Karbidlampe - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Funksjon */

2025-10-10T09:30:52Z

Funksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 09:30
Linje 10:		Linje 10:
	I denne typen lamper er brennstoffet bundet i kjemisk form, oftest som kalsiumkarbid, til daglig kalt karbid. Ved tilførsel av vann omdannes til gassen acetylen som brenner i luft med kraftig lysende flamme.		I denne typen lamper er brennstoffet bundet i kjemisk form, oftest som kalsiumkarbid, til daglig kalt karbid. Ved tilførsel av vann omdannes til gassen acetylen som brenner i luft med kraftig lysende flamme.

	Lampene besto av en lampekropp med to beholdere, hvor den underste hadde kalsiumkarbid mens den øverste var fylt med vann. Vannet dryppet i avmålt mengde ned på karbiden og skapte slik den brennbare acetylengassen. Gassen ble ført gjennom et kort rør til selve brenneren som kunne være laget av keramikk og hadde bak flammen et konkavt speil som forsterket lyset og førte det en en mer samlet retning.		Lampene besto av en lampekropp med to beholdere, hvor den underste hadde kalsiumkarbid mens den øverste var fylt med vann. Vannet dryppet i avmålt mengde ned på karbiden og skapte slik den brennbare acetylengassen. Gassen ble ført gjennom et kort rør til selve brenneren som kunne være laget av keramikk og hadde bak flammen et konkavt speil som forsterket lyset og førte det i en mer samlet retning.

	== Karbid ==		== Karbid ==

Cnyborg på 13. mai 2024 kl. 06:47

2024-05-13T06:47:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2024 kl. 06:47
Linje 14:		Linje 14:
	== Karbid ==		== Karbid ==
	{{thumb\|Karbidfabriken, Notodden, Telemarken - no-nb digifoto 20160315 00542 NB NS NM 11496.jpg\|Notodden Calcium Carbidfabrik fra 1901.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Karbidfabriken, Notodden, Telemarken - no-nb digifoto 20160315 00542 NB NS NM 11496.jpg\|Notodden Calcium Carbidfabrik fra 1901.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Karbid består av en del kalsium, (benevnelse «Ca») og to deler karbon (benevnelse «C») i form av koks. Den kjemiske formelen er slik ~~CaC~~<sub>2</sub>.		Karbid består av en del kalsium, (benevnelse «Ca») og to deler karbon (benevnelse «C») i form av koks. Den kjemiske formelen er slik Ca<sub>2</sub>C.

	Karbid oppstår når kalsiumkarbonat (kalkstein) blir varmet opp over lengre tid ved en varme på mellom 900-1300°C sammen med koks, men uten lufttilgang. Dette skjer i elektriske lysbueovner, noe som historisk først fant sted i forbindelse med billig elektrisitet fra Niagarafossen i USA rundt 1900.		Karbid oppstår når kalsiumkarbonat (kalkstein) blir varmet opp over lengre tid ved en varme på mellom 900-1300°C sammen med koks, men uten lufttilgang. Dette skjer i elektriske lysbueovner, noe som historisk først fant sted i forbindelse med billig elektrisitet fra Niagarafossen i USA rundt 1900.
Linje 24:		Linje 24:
	Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. Den første store karbidproduksjonen kom med Hafslund karbidfabrikk i 1899, deretter fulgte Meraker Brug og Carbidfabrik i [[Meråker kommune]] året etter og Notodden Calcium Carbidfabrik i 1901. I 1908 satte det britiske Alby United Carbide Factories igang produksjon i [[Odda]] med kraft fra [[Tyssedal kraftanlegg]] som åpnet for kraftlevering dette året. Dette var på denne tiden den største karbidfabrikken i Europa og ble forløperen til [[Odda Smelteverk]].		Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. Den første store karbidproduksjonen kom med Hafslund karbidfabrikk i 1899, deretter fulgte Meraker Brug og Carbidfabrik i [[Meråker kommune]] året etter og Notodden Calcium Carbidfabrik i 1901. I 1908 satte det britiske Alby United Carbide Factories igang produksjon i [[Odda]] med kraft fra [[Tyssedal kraftanlegg]] som åpnet for kraftlevering dette året. Dette var på denne tiden den største karbidfabrikken i Europa og ble forløperen til [[Odda Smelteverk]].

