Kalvskinnet (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Byens sentralt plasserte utdanningsinstitusjoner */

2026-05-26T19:00:18Z

Byens sentralt plasserte utdanningsinstitusjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 19:00
Linje 38:		Linje 38:

	== Byens sentralt plasserte utdanningsinstitusjoner ==		== Byens sentralt plasserte utdanningsinstitusjoner ==
	På Kalvskinnet finnes muligheter for utdanning på alle nivåer. [[Kalvskinnet skole (Trondheim)\|Kalvskinnet skole]] i [[Bispegata (Trondheim)\|Bispegata]] 9c ble åpnet i 1887 og hadde 140 elever på 1.-7.trinn i 2007. Det finnes en videregående skole, [[Adolf Øiens skole]] i Bispegata 20 fra 1920-tallet. [[Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) har undervisning i arkeologi (Vitenskapsmuseet) og et bibliotek ([[Gunnerusbiblioteket]]) i Erling Skakkes gate 47 (2011). [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] hadde undervisning i informatikk og teknologi i [[E.C. Dahls gate (Trondheim)\|E.C. Dahls gate]] 2. Retorten, som inneholdt skolens bibliotek, er en fredet bygning fra 1899 og var opprinnelig en del av [[Trondhjems Gassverk]] på Kalvskinnet som var det første i byen. Høgskolen ble slått sammen med NTNU i 2016. I 1855 flyttet [[Trondheim offentlige skole for døve]] inn i Bispegata 9b, bygd i 1850-årene. Etter at skolen ble avviklet har [[Norsk Døvemuseum]] etablert seg med utstillinger i bygget fra 2009.		På Kalvskinnet finnes muligheter for utdanning på alle nivåer. [[Kalvskinnet skole (Trondheim)\|Kalvskinnet skole]] i [[Bispegata (Trondheim)\|Bispegata]] 9c ble åpnet i 1887 og hadde 140 elever på 1.-7.trinn i 2007. Det finnes en videregående skole, [[Adolf Øiens skole]] i Bispegata 20 fra 1920-tallet. [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) har undervisning i arkeologi (Vitenskapsmuseet) og et bibliotek ([[Gunnerusbiblioteket]]) i Erling Skakkes gate 47 (2011). [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] hadde undervisning i informatikk og teknologi i [[E.C. Dahls gate (Trondheim)\|E.C. Dahls gate]] 2. Retorten, som inneholdt skolens bibliotek, er en fredet bygning fra 1899 og var opprinnelig en del av [[Trondhjems Gassverk]] på Kalvskinnet som var det første i byen. Høgskolen ble slått sammen med NTNU i 2016. I 1855 flyttet [[Trondheim offentlige skole for døve]] inn i Bispegata 9b, bygd i 1850-årene. Etter at skolen ble avviklet har [[Norsk Døvemuseum]] etablert seg med utstillinger i bygget fra 2009.

	== Kulturinstitusjoner på Kalvskinnet ==		== Kulturinstitusjoner på Kalvskinnet ==

PaulVIF på 26. mai 2026 kl. 18:58

2026-05-26T18:58:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 18:58
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av [[Justismuseet]], tidligere kalt Norsk Rettsmuseum.		[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av [[Justismuseet]], tidligere kalt Norsk Rettsmuseum.
	{{thumb\|UBT-TO-083945.jpg\|Tronka.\|NTNU UB Billedsamlingen}}		{{thumb\|UBT-TO-083945.jpg\|Tronka.\|NTNU UB Billedsamlingen}}
	Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med [[Thomas Angells stuer]] i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid. [[Tronka (Trondheim)\|Tronka]] eller «Trunken» i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Det eksisterte før dette også. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i [[~~Sverresgate~~ (Trondheim)\|~~Sverresgate~~]] 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger.		Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med [[Thomas Angells stuer]] i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid. [[Tronka (Trondheim)\|Tronka]] eller «Trunken» i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Det eksisterte før dette også. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i [[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]] 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger.
	Sykehus: Det borgerlige sykehus eller Kalvskinnet sykehus i Kongens gate 93 var opprinnelig sykehus for fattige fra 1805. Det militære sykehus (arkitekt O.P.R. Høegh) ble oppført 1830 i tilknytning til Kalvskinnet sykehus. [[E.C. Dahls stiftelse]]s bygning huset Trondheims fødselsstiftelse mellom 1908 og 1983, da virksomheten ble overflyttet til [[St.Olavs hospital (Trondheim)\|Regionsykehuset]].		Sykehus: Det borgerlige sykehus eller Kalvskinnet sykehus i Kongens gate 93 var opprinnelig sykehus for fattige fra 1805. Det militære sykehus (arkitekt O.P.R. Høegh) ble oppført 1830 i tilknytning til Kalvskinnet sykehus. [[E.C. Dahls stiftelse]]s bygning huset Trondheims fødselsstiftelse mellom 1908 og 1983, da virksomheten ble overflyttet til [[St.Olavs hospital (Trondheim)\|Regionsykehuset]].

