Kalvskinnet (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Hva betyr navnet Kalvskinnet? */

2025-03-14T08:12:35Z

Hva betyr navnet Kalvskinnet?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 08:12
Linje 6:		Linje 6:

	== Hva betyr navnet Kalvskinnet? ==		== Hva betyr navnet Kalvskinnet? ==
	<onlyinclude>En vet ikke sikkert hva navnet Kalvskinnet kommer av, men det tidligste kjente tilfellet der navnet er brukt finnes i [[Christopher Galle]]s lensregnskap fra 1548-49. Videre i et kongebrev fra juni 1556 der lensherren får Kalvskind til sitt underhold. Navnet er mye eldre enn dette. Opprinnelsen til navnet er trolig at en i eldre tid skyldsatte landskyld eller skatt.</onlyinclude> Det ser ofte ut til og være knyttet til et flatt område som en åker eller slette. Rikskansler Jens Bjelke skal i 1608 ha uttrykt at det var urimelig og uriktig at det på steder med godt kornland skulle gis huder, kalvskinn og salt i landskyld. Det var kornåkre på Kalvskinnet. Det fantes nærmere 30 likelydende stedsnavn i nordisk område fra Bohuslen i sør til Finnmark i nord, og fra Østerbotten i øst til Island i vest. Første gang vi finner navnet er i [[Olav den Hellige]]s saga. Her nevnes gården Kálfskinn på Island. Gården fantes i 1016, men kan ha vært eldre. I Sverres saga kaltes Kalvskinnet for Akrin (åkeren). På det første kartet over Trondheim, tegnet av Oluf Naucler i 1658, kalles området for «Åker och ängh», men på et udatert kart laget før brannen i 1681, finner vi benevnelsen «Kallschien».		<onlyinclude>En vet ikke sikkert hva navnet Kalvskinnet kommer av, men det tidligste kjente tilfellet der navnet er brukt finnes i [[Christopher Galle]]s lensregnskap fra 1548-49. Videre i et kongebrev fra juni 1556 der lensherren får Kalvskind til sitt underhold. Navnet er mye eldre enn dette. Opprinnelsen til navnet er trolig at en i eldre tid skyldsatte landskyld eller skatt.</onlyinclude> Det ser ofte ut til og være knyttet til et flatt område som en åker eller slette. Rikskansler Jens Bjelke skal i 1608 ha uttrykt at det var urimelig og uriktig at det på steder med godt kornland skulle gis huder, kalvskinn og salt i landskyld. Det var kornåkre på Kalvskinnet. Kalvskinn var et naturalprodukt som fungerte som betalingsmiddel. Det fantes nærmere 30 likelydende stedsnavn i nordisk område fra Bohuslen i sør til Finnmark i nord, og fra Østerbotten i øst til Island i vest. Første gang vi finner navnet er i [[Olav den Hellige]]s saga. Her nevnes gården Kálfskinn på Island. Gården fantes i 1016, men kan ha vært eldre. I Sverres saga kaltes Kalvskinnet for Akrin (åkeren). På det første kartet over Trondheim, tegnet av Oluf Naucler i 1658, kalles området for «Åker och ängh», men på et udatert kart laget før brannen i 1681, finner vi benevnelsen «Kallschien».

	Stedet het frem til desember 1917 bare Kalvskind. Det ble da endret ved kgl. resolusjon. I et innlegg i avisa uttrykker lokalbefolkningen sterk misnøye med denne endringen fra sentrale myndigheter. Det ble da endret til Kalvskindet.		Stedet het frem til desember 1917 bare Kalvskind. Det ble da endret ved kgl. resolusjon. I et innlegg i avisa uttrykker lokalbefolkningen sterk misnøye med denne endringen fra sentrale myndigheter. Det ble da endret til Kalvskindet.

PaulVIF: /* Annet */

2024-10-11T13:15:14Z

Annet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 13:15
Linje 52:		Linje 52:

	== Annet ==		== Annet ==
	På Kalvskinnet finnes i tillegg boligbebyggelse og en rekke gamle militære bygninger, som f.eks. [[Det ensomme fengsel]] som først var et isolatfengsel som lå på toppen av byporten, senere flyttet og brukt som Regimentsintendantens kontor, Erlings ~~skakkes~~ gate 57-59, og [[Suhmhuset]] (Høymagasinet, Elvegata 6).		På Kalvskinnet finnes i tillegg boligbebyggelse og en rekke gamle militære bygninger, som f.eks. [[Det ensomme fengsel]] som først var et isolatfengsel som lå på toppen av byporten, senere flyttet og brukt som Regimentsintendantens kontor, Erlings Skakkes gate 57-59, og [[Suhmhuset]] (Høymagasinet, Elvegata 6).

