Kanaler - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kilde */

2026-04-28T14:11:11Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 14:11
Linje 39:		Linje 39:

	== Kilde ==		== Kilde ==
	* Tove ~~Nedrelid:~~ ''Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet~~. Grunnlovsjubileet~~ 2014''~~, NVE~~-~~rapport nr 32 ISBN 978~~-~~82-410-0979-2~~		* Nedrelid, Tove. ''Kanalforvaltningen rundt 1814 - del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet : grunnlovsjubileet 2014''. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. Oslo. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082307023}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Jo-berth: /* Eksterne lenker */ Manusforfatter

2026-04-28T11:49:28Z

Eksterne lenker: Manusforfatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 11:49
Linje 44:		Linje 44:
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19130205_54_64_1#3 «Kanalanlæg Kristiana-Øieren-Mjøsen»], [[Aftenposten]], 5. februar 1913		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19130205_54_64_1#3 «Kanalanlæg Kristiana-Øieren-Mjøsen»], [[Aftenposten]], 5. februar 1913

	{{Samkult}}		{{Samkult\|Steinar Bunæs}}

	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]

PaulVIF: /* Realiserte kanalprosjekter */

2024-03-18T11:44:03Z

Realiserte kanalprosjekter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 11:44
Linje 11:		Linje 11:
	**[[Bandak-Norsjøkanalen]], ferdig [[1892]]		**[[Bandak-Norsjøkanalen]], ferdig [[1892]]
	* [[Sootkanalen]], ferdig [[1849]].		* [[Sootkanalen]], ferdig [[1849]].
			* [[Reddalskanalen]], ferdig [[1880]].
	{{thumb\|Kanal Øyeren 1913.PNG\|Kanalanlæg Kristiania-Øieren-Mjøsen 1913\|Ukjent/Teknisk Ukeblad}}		{{thumb\|Kanal Øyeren 1913.PNG\|Kanalanlæg Kristiania-Øieren-Mjøsen 1913\|Ukjent/Teknisk Ukeblad}}
	{{thumb\|Kanal Øyeren 1913 kart.PNG\|Kanal Øyeren 1913 kart\|Ukjent/Teknisk Ukeblad}}		{{thumb\|Kanal Øyeren 1913 kart.PNG\|Kanal Øyeren 1913 kart\|Ukjent/Teknisk Ukeblad}}
	Alle ble primært bygd for å betjene [[tømmerfløting]]en, men både Haldenkanalen og ~~Telemarkskanalen~~ hadde i tillegg rutegående båter for gods og passasjerer.		Alle ble primært bygd for å betjene [[tømmerfløting]]en, men både Haldenkanalen, Telemarkskanalen og Reddalskanalen hadde i tillegg i perioder rutegående båter for gods og passasjerer. Sistnevnte regulerte også vannstanden ned i de to overliggende innsjøen, noe som skapte 1318 [[dekar]] ny dyrkingsjord for 84 bønder rundt disse.

	== Kanalplaner på Romerike ==		== Kanalplaner på Romerike ==

PaulVIF: /* Realiserte kanalprosjekter */

2024-03-13T11:26:30Z

Realiserte kanalprosjekter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 11:26
Linje 10:		Linje 10:
	**[[Norsjø-Skienkanalen]], ferdig [[1861]]		**[[Norsjø-Skienkanalen]], ferdig [[1861]]
	**[[Bandak-Norsjøkanalen]], ferdig [[1892]]		**[[Bandak-Norsjøkanalen]], ferdig [[1892]]
	* [[~~Soots kanal~~]], ferdig [[1849]].		* [[Sootkanalen]], ferdig [[1849]].
	{{thumb\|Kanal Øyeren 1913.PNG\|Kanalanlæg Kristiania-Øieren-Mjøsen 1913\|Ukjent/Teknisk Ukeblad}}		{{thumb\|Kanal Øyeren 1913.PNG\|Kanalanlæg Kristiania-Øieren-Mjøsen 1913\|Ukjent/Teknisk Ukeblad}}
	{{thumb\|Kanal Øyeren 1913 kart.PNG\|Kanal Øyeren 1913 kart\|Ukjent/Teknisk Ukeblad}}		{{thumb\|Kanal Øyeren 1913 kart.PNG\|Kanal Øyeren 1913 kart\|Ukjent/Teknisk Ukeblad}}

