Karbondatering - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:05:27Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:05
Linje 15:		Linje 15:
	* [[Morten, Øystein]]: ''Jakten på Sigurd Jorsalfare''. Utg. Spartacus. Oslo. 2014.		* [[Morten, Øystein]]: ''Jakten på Sigurd Jorsalfare''. Utg. Spartacus. Oslo. 2014.
	* Riddervold, Jan Thomas: [https://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/c-14-datering.html Karbon-14 datering av organisk materiale og dets bruksområder], Miljøvitenskapbloggen, UiO.		* Riddervold, Jan Thomas: [https://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/c-14-datering.html Karbon-14 datering av organisk materiale og dets bruksområder], Miljøvitenskapbloggen, UiO.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Datering]]		[[Kategori:Datering]]

Cnyborg på 31. mar. 2020 kl. 12:57

2020-03-31T12:57:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 12:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Karbondatering''', også kalt '''radiokarbondatering''', '''C14-metoden''' osv., er en dateringsmetode basert på radioaktiv nedbryting av karbonisotopen <sup>14</sup>C. Nedbrytingen av isotopen skjer med en nøye fastlagt forutsigelighet, og gitt som en halveringstid på 5730 år. Dette er tiden det tar for en gitt mengde av isotopen å bli omsatt til andre isotoper. Denne halveringstiden har vært satt til forskjellige verdier, og den vil også tilsynelatende kunne endres gjennom påvirkning fra omgivelsene. Det som skaper problemer er ikke at halveringstiden faktisk endrer seg, men at materialet vil bli utsatt for utvasking, diffusjon og lignende. Tallene vil derfor måtte vurderes utfra miljøet hvor prøvene er hentet. Ved varsomhet er tallene nokså pålitelige.		{{thumb\|No-nb digibok 2011041506022 0051 1.jpg\|Denne skallen ble karbondatert i 2014. Det viste seg at den ikke tilhørte kong Sigurd Jorsalfar slik man trodde, da den var fra omkring 1500 og ikke fra 1100-tallet.}}
			'''[[Karbondatering]]''', også kalt '''radiokarbondatering''', '''C14-metoden''' osv., er en dateringsmetode basert på radioaktiv nedbryting av karbonisotopen <sup>14</sup>C. Nedbrytingen av isotopen skjer med en nøye fastlagt forutsigelighet, og gitt som en halveringstid på 5730 år. Dette er tiden det tar for en gitt mengde av isotopen å bli omsatt til andre isotoper. Denne halveringstiden har vært satt til forskjellige verdier, og den vil også tilsynelatende kunne endres gjennom påvirkning fra omgivelsene. Det som skaper problemer er ikke at halveringstiden faktisk endrer seg, men at materialet vil bli utsatt for utvasking, diffusjon og lignende. Tallene vil derfor måtte vurderes utfra miljøet hvor prøvene er hentet. Ved varsomhet er tallene nokså pålitelige.

	Karbonisotopen finnes i alt organisk materiale, så om det på en gammel boplass kan påvises slikt materiale og dette kan knyttes til de som har brukt boplassen, så kan bruken av boplassen tidsfestes med rimelig stor grad av nøyaktighet. Med organisk materiale menes også menneskelige levninger; blant annet ble skjelettmateriale som angivelse tilhørte [[Sigurd Jorsalfare]] testa med metoden, og dette avslørte at det ikke kunne dreie seg om kongens levninger ettersom de var fra flere hundre år senere.		Karbonisotopen finnes i alt organisk materiale, så om det på en gammel boplass kan påvises slikt materiale og dette kan knyttes til de som har brukt boplassen, så kan bruken av boplassen tidsfestes med rimelig stor grad av nøyaktighet. Med organisk materiale menes også menneskelige levninger; blant annet ble skjelettmateriale som angivelse tilhørte [[Sigurd Jorsalfare]] testa med metoden, og dette avslørte at det ikke kunne dreie seg om kongens levninger ettersom de var fra flere hundre år senere.

Cnyborg på 31. mar. 2020 kl. 12:56

2020-03-31T12:56:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 12:56
Linje 12:		Linje 12:
	* {{WP-lenke\|Karbondatering\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Karbondatering\|nb}}.
	* [https://www.ntnu.no/museum/karbondatering Karbondatering], NTNU.		* [https://www.ntnu.no/museum/karbondatering Karbondatering], NTNU.
			* [[Morten, Øystein]]: ''Jakten på Sigurd Jorsalfare''. Utg. Spartacus. Oslo. 2014.
	* Riddervold, Jan Thomas: [https://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/c-14-datering.html Karbon-14 datering av organisk materiale og dets bruksområder], Miljøvitenskapbloggen, UiO.		* Riddervold, Jan Thomas: [https://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/c-14-datering.html Karbon-14 datering av organisk materiale og dets bruksområder], Miljøvitenskapbloggen, UiO.
	[[Kategori:Datering]]		[[Kategori:Datering]]

