Kampen (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Rool på 10. des. 2025 kl. 09:32

2025-12-10T09:32:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2025 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Oslo Kampen 01 190921.jpg\|Krysset mellom [[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]], [[Brinken (Oslo)\|Brinken]] og [[Hagegata (Oslo)\|Hagegata]].\|Leif-Harald Ruud\|2019}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Oslo Kampen 01 190921.jpg\|Krysset mellom [[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]], [[Brinken (Oslo)\|Brinken]] og [[Hagegata (Oslo)\|Hagegata]].\|Leif-Harald Ruud\|2019}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Oslo Kampen 02 170501.jpg\|~~Våren har kommet til~~ [[Norderhovgata (Oslo)\|Norderhovgata]] på Kampen.\|Leif-Harald Ruud\|2017}}		{{thumb\|Oslo Kampen 02 170501.jpg\|[[Norderhovgata (Oslo)\|Norderhovgata]] på Kampen.\|Leif-Harald Ruud\|2017}}

	{{thumb\|Thorbjørn Egners plass Kampen Oslo.jpg\|[[Thorbjørn Egners plass]] ligger foran [[Kampen kirke (Oslo)\|Kampen kirke]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}</onlyinclude>		{{thumb\|Thorbjørn Egners plass Kampen Oslo.jpg\|[[Thorbjørn Egners plass]] ligger foran [[Kampen kirke (Oslo)\|Kampen kirke]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}</onlyinclude>

HistoriskeTurtips på 10. des. 2025 kl. 02:20

2025-12-10T02:20:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2025 kl. 02:20
Linje 213:		Linje 213:

	* [https://historisketurtips.no/kampen/ Historisk turtips på Kampen]		* [https://historisketurtips.no/kampen/ Historisk turtips på Kampen]
			* [https://historisketurtips.no/kunstvandring-kampen/ Kunstvandring på Kampen]

HistoriskeTurtips på 27. mai 2025 kl. 15:24

2025-05-27T15:24:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 15:24
Linje 209:		Linje 209:
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[Kategori:Kampen (Oslo)\| ]]		[[Kategori:Kampen (Oslo)\| ]]
	{{bm}}{{F2}}
			== {{bm}}{{F2}}Eksterne lenker ==

			* [https://historisketurtips.no/kampen/ Historisk turtips på Kampen]

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-22T21:21:31Z

retting av skrivefeil

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:41:29Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:41
Linje 104:		Linje 104:
	=== Kampen kirke og menighetshus 1882 ===		=== Kampen kirke og menighetshus 1882 ===
	{{Utdypende artikkel\|Kampen kirke (Oslo)\|Kampen menighetshus}}		{{Utdypende artikkel\|Kampen kirke (Oslo)\|Kampen menighetshus}}
	[[Brannen på Kampen 1879\|En større brann]] natten til 8.april 1878 mellom [[Bøgata (Oslo)\|Bøgata]] og [[Normannsgata (Oslo)\|Normannsgata]] raserte syv relativt nye leiegårder i tre og branntomten utgjorde en svært attraktiv kirketomt.		[[Brannen på Kampen 1879\|En større brann]] natten til 8. april 1878 mellom [[Bøgata (Oslo)\|Bøgata]] og [[Normannsgata (Oslo)\|Normannsgata]] raserte syv relativt nye leiegårder i tre og branntomten utgjorde en svært attraktiv kirketomt.

	Oppføringen av [[Kampen kirke (Oslo)\|Kampen kirke]], tegnet av arkitekt [[Jacob Nordan]], ble påbegynt i desember 1879 og ble innviet i november 1882. Det er en treskipet mursteinskirke i nygotikk med rundt 480 sitteplasser.		Oppføringen av [[Kampen kirke (Oslo)\|Kampen kirke]], tegnet av arkitekt [[Jacob Nordan]], ble påbegynt i desember 1879 og ble innviet i november 1882. Det er en treskipet mursteinskirke i nygotikk med rundt 480 sitteplasser.

PaulVIF på 19. aug. 2024 kl. 16:57

2024-08-19T16:57:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 16:57
Linje 22:		Linje 22:
	Terrenget egnet seg ikke for jordbruk og tidlig bosetning, men funn av stridsøkser, sverd og hodeplagg for strid tidlig på 1800-tallet på løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)\|Utsikten]] datert fra perioden 850-950 tyder på at det var bosetninger her i [[vikingtiden]]. Dette bekreftes også av et funn av et sverd under bakgårdsarbeider i [[Trysilgata (Oslo)\|Trysilgata]] 7 i 2011.		Terrenget egnet seg ikke for jordbruk og tidlig bosetning, men funn av stridsøkser, sverd og hodeplagg for strid tidlig på 1800-tallet på løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)\|Utsikten]] datert fra perioden 850-950 tyder på at det var bosetninger her i [[vikingtiden]]. Dette bekreftes også av et funn av et sverd under bakgårdsarbeider i [[Trysilgata (Oslo)\|Trysilgata]] 7 i 2011.