PaulVIF: /* Kanal via Nittedal og Maridalsvannet */

2021-04-26T20:03:26Z

Kanal via Nittedal og Maridalsvannet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 20:03
Linje 19:		Linje 19:

	=== Kanal via Nittedal og Maridalsvannet ===		=== Kanal via Nittedal og Maridalsvannet ===
	Det første kjente tiltaket ble initiert av generalveiintendant [[Peder Anker]]. I år 1800 bekostet han kart og undersøkelser for en kanal mellom Christiania og [[Øyeren]], utført av den svenske militæringeniøren Samuel Bagge. På dette grunnlag ble «Den kongelige Canal-Undersøgelses Commission i Christiania» nedsatt i [[1805]]. Kommisjonen foreslo samme høst at en kanal burde bygges fra [[Nitelva]] ved Slattum i [[Nittedal]] via Mobekken og [[Movann (Oslo)\|Movannet]] til [[Maridalsvannet]], og derfra videre langs [[Akerselva]] til [[Bjørvika]]. Anleggskostnadene ble anslått til vel åtte millioner kroner, mens årlige inntekter var stipulert til kr 482 700. Kommisjonen foreslo at forbindelsen etter hvert burde fortsette til Mjøsa og [[Østerdalen]].		Det første kjente tiltaket ble initiert av generalveiintendant [[Peder Anker]]. I år 1800 bekostet han kart og undersøkelser for en kanal mellom Christiania og [[Øyeren]], utført av den svenske militæringeniøren Samuel Bagge. På dette grunnlag ble «Den kongelige Canal-Undersøgelses Commission i Christiania» nedsatt i [[1805]]. Kommisjonen foreslo samme høst at en kanal burde bygges fra [[Nitelva]] ved Slattum i [[Nittedal]] via [[Movassbekken\|Mobekken]] og [[Movann (Oslo)\|Movannet]] til [[Maridalsvannet]], og derfra videre langs [[Akerselva]] til [[Bjørvika]]. Anleggskostnadene ble anslått til vel åtte millioner kroner, mens årlige inntekter var stipulert til kr 482 700. Kommisjonen foreslo at forbindelsen etter hvert burde fortsette til Mjøsa og [[Østerdalen]].

	[[Vannbyggingsinspektør]], kaptein [[Herman von Kramer]] var ikke enig med kommisjonen. Han leverte i [[1807]] en avhandling om norske elver «farbargjørelse» for store båter. Etter en omtale av kanaliseringen skriver han: «Derefter vil det med rimelighed spørres om en kanal fra [[Glomma]] til [[Christiania]]fjorden kan by fordeler som står i forhold til vanskeligheterne av et så stort foretagende, eller om det er tilrådelig for denne bys tømmerhandlere alene å anlegge en jernvei til Øieren sjø, som utvilsomt vil lette transporten meget betydelig, gjøre en stor del av heste og folk undværlige, og koste måskje fjerdeparten av hva en kanal måtte koste.» Selv om det naturligvis dreide seg om en bane med hestetrekkraft er det sannsynligvis første gang tanker om en offentlig jernvei her i landet ble fremkastet.		[[Vannbyggingsinspektør]], kaptein [[Herman von Kramer]] var ikke enig med kommisjonen. Han leverte i [[1807]] en avhandling om norske elver «farbargjørelse» for store båter. Etter en omtale av kanaliseringen skriver han: «Derefter vil det med rimelighed spørres om en kanal fra [[Glomma]] til [[Christiania]]fjorden kan by fordeler som står i forhold til vanskeligheterne av et så stort foretagende, eller om det er tilrådelig for denne bys tømmerhandlere alene å anlegge en jernvei til Øieren sjø, som utvilsomt vil lette transporten meget betydelig, gjøre en stor del av heste og folk undværlige, og koste måskje fjerdeparten av hva en kanal måtte koste.» Selv om det naturligvis dreide seg om en bane med hestetrekkraft er det sannsynligvis første gang tanker om en offentlig jernvei her i landet ble fremkastet.

