Kalvskinnet skole - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenker, kategorirydding

2022-12-01T07:37:04Z

lenker, kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 07:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kalvskinnet skole.jpeg\|Kalvskinnet skole sett fra Sverres gate\|Jan Magne Borlaug Rinde/kilde:Foto i eget eie}}'''[[Kalvskinnet skole]]''', Bispegata 9c, ~~tidligere~~ [[folkeskole]]/barneskole på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] i Trondheim. Skolen hadde i 1996 150 elever fordelt på 0. - 6. klasse. Skolebygningene ble oppført 1885-87 i [[Nyrenessanse\|nyrenessansestil]], arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole F. Ebbell]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kalvskinnet skole.jpeg\|Kalvskinnet skole sett fra Sverres gate\|Jan Magne Borlaug Rinde/kilde:Foto i eget eie}}'''[[Kalvskinnet skole]]''', [[Bispegata (Trondheim)\|Bispegata]] 9c, var en [[folkeskole]]/barneskole på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] i [[Trondheim]]. Skolen hadde i 1996 150 elever fordelt på 0. - 6. klasse. Skolebygningene ble oppført 1885-87 i [[Nyrenessanse\|nyrenessansestil]], arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole F. Ebbell]].</onlyinclude>

	== Bakgrunnen for ny skole. ==		== Bakgrunnen for ny skole. ==
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
	[[Kategori:~~Skolebygninger]]~~		[[Kategori:Grunnskole]]
	~~[[Kategori:Utdanning~~]]
	[[Kategori:Nyrenessanse]]		[[Kategori:Nyrenessanse]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-17T10:49:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2021 kl. 10:49
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Nyrenessanse]]		[[Kategori:Nyrenessanse]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Janes på 5. aug. 2018 kl. 14:19

2018-08-05T14:19:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2018 kl. 14:19
Linje 29:		Linje 29:
	== Kilder: ==		== Kilder: ==
	* Trondheim bys historie, bind IV. F. Bruns Bokhandels forlag 1958		* Trondheim bys historie, bind IV. F. Bruns Bokhandels forlag 1958
	* Træk av Trondhjems Folkeskoles utvikling de siste hundredår av skoleinspektør Svensen (artikkelserie adresseavisen)
	* Trondheim byleksikon, Kunnskapsforlaget 1996		* Trondheim byleksikon, Kunnskapsforlaget 1996
	* [https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2015/11/24/Ingen-skolestartere-p%C3%A5-Kalvskinnet-neste-h%C3%B8st-heller-11844062.ece Adresseavisen]		* [https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2015/11/24/Ingen-skolestartere-p%C3%A5-Kalvskinnet-neste-h%C3%B8st-heller-11844062.ece Adresseavisen]

Janes: /* Bakgrunnen for ny skole. */

2018-08-05T14:00:54Z

Bakgrunnen for ny skole.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2018 kl. 14:00
Linje 2:		Linje 2:

	== Bakgrunnen for ny skole. ==		== Bakgrunnen for ny skole. ==
	Forhistorien til Kalvskinnet skole ligger i den gamle Trondhjems Almueskole for fattige barn.		Forhistorien til Kalvskinnet skole ligger i den gamle [[Trondhjems Almueskole]] for fattige barn.

	Fra 1820-årene var det mange privatskoler i Trondhjem, da middelklassen ikke ville la sine barn gå på fattigskolene, og ikke hadde råd til å sende dem på Realskolen eller [[Trondheim katedralskole\|Katedralskolen]]. En ny skolelov i 1848 endret friskolenes status. Fra å ha vært fattigskoler ble de nå [[Allmueskole\|allmueskoler]]. De skulle ikke lenger være underlagt fattigkommisjonen, men en egen skolekommisjon hvor byens prester skulle sitte sammen med en del representanter utpekt av bystyret.		Fra 1820-årene var det mange privatskoler i Trondhjem, da middelklassen ikke ville la sine barn gå på fattigskolene, og ikke hadde råd til å sende dem på Realskolen eller [[Trondheim katedralskole\|Katedralskolen]]. En ny skolelov i 1848 endret friskolenes status. Fra å ha vært fattigskoler ble de nå [[Allmueskole\|allmueskoler]]. De skulle ikke lenger være underlagt fattigkommisjonen, men en egen skolekommisjon hvor byens prester skulle sitte sammen med en del representanter utpekt av bystyret.