	Utover på 1200-tallet var det etablert en gård i området med det topografiske navnet ''Berg'', med tomtegrenser i vest til [[Tøyen (gård i Oslo)\|Tøyengårdene]], i nord til Kjølberggårdene (i dag Lille Tøyen) og i øst til [[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]]. Gården hadde mange partseiere, særlig blant geistlige og bedrestilte borgere, og mye av jorda ble utparsellert til disse for dyrkning av egne jordbruksvarer. Området fikk derfor etter hvert navnet ''Bergsløkkene''. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble eiendommen [[krongods]] og lagt under [[Ladegården (Oslo)\|ladegården]], mens mye av jord var bortforpaktet.</onlyinclude>		Utover på 1200-tallet var det etablert en gård i området med det topografiske navnet ''Berg'', med tomtegrenser i vest til [[Tøyen (gård i Oslo)\|Tøyengårdene]], i nord til Kjølberggårdene (i dag Lille Tøyen) og i øst til [[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]]. Gården hadde mange partseiere, særlig blant geistlige og bedrestilte borgere, og mye av jorda ble utparsellert til disse for dyrkning av egne jordbruksvarer. Området fikk derfor etter hvert navnet ''[[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkkene]]''. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble eiendommen [[krongods]] og lagt under [[Ladegården (Oslo)\|ladegården]], mens mye av jord var bortforpaktet.</onlyinclude>

	== Militært område ==		== Militært område ==

PaulVIF på 19. aug. 2024 kl. 15:45

2024-08-19T15:45:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 15:45
Linje 22:		Linje 22:
	Terrenget egnet seg ikke for jordbruk og tidlig bosetning, men funn av stridsøkser, sverd og hodeplagg for strid tidlig på 1800-tallet på løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)\|Utsikten]] datert fra perioden 850-950 tyder på at det var bosetninger her i [[vikingtiden]]. Dette bekreftes også av et funn av et sverd under bakgårdsarbeider i [[Trysilgata (Oslo)\|Trysilgata]] 7 i 2011.		Terrenget egnet seg ikke for jordbruk og tidlig bosetning, men funn av stridsøkser, sverd og hodeplagg for strid tidlig på 1800-tallet på løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)\|Utsikten]] datert fra perioden 850-950 tyder på at det var bosetninger her i [[vikingtiden]]. Dette bekreftes også av et funn av et sverd under bakgårdsarbeider i [[Trysilgata (Oslo)\|Trysilgata]] 7 i 2011.

	Utover på 1200-tallet var det etablert en gård i området med det topografiske navnet ''Berg'', med tomtegrenser i vest til [[Tøyen (gård i Oslo)\|Tøyengårdene]], i nord til Kjølberggårdene (i dag Lille Tøyen) og i øst til [[Valle (Oslo gnr. 130/133)\|Valle]]. Gården hadde mange partseiere, særlig blant geistlige og bedrestilte borgere, og mye av jorda ble utparsellert til disse for dyrkning av egne jordbruksvarer. Området fikk derfor etter hvert navnet ''Bergsløkkene''. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble eiendommen [[krongods]] og lagt under [[Ladegården (Oslo)\|ladegården]], mens mye av jord var bortforpaktet.</onlyinclude>		Utover på 1200-tallet var det etablert en gård i området med det topografiske navnet ''Berg'', med tomtegrenser i vest til [[Tøyen (gård i Oslo)\|Tøyengårdene]], i nord til Kjølberggårdene (i dag Lille Tøyen) og i øst til [[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]]. Gården hadde mange partseiere, særlig blant geistlige og bedrestilte borgere, og mye av jorda ble utparsellert til disse for dyrkning av egne jordbruksvarer. Området fikk derfor etter hvert navnet ''Bergsløkkene''. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble eiendommen [[krongods]] og lagt under [[Ladegården (Oslo)\|ladegården]], mens mye av jord var bortforpaktet.</onlyinclude>

	== Militært område ==		== Militært område ==

PaulVIF på 19. aug. 2024 kl. 13:21

2024-08-19T13:21:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 13:21
Linje 22:		Linje 22:
	Terrenget egnet seg ikke for jordbruk og tidlig bosetning, men funn av stridsøkser, sverd og hodeplagg for strid tidlig på 1800-tallet på løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)\|Utsikten]] datert fra perioden 850-950 tyder på at det var bosetninger her i [[vikingtiden]]. Dette bekreftes også av et funn av et sverd under bakgårdsarbeider i [[Trysilgata (Oslo)\|Trysilgata]] 7 i 2011.		Terrenget egnet seg ikke for jordbruk og tidlig bosetning, men funn av stridsøkser, sverd og hodeplagg for strid tidlig på 1800-tallet på løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)\|Utsikten]] datert fra perioden 850-950 tyder på at det var bosetninger her i [[vikingtiden]]. Dette bekreftes også av et funn av et sverd under bakgårdsarbeider i [[Trysilgata (Oslo)\|Trysilgata]] 7 i 2011.