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Janes: /* Annet */

2024-10-11T11:44:41Z

Annet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 11:44
Linje 52:		Linje 52:

	== Annet ==		== Annet ==
	På Kalvskinnet finnes i tillegg boligbebyggelse og en rekke gamle militære bygninger, som f.eks. [[Det ensomme fengsel]] (Regimentsintendantens kontor, Erlings skakkes gate 57-59) og [[Suhmhuset]] (Høymagasinet, Elvegata 6).		På Kalvskinnet finnes i tillegg boligbebyggelse og en rekke gamle militære bygninger, som f.eks. [[Det ensomme fengsel]] som først var et isolatfengsel som lå på toppen av byporten, senere flyttet og brukt som Regimentsintendantens kontor, Erlings skakkes gate 57-59, og [[Suhmhuset]] (Høymagasinet, Elvegata 6).

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

PaulVIF: /* Kulturinstitusjoner på Kalvskinnet */

2024-10-11T11:10:50Z

Kulturinstitusjoner på Kalvskinnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 11:10
Linje 48:		Linje 48:

	[[Justismuseet]], som ble stiftet 2001, holder til i Slaveriet/Kriminalasylet i Kongens gate 95 og sto ferdig i 1835. Dette er Norges nasjonale museum for justissektoren. Museet inneholder det tidligere Politimuseet, og har satt i stand den gamle rettsalen i Lagmannsrettsbygningen.		[[Justismuseet]], som ble stiftet 2001, holder til i Slaveriet/Kriminalasylet i Kongens gate 95 og sto ferdig i 1835. Dette er Norges nasjonale museum for justissektoren. Museet inneholder det tidligere Politimuseet, og har satt i stand den gamle rettsalen i Lagmannsrettsbygningen.
	[[Nidaros ~~Domkirkes Restaureringsarbeider~~]] holder fra 1997 til i lavetthusene i Bispegata 11. Lavetthusene ble oppført mellom 1844 og 1860. Institusjonen ble opprettet i 1869 med ansvar for restaurering av [[Nidarosdomen]] og [[Erkebispegården]].
			[[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] holder fra 1997 til i lavetthusene i Bispegata 11. Lavetthusene ble oppført mellom 1844 og 1860. Institusjonen ble opprettet i 1869 med ansvar for restaurering av [[Nidarosdomen]] og [[Erkebispegården]].

	== Annet ==		== Annet ==

Janes: /* Park og plass */

2024-02-29T21:28:46Z

Park og plass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 21:28
Linje 19:		Linje 19:
	Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet\|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken [[Cissy Klein]] av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].		Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet\|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken [[Cissy Klein]] av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].

	Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[Jens Nielsen Leüthen]] drev gartneri og frøhandel på [[~~Leuthenhaven~~]] ~~fra 1850-årene~~. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.		Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[Jens Nielsen Leüthen]] drev gartneri og frøhandel fra 1850-årene på Reperbanen og en tomt bak som ble kalt [[Leüthenhaven]]. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.

	Lengre opp anla og bygde [[Erich Christian Dahl]] tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.		Lengre opp anla og bygde [[Erich Christian Dahl]] tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.

Janes: /* Park og plass */

2024-02-29T21:27:08Z

Park og plass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 21:27
Linje 17:		Linje 17:
	== Park og plass ==		== Park og plass ==
	{{thumb\|UBT-TO-085093.jpg\|Museumsplass.\|NTNU UB, Billedsamlingen}}		{{thumb\|UBT-TO-085093.jpg\|Museumsplass.\|NTNU UB, Billedsamlingen}}
	Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet\|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken Cissy Klein av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].		Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet\|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken [[Cissy Klein]] av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].

	Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[Jens Nielsen Leüthen]] drev gartneri og frøhandel på [[Leuthenhaven]] fra 1850-årene. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.		Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[Jens Nielsen Leüthen]] drev gartneri og frøhandel på [[Leuthenhaven]] fra 1850-årene. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.