Janes: /* Bakgrunnen for ny skole. */

2018-08-05T13:59:22Z

Bakgrunnen for ny skole.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2018 kl. 13:59
Linje 2:		Linje 2:

	== Bakgrunnen for ny skole. ==		== Bakgrunnen for ny skole. ==
	~~Bakgrunnen og forhistorien~~ til ~~opprettelsen av~~ Kalvskinnet skole ~~går langt tilbake~~ i ~~tid.~~ Trondhjems Almueskole ~~eller almueskoler~~ for fattige barn var begynnelsen på folkeskolen. Her i byen startet det med Frue sogns Almueskole etablert i 1754, Domsognets Almueskole i 1770, og Baklandets Almueskole i 1778. Disse ble senere kalt friskoler. De ble fra 1790 styrt av en overkommisjon. Historien til den eldste, Frue sogns Almueskole er lang og interessant. Opprettet i 1754 av sogneprest til Vår Frue Kirke Niels Tønder. Han brukte egne og innsamlede midler. Han kjøpte en gård på Gildevangen i den nåværende Gjelvangveita 2 og innredet denne til skolehus og åpningen skjedde i 1755. Gården brente i 1818 og skolen holdt etter det i en tid til i Scharffenbergs gård i Erling Skakkes gate (nå Schultz gate 2) og de leide deretter lokaler i [[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]. I 1822 ble byfogd Udbye sin gård i Olav Tryggvasons gate 17 kjøpt inn til skolebygg. (gården hadde engang tilhørt postmester Treschow. Her skal Griffenfeldt ha dødd 12 mars 1699) Denne gården brant i 1841. Etter dette fikk skolen så fine lokaler som den aldri før hadde hatt idet den fikk værelser til skolen i selve Stiftsgården. Spinneskolen som var en del av skolen måtte da flytte til Waisenhuset. Imidlertid måtte de igjen se seg om etter nye faste lokaler. De bygger på nytt i Olav Tryggvasons gate 17 og i 1844 er den nye skolen ferdig. De hadde fått et forsikringsoppgjør etter brannen som ble benyttet og de fikk nå en tidsmessig skolebygning. Her holdt de på til 1866 da Almueskolen ble delt i en guttebetalingskole og en pikebetalingsskole. Guttebetalingsskolen fortsatte i en tid i Olav Tryggvasons gate 17, mens pikebetalingsskolen flyttet til Dronningens gate 29. Senere ble både guttene og pikene samlet i et flott felles skolebygg med bad på Kalvskinnet. Ordningen med betaling frafalt ved lov i 1889 og folkeskolen som vi kjenner den var et faktum.		Forhistorien til Kalvskinnet skole ligger i den gamle Trondhjems Almueskole for fattige barn.

	Fra 1820-årene var det mange privatskoler i Trondhjem, da middelklassen ikke ville la sine barn gå på fattigskolene, og ikke hadde råd til å sende dem på Realskolen eller [[Trondheim katedralskole\|Katedralskolen]]. En ny skolelov i 1848 endret friskolenes status. Fra å ha vært fattigskoler ble de nå [[Allmueskole\|allmueskoler]]. De skulle ikke lenger være underlagt fattigkommisjonen, men en egen skolekommisjon hvor byens prester skulle sitte sammen med en del representanter utpekt av bystyret.		Fra 1820-årene var det mange privatskoler i Trondhjem, da middelklassen ikke ville la sine barn gå på fattigskolene, og ikke hadde råd til å sende dem på Realskolen eller [[Trondheim katedralskole\|Katedralskolen]]. En ny skolelov i 1848 endret friskolenes status. Fra å ha vært fattigskoler ble de nå [[Allmueskole\|allmueskoler]]. De skulle ikke lenger være underlagt fattigkommisjonen, men en egen skolekommisjon hvor byens prester skulle sitte sammen med en del representanter utpekt av bystyret.