	Utover på 1200-tallet var det etablert en gård i området med det topografiske navnet ''Berg'', med tomtegrenser i vest til [[Tøyen (gård i Oslo)\|Tøyengårdene]], i nord til Kjølberggårdene (i dag Lille Tøyen) og i øst til [[Valle (Oslo)\|Valle]]. Gården hadde mange partseiere, særlig blant geistlige og bedrestilte borgere, og mye av jorda ble utparsellert til disse for dyrkning av egne jordbruksvarer. Området fikk derfor etter hvert navnet ''Bergsløkkene''. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble eiendommen [[krongods]] og lagt under [[Ladegården (Oslo)\|ladegården]], mens mye av jord var bortforpaktet.</onlyinclude>		Utover på 1200-tallet var det etablert en gård i området med det topografiske navnet ''Berg'', med tomtegrenser i vest til [[Tøyen (gård i Oslo)\|Tøyengårdene]], i nord til Kjølberggårdene (i dag Lille Tøyen) og i øst til [[Valle (Oslo gnr. 130/133)\|Valle]]. Gården hadde mange partseiere, særlig blant geistlige og bedrestilte borgere, og mye av jorda ble utparsellert til disse for dyrkning av egne jordbruksvarer. Området fikk derfor etter hvert navnet ''Bergsløkkene''. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble eiendommen [[krongods]] og lagt under [[Ladegården (Oslo)\|ladegården]], mens mye av jord var bortforpaktet.</onlyinclude>

	== Militært område ==		== Militært område ==

PaulVIF på 26. mai 2024 kl. 08:07

2024-05-26T08:07:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2024 kl. 08:07
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Sommerfryd fra Botsfengselet.jpg\|Utsyn mot Kampen fra [[Botsfengselet]] med toppen av fengselsmuren i forkant. [[Åkebergveien]] krysser bildet, bak og til denne ligger [[Byløkker i Oslo\|byløkkkene]] [[Sommerro (Åkebergveien)\|Sommerro]] (venstre bildekant, adkomst ved nr 20), [[Sommerfryd (Åkebergveien)\|Sommerfryd]] (hvite huset midt på bildet, adkomst ved nr 28b) og [[Sørinelyst]] (høyre bildekant, med adkomst ved nr. 36. Tomtene hvor bygningene ligger er i dag til [[Jens Bjelkes gate]], Sommerfryd til [[Sommerfrydhagen]]. [[Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission\|Moskeen i Åkebergveien]] ligger hvor adkomsten til Sommerfryd var, bak den lave granhekken. Bak ligger Kampen med bebyggelsen i [[Brinken (Oslo)\|Brinken]], særlig rett bak Sommerfryd og videre nedover til venstre.\|[[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]]/[[Oslo Museum]]\|ant. 1860}}		{{thumb\|Sommerfryd fra Botsfengselet.jpg\|Utsyn mot Kampen fra [[Botsfengselet]] med toppen av fengselsmuren i forkant. [[Åkebergveien]] krysser bildet, bak og til denne ligger [[Byløkker i Oslo\|byløkkkene]] [[Sommerro (Åkebergveien)\|Sommerro]] (venstre bildekant, adkomst ved nr 20), [[Sommerfryd (Åkebergveien)\|Sommerfryd]] (hvite huset midt på bildet, adkomst ved nr 28b) og [[Sørinelyst]] (høyre bildekant, med adkomst ved nr. 36. Tomtene hvor bygningene ligger er i dag til [[Jens Bjelkes gate]], Sommerfryd til [[Sommerfrydhagen]]. [[Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission\|Moskeen i Åkebergveien]] ligger hvor adkomsten til Sommerfryd var, bak den lave granhekken. Bak ligger Kampen med bebyggelsen i [[Brinken (Oslo)\|Brinken]], særlig rett bak Sommerfryd og videre nedover til venstre.\|[[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]]/[[Oslo Museum]]\|ant. 1860}}
	{{thumb\|Kampen menighetshus, kirke og skole.jpg\|[[Kampen menighetshus]] sett mot vest, [[Kampen kirke (Oslo)\|Kampen kirke]] bak til venstre og [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]] til høyre. [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] til venstre på vei mot kirken og forlengelsen av [[Elverumgata]] i forkant av bildet. Fabrikkbygningen til [[A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik]] fra 1875 i [[Normannsgata]] 47 i venstre bildekant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}		{{thumb\|Kampen menighetshus, kirke og skole.jpg\|[[Kampen menighetshus]] sett mot vest, [[Kampen kirke (Oslo)\|Kampen kirke]] bak til venstre og [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]] til høyre. [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] til venstre på vei mot kirken og forlengelsen av [[Elverumgata]] i forkant av bildet. Fabrikkbygningen til [[A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik]] fra 1875 i [[Normannsgata]] 47 i venstre bildekant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}
	{{thumb\|Hølandsgata 47.jpg\|Fra ~~«Kroken»~~, hele denne bebyggelsen ble revet rundt 1950 i forbindelse med byggingen av [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]], på bildet [[Hølandsgata]] 42, 45 og 47, samt [[Elverumgata]] 9.[[Oslo Museum]]\|1910-1920}}		{{thumb\|Hølandsgata 47.jpg\|Fra «[[Kroken (Hølandsgata)\|Kroken]]», hele denne bebyggelsen ble revet rundt 1950 i forbindelse med byggingen av [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]], på bildet [[Hølandsgata]] 42, 45 og 47, samt [[Elverumgata]] 9.[[Oslo Museum]]\|1910-1920}}
	<onlyinclude>'''[[Kampen (Oslo)\|Kampen]]''' er et strøk i [[Oslo]], mellom [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og [[Vålerenga]], preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av [[Bydel Gamle Oslo]]. Forfatteren [[Thorbjørn Egner]] (1912-1990) vokste opp på Kampen, i [[Normannsgata]] 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet [[Thorbjørn Egners plass]]. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans.		<onlyinclude>'''[[Kampen (Oslo)\|Kampen]]''' er et strøk i [[Oslo]], mellom [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og [[Vålerenga]], preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av [[Bydel Gamle Oslo]]. Forfatteren [[Thorbjørn Egner]] (1912-1990) vokste opp på Kampen, i [[Normannsgata]] 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet [[Thorbjørn Egners plass]]. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans.