PaulVIF på 26. mai 2026 kl. 18:56

2026-05-26T18:56:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 18:56
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av [[Justismuseet]], tidligere kalt Norsk Rettsmuseum.		[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av [[Justismuseet]], tidligere kalt Norsk Rettsmuseum.
	{{thumb\|UBT-TO-083945.jpg\|Tronka.\|NTNU UB Billedsamlingen}}		{{thumb\|UBT-TO-083945.jpg\|Tronka.\|NTNU UB Billedsamlingen}}
	Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med [[Thomas Angells stuer]] i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid. [[Tronka]] eller «Trunken» i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Det eksisterte før dette også. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i [[Sverresgate (Trondheim)\|Sverresgate]] 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger.		Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med [[Thomas Angells stuer]] i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid. [[Tronka (Trondheim)\|Tronka]] eller «Trunken» i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Det eksisterte før dette også. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i [[Sverresgate (Trondheim)\|Sverresgate]] 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger.
	Sykehus: Det borgerlige sykehus eller Kalvskinnet sykehus i Kongens gate 93 var opprinnelig sykehus for fattige fra 1805. Det militære sykehus (arkitekt O.P.R. Høegh) ble oppført 1830 i tilknytning til Kalvskinnet sykehus. [[E.C. Dahls stiftelse]]s bygning huset Trondheims fødselsstiftelse mellom 1908 og 1983, da virksomheten ble overflyttet til [[St.Olavs hospital (Trondheim)\|Regionsykehuset]].		Sykehus: Det borgerlige sykehus eller Kalvskinnet sykehus i Kongens gate 93 var opprinnelig sykehus for fattige fra 1805. Det militære sykehus (arkitekt O.P.R. Høegh) ble oppført 1830 i tilknytning til Kalvskinnet sykehus. [[E.C. Dahls stiftelse]]s bygning huset Trondheims fødselsstiftelse mellom 1908 og 1983, da virksomheten ble overflyttet til [[St.Olavs hospital (Trondheim)\|Regionsykehuset]].

Janes: /* Hva betyr navnet Kalvskinnet? */

2025-03-14T08:12:35Z

Hva betyr navnet Kalvskinnet?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 08:12
Linje 6:		Linje 6:

