ledig, mens den tidligere kapellanen [[Johan Jacob Braem Galskjøt]] ble tilbudt, og tok imot, Vestre Toten soknekall og ble Vestre Totens første sokneprest. <br />
	[[Hoff prestegard]] fortsatte som prestegard for Østre Toten, mens Vestre Toten fra starten sto uten prestegard og måtte etablere det. Galskjøt hadde bodd på kapellangarden [[Sostad\|Sotstad]], og der ble han boende fram til han døde i 1840.		[[Hoff prestegard]] fortsatte som prestegard for Østre Toten, mens Vestre Toten fra starten sto uten prestegard og måtte etablere det. Galskjøt hadde bodd på kapellangarden [[Sostad\|Sotstad]], og der ble han boende fram til han døde i 1840.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

2025-04-25T11:29:12Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:29
Linje 187:		Linje 187:
	Et 577 mål stort område av prestegardens skog ble på 1970-tallet leid ut til 5 gardbrukere som etablerte Ås samdrift. De har festet arealet av Opplysningsvesenets fond for en periode på 99 år regnet fra 1972.<ref>Kartverket: grunnbokblad</ref> Ytterligere 55 mål ble festet på tilsvarende vilkår fra andre.		Et 577 mål stort område av prestegardens skog ble på 1970-tallet leid ut til 5 gardbrukere som etablerte Ås samdrift. De har festet arealet av Opplysningsvesenets fond for en periode på 99 år regnet fra 1972.<ref>Kartverket: grunnbokblad</ref> Ytterligere 55 mål ble festet på tilsvarende vilkår fra andre.

	Området ble ryddet for skog, og grøftet og dyrket opp.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730206_50_31_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 6.februar 1973] side 17</ref> Det ble bygget og tatt i bruk et løsdriftfjøs for 150 kyr.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_19880929_86_151_1 ''Valdres'' 29.september 1988] side 6</ref> Like nord for fjøset bygget man en silo som		Området ble ryddet for skog, og grøftet og dyrket opp.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730206_50_31_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 6. februar 1973] side 17</ref> Det ble bygget og tatt i bruk et løsdriftfjøs for 150 kyr.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_19880929_86_151_1 ''Valdres'' 29.september 1988] side 6</ref> Like nord for fjøset bygget man en silo som
	rommer 6000 kubikkmeter.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19760710_53_156_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 10.juli 1976] side 9</ref> Samdriften bruker 1000 tonn halm i året til oppforing.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19790913_56_211_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 13.september 1979] side 15</ref>		rommer 6000 kubikkmeter.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19760710_53_156_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 10.juli 1976] side 9</ref> Samdriften bruker 1000 tonn halm i året til oppforing.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19790913_56_211_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 13.september 1979] side 15</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:23:41Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:23
Linje 70:		Linje 70:
	Hovedbygningen på Aas ble revet en gang før 1883, ifølge [[Olav Gjørvad]], basert på at bygningen var utelatt på kart fra det året. Jorda ble brukt som del av prestegarden. En tidligere sentralt plassert låve ble flyttet lenger ned på jordet og brukt som [[Leksikon:Løe\|utløe]].		Hovedbygningen på Aas ble revet en gang før 1883, ifølge [[Olav Gjørvad]], basert på at bygningen var utelatt på kart fra det året. Jorda ble brukt som del av prestegarden. En tidligere sentralt plassert låve ble flyttet lenger ned på jordet og brukt som [[Leksikon:Løe\|utløe]].

	Hovedbygningen har stått der som krigsmonumentet står nå, mintes en gammel bøverbruing, selv om huset var borte før hans tid. ''«Dæ eneste je minnes er at nedpå dær har det sti att no ressbærkjerr<ref>''Ressbærkjerr'' er totendialekt for ripsbusk(er)</ref> hell' no slikt no nedpå dær, som kænn vara tegn på at det har sti hus dær.»''<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 lydopptak 77: intervju med Leif Grønnerud 3.januar 1976</ref>		Hovedbygningen har stått der som krigsmonumentet står nå, mintes en gammel bøverbruing, selv om huset var borte før hans tid. ''«Dæ eneste je minnes er at nedpå dær har det sti att no ressbærkjerr<ref>''Ressbærkjerr'' er totendialekt for ripsbusk(er)</ref> hell' no slikt no nedpå dær, som kænn vara tegn på at det har sti hus dær.»''<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 lydopptak 77: intervju med Leif Grønnerud 3. januar 1976</ref>