PaulVIF på 19. mai 2024 kl. 07:35

2024-05-19T07:35:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2024 kl. 07:35
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Sommerfryd fra Botsfengselet.jpg\|Utsyn mot Kampen fra [[Botsfengselet]] med toppen av fengselsmuren i forkant. [[Åkebergveien]] krysser bildet, bak og til denne ligger [[Byløkker i Oslo\|byløkkkene]] [[Sommerro (Åkebergveien)\|Sommerro]] (venstre bildekant, adkomst ved nr 20), [[Sommerfryd (Åkebergveien)\|Sommerfryd]] (hvite huset midt på bildet, adkomst ved nr 28b) og [[Sørinelyst]] (høyre bildekant, med adkomst ved nr. 36. Tomtene hvor bygningene ligger er i dag til [[Jens Bjelkes gate]], Sommerfryd til [[Sommerfrydhagen]]. [[Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission\|Moskeen i Åkebergveien]] ligger hvor adkomsten til Sommerfryd var, bak den lave granhekken. Bak ligger Kampen med bebyggelsen i [[Brinken (Oslo)\|Brinken]], særlig rett bak Sommerfryd og videre nedover til venstre.\|[[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]]/[[Oslo Museum]]\|ant. 1860}}		{{thumb\|Sommerfryd fra Botsfengselet.jpg\|Utsyn mot Kampen fra [[Botsfengselet]] med toppen av fengselsmuren i forkant. [[Åkebergveien]] krysser bildet, bak og til denne ligger [[Byløkker i Oslo\|byløkkkene]] [[Sommerro (Åkebergveien)\|Sommerro]] (venstre bildekant, adkomst ved nr 20), [[Sommerfryd (Åkebergveien)\|Sommerfryd]] (hvite huset midt på bildet, adkomst ved nr 28b) og [[Sørinelyst]] (høyre bildekant, med adkomst ved nr. 36. Tomtene hvor bygningene ligger er i dag til [[Jens Bjelkes gate]], Sommerfryd til [[Sommerfrydhagen]]. [[Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission\|Moskeen i Åkebergveien]] ligger hvor adkomsten til Sommerfryd var, bak den lave granhekken. Bak ligger Kampen med bebyggelsen i [[Brinken (Oslo)\|Brinken]], særlig rett bak Sommerfryd og videre nedover til venstre.\|[[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]]/[[Oslo Museum]]\|ant. 1860}}
	{{thumb\|Kampen menighetshus, kirke og skole.jpg\|[[Kampen menighetshus]] sett mot vest, [[Kampen kirke (Oslo)\|Kampen kirke]] bak til venstre og [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]] til høyre. [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] til venstre på vei mot kirken og forlengelsen av [[Elverumgata]] i forkant av bildet. Fabrikkbygningen til [[A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik]] fra 1875 i [[Normannsgata]] 47 i venstre bildekant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}		{{thumb\|Kampen menighetshus, kirke og skole.jpg\|[[Kampen menighetshus]] sett mot vest, [[Kampen kirke (Oslo)\|Kampen kirke]] bak til venstre og [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]] til høyre. [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] til venstre på vei mot kirken og forlengelsen av [[Elverumgata]] i forkant av bildet. Fabrikkbygningen til [[A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik]] fra 1875 i [[Normannsgata]] 47 i venstre bildekant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}
			{{thumb\|Hølandsgata 47.jpg\|Fra «Kroken», hele denne bebyggelsen ble revet rundt 1950 i forbindelse med byggingen av [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]], på bildet [[Hølandsgata]] 42, 45 og 47, samt [[Elverumgata]] 9.[[Oslo Museum]]\|1910-1920}}
	<onlyinclude>'''[[Kampen (Oslo)\|Kampen]]''' er et strøk i [[Oslo]], mellom [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og [[Vålerenga]], preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av [[Bydel Gamle Oslo]]. Forfatteren [[Thorbjørn Egner]] (1912-1990) vokste opp på Kampen, i [[Normannsgata]] 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet [[Thorbjørn Egners plass]]. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans.		<onlyinclude>'''[[Kampen (Oslo)\|Kampen]]''' er et strøk i [[Oslo]], mellom [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og [[Vålerenga]], preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av [[Bydel Gamle Oslo]]. Forfatteren [[Thorbjørn Egner]] (1912-1990) vokste opp på Kampen, i [[Normannsgata]] 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet [[Thorbjørn Egners plass]]. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2025 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Oslo Kampen 01 190921.jpg\|Krysset mellom [[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]], [[Brinken (Oslo)\|Brinken]] og [[Hagegata (Oslo)\|Hagegata]].\|Leif-Harald Ruud\|2019}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Oslo Kampen 01 190921.jpg\|Krysset mellom [[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]], [[Brinken (Oslo)\|Brinken]] og [[Hagegata (Oslo)\|Hagegata]].\|Leif-Harald Ruud\|2019}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Oslo Kampen 02 170501.jpg\|~~Våren har kommet til~~ [[Norderhovgata (Oslo)\|Norderhovgata]] på Kampen.\|Leif-Harald Ruud\|2017}}		{{thumb\|Oslo Kampen 02 170501.jpg\|[[Norderhovgata (Oslo)\|Norderhovgata]] på Kampen.\|Leif-Harald Ruud\|2017}}