Janes: /* Kilder: */

2018-08-05T13:46:20Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2018 kl. 13:46
Linje 29:		Linje 29:
	== Kilder: ==		== Kilder: ==
	* Trondheim bys historie, bind IV. F. Bruns Bokhandels forlag 1958		* Trondheim bys historie, bind IV. F. Bruns Bokhandels forlag 1958
			* Træk av Trondhjems Folkeskoles utvikling de siste hundredår av skoleinspektør Svensen (artikkelserie adresseavisen)
	* Trondheim byleksikon, Kunnskapsforlaget 1996		* Trondheim byleksikon, Kunnskapsforlaget 1996
	* [https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2015/11/24/Ingen-skolestartere-p%C3%A5-Kalvskinnet-neste-h%C3%B8st-heller-11844062.ece Adresseavisen]		* [https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2015/11/24/Ingen-skolestartere-p%C3%A5-Kalvskinnet-neste-h%C3%B8st-heller-11844062.ece Adresseavisen]

PaulVIF: /* Bakgrunnen for ny skole. */

2018-08-05T13:38:33Z

Bakgrunnen for ny skole.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2018 kl. 13:38
Linje 2:		Linje 2:

	== Bakgrunnen for ny skole. ==		== Bakgrunnen for ny skole. ==
	Bakgrunnen og forhistorien til opprettelsen av Kalvskinnet skole går langt tilbake i tid. Trondhjems Almueskole eller almueskoler for fattige barn var begynnelsen på folkeskolen. Her i byen startet det med Frue sogns Almueskole etablert i 1754, Domsognets Almueskole i 1770, og Baklandets Almueskole i 1778. Disse ble senere kalt friskoler. De ble fra 1790 styrt av en overkommisjon. Historien til den eldste, Frue sogns Almueskole er lang og interessant. Opprettet i 1754 av sogneprest til Vår Frue Kirke Niels Tønder. Han brukte egne og innsamlede midler. Han kjøpte en gård på Gildevangen i den nåværende Gjelvangveita 2 og innredet denne til skolehus og åpningen skjedde i 1755. Gården brente i 1818 og skolen holdt etter det i en tid til i Scharffenbergs gård i Erling Skakkes gate (nå Schultz gate 2) og de leide deretter lokaler i Waisenhuset. I 1822 ble byfogd Udbye sin gård i Olav Tryggvasons gate 17 kjøpt inn til skolebygg. (gården hadde engang tilhørt postmester Treschow. Her skal Griffenfeldt ha dødd 12 mars 1699) Denne gården brant i 1841. Etter dette fikk skolen så fine lokaler som den aldri før hadde hatt idet den fikk værelser til skolen i selve Stiftsgården. Spinneskolen som var en del av skolen måtte da flytte til Waisenhuset. Imidlertid måtte de igjen se seg om etter nye faste lokaler. De bygger på nytt i Olav Tryggvasons gate 17 og i 1844 er den nye skolen ferdig. De hadde fått et forsikringsoppgjør etter brannen som ble benyttet og de fikk nå en tidsmessig skolebygning. Her holdt de på til 1866 da Almueskolen ble delt i en guttebetalingskole og en pikebetalingsskole. Guttebetalingsskolen fortsatte i en tid i Olav Tryggvasons gate 17, mens pikebetalingsskolen flyttet til Dronningens gate 29. Senere ble både guttene og pikene samlet i et flott felles skolebygg med bad på Kalvskinnet. Ordningen med betaling frafalt ved lov i 1889 og folkeskolen som vi kjenner den var et faktum.		Bakgrunnen og forhistorien til opprettelsen av Kalvskinnet skole går langt tilbake i tid. Trondhjems Almueskole eller almueskoler for fattige barn var begynnelsen på folkeskolen. Her i byen startet det med Frue sogns Almueskole etablert i 1754, Domsognets Almueskole i 1770, og Baklandets Almueskole i 1778. Disse ble senere kalt friskoler. De ble fra 1790 styrt av en overkommisjon. Historien til den eldste, Frue sogns Almueskole er lang og interessant. Opprettet i 1754 av sogneprest til Vår Frue Kirke Niels Tønder. Han brukte egne og innsamlede midler. Han kjøpte en gård på Gildevangen i den nåværende Gjelvangveita 2 og innredet denne til skolehus og åpningen skjedde i 1755. Gården brente i 1818 og skolen holdt etter det i en tid til i Scharffenbergs gård i Erling Skakkes gate (nå Schultz gate 2) og de leide deretter lokaler i [[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]. I 1822 ble byfogd Udbye sin gård i Olav Tryggvasons gate 17 kjøpt inn til skolebygg. (gården hadde engang tilhørt postmester Treschow. Her skal Griffenfeldt ha dødd 12 mars 1699) Denne gården brant i 1841. Etter dette fikk skolen så fine lokaler som den aldri før hadde hatt idet den fikk værelser til skolen i selve Stiftsgården. Spinneskolen som var en del av skolen måtte da flytte til Waisenhuset. Imidlertid måtte de igjen se seg om etter nye faste lokaler. De bygger på nytt i Olav Tryggvasons gate 17 og i 1844 er den nye skolen ferdig. De hadde fått et forsikringsoppgjør etter brannen som ble benyttet og de fikk nå en tidsmessig skolebygning. Her holdt de på til 1866 da Almueskolen ble delt i en guttebetalingskole og en pikebetalingsskole. Guttebetalingsskolen fortsatte i en tid i Olav Tryggvasons gate 17, mens pikebetalingsskolen flyttet til Dronningens gate 29. Senere ble både guttene og pikene samlet i et flott felles skolebygg med bad på Kalvskinnet. Ordningen med betaling frafalt ved lov i 1889 og folkeskolen som vi kjenner den var et faktum.