	==Kallerud fram til 1840==		==Kallerud fram til 1840==
Linje 94:		Linje 94:
	Ole Halvorsen Kallerud, født ca 1686, død 1764.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000001703577\|Ole Halvorsen Kallerud\|Kirkebok for Toten (begravede)}}</ref> Han giftet seg 4.juli 1718 med Lisbet Pedersdatter Skaugerud.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000063467\|Ole Halvorsen Kallerud og Lisbet Pedersdatter Skaugerud\|Kirkebok for Toten (viede)}}</ref>		Ole Halvorsen Kallerud, født ca 1686, død 1764.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000001703577\|Ole Halvorsen Kallerud\|Kirkebok for Toten (begravede)}}</ref> Han giftet seg 4.juli 1718 med Lisbet Pedersdatter Skaugerud.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000063467\|Ole Halvorsen Kallerud og Lisbet Pedersdatter Skaugerud\|Kirkebok for Toten (viede)}}</ref>

	Ekteparet fikk 8 barn, og de er spesifisert i skiftet etter Lisbet 30.januar 1771.<ref>{{Digitalarkivet\|sk11216091510317\|Lisbet Pedersdatter Kallerud\|Skifter Toten tingrett\|side 10317}}</ref> Eldstesønnen Peder bosatte seg på Eina<ref>Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: ''Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina'', Toten økomuseum, Kapp 1998. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010082403060}}, side 82</ref> og en av de yngre sønnene, Johannes, ble neste bruker på Kallerud.		Ekteparet fikk 8 barn, og de er spesifisert i skiftet etter Lisbet 30. januar 1771.<ref>{{Digitalarkivet\|sk11216091510317\|Lisbet Pedersdatter Kallerud\|Skifter Toten tingrett\|side 10317}}</ref> Eldstesønnen Peder bosatte seg på Eina<ref>Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: ''Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina'', Toten økomuseum, Kapp 1998. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010082403060}}, side 82</ref> og en av de yngre sønnene, Johannes, ble neste bruker på Kallerud.

	==== Johannes Olsen Kallerud====		==== Johannes Olsen Kallerud====
Linje 101:		Linje 101:
	Johannes fikk brukerrettighetene på Kallerud formalisert i en bøkselseddel fra presten Heuch, datert 11.oktober 1763 og tinglyst 14.november 1763.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070125620832\|Toten tingrett Pantebok nr. 2a, 1756-1768, side 263}}</ref>		Johannes fikk brukerrettighetene på Kallerud formalisert i en bøkselseddel fra presten Heuch, datert 11.oktober 1763 og tinglyst 14.november 1763.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070125620832\|Toten tingrett Pantebok nr. 2a, 1756-1768, side 263}}</ref>

	Han giftet seg 9.januar 1766<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002043341\|Johannes Olsen Kallerud og Pernille Jensdatter Berg\|Kirkebok for Toten (viede)}}</ref> med en datter på nabogarden, Pernille Jensdatter [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]] (1746-1824). <br />		Han giftet seg 9. januar 1766<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002043341\|Johannes Olsen Kallerud og Pernille Jensdatter Berg\|Kirkebok for Toten (viede)}}</ref> med en datter på nabogarden, Pernille Jensdatter [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]] (1746-1824). <br />
	De var sjølvfolkene på Kallerud ved folketellingen i 1801.<ref>{{folketelling\|bf01058260006934\|Bosted: Kallerud\|1801\|Toten}}</ref>		De var sjølvfolkene på Kallerud ved folketellingen i 1801.<ref>{{folketelling\|bf01058260006934\|Bosted: Kallerud\|1801\|Toten}}</ref>

TorolHaug: /* Utforming, bygging og drift */

2025-01-18T20:41:18Z

Utforming, bygging og drift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2025 kl. 20:41
Linje 136:		Linje 136:
	===Utforming, bygging og drift===		===Utforming, bygging og drift===
	{{thumb\|60-1 Kallerud, V. Toten. Riksantikvaren 1920.jpg\|\|Riksantikvaren 1920}}		{{thumb\|60-1 Kallerud, V. Toten. Riksantikvaren 1920.jpg\|\|Riksantikvaren 1920}}
	Presteboligen på Kallerud var tegnet av Slottets arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Linstow]]. I Vestre Toten tegnet han også hovedbygningen på garden [[Valheim (Vestre Toten gnr. 55)\|Valheim]].		Presteboligen på Kallerud var tegnet av Slottets arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Linstow]]. I Vestre Toten tegnet han også hovedbygningen på garden [[Valheim (Vestre Toten gnr. 55/2)\|Valheim]].