	{{thumb\|Thorbjørn Egners plass Kampen Oslo.jpg\|[[Thorbjørn Egners plass]] ligger foran [[Kampen kirke (Oslo)\|Kampen kirke]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}</onlyinclude>		{{thumb\|Thorbjørn Egners plass Kampen Oslo.jpg\|[[Thorbjørn Egners plass]] ligger foran [[Kampen kirke (Oslo)\|Kampen kirke]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2024 kl. 08:07
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Sommerfryd fra Botsfengselet.jpg\|Utsyn mot Kampen fra [[Botsfengselet]] med toppen av fengselsmuren i forkant. [[Åkebergveien]] krysser bildet, bak og til denne ligger [[Byløkker i Oslo\|byløkkkene]] [[Sommerro (Åkebergveien)\|Sommerro]] (venstre bildekant, adkomst ved nr 20), [[Sommerfryd (Åkebergveien)\|Sommerfryd]] (hvite huset midt på bildet, adkomst ved nr 28b) og [[Sørinelyst]] (høyre bildekant, med adkomst ved nr. 36. Tomtene hvor bygningene ligger er i dag til [[Jens Bjelkes gate]], Sommerfryd til [[Sommerfrydhagen]]. [[Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission\|Moskeen i Åkebergveien]] ligger hvor adkomsten til Sommerfryd var, bak den lave granhekken. Bak ligger Kampen med bebyggelsen i [[Brinken (Oslo)\|Brinken]], særlig rett bak Sommerfryd og videre nedover til venstre.\|[[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]]/[[Oslo Museum]]\|ant. 1860}}		{{thumb\|Sommerfryd fra Botsfengselet.jpg\|Utsyn mot Kampen fra [[Botsfengselet]] med toppen av fengselsmuren i forkant. [[Åkebergveien]] krysser bildet, bak og til denne ligger [[Byløkker i Oslo\|byløkkkene]] [[Sommerro (Åkebergveien)\|Sommerro]] (venstre bildekant, adkomst ved nr 20), [[Sommerfryd (Åkebergveien)\|Sommerfryd]] (hvite huset midt på bildet, adkomst ved nr 28b) og [[Sørinelyst]] (høyre bildekant, med adkomst ved nr. 36. Tomtene hvor bygningene ligger er i dag til [[Jens Bjelkes gate]], Sommerfryd til [[Sommerfrydhagen]]. [[Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission\|Moskeen i Åkebergveien]] ligger hvor adkomsten til Sommerfryd var, bak den lave granhekken. Bak ligger Kampen med bebyggelsen i [[Brinken (Oslo)\|Brinken]], særlig rett bak Sommerfryd og videre nedover til venstre.\|[[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]]/[[Oslo Museum]]\|ant. 1860}}
	{{thumb\|Kampen menighetshus, kirke og skole.jpg\|[[Kampen menighetshus]] sett mot vest, [[Kampen kirke (Oslo)\|Kampen kirke]] bak til venstre og [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]] til høyre. [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] til venstre på vei mot kirken og forlengelsen av [[Elverumgata]] i forkant av bildet. Fabrikkbygningen til [[A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik]] fra 1875 i [[Normannsgata]] 47 i venstre bildekant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}		{{thumb\|Kampen menighetshus, kirke og skole.jpg\|[[Kampen menighetshus]] sett mot vest, [[Kampen kirke (Oslo)\|Kampen kirke]] bak til venstre og [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]] til høyre. [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] til venstre på vei mot kirken og forlengelsen av [[Elverumgata]] i forkant av bildet. Fabrikkbygningen til [[A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik]] fra 1875 i [[Normannsgata]] 47 i venstre bildekant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}
	{{thumb\|Hølandsgata 47.jpg\|Fra ~~«Kroken»~~, hele denne bebyggelsen ble revet rundt 1950 i forbindelse med byggingen av [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]], på bildet [[Hølandsgata]] 42, 45 og 47, samt [[Elverumgata]] 9.[[Oslo Museum]]\|1910-1920}}		{{thumb\|Hølandsgata 47.jpg\|Fra «[[Kroken (Hølandsgata)\|Kroken]]», hele denne bebyggelsen ble revet rundt 1950 i forbindelse med byggingen av [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]], på bildet [[Hølandsgata]] 42, 45 og 47, samt [[Elverumgata]] 9.[[Oslo Museum]]\|1910-1920}}
	<onlyinclude>'''[[Kampen (Oslo)\|Kampen]]''' er et strøk i [[Oslo]], mellom [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og [[Vålerenga]], preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av [[Bydel Gamle Oslo]]. Forfatteren [[Thorbjørn Egner]] (1912-1990) vokste opp på Kampen, i [[Normannsgata]] 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet [[Thorbjørn Egners plass]]. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans.		<onlyinclude>'''[[Kampen (Oslo)\|Kampen]]''' er et strøk i [[Oslo]], mellom [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og [[Vålerenga]], preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av [[Bydel Gamle Oslo]]. Forfatteren [[Thorbjørn Egner]] (1912-1990) vokste opp på Kampen, i [[Normannsgata]] 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet [[Thorbjørn Egners plass]]. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2024 kl. 07:35