	=== Kanal mellom Christiania og [[Strømmen]] ===		=== Kanal mellom Christiania og [[Strømmen]] ===

PaulVIF på 26. apr. 2021 kl. 19:45

2021-04-26T19:45:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 19:45
Linje 19:		Linje 19:

	=== Kanal via Nittedal og Maridalsvannet ===		=== Kanal via Nittedal og Maridalsvannet ===
	Det første kjente tiltaket ble initiert av generalveiintendant [[Peder Anker]]. I år 1800 bekostet han kart og undersøkelser for en kanal mellom Christiania og [[Øyeren]], utført av den svenske militæringeniøren Samuel Bagge. På dette grunnlag ble «Den kongelige Canal-Undersøgelses Commission i Christiania» nedsatt i [[1805]]. Kommisjonen foreslo samme høst at en kanal burde bygges fra [[Nitelva]] ved Slattum i [[Nittedal]] via Mobekken og Movannet til [[Maridalsvannet]], og derfra videre langs [[Akerselva]] til [[Bjørvika]]. Anleggskostnadene ble anslått til vel åtte millioner kroner, mens årlige inntekter var stipulert til kr 482 700. Kommisjonen foreslo at forbindelsen etter hvert burde fortsette til Mjøsa og [[Østerdalen]].		Det første kjente tiltaket ble initiert av generalveiintendant [[Peder Anker]]. I år 1800 bekostet han kart og undersøkelser for en kanal mellom Christiania og [[Øyeren]], utført av den svenske militæringeniøren Samuel Bagge. På dette grunnlag ble «Den kongelige Canal-Undersøgelses Commission i Christiania» nedsatt i [[1805]]. Kommisjonen foreslo samme høst at en kanal burde bygges fra [[Nitelva]] ved Slattum i [[Nittedal]] via Mobekken og [[Movann (Oslo)\|Movannet]] til [[Maridalsvannet]], og derfra videre langs [[Akerselva]] til [[Bjørvika]]. Anleggskostnadene ble anslått til vel åtte millioner kroner, mens årlige inntekter var stipulert til kr 482 700. Kommisjonen foreslo at forbindelsen etter hvert burde fortsette til Mjøsa og [[Østerdalen]].

	[[Vannbyggingsinspektør]], kaptein [[Herman von Kramer]] var ikke enig med kommisjonen. Han leverte i [[1807]] en avhandling om norske elver «farbargjørelse» for store båter. Etter en omtale av kanaliseringen skriver han: «Derefter vil det med rimelighed spørres om en kanal fra [[Glomma]] til [[Christiania]]fjorden kan by fordeler som står i forhold til vanskeligheterne av et så stort foretagende, eller om det er tilrådelig for denne bys tømmerhandlere alene å anlegge en jernvei til Øieren sjø, som utvilsomt vil lette transporten meget betydelig, gjøre en stor del av heste og folk undværlige, og koste måskje fjerdeparten av hva en kanal måtte koste.» Selv om det naturligvis dreide seg om en bane med hestetrekkraft er det sannsynligvis første gang tanker om en offentlig jernvei her i landet ble fremkastet.		[[Vannbyggingsinspektør]], kaptein [[Herman von Kramer]] var ikke enig med kommisjonen. Han leverte i [[1807]] en avhandling om norske elver «farbargjørelse» for store båter. Etter en omtale av kanaliseringen skriver han: «Derefter vil det med rimelighed spørres om en kanal fra [[Glomma]] til [[Christiania]]fjorden kan by fordeler som står i forhold til vanskeligheterne av et så stort foretagende, eller om det er tilrådelig for denne bys tømmerhandlere alene å anlegge en jernvei til Øieren sjø, som utvilsomt vil lette transporten meget betydelig, gjøre en stor del av heste og folk undværlige, og koste måskje fjerdeparten av hva en kanal måtte koste.» Selv om det naturligvis dreide seg om en bane med hestetrekkraft er det sannsynligvis første gang tanker om en offentlig jernvei her i landet ble fremkastet.