	I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som brukes mye i forbindelse med sveising. Videre har acetylen blitt benyttet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971. Karbid etterlater også et restprodukt, en slags aske – CA(OH)<sub>2</sub>, som kan brukes som sement.		I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som brukes mye i forbindelse med sveising. Videre har acetylen blitt benyttet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971. Karbid etterlater også et restprodukt, en slags aske – Ca(OH)<sub>2</sub>, som kan brukes som sement.

	Kalsiumkarbid ble produsert ved Odda Smelteverk fram til 2002 (bedriften lagt ned i mars året etter), med en prodiksjon på rundt 90 000 tonn i 1999. Av dette gikk rundt halvparten til acetylenproduksjon, 10 prosent til raffineringsformål og 40 prosent ble videreforedlet i bedriften til dicyandiamid.		Kalsiumkarbid ble produsert ved Odda Smelteverk fram til 2002 (bedriften lagt ned i mars året etter), med en prodiksjon på rundt 90 000 tonn i 1999. Av dette gikk rundt halvparten til acetylenproduksjon, 10 prosent til raffineringsformål og 40 prosent ble videreforedlet i bedriften til dicyandiamid.

Cnyborg på 10. mai 2024 kl. 07:10

2024-05-10T07:10:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2024 kl. 07:10
Linje 32:		Linje 32:
	* [https://snl.no/karbidlampe Karbidlampe] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/karbidlampe Karbidlampe] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* Odda si industrihistorie, [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]] (nettside nede per 2024-05-10).		* Odda si industrihistorie, [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]] (nettside nede per 2024-05-10).
	* ''Smeltedigelen'', side 17. Utg. NORD 4 bokforlag og Smelteverket. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071138004\|side=19}}. [[Kategori:Belysning]]		* ''Smeltedigelen'', side 17. Utg. NORD 4 bokforlag og Smelteverket. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071138004\|side=19}}.
			* Informasjon fra Tor Hjalmar Johannessen, e-post 2024-05-09. [[Kategori:Belysning]]

	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg på 10. mai 2024 kl. 07:08

2024-05-10T07:08:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2024 kl. 07:08
Linje 5:		Linje 5:
	Karbidlamper ble brukt til å belyse bygninger, som fyrlys, og som hovedlys på de første biler og sykler. Bærbare karbidlamper ble brukt som håndlykter og hodelykter, ikke minst i gruveindustrien og tunnelarbeider på begynnelsen av 1900-tallet.		Karbidlamper ble brukt til å belyse bygninger, som fyrlys, og som hovedlys på de første biler og sykler. Bærbare karbidlamper ble brukt som håndlykter og hodelykter, ikke minst i gruveindustrien og tunnelarbeider på begynnelsen av 1900-tallet.

	Etter at karbidlampene i stor grad ble erstattet av elektrisk lys, ble bruken gjenopptatt under [[andre verdenskrig]] da det var stor knapphet på andre lyskilder.		Etter at karbidlampene i stor grad ble erstattet av elektrisk lys, ble bruken gjenopptatt under [[andre verdenskrig]] da det var stor knapphet på andre lyskilder. Lampene avgir mye sotete røyk, noe som gjorde dem upopulære innendørs.

	== Funksjon ==		== Funksjon ==
	I denne typen lamper er brennstoffet bundet i kjemisk form, oftest som kalsiumkarbid, til daglig kalt karbid~~, og som under trykk ved~~ tilførsel av vann omdannes til gassen acetylen som brenner i luft med kraftig lysende flamme.		I denne typen lamper er brennstoffet bundet i kjemisk form, oftest som kalsiumkarbid, til daglig kalt karbid. Ved tilførsel av vann omdannes til gassen acetylen som brenner i luft med kraftig lysende flamme.