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Sommerfryd fra Botsfengselet.jpg\|Utsyn mot Kampen fra [[Botsfengselet]] med toppen av fengselsmuren i forkant. [[Åkebergveien]] krysser bildet, bak og til denne ligger [[Byløkker i Oslo\|byløkkkene]] [[Sommerro (Åkebergveien)\|Sommerro]] (venstre bildekant, adkomst ved nr 20), [[Sommerfryd (Åkebergveien)\|Sommerfryd]] (hvite huset midt på bildet, adkomst ved nr 28b) og [[Sørinelyst]] (høyre bildekant, med adkomst ved nr. 36. Tomtene hvor bygningene ligger er i dag til [[Jens Bjelkes gate]], Sommerfryd til [[Sommerfrydhagen]]. [[Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission\|Moskeen i Åkebergveien]] ligger hvor adkomsten til Sommerfryd var, bak den lave granhekken. Bak ligger Kampen med bebyggelsen i [[Brinken (Oslo)\|Brinken]], særlig rett bak Sommerfryd og videre nedover til venstre.\|[[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]]/[[Oslo Museum]]\|ant. 1860}}		{{thumb\|Sommerfryd fra Botsfengselet.jpg\|Utsyn mot Kampen fra [[Botsfengselet]] med toppen av fengselsmuren i forkant. [[Åkebergveien]] krysser bildet, bak og til denne ligger [[Byløkker i Oslo\|byløkkkene]] [[Sommerro (Åkebergveien)\|Sommerro]] (venstre bildekant, adkomst ved nr 20), [[Sommerfryd (Åkebergveien)\|Sommerfryd]] (hvite huset midt på bildet, adkomst ved nr 28b) og [[Sørinelyst]] (høyre bildekant, med adkomst ved nr. 36. Tomtene hvor bygningene ligger er i dag til [[Jens Bjelkes gate]], Sommerfryd til [[Sommerfrydhagen]]. [[Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission\|Moskeen i Åkebergveien]] ligger hvor adkomsten til Sommerfryd var, bak den lave granhekken. Bak ligger Kampen med bebyggelsen i [[Brinken (Oslo)\|Brinken]], særlig rett bak Sommerfryd og videre nedover til venstre.\|[[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]]/[[Oslo Museum]]\|ant. 1860}}
	{{thumb\|Kampen menighetshus, kirke og skole.jpg\|[[Kampen menighetshus]] sett mot vest, [[Kampen kirke (Oslo)\|Kampen kirke]] bak til venstre og [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]] til høyre. [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] til venstre på vei mot kirken og forlengelsen av [[Elverumgata]] i forkant av bildet. Fabrikkbygningen til [[A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik]] fra 1875 i [[Normannsgata]] 47 i venstre bildekant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}		{{thumb\|Kampen menighetshus, kirke og skole.jpg\|[[Kampen menighetshus]] sett mot vest, [[Kampen kirke (Oslo)\|Kampen kirke]] bak til venstre og [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]] til høyre. [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] til venstre på vei mot kirken og forlengelsen av [[Elverumgata]] i forkant av bildet. Fabrikkbygningen til [[A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik]] fra 1875 i [[Normannsgata]] 47 i venstre bildekant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}
			{{thumb\|Hølandsgata 47.jpg\|Fra «Kroken», hele denne bebyggelsen ble revet rundt 1950 i forbindelse med byggingen av [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]], på bildet [[Hølandsgata]] 42, 45 og 47, samt [[Elverumgata]] 9.[[Oslo Museum]]\|1910-1920}}
	<onlyinclude>'''[[Kampen (Oslo)\|Kampen]]''' er et strøk i [[Oslo]], mellom [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og [[Vålerenga]], preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av [[Bydel Gamle Oslo]]. Forfatteren [[Thorbjørn Egner]] (1912-1990) vokste opp på Kampen, i [[Normannsgata]] 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet [[Thorbjørn Egners plass]]. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans.		<onlyinclude>'''[[Kampen (Oslo)\|Kampen]]''' er et strøk i [[Oslo]], mellom [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og [[Vålerenga]], preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av [[Bydel Gamle Oslo]]. Forfatteren [[Thorbjørn Egner]] (1912-1990) vokste opp på Kampen, i [[Normannsgata]] 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet [[Thorbjørn Egners plass]]. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 21:21
Linje 31:		Linje 31:
	I kilder fra 1790–1800 blir området med «Campementet» omtalt som ''Kampen''.		I kilder fra 1790–1800 blir området med «Campementet» omtalt som ''Kampen''.