	== Hva betyr navnet Kalvskinnet? ==		== Hva betyr navnet Kalvskinnet? ==
	<onlyinclude>En vet ikke sikkert hva navnet Kalvskinnet kommer av, men det tidligste kjente tilfellet der navnet er brukt finnes i [[Christopher Galle]]s lensregnskap fra 1548-49. Videre i et kongebrev fra juni 1556 der lensherren får Kalvskind til sitt underhold. Navnet er mye eldre enn dette. Opprinnelsen til navnet er trolig at en i eldre tid skyldsatte landskyld eller skatt.</onlyinclude> Det ser ofte ut til og være knyttet til et flatt område som en åker eller slette. Rikskansler Jens Bjelke skal i 1608 ha uttrykt at det var urimelig og uriktig at det på steder med godt kornland skulle gis huder, kalvskinn og salt i landskyld. Det var kornåkre på Kalvskinnet. Det fantes nærmere 30 likelydende stedsnavn i nordisk område fra Bohuslen i sør til Finnmark i nord, og fra Østerbotten i øst til Island i vest. Første gang vi finner navnet er i [[Olav den Hellige]]s saga. Her nevnes gården Kálfskinn på Island. Gården fantes i 1016, men kan ha vært eldre. I Sverres saga kaltes Kalvskinnet for Akrin (åkeren). På det første kartet over Trondheim, tegnet av Oluf Naucler i 1658, kalles området for «Åker och ängh», men på et udatert kart laget før brannen i 1681, finner vi benevnelsen «Kallschien».		<onlyinclude>En vet ikke sikkert hva navnet Kalvskinnet kommer av, men det tidligste kjente tilfellet der navnet er brukt finnes i [[Christopher Galle]]s lensregnskap fra 1548-49. Videre i et kongebrev fra juni 1556 der lensherren får Kalvskind til sitt underhold. Navnet er mye eldre enn dette. Opprinnelsen til navnet er trolig at en i eldre tid skyldsatte landskyld eller skatt.</onlyinclude> Det ser ofte ut til og være knyttet til et flatt område som en åker eller slette. Rikskansler Jens Bjelke skal i 1608 ha uttrykt at det var urimelig og uriktig at det på steder med godt kornland skulle gis huder, kalvskinn og salt i landskyld. Det var kornåkre på Kalvskinnet. Kalvskinn var et naturalprodukt som fungerte som betalingsmiddel. Det fantes nærmere 30 likelydende stedsnavn i nordisk område fra Bohuslen i sør til Finnmark i nord, og fra Østerbotten i øst til Island i vest. Første gang vi finner navnet er i [[Olav den Hellige]]s saga. Her nevnes gården Kálfskinn på Island. Gården fantes i 1016, men kan ha vært eldre. I Sverres saga kaltes Kalvskinnet for Akrin (åkeren). På det første kartet over Trondheim, tegnet av Oluf Naucler i 1658, kalles området for «Åker och ängh», men på et udatert kart laget før brannen i 1681, finner vi benevnelsen «Kallschien».

	Stedet het frem til desember 1917 bare Kalvskind. Det ble da endret ved kgl. resolusjon. I et innlegg i avisa uttrykker lokalbefolkningen sterk misnøye med denne endringen fra sentrale myndigheter. Det ble da endret til Kalvskindet.		Stedet het frem til desember 1917 bare Kalvskind. Det ble da endret ved kgl. resolusjon. I et innlegg i avisa uttrykker lokalbefolkningen sterk misnøye med denne endringen fra sentrale myndigheter. Det ble da endret til Kalvskindet.

PaulVIF: /* Annet */

2024-10-11T13:15:14Z

Annet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 13:15
Linje 52:		Linje 52:

	== Annet ==		== Annet ==
	På Kalvskinnet finnes i tillegg boligbebyggelse og en rekke gamle militære bygninger, som f.eks. [[Det ensomme fengsel]] som først var et isolatfengsel som lå på toppen av byporten, senere flyttet og brukt som Regimentsintendantens kontor, Erlings ~~skakkes~~ gate 57-59, og [[Suhmhuset]] (Høymagasinet, Elvegata 6).		På Kalvskinnet finnes i tillegg boligbebyggelse og en rekke gamle militære bygninger, som f.eks. [[Det ensomme fengsel]] som først var et isolatfengsel som lå på toppen av byporten, senere flyttet og brukt som Regimentsintendantens kontor, Erlings Skakkes gate 57-59, og [[Suhmhuset]] (Høymagasinet, Elvegata 6).