	Lampene besto av en lampekropp med to beholdere, hvor den underste hadde kalsiumkarbid mens den øverste var fylt med vann. Vannet dryppet i avmålt mengde ned på karbiden og skapte slik den brennbare acetylengassen. Gassen ble ført gjennom et kort rør til selve brenneren som kunne være laget av keramikk og hadde bak flammen et konkavt speil som forsterket lyset og førte det en en mer samlet retning.		Lampene besto av en lampekropp med to beholdere, hvor den underste hadde kalsiumkarbid mens den øverste var fylt med vann. Vannet dryppet i avmålt mengde ned på karbiden og skapte slik den brennbare acetylengassen. Gassen ble ført gjennom et kort rør til selve brenneren som kunne være laget av keramikk og hadde bak flammen et konkavt speil som forsterket lyset og førte det en en mer samlet retning.
Linje 14:		Linje 14:
	== Karbid ==		== Karbid ==
	{{thumb\|Karbidfabriken, Notodden, Telemarken - no-nb digifoto 20160315 00542 NB NS NM 11496.jpg\|Notodden Calcium Carbidfabrik fra 1901.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Karbidfabriken, Notodden, Telemarken - no-nb digifoto 20160315 00542 NB NS NM 11496.jpg\|Notodden Calcium Carbidfabrik fra 1901.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Karbid består av en del ~~kalsiumoxid~~, (benevnelse «Ca») ~~i form av brent kalk~~ og to deler ~~kulstoff~~ (benevnelse «C») i form av koks. Den kjemiske formelen er slik ~~CaC₂~~.		Karbid består av en del kalsium, (benevnelse «Ca») og to deler karbon (benevnelse «C») i form av koks. Den kjemiske formelen er slik CaC<sub>2</sub>.

	~~Kalsiumoxid (brent kalk)~~ oppstår når kalsiumkarbonat (kalkstein) blir varmet opp over lengre tid ved en varme på mellom 900-1300°C, ~~og i produksjonen~~ skjer ~~dette~~ i ~~store sjaktforma kalkovner. Den brente kalken og koksen må binde seg for å få karbid~~, ~~og dette skjer ikke ved kun å blande stoffene, men de må brennes~~ i ~~en elektrisk ovn som krever store mengder elektrisk kraft~~.		Karbid oppstår når kalsiumkarbonat (kalkstein) blir varmet opp over lengre tid ved en varme på mellom 900-1300°C sammen med koks, men uten lufttilgang. Dette skjer i elektriske lysbueovner, noe som historisk først fant sted i forbindelse med billig elektrisitet fra Niagarafossen i USA rundt 1900.

	== Karbidfabrikker ==		== Karbidfabrikker ==
Linje 24:		Linje 24:
	Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. Den første store karbidproduksjonen kom med Hafslund karbidfabrikk i 1899, deretter fulgte Meraker Brug og Carbidfabrik i [[Meråker kommune]] året etter og Notodden Calcium Carbidfabrik i 1901. I 1908 satte det britiske Alby United Carbide Factories igang produksjon i [[Odda]] med kraft fra [[Tyssedal kraftanlegg]] som åpnet for kraftlevering dette året. Dette var på denne tiden den største karbidfabrikken i Europa og ble forløperen til [[Odda Smelteverk]].		Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. Den første store karbidproduksjonen kom med Hafslund karbidfabrikk i 1899, deretter fulgte Meraker Brug og Carbidfabrik i [[Meråker kommune]] året etter og Notodden Calcium Carbidfabrik i 1901. I 1908 satte det britiske Alby United Carbide Factories igang produksjon i [[Odda]] med kraft fra [[Tyssedal kraftanlegg]] som åpnet for kraftlevering dette året. Dette var på denne tiden den største karbidfabrikken i Europa og ble forløperen til [[Odda Smelteverk]].