	Bygningene på prestegarden var gruppert med hovedbygningen i midten, på det høyeste punktet, med frukt- og prydhage foran. Stabburet lå 10-15 meter vest for hovedbygningen. Sør og vest for hovedbygningen lå det i utgangspunktet en gammel tømret låve, og i vinkel med låven var det fjøs. Omkring 1920 ble den gamle låven revet, og erstattet med ny låve med fjøs. Nærmere hagen var stallbygningen med kjørebru og høyloft over, og mot nord en lang vedskåle. Nedenfor og østenfor hovedbygningen sto den gamle [[drengestua]] som ble revet omkring år 1900, og det ble da bygget ny forpakterbolig på samme sted.<ref>Mjøsmuseets dokumentasjonssenter, notat i gardspakke Kallerud. Notatet anses å være skrevet av Olav Gjørvad, jf. referanse ovenfor</ref>		Bygningene på prestegarden var gruppert med hovedbygningen i midten, på det høyeste punktet, med frukt- og prydhage foran. Stabburet lå 10-15 meter vest for hovedbygningen. Sør og vest for hovedbygningen lå det i utgangspunktet en gammel tømret låve, og i vinkel med låven var det fjøs. Omkring 1920 ble den gamle låven revet, og erstattet med ny låve med fjøs. Nærmere hagen var stallbygningen med kjørebru og høyloft over, og mot nord en lang vedskåle. Nedenfor og østenfor hovedbygningen sto den gamle [[drengestua]] som ble revet omkring år 1900, og det ble da bygget ny forpakterbolig på samme sted.<ref>Mjøsmuseets dokumentasjonssenter, notat i gardspakke Kallerud. Notatet anses å være skrevet av Olav Gjørvad, jf. referanse ovenfor</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:25
Linje 43:		Linje 43:
	====Peder Halvorsen Aas====		====Peder Halvorsen Aas====
	Peder Halvorsen var født og oppvokst i nabolaget, som sønn av [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)#Halvor Olsen Kallerud\|Halvor Olsen Kallerud]]. <br />		Peder Halvorsen var født og oppvokst i nabolaget, som sønn av [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)#Halvor Olsen Kallerud\|Halvor Olsen Kallerud]]. <br />
	I romjula (26.desember) 1707 giftet Peder seg med Maren Olsdatter, enke etter forrige bruker på Aas.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001860271\|Peder Halvorsen og Maren Olsdatter\|Kirkebok for Toten (viede)}}</ref> Ved vielsen var han bosatt på Kallerud, og hun på Aas. Nærmeste nabo til dem begge, gardbrukeren Mikkel Berg, var med som forlover.		I romjula (26. desember) 1707 giftet Peder seg med Maren Olsdatter, enke etter forrige bruker på Aas.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001860271\|Peder Halvorsen og Maren Olsdatter\|Kirkebok for Toten (viede)}}</ref> Ved vielsen var han bosatt på Kallerud, og hun på Aas. Nærmeste nabo til dem begge, gardbrukeren Mikkel Berg, var med som forlover.

	Peder står som bruker på Aas i matrikkelmaterialet i 1723.<ref>{{digitalarkivet-skann\|ma20090819610195\|Matrikkelprotokoll 1723 Hadeland, Toten og Valdres, side 45}}</ref> Han hadde 2 hester, 12 naut og 12 sauer.		Peder står som bruker på Aas i matrikkelmaterialet i 1723.<ref>{{digitalarkivet-skann\|ma20090819610195\|Matrikkelprotokoll 1723 Hadeland, Toten og Valdres, side 45}}</ref> Han hadde 2 hester, 12 naut og 12 sauer.
Linje 99:		Linje 99:
	Johannes Olsen var en av de yngre sønnene til forrige bruker. Han var født 1736 og døde i 1803.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000001266482\|Johannes Olsen Kallerud\|Kirkebok for Toten (begravede)}}</ref>		Johannes Olsen var en av de yngre sønnene til forrige bruker. Han var født 1736 og døde i 1803.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000001266482\|Johannes Olsen Kallerud\|Kirkebok for Toten (begravede)}}</ref>