Janes: /* Park og plass */

2024-02-29T21:26:39Z

Park og plass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 21:26
Linje 19:		Linje 19:
	Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet\|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken Cissy Klein av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].		Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet\|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken Cissy Klein av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].

	Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[~~J.N. Leuthen~~]] drev gartneri og frøhandel på [[Leuthenhaven]] fra 1850-årene. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.		Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[Jens Nielsen Leüthen]] drev gartneri og frøhandel på [[Leuthenhaven]] fra 1850-årene. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.

	Lengre opp anla og bygde [[Erich Christian Dahl]] tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.		Lengre opp anla og bygde [[Erich Christian Dahl]] tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.

Janes: /* Park og plass */

2024-02-29T21:24:03Z

Park og plass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 21:24
Linje 21:		Linje 21:
	Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[J.N. Leuthen]] drev gartneri og frøhandel på [[Leuthenhaven]] fra 1850-årene. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.		Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[J.N. Leuthen]] drev gartneri og frøhandel på [[Leuthenhaven]] fra 1850-årene. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.

	Lengre opp anla og bygde ~~E.C.~~ Dahl tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.		Lengre opp anla og bygde [[Erich Christian Dahl]] tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.

	Langs Elvegaten i skråningen ned mot elva lå engang flere gartnerier og i tidligere tider lå det en værmølle på denne siden. Elvegaten var en gang byens flotteste promenade for søndagsgåturer.		Langs Elvegaten i skråningen ned mot elva lå engang flere gartnerier og i tidligere tider lå det en værmølle på denne siden. Elvegaten var en gang byens flotteste promenade for søndagsgåturer.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:46:59Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:46
Linje 58:		Linje 58:
	*''Trondheim i 1000 år. Historisk guide''. Red. av Anders Kirkhusmo. Skrifter av Trondhjems historiske forening. Trondheim, Bruns bokhandel, 1972.		*''Trondheim i 1000 år. Historisk guide''. Red. av Anders Kirkhusmo. Skrifter av Trondhjems historiske forening. Trondheim, Bruns bokhandel, 1972.

	[[~~kategori~~:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Janes på 13. okt. 2023 kl. 16:19

2023-10-13T16:19:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2023 kl. 16:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|UBT-TO-002669.jpg\|Skansevakten 1. mai 1901.\|NTNU UB Billedsamlingen}}		<onlyinclude>{{thumb\|UBT-TO-002669.jpg\|Skansevakten 1. mai 1901.\|NTNU UB Billedsamlingen}}
	'''[[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]]''' i [[Trondheim kommune\|Trondheim]] er et strøk med gamle institusjonsanlegg. Den gunstige beliggenheten bak skanseverket langs hovedinnfartsåren til byen mellom [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] og [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] er årsaken til at ~~bydelen~~ fra tidlig ~~historie~~ er bebygget med viktige institusjoner for byen. </onlyinclude> <onlyinclude>Kalvskinnets grenser har endret seg gjennom tidene, men i dag regnes de å være mellom [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] i øst og ved den tidligere porten ved Skansen i vest. Videre langs [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] i nord og frem til [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] i sør. </onlyinclude> Området kjennetegnes blant annet av verdifull institusjonsarkitektur i et stille gatebilde med liten gjennomgangstrafikk. Det autentiske gatebildet preges av vakre, parkmessige anlegg, noe som skaper mulighet for lærerike og naturskjønne spaserturer.		'''[[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]]''' i [[Trondheim kommune\|Trondheim]] er et strøk med gamle institusjonsanlegg. Den gunstige beliggenheten bak skanseverket langs hovedinnfartsåren til byen mellom [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] og [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] er årsaken til at området fra tidlig er bebygget med viktige institusjoner for byen. </onlyinclude> <onlyinclude>Kalvskinnets grenser har endret seg gjennom tidene, men i dag regnes de å være mellom [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] i øst og ved den tidligere porten ved Skansen i vest. Videre langs [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] i nord og frem til [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] i sør. </onlyinclude> Området kjennetegnes blant annet av verdifull institusjonsarkitektur i et stille gatebilde med liten gjennomgangstrafikk. Det autentiske gatebildet preges av vakre, parkmessige anlegg, noe som skaper mulighet for lærerike og naturskjønne spaserturer.

	== Kulturhistorisk bygningsmiljø i Trondheim ==		== Kulturhistorisk bygningsmiljø i Trondheim ==