	På Kampen for øvrig, som for de øvrige områdene rundt byen, var dette på 1700-tallet et rekreasjonsområde for byens aristokrati, med frukt og urtehager, gjerne med tilhørende lysthus ~~hvr~~ de oppholdt seg med sitt tjenerskap. Utover på 1830- og 1840-tallet folketellingene at løkkeeiendommene og området for øvrig ble [[husmannsplass]]er hvor arbeidsfolk enten leide husvære eller jorda ble drevet av [[Husmannsvesen\|husmenn]] for eierne, i tillegg til offisersenkene som blir boende i området livet ut.		På Kampen for øvrig, som for de øvrige områdene rundt byen, var dette på 1700-tallet et rekreasjonsområde for byens aristokrati, med frukt og urtehager, gjerne med tilhørende lysthus hvor de oppholdt seg med sitt tjenerskap. Utover på 1830- og 1840-tallet folketellingene at løkkeeiendommene og området for øvrig ble [[husmannsplass]]er hvor arbeidsfolk enten leide husvære eller jorda ble drevet av [[Husmannsvesen\|husmenn]] for eierne, i tillegg til offisersenkene som blir boende i området livet ut.

	== Siste halvdel av 1800-tallet ==		== Siste halvdel av 1800-tallet ==
	Ved [[folketellingen i 1801]] bodde det bare 25 mennesker på Kampen i fire boliger i ~~forrhold~~ til en by på 9 200 innbyggere. I tiden fram til 1855 økte antall mennesker på Kampen med bare 50 personer til totalt 75. I tiåret 1855 til 1865 blir imidlertid folketallet tidoblet og denne økningen kommer oppe på selve høyden, med utbygging av selve kollen. De fleste var toetasjes leiegårder bygget i tre som var langt billigere enn murgårdene i byen. Eierne var eiendomsspekulanter som ville ha flest mulig leietakere for å størst mulig avkastning, raskest mulig.		Ved [[folketellingen i 1801]] bodde det bare 25 mennesker på Kampen i fire boliger i forhold til en by på 9 200 innbyggere. I tiden fram til 1855 økte antall mennesker på Kampen med bare 50 personer til totalt 75. I tiåret 1855 til 1865 blir imidlertid folketallet tidoblet og denne økningen kommer oppe på selve høyden, med utbygging av selve kollen. De fleste var toetasjes leiegårder bygget i tre som var langt billigere enn murgårdene i byen. Eierne var eiendomsspekulanter som ville ha flest mulig leietakere for å størst mulig avkastning, raskest mulig.