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Janes: /* Annet */

2024-10-11T11:44:41Z

Annet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 11:44
Linje 52:		Linje 52:

	== Annet ==		== Annet ==
	På Kalvskinnet finnes i tillegg boligbebyggelse og en rekke gamle militære bygninger, som f.eks. [[Det ensomme fengsel]] (Regimentsintendantens kontor, Erlings skakkes gate 57-59) og [[Suhmhuset]] (Høymagasinet, Elvegata 6).		På Kalvskinnet finnes i tillegg boligbebyggelse og en rekke gamle militære bygninger, som f.eks. [[Det ensomme fengsel]] som først var et isolatfengsel som lå på toppen av byporten, senere flyttet og brukt som Regimentsintendantens kontor, Erlings skakkes gate 57-59, og [[Suhmhuset]] (Høymagasinet, Elvegata 6).

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

PaulVIF: /* Kulturinstitusjoner på Kalvskinnet */

2024-10-11T11:10:50Z

Kulturinstitusjoner på Kalvskinnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 11:10
Linje 48:		Linje 48:

	[[Justismuseet]], som ble stiftet 2001, holder til i Slaveriet/Kriminalasylet i Kongens gate 95 og sto ferdig i 1835. Dette er Norges nasjonale museum for justissektoren. Museet inneholder det tidligere Politimuseet, og har satt i stand den gamle rettsalen i Lagmannsrettsbygningen.		[[Justismuseet]], som ble stiftet 2001, holder til i Slaveriet/Kriminalasylet i Kongens gate 95 og sto ferdig i 1835. Dette er Norges nasjonale museum for justissektoren. Museet inneholder det tidligere Politimuseet, og har satt i stand den gamle rettsalen i Lagmannsrettsbygningen.
	[[Nidaros ~~Domkirkes Restaureringsarbeider~~]] holder fra 1997 til i lavetthusene i Bispegata 11. Lavetthusene ble oppført mellom 1844 og 1860. Institusjonen ble opprettet i 1869 med ansvar for restaurering av [[Nidarosdomen]] og [[Erkebispegården]].
			[[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] holder fra 1997 til i lavetthusene i Bispegata 11. Lavetthusene ble oppført mellom 1844 og 1860. Institusjonen ble opprettet i 1869 med ansvar for restaurering av [[Nidarosdomen]] og [[Erkebispegården]].

	== Annet ==		== Annet ==

Janes: /* Park og plass */

2024-02-29T21:28:46Z

Park og plass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 21:28
Linje 19:		Linje 19:
	Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet\|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken [[Cissy Klein]] av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].		Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet\|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken [[Cissy Klein]] av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].

	Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[Jens Nielsen Leüthen]] drev gartneri og frøhandel på [[~~Leuthenhaven~~]] ~~fra 1850-årene~~. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.		Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[Jens Nielsen Leüthen]] drev gartneri og frøhandel fra 1850-årene på Reperbanen og en tomt bak som ble kalt [[Leüthenhaven]]. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.

	Lengre opp anla og bygde [[Erich Christian Dahl]] tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.		Lengre opp anla og bygde [[Erich Christian Dahl]] tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.

Janes: /* Park og plass */

2024-02-29T21:27:08Z

Park og plass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 21:27
Linje 17:		Linje 17:
	== Park og plass ==		== Park og plass ==
	{{thumb\|UBT-TO-085093.jpg\|Museumsplass.\|NTNU UB, Billedsamlingen}}		{{thumb\|UBT-TO-085093.jpg\|Museumsplass.\|NTNU UB, Billedsamlingen}}
	Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet\|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken Cissy Klein av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].		Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet\|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken [[Cissy Klein]] av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].

	Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[Jens Nielsen Leüthen]] drev gartneri og frøhandel på [[Leuthenhaven]] fra 1850-årene. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.		Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[Jens Nielsen Leüthen]] drev gartneri og frøhandel på [[Leuthenhaven]] fra 1850-årene. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.

Janes: /* Park og plass */

2024-02-29T21:26:39Z

Park og plass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 21:26
Linje 19:		Linje 19:
	Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet\|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken Cissy Klein av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].		Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet\|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken Cissy Klein av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].

	Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[~~J.N. Leuthen~~]] drev gartneri og frøhandel på [[Leuthenhaven]] fra 1850-årene. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.		Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[Jens Nielsen Leüthen]] drev gartneri og frøhandel på [[Leuthenhaven]] fra 1850-årene. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.