	I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som ~~igjen~~ har blitt benyttet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971.		I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som brukes mye i forbindelse med sveising. Videre har acetylen blitt benyttet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971. Karbid etterlater også et restprodukt, en slags aske – CA(OH)<sub>2</sub>, som kan brukes som sement.

	Kalsiumkarbid ble produsert ved Odda Smelteverk fram til 2002 (bedriften lagt ned i mars året etter), med en prodiksjon på rundt 90 000 tonn i 1999. Av dette gikk rundt halvparten til acetylenproduksjon, 10 prosent til raffineringsformål og 40 prosent ble videreforedlet i bedriften til dicyandiamid.		Kalsiumkarbid ble produsert ved Odda Smelteverk fram til 2002 (bedriften lagt ned i mars året etter), med en prodiksjon på rundt 90 000 tonn i 1999. Av dette gikk rundt halvparten til acetylenproduksjon, 10 prosent til raffineringsformål og 40 prosent ble videreforedlet i bedriften til dicyandiamid.
Linje 31:		Linje 31:
	{{thumb\|Karbidlamper annonse 1918.jpg\|Faksimile fra [[Lofotposten]] 23. februar 1918: annonse for karbidlamper.}}		{{thumb\|Karbidlamper annonse 1918.jpg\|Faksimile fra [[Lofotposten]] 23. februar 1918: annonse for karbidlamper.}}
	* [https://snl.no/karbidlampe Karbidlampe] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/karbidlampe Karbidlampe] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* ~~[http://www.nvim.no/odda-si-industrihistorie/karbid-kalsiumkarbid-article732-437.html~~ Odda si industrihistorie], [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]		* Odda si industrihistorie, [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]] (nettside nede per 2024-05-10).
	* ''Smeltedigelen'', side 17. Utg. NORD 4 bokforlag og Smelteverket. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071138004\|side=19}}. [[Kategori:Belysning]]		* ''Smeltedigelen'', side 17. Utg. NORD 4 bokforlag og Smelteverket. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071138004\|side=19}}. [[Kategori:Belysning]]

	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Stigrp: /* Kilder */ setter inn illustrasjon

2023-11-06T17:23:51Z

Kilder: setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2023 kl. 17:23
Linje 29:		Linje 29:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			{{thumb\|Karbidlamper annonse 1918.jpg\|Faksimile fra [[Lofotposten]] 23. februar 1918: annonse for karbidlamper.}}
	* [https://snl.no/karbidlampe Karbidlampe] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/karbidlampe Karbidlampe] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* [http://www.nvim.no/odda-si-industrihistorie/karbid-kalsiumkarbid-article732-437.html Odda si industrihistorie], [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]		* [http://www.nvim.no/odda-si-industrihistorie/karbid-kalsiumkarbid-article732-437.html Odda si industrihistorie], [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]

Cnyborg på 19. okt. 2023 kl. 07:55

2023-10-19T07:55:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2023 kl. 07:55
Linje 31:		Linje 31:
	* [https://snl.no/karbidlampe Karbidlampe] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/karbidlampe Karbidlampe] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* [http://www.nvim.no/odda-si-industrihistorie/karbid-kalsiumkarbid-article732-437.html Odda si industrihistorie], [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]		* [http://www.nvim.no/odda-si-industrihistorie/karbid-kalsiumkarbid-article732-437.html Odda si industrihistorie], [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]
	* ''Smeltedigelen'', side 17. Utg. NORD 4 bokforlag og Smelteverket. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071138004\|side=19}}.		* ''Smeltedigelen'', side 17. Utg. NORD 4 bokforlag og Smelteverket. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071138004\|side=19}}. [[Kategori:Belysning]]

	~~[[Kategori:Belysning]]~~
	~~[[Kategori:Kjemisk industri]]~~
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Kallrustad: korr.