	Fra 1820-årene var det mange privatskoler i Trondhjem, da middelklassen ikke ville la sine barn gå på fattigskolene, og ikke hadde råd til å sende dem på Realskolen eller [[Trondheim katedralskole\|Katedralskolen]]. En ny skolelov i 1848 endret friskolenes status. Fra å ha vært fattigskoler ble de nå [[Allmueskole\|allmueskoler]]. De skulle ikke lenger være underlagt fattigkommisjonen, men en egen skolekommisjon hvor byens prester skulle sitte sammen med en del representanter utpekt av bystyret.		Fra 1820-årene var det mange privatskoler i Trondhjem, da middelklassen ikke ville la sine barn gå på fattigskolene, og ikke hadde råd til å sende dem på Realskolen eller [[Trondheim katedralskole\|Katedralskolen]]. En ny skolelov i 1848 endret friskolenes status. Fra å ha vært fattigskoler ble de nå [[Allmueskole\|allmueskoler]]. De skulle ikke lenger være underlagt fattigkommisjonen, men en egen skolekommisjon hvor byens prester skulle sitte sammen med en del representanter utpekt av bystyret.

Janes: /* Bakgrunnen for ny skole. */

2018-08-05T13:36:34Z

Bakgrunnen for ny skole.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2018 kl. 13:36
Linje 2:		Linje 2:

	== Bakgrunnen for ny skole. ==		== Bakgrunnen for ny skole. ==
			Bakgrunnen og forhistorien til opprettelsen av Kalvskinnet skole går langt tilbake i tid. Trondhjems Almueskole eller almueskoler for fattige barn var begynnelsen på folkeskolen. Her i byen startet det med Frue sogns Almueskole etablert i 1754, Domsognets Almueskole i 1770, og Baklandets Almueskole i 1778. Disse ble senere kalt friskoler. De ble fra 1790 styrt av en overkommisjon. Historien til den eldste, Frue sogns Almueskole er lang og interessant. Opprettet i 1754 av sogneprest til Vår Frue Kirke Niels Tønder. Han brukte egne og innsamlede midler. Han kjøpte en gård på Gildevangen i den nåværende Gjelvangveita 2 og innredet denne til skolehus og åpningen skjedde i 1755. Gården brente i 1818 og skolen holdt etter det i en tid til i Scharffenbergs gård i Erling Skakkes gate (nå Schultz gate 2) og de leide deretter lokaler i Waisenhuset. I 1822 ble byfogd Udbye sin gård i Olav Tryggvasons gate 17 kjøpt inn til skolebygg. (gården hadde engang tilhørt postmester Treschow. Her skal Griffenfeldt ha dødd 12 mars 1699) Denne gården brant i 1841. Etter dette fikk skolen så fine lokaler som den aldri før hadde hatt idet den fikk værelser til skolen i selve Stiftsgården. Spinneskolen som var en del av skolen måtte da flytte til Waisenhuset. Imidlertid måtte de igjen se seg om etter nye faste lokaler. De bygger på nytt i Olav Tryggvasons gate 17 og i 1844 er den nye skolen ferdig. De hadde fått et forsikringsoppgjør etter brannen som ble benyttet og de fikk nå en tidsmessig skolebygning. Her holdt de på til 1866 da Almueskolen ble delt i en guttebetalingskole og en pikebetalingsskole. Guttebetalingsskolen fortsatte i en tid i Olav Tryggvasons gate 17, mens pikebetalingsskolen flyttet til Dronningens gate 29. Senere ble både guttene og pikene samlet i et flott felles skolebygg med bad på Kalvskinnet. Ordningen med betaling frafalt ved lov i 1889 og folkeskolen som vi kjenner den var et faktum.