	=== 1855–1865 ===		=== 1855–1865 ===
Linje 91:		Linje 91:

	== Offentlig bygninger og anlegg ==		== Offentlig bygninger og anlegg ==
	Da Kampen ble en del av Kristiania, kom området inn i et system med større etableringer av ~~offentige~~ institusjoner og bymessig infrastruktur. Blant de første tiltakene Kristiania satte i gang var særlig å etablere en tilstedeværelse av politiet og få bygget en kirke. Planleggingen av disse to tiltakene ble igangsatt allerede før byutvidelsen ble gjennomført.		Da Kampen ble en del av Kristiania, kom området inn i et system med større etableringer av offentlige institusjoner og bymessig infrastruktur. Blant de første tiltakene Kristiania satte i gang var særlig å etablere en tilstedeværelse av politiet og få bygget en kirke. Planleggingen av disse to tiltakene ble igangsatt allerede før byutvidelsen ble gjennomført.

	=== Politivakten 1878–1914 ===		=== Politivakten 1878–1914 ===
Linje 173:		Linje 173:
	Kampen hadde for sin samtid svært dårlige sanitære forhold, og [[Hovinbekken]] ble tidlig ubrukelig som drikkevannskilde og var på slutten av 1870-årene en åpen, stinkende kloakkanal. Forholdene ble noe bedre da Hovinbekken etter befolkningens ønsker ble lagt i [[kulvert]] fra Hovin og at det utover 1880-årene ble gravd ned vann og kloakk, og anlagt felles vannposter i bakgårdene.		Kampen hadde for sin samtid svært dårlige sanitære forhold, og [[Hovinbekken]] ble tidlig ubrukelig som drikkevannskilde og var på slutten av 1870-årene en åpen, stinkende kloakkanal. Forholdene ble noe bedre da Hovinbekken etter befolkningens ønsker ble lagt i [[kulvert]] fra Hovin og at det utover 1880-årene ble gravd ned vann og kloakk, og anlagt felles vannposter i bakgårdene.

	Ansettelsesforholdene var svært usikre, arbeiderne hadde få rettigheter og sto i et individuelt avhengighetsforhold til arbeidsgiveren. Lønningene var på et minimumsnivå i forhold til at folk skulle greie seg. Fram til 1870-årene hadde det vært økonomisk vekst, men utover dette tiåret ble det en generell økonomisk nedgang. Dette rammet arbeiderne hardt som allerede var på et eksistensminimum og dette ble enda ~~vanskelgere~~ når lønningene utover på 1870- og 1880-årene gikk ned.		Ansettelsesforholdene var svært usikre, arbeiderne hadde få rettigheter og sto i et individuelt avhengighetsforhold til arbeidsgiveren. Lønningene var på et minimumsnivå i forhold til at folk skulle greie seg. Fram til 1870-årene hadde det vært økonomisk vekst, men utover dette tiåret ble det en generell økonomisk nedgang. Dette rammet arbeiderne hardt som allerede var på et eksistensminimum og dette ble enda vanskeligere når lønningene utover på 1870- og 1880-årene gikk ned.

	Dette førte til to større arbeideropprør i dette området. Arbeidsgivernes holdninger og totale avvisning av arbeidernes krav og myndighetens harde, nådeløse og ekskalerende reaksjoner på de tumultene som oppsto må sees på bakgrunn av den vedvarende politiske konflikten på nasjonalt plan, kalt [[statsrådssaken]], samt den enorme sosiale avstanden og klassedelingen som eksisterte i den tids samfunn hvor kun 30 % av mennene hadde stemmerett, som hovedsakelig var formuende, selveiende bønder eller offiserer, noe som skapte en sterk avmakt og ydmykende situasjon for arbeiderne som sto i et sterkt avhengighetsforhold til arbeidsgiverne.		Dette førte til to større arbeideropprør i dette området. Arbeidsgivernes holdninger og totale avvisning av arbeidernes krav og myndighetens harde, nådeløse og ekskalerende reaksjoner på de tumultene som oppsto må sees på bakgrunn av den vedvarende politiske konflikten på nasjonalt plan, kalt [[statsrådssaken]], samt den enorme sosiale avstanden og klassedelingen som eksisterte i den tids samfunn hvor kun 30 % av mennene hadde stemmerett, som hovedsakelig var formuende, selveiende bønder eller offiserer, noe som skapte en sterk avmakt og ydmykende situasjon for arbeiderne som sto i et sterkt avhengighetsforhold til arbeidsgiverne.