2023-03-09T07:54:54Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2023 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|karbidlampe.png\|Karbidlampe type «Germania», fabr. Herman Riemann, Chemitz-Coblenz, Tyskland, en gang mellom 1880-1939.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb\|karbidlampe.png\|Karbidlampe type «Germania», fabr. Herman Riemann, Chemitz-Coblenz, Tyskland, en gang mellom 1880-1939.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	'''[[Karbidlampe]]''', også kalt ''karbidlykt'' er en gasslampe som fra begynnelsen av [[1890-åra]] ble mye brukt til belysning fram til ~~elektritistet~~ overtok.		'''[[Karbidlampe]]''', også kalt ''karbidlykt'' er en gasslampe som fra begynnelsen av [[1890-åra]] ble mye brukt til belysning fram til elektrisitet overtok.

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF: /* Karbidfabrikker */

2021-03-01T15:27:12Z

Karbidfabrikker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 15:27
Linje 22:		Linje 22:
	Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen. Senere, når kraftoverføring over lengre strekninger ble mulig, ble karbidfabrikker anlagt enten der hvor produktet skulle brukes inn i videre produksjon, eller ved utskipningshavner.		Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen. Senere, når kraftoverføring over lengre strekninger ble mulig, ble karbidfabrikker anlagt enten der hvor produktet skulle brukes inn i videre produksjon, eller ved utskipningshavner.

	Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. Den første store karbidproduksjonen kom med Hafslund karbidfabrikk i 1899, deretter fulgte Meråker ~~karbidfabrikk~~ året etter og Notodden Calcium Carbidfabrik i 1901. I 1908 satte det britiske Alby United Carbide Factories igang produksjon i [[Odda]] med kraft fra [[Tyssedal kraftanlegg]] som åpnet for kraftlevering dette året. Dette var på denne tiden den største karbidfabrikken i Europa og ble forløperen til [[Odda Smelteverk]].		Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. Den første store karbidproduksjonen kom med Hafslund karbidfabrikk i 1899, deretter fulgte Meraker Brug og Carbidfabrik i [[Meråker kommune]] året etter og Notodden Calcium Carbidfabrik i 1901. I 1908 satte det britiske Alby United Carbide Factories igang produksjon i [[Odda]] med kraft fra [[Tyssedal kraftanlegg]] som åpnet for kraftlevering dette året. Dette var på denne tiden den største karbidfabrikken i Europa og ble forløperen til [[Odda Smelteverk]].

	I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som igjen har blitt benyttet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971.		I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som igjen har blitt benyttet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971.

PaulVIF: /* Karbidfabrikker */

2021-03-01T12:16:13Z

Karbidfabrikker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 12:16
Linje 22:		Linje 22:
	Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen. Senere, når kraftoverføring over lengre strekninger ble mulig, ble karbidfabrikker anlagt enten der hvor produktet skulle brukes inn i videre produksjon, eller ved utskipningshavner.		Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen. Senere, når kraftoverføring over lengre strekninger ble mulig, ble karbidfabrikker anlagt enten der hvor produktet skulle brukes inn i videre produksjon, eller ved utskipningshavner.

	Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. Den første store karbidproduksjonen kom med Hafslund karbidfabrikk i 1899, deretter fulgte Meråker karbidfabrikk året etter og Notodden Calcium Carbidfabrik i 1901. I 1908 satte det britiske Alby United Carbide Factories igang produksjon i [[Odda]] med kraft fra [[Tyssedal kraftanlegg]] som åpnet for kraftlevering dette året. Dette ble forløperen til [[Odda Smelteverk]].		Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. Den første store karbidproduksjonen kom med Hafslund karbidfabrikk i 1899, deretter fulgte Meråker karbidfabrikk året etter og Notodden Calcium Carbidfabrik i 1901. I 1908 satte det britiske Alby United Carbide Factories igang produksjon i [[Odda]] med kraft fra [[Tyssedal kraftanlegg]] som åpnet for kraftlevering dette året. Dette var på denne tiden den største karbidfabrikken i Europa og ble forløperen til [[Odda Smelteverk]].