	Fra 1820-årene var det mange privatskoler i Trondhjem, da middelklassen ikke ville la sine barn gå på fattigskolene, og ikke hadde råd til å sende dem på Realskolen eller [[Trondheim katedralskole\|Katedralskolen]]. En ny skolelov i 1848 endret friskolenes status. Fra å ha vært fattigskoler ble de nå [[Allmueskole\|allmueskoler]]. De skulle ikke lenger være underlagt fattigkommisjonen, men en egen skolekommisjon hvor byens prester skulle sitte sammen med en del representanter utpekt av bystyret.		Fra 1820-årene var det mange privatskoler i Trondhjem, da middelklassen ikke ville la sine barn gå på fattigskolene, og ikke hadde råd til å sende dem på Realskolen eller [[Trondheim katedralskole\|Katedralskolen]]. En ny skolelov i 1848 endret friskolenes status. Fra å ha vært fattigskoler ble de nå [[Allmueskole\|allmueskoler]]. De skulle ikke lenger være underlagt fattigkommisjonen, men en egen skolekommisjon hvor byens prester skulle sitte sammen med en del representanter utpekt av bystyret.

	Gjennom 1880-årene steg det gjennomsnittlige elevtall per klasse jevnt og sikkert fra 26,1 i 1880, 28 i 1883 og 30,6 i 1890. I 1890 var det klasser i friskolen som hadde opptil 44 elever. Skolelokalene var blitt overfylte da barnetallet økte, uten at man bekostet noen utvidelse av skolelokalene.		Gjennom 1880-årene steg det gjennomsnittlige elevtall per klasse jevnt og sikkert fra 26,1 i 1880, 28 i 1883 og 30,6 i 1890. I 1890 var det klasser i friskolen som hadde opptil 44 elever. Skolelokalene var blitt overfylte da barnetallet økte, uten at man bekostet noen utvidelse av skolelokalene.

	== Ny skole. ==		== Ny skole. ==

PaulVIF: /* Ny skole. */

2018-06-06T11:02:24Z

Ny skole.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2018 kl. 11:02
Linje 11:		Linje 11:
	I 1890 vedtok kommunestyret enstemmig at den obligatoriske undervisningstid skulle fastsettes til 24 timer uken, lovens maksimum, og to år senere ble det besluttet at man skulle benytte seg av lovens adgang til å innføre frivillig tilleggsundervisning i de to øverste klasser. Den frivillige undervisningen ble lagt til Kalvskinnet skole og skulle bli det forlokkende mål for "de flittigste og ordentligste af folkeskolens børn". Dermed hadde byen fått en sjuårig folkeskole med 24 timers tvungen undervisning på alle klassetrinn, og med den frivillige undervisningen i 6. og 7. klasse, som omfattet regning, norsk, bokholderi og engelsk, kom undervisningstiden i denne avdelingen opp i 30 timer per uke.		I 1890 vedtok kommunestyret enstemmig at den obligatoriske undervisningstid skulle fastsettes til 24 timer uken, lovens maksimum, og to år senere ble det besluttet at man skulle benytte seg av lovens adgang til å innføre frivillig tilleggsundervisning i de to øverste klasser. Den frivillige undervisningen ble lagt til Kalvskinnet skole og skulle bli det forlokkende mål for "de flittigste og ordentligste af folkeskolens børn". Dermed hadde byen fått en sjuårig folkeskole med 24 timers tvungen undervisning på alle klassetrinn, og med den frivillige undervisningen i 6. og 7. klasse, som omfattet regning, norsk, bokholderi og engelsk, kom undervisningstiden i denne avdelingen opp i 30 timer per uke.