	Johannes fikk brukerrettighetene på Kallerud formalisert i en bøkselseddel fra presten Heuch, datert 11.oktober 1763 og tinglyst 14.november 1763.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070125620832\|Toten tingrett Pantebok nr. 2a, 1756-1768, side 263}}</ref>		Johannes fikk brukerrettighetene på Kallerud formalisert i en bøkselseddel fra presten Heuch, datert 11. oktober 1763 og tinglyst 14. november 1763.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070125620832\|Toten tingrett Pantebok nr. 2a, 1756-1768, side 263}}</ref>

	Han giftet seg 9. januar 1766<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002043341\|Johannes Olsen Kallerud og Pernille Jensdatter Berg\|Kirkebok for Toten (viede)}}</ref> med en datter på nabogarden, Pernille Jensdatter [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]] (1746-1824). <br />		Han giftet seg 9. januar 1766<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002043341\|Johannes Olsen Kallerud og Pernille Jensdatter Berg\|Kirkebok for Toten (viede)}}</ref> med en datter på nabogarden, Pernille Jensdatter [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]] (1746-1824). <br />
Linje 194:		Linje 194:

	====Landbruksarealene på prestegarden====		====Landbruksarealene på prestegarden====
	Den 23.november 1998 ble 526 mål jord- og skogbruksområde skilt ut fra Kallerud som særskilt eiendom, og registrert som gnr. 60/62.<ref>Kartverket: grunnbokblad</ref> Bortsett fra knapt 3 mål tomt rundt bolighuset var dette hele prestegarden. Eieren av nabogarden [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]] fikk kjøpe den nye landbrukseiendommen etter behandling i fylkeslandbruksstyret på nyåret i 1999.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19990205_76_30_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 5. februar 1999] side 17</ref>		Den 23. november 1998 ble 526 mål jord- og skogbruksområde skilt ut fra Kallerud som særskilt eiendom, og registrert som gnr. 60/62.<ref>Kartverket: grunnbokblad</ref> Bortsett fra knapt 3 mål tomt rundt bolighuset var dette hele prestegarden. Eieren av nabogarden [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]] fikk kjøpe den nye landbrukseiendommen etter behandling i fylkeslandbruksstyret på nyåret i 1999.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19990205_76_30_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 5. februar 1999] side 17</ref>

	Data fra Norsk institutt for bioøkonomi 2020 viser at det på gnr. 60/62 er 239 mål fulldyrket jord, 47 mål innmarksbeite, 223 mål produktiv skog, 11 mål bebygd og 6 mål annet markslag.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3443/60/62/0 Gardskart 3443-60/62, Norsk institutt for bioøkonomi]</ref>		Data fra Norsk institutt for bioøkonomi 2020 viser at det på gnr. 60/62 er 239 mål fulldyrket jord, 47 mål innmarksbeite, 223 mål produktiv skog, 11 mål bebygd og 6 mål annet markslag.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3443/60/62/0 Gardskart 3443-60/62, Norsk institutt for bioøkonomi]</ref>
Linje 200:		Linje 200:
	====Den tidligere presteboligen selges====		====Den tidligere presteboligen selges====
	Etter skifte av sokneprest i 2017 ble ikke Kallerud lenger brukt som prestebolig. Bolighuset med nær 3 mål tomt ble etter hvert budt fram på det private marked. ''«Selger prestebolig med tre stuer og ni soverom»'' var overskriften på et helsides oppslag i en Gjøvik-avis.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20190621_96_140_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 21. juni 2019] side 9</ref> Det var snakk om et samlet bruksareal på over 470 kvadratmeter. <br />		Etter skifte av sokneprest i 2017 ble ikke Kallerud lenger brukt som prestebolig. Bolighuset med nær 3 mål tomt ble etter hvert budt fram på det private marked. ''«Selger prestebolig med tre stuer og ni soverom»'' var overskriften på et helsides oppslag i en Gjøvik-avis.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20190621_96_140_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 21. juni 2019] side 9</ref> Det var snakk om et samlet bruksareal på over 470 kvadratmeter. <br />
	Huset ble solgt som bolig høsten 2019.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20191109_96_261_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 9.november 2019] side 32</ref>		Huset ble solgt som bolig høsten 2019.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20191109_96_261_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 9. november 2019] side 32</ref>

	==Referanser==		==Referanser==