PaulVIF: /* Realiserte kanalprosjekter */

2019-03-05T10:40:09Z

Realiserte kanalprosjekter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 10:40
Linje 5:		Linje 5:

	== Realiserte kanalprosjekter ==		== Realiserte kanalprosjekter ==
			* [[Otteid-anlegget]], ferdig i [[1827]].
	* [[Haldenkanalen]], ferdig [[1849]].		* [[Haldenkanalen]], ferdig [[1849]].
	* [[Telemarkskanalen]] ble bygd i to etapper:		* [[Telemarkskanalen]] ble bygd i to etapper:

PaulVIF på 5. mar. 2019 kl. 10:39

2019-03-05T10:39:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 10:39
Linje 23:		Linje 23:

	=== Kanal mellom Christiania og [[Strømmen]] ===		=== Kanal mellom Christiania og [[Strømmen]] ===
	Trolig var det både politiske og økonomiske forhold som gjorde at saken ikke kom videre, og i 1807 kom krigen. I [[1811]] ble det gjort et nytt forsøk på å fremme saken, da først og fremst en kanal mellom Christiania og Strømmen, men uten resultat. På [[riksforsamlingen]] i [[1814]] ble det atter gjort et fremstøt, men også da forgjeves. Året etter ble det lagt fram en «Subskripsjonsplan» for et [[~~Leksikon:Kjerrat\|~~kjerrat]]anlegg mellom Christiania og Strømmen, fortsatt uten at realisering ble vedtatt. Etter dette ble det ikke behandlet planer for kanal mellom Christiania og Strømmen, derimot ble kanaliseringen av [[Vorma]] og [[Glomma]] tatt opp flere ganger. I [[1820-årene]] ønsket Finansdepartementet en utredning for en kanal mellom Mjøsa og Øyeren, med mulighet for å anlegge en «Jernvei fra Rælingsund til Christiania» – fortsatt uten resultat.		Trolig var det både politiske og økonomiske forhold som gjorde at saken ikke kom videre, og i 1807 kom krigen. I [[1811]] ble det gjort et nytt forsøk på å fremme saken, da først og fremst en kanal mellom Christiania og Strømmen, men uten resultat. På [[riksforsamlingen]] i [[1814]] ble det atter gjort et fremstøt, men også da forgjeves. Året etter ble det lagt fram en «Subskripsjonsplan» for et [[kjerrat]]anlegg mellom Christiania og Strømmen, fortsatt uten at realisering ble vedtatt. Etter dette ble det ikke behandlet planer for kanal mellom Christiania og Strømmen, derimot ble kanaliseringen av [[Vorma]] og [[Glomma]] tatt opp flere ganger. I [[1820-årene]] ønsket Finansdepartementet en utredning for en kanal mellom Mjøsa og Øyeren, med mulighet for å anlegge en «Jernvei fra Rælingsund til Christiania» – fortsatt uten resultat.
	{{thumb\|Fredrikshaldskanalen. Strømsfoss - no-nb digifoto 20140228 00008 bldsa PK12676.jpg\|[[Strømsfoss sluser]] i Fredrikshaldskanalen, nå Haldenkanalen.\|[[Carl Normann]]\|1922}}		{{thumb\|Fredrikshaldskanalen. Strømsfoss - no-nb digifoto 20140228 00008 bldsa PK12676.jpg\|[[Strømsfoss sluser]] i Fredrikshaldskanalen, nå Haldenkanalen.\|[[Carl Normann]]\|1922}}

PaulVIF på 4. des. 2018 kl. 19:38

2018-12-04T19:38:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 19:38
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
	[[Kategori:Kanaler]]		[[Kategori:Kanaler\| ]]
			{{bm}}

PaulVIF på 12. jul. 2018 kl. 08:09

2018-07-12T08:09:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2018 kl. 08:09
Linje 2:		Linje 2:
	Rundt år [[1800]] startet en diskusjon om å bygge '''[[kanaler]]''' som en del av det innenlandske transportnettet. En rekke prosjekter ble foreslått, og det endte med at tre ble bygd.</onlyinclude>		Rundt år [[1800]] startet en diskusjon om å bygge '''[[kanaler]]''' som en del av det innenlandske transportnettet. En rekke prosjekter ble foreslått, og det endte med at tre ble bygd.</onlyinclude>

	{{thumb\|Fra Bandakskanalen - NB MS G4 0154.jpg\|Fra Vrangfoss ~~ved Bandakkanalen~~ i Telemark rundt år 1900.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1880-1910}}		{{thumb\|Fra Bandakskanalen - NB MS G4 0154.jpg\|Fra [[Vrangfoss sluser]] i [[Bandak-Norsjøkanalen]] i Telemark rundt år 1900.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1880-1910}}

	== Realiserte kanalprosjekter ==		== Realiserte kanalprosjekter ==