	De første elevene som kom til Kalvskinnet skole, kom fra gutte- og pikebetalingsskolene og fra friskolen for piker i Prinsens gate. I 1921 ble Waisenhusets skole slått sammen med Kalvskinnet skole, men elevene ble ikke overført før 1932. Også spesialklassen ''Eftermiddagsskolen for aandelig abnorme børn'' (opprettet 1880) hadde sine lokaler på Kalvskinnet skole. Den tidligere Trondhjems Tegneskole ble i 1888 omdannet til en teknisk aftenskole, som hadde lokaler på loftet til 1919. Byens første framhaldsskole ble opprettet på Kalvskinnet skole i 1903. I årene 1887-1918 hadde skoleinspektøren i Trondheim sine kontorer her. Mot Bispegata hadde skolen egen boligbygning for overlærer og vaktmester. Det var også en egen bygning for gymnastikksal. Denne bygningen ble senere forlenget med et toetasjes tilbygg med filmsal i første etasje og lokaler for skolelege og skoletannlegen i 2. etasje.		De første elevene som kom til Kalvskinnet skole, kom fra gutte- og pikebetalingsskolene og fra friskolen for piker i Prinsens gate. I 1921 ble [[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhusets skole]] slått sammen med Kalvskinnet skole, men elevene ble ikke overført før 1932. Også spesialklassen ''Eftermiddagsskolen for aandelig abnorme børn'' (opprettet 1880) hadde sine lokaler på Kalvskinnet skole. Den tidligere Trondhjems Tegneskole ble i 1888 omdannet til en teknisk aftenskole, som hadde lokaler på loftet til 1919. Byens første framhaldsskole ble opprettet på Kalvskinnet skole i 1903. I årene 1887-1918 hadde skoleinspektøren i Trondheim sine kontorer her. Mot Bispegata hadde skolen egen boligbygning for overlærer og vaktmester. Det var også en egen bygning for gymnastikksal. Denne bygningen ble senere forlenget med et toetasjes tilbygg med filmsal i første etasje og lokaler for skolelege og skoletannlegen i 2. etasje.

	Kalvskinnet skole ble beslaglagt av tyskerne i 1940, og undervisningen foregikk på forskjellige steder i Midtbyen, som Bethania, Kafé Solfeng, [[Døveskolen]], [[Husmorskolen]], Midtbyen barnehage, Salem og den tekniske fagskolen, foruten i private leiligheter. Skolen ble igjen tatt i bruk til sitt formål i 1945.		Kalvskinnet skole ble beslaglagt av tyskerne i 1940, og undervisningen foregikk på forskjellige steder i Midtbyen, som Bethania, Kafé Solfeng, [[Døveskolen]], [[Husmorskolen]], Midtbyen barnehage, Salem og den tekniske fagskolen, foruten i private leiligheter. Skolen ble igjen tatt i bruk til sitt formål i 1945.

Raeven på 12. mar. 2018 kl. 14:28

2018-03-12T14:28:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2018 kl. 14:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kalvskinnet skole.jpeg\|Kalvskinnet skole sett fra Sverres gate\|Jan Magne Borlaug Rinde/kilde:Foto i eget eie}}'''[[Kalvskinnet skole]]''', Bispegata 9c, tidligere [[folkeskole]]/barneskole på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] i Trondheim. Skolen hadde i 1996 150 elever fordelt på 0. - 6. klasse. Skolebygningene ble oppført 1885-87 i [[Nyrenessanse\|nyrenessansestil]], arkitekt [[Ole F. Ebbell]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kalvskinnet skole.jpeg\|Kalvskinnet skole sett fra Sverres gate\|Jan Magne Borlaug Rinde/kilde:Foto i eget eie}}'''[[Kalvskinnet skole]]''', Bispegata 9c, tidligere [[folkeskole]]/barneskole på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] i Trondheim. Skolen hadde i 1996 150 elever fordelt på 0. - 6. klasse. Skolebygningene ble oppført 1885-87 i [[Nyrenessanse\|nyrenessansestil]], arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole F. Ebbell]].</onlyinclude>

	== Bakgrunnen for ny skole. ==		== Bakgrunnen for ny skole. ==