	I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som igjen har blitt benyttet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971.		I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som igjen har blitt benyttet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971.

PaulVIF på 1. mar. 2021 kl. 12:13

2021-03-01T12:13:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 12:13
Linje 13:		Linje 13:

	== Karbid ==		== Karbid ==
	{{thumb\|Karbidfabriken, Notodden, Telemarken - no-nb digifoto 20160315 00542 NB NS NM 11496.jpg\|~~Karbidfabrikken ved [[~~Notodden]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Karbidfabriken, Notodden, Telemarken - no-nb digifoto 20160315 00542 NB NS NM 11496.jpg\|Notodden Calcium Carbidfabrik fra 1901.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Karbid består av en del kalsiumoxid, (benevnelse «Ca») i form av brent kalk og to deler kulstoff (benevnelse «C») i form av koks. Den kjemiske formelen er slik CaC₂.		Karbid består av en del kalsiumoxid, (benevnelse «Ca») i form av brent kalk og to deler kulstoff (benevnelse «C») i form av koks. Den kjemiske formelen er slik CaC₂.

Linje 22:		Linje 22:
	Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen. Senere, når kraftoverføring over lengre strekninger ble mulig, ble karbidfabrikker anlagt enten der hvor produktet skulle brukes inn i videre produksjon, eller ved utskipningshavner.		Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen. Senere, når kraftoverføring over lengre strekninger ble mulig, ble karbidfabrikker anlagt enten der hvor produktet skulle brukes inn i videre produksjon, eller ved utskipningshavner.

	Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. I ~~nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som igjen har blott benytet til~~ produksjon ~~av plaststoffet PVC.~~ [[~~Norsk Hydro~~]] ~~bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya~~ fra 1. ~~november i 1956, til den~~ ble ~~produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram~~ til ~~1971~~.		Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. Den første store karbidproduksjonen kom med Hafslund karbidfabrikk i 1899, deretter fulgte Meråker karbidfabrikk året etter og Notodden Calcium Carbidfabrik i 1901. I 1908 satte det britiske Alby United Carbide Factories igang produksjon i [[Odda]] med kraft fra [[Tyssedal kraftanlegg]] som åpnet for kraftlevering dette året. Dette ble forløperen til [[Odda Smelteverk]].

	Kalsiumkarbid ble produsert ved [[Odda Smelteverk ~~AS]]~~ fram til 2002 (bedriften lagt ned i mars året etter), med en prodiksjon på rundt 90 000 tonn i 1999. Av dette gikk rundt halvparten til acetylenproduksjon, 10 prosent til raffineringsformål og 40 prosent ble videreforedlet i bedriften til dicyandiamid.		I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som igjen har blitt benyttet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971.

			Kalsiumkarbid ble produsert ved Odda Smelteverk fram til 2002 (bedriften lagt ned i mars året etter), med en prodiksjon på rundt 90 000 tonn i 1999. Av dette gikk rundt halvparten til acetylenproduksjon, 10 prosent til raffineringsformål og 40 prosent ble videreforedlet i bedriften til dicyandiamid.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://snl.no/karbidlampe Karbidlampe] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/karbidlampe Karbidlampe] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* [http://www.nvim.no/odda-si-industrihistorie/karbid-kalsiumkarbid-article732-437.html Odda si industrihistorie], [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]		* [http://www.nvim.no/odda-si-industrihistorie/karbid-kalsiumkarbid-article732-437.html Odda si industrihistorie], [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]
			* ''Smeltedigelen'', side 17. Utg. NORD 4 bokforlag og Smelteverket. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071138004\|side=19}}.

	[[Kategori:Belysning]]		[[Kategori:Belysning]]
	[[Kategori:Kjemisk industri]]		[[Kategori:Kjemisk industri]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}