	Lengre opp anla og bygde [[Erich Christian Dahl]] tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.		Lengre opp anla og bygde [[Erich Christian Dahl]] tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 18:58
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av [[Justismuseet]], tidligere kalt Norsk Rettsmuseum.		[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av [[Justismuseet]], tidligere kalt Norsk Rettsmuseum.
	{{thumb\|UBT-TO-083945.jpg\|Tronka.\|NTNU UB Billedsamlingen}}		{{thumb\|UBT-TO-083945.jpg\|Tronka.\|NTNU UB Billedsamlingen}}
	Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med [[Thomas Angells stuer]] i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid. [[Tronka (Trondheim)\|Tronka]] eller «Trunken» i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Det eksisterte før dette også. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i [[~~Sverresgate~~ (Trondheim)\|~~Sverresgate~~]] 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger.		Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med [[Thomas Angells stuer]] i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid. [[Tronka (Trondheim)\|Tronka]] eller «Trunken» i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Det eksisterte før dette også. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i [[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]] 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger.
	Sykehus: Det borgerlige sykehus eller Kalvskinnet sykehus i Kongens gate 93 var opprinnelig sykehus for fattige fra 1805. Det militære sykehus (arkitekt O.P.R. Høegh) ble oppført 1830 i tilknytning til Kalvskinnet sykehus. [[E.C. Dahls stiftelse]]s bygning huset Trondheims fødselsstiftelse mellom 1908 og 1983, da virksomheten ble overflyttet til [[St.Olavs hospital (Trondheim)\|Regionsykehuset]].		Sykehus: Det borgerlige sykehus eller Kalvskinnet sykehus i Kongens gate 93 var opprinnelig sykehus for fattige fra 1805. Det militære sykehus (arkitekt O.P.R. Høegh) ble oppført 1830 i tilknytning til Kalvskinnet sykehus. [[E.C. Dahls stiftelse]]s bygning huset Trondheims fødselsstiftelse mellom 1908 og 1983, da virksomheten ble overflyttet til [[St.Olavs hospital (Trondheim)\|Regionsykehuset]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 18:56
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av [[Justismuseet]], tidligere kalt Norsk Rettsmuseum.		[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av [[Justismuseet]], tidligere kalt Norsk Rettsmuseum.
	{{thumb\|UBT-TO-083945.jpg\|Tronka.\|NTNU UB Billedsamlingen}}		{{thumb\|UBT-TO-083945.jpg\|Tronka.\|NTNU UB Billedsamlingen}}
	Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med [[Thomas Angells stuer]] i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid. [[Tronka]] eller «Trunken» i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Det eksisterte før dette også. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i [[Sverresgate (Trondheim)\|Sverresgate]] 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger.		Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med [[Thomas Angells stuer]] i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid. [[Tronka (Trondheim)\|Tronka]] eller «Trunken» i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Det eksisterte før dette også. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i [[Sverresgate (Trondheim)\|Sverresgate]] 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger.
	Sykehus: Det borgerlige sykehus eller Kalvskinnet sykehus i Kongens gate 93 var opprinnelig sykehus for fattige fra 1805. Det militære sykehus (arkitekt O.P.R. Høegh) ble oppført 1830 i tilknytning til Kalvskinnet sykehus. [[E.C. Dahls stiftelse]]s bygning huset Trondheims fødselsstiftelse mellom 1908 og 1983, da virksomheten ble overflyttet til [[St.Olavs hospital (Trondheim)\|Regionsykehuset]].		Sykehus: Det borgerlige sykehus eller Kalvskinnet sykehus i Kongens gate 93 var opprinnelig sykehus for fattige fra 1805. Det militære sykehus (arkitekt O.P.R. Høegh) ble oppført 1830 i tilknytning til Kalvskinnet sykehus. [[E.C. Dahls stiftelse]]s bygning huset Trondheims fødselsstiftelse mellom 1908 og 1983, da virksomheten ble overflyttet til [[St.Olavs hospital (Trondheim)\|Regionsykehuset]].