Cnyborg på 31. mar. 2020 kl. 12:55

2020-03-31T12:55:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 12:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Karbondatering''', også kalt '''radiokarbondatering''', '''C14-metoden''' osv., er en dateringsmetode basert på radioaktiv nedbryting av karbonisotopen <sup>14</sup>C. Nedbrytingen av isotopen skjer med en nøye fastlagt forutsigelighet, og gitt som en halveringstid på 5730 år. Dette er tiden det tar for en gitt mengde av isotopen å bli omsatt til andre isotoper. Denne halveringstiden har vært satt til forskjellige verdier, og den vil også tilsynelatende kunne endres gjennom påvirkning fra omgivelsene. Det som skaper problemer er ikke at halveringstiden faktisk endrer seg, men at materialet vil bli utsatt for utvasking, diffusjon og lignende. Tallene vil derfor måtte vurderes utfra miljøet hvor prøvene er hentet. Ved varsomhet er tallene nokså pålitelige.		'''Karbondatering''', også kalt '''radiokarbondatering''', '''C14-metoden''' osv., er en dateringsmetode basert på radioaktiv nedbryting av karbonisotopen <sup>14</sup>C. Nedbrytingen av isotopen skjer med en nøye fastlagt forutsigelighet, og gitt som en halveringstid på 5730 år. Dette er tiden det tar for en gitt mengde av isotopen å bli omsatt til andre isotoper. Denne halveringstiden har vært satt til forskjellige verdier, og den vil også tilsynelatende kunne endres gjennom påvirkning fra omgivelsene. Det som skaper problemer er ikke at halveringstiden faktisk endrer seg, men at materialet vil bli utsatt for utvasking, diffusjon og lignende. Tallene vil derfor måtte vurderes utfra miljøet hvor prøvene er hentet. Ved varsomhet er tallene nokså pålitelige.

	Karbonisotopen finnes i alt organisk materiale, så om det på en gammel boplass kan påvises slikt materiale og dette kan knyttes til de som har brukt boplassen, så kan bruken av boplassen tidsfestes med rimelig stor grad av nøyaktighet.		Karbonisotopen finnes i alt organisk materiale, så om det på en gammel boplass kan påvises slikt materiale og dette kan knyttes til de som har brukt boplassen, så kan bruken av boplassen tidsfestes med rimelig stor grad av nøyaktighet. Med organisk materiale menes også menneskelige levninger; blant annet ble skjelettmateriale som angivelse tilhørte [[Sigurd Jorsalfare]] testa med metoden, og dette avslørte at det ikke kunne dreie seg om kongens levninger ettersom de var fra flere hundre år senere.

	Angivelse av alderen skjer som oftest ved en formuleringen av typen 3500±100 BP. Det første tallet er året BP (Before Present), som er valgt til å være årstallet 1950. Dette brukes av alle dateringslaboratoriene for å unngå forvirring. Det neste tallet utgjør en feilmargin som er statistisk regnet ut, og som regel er dette ''standardavviket'' til målingen. Årsaken til at man valgte 1950 er at det etter dette ble en sterk økning i antall kjernefysiske prøvespreninger og dermed en endring av normaltnivåene for radioaktivitet. Dateringer med denne metoden på gjenstander fra etter omkring 1950 fungerer derfor dårlig.		Angivelse av alderen skjer som oftest ved en formuleringen av typen 3500±100 BP. Det første tallet er året BP (Before Present), som er valgt til å være årstallet 1950. Dette brukes av alle dateringslaboratoriene for å unngå forvirring. Det neste tallet utgjør en feilmargin som er statistisk regnet ut, og som regel er dette ''standardavviket'' til målingen. Årsaken til at man valgte 1950 er at det etter dette ble en sterk økning i antall kjernefysiske prøvespreninger og dermed en endring av normaltnivåene for radioaktivitet. Dateringer med denne metoden på gjenstander fra etter omkring 1950 fungerer derfor dårlig.

Cnyborg på 31. mar. 2020 kl. 12:54

2020-03-31T12:54:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 12:54
Linje 9:		Linje 9:
	Typiske metodefeil som kan opptre, er knyttet til at en tester organisk materiale som er knyttet til aktiviteten en prøver å tidfeste, men som egentlig kan være fra en helt annen tidsalder. En boplass på kysten kan ha brukt drivved som har kommet fra et helt annet sted, og treet kan allerede ha vært dødt i mange hundre år.		Typiske metodefeil som kan opptre, er knyttet til at en tester organisk materiale som er knyttet til aktiviteten en prøver å tidfeste, men som egentlig kan være fra en helt annen tidsalder. En boplass på kysten kan ha brukt drivved som har kommet fra et helt annet sted, og treet kan allerede ha vært dødt i mange hundre år.

			== Litteratur og kilder ==
			* {{WP-lenke\|Karbondatering\|nb}}.
			* [https://www.ntnu.no/museum/karbondatering Karbondatering], NTNU.
			* Riddervold, Jan Thomas: [https://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/c-14-datering.html Karbon-14 datering av organisk materiale og dets bruksområder], Miljøvitenskapbloggen, UiO.
	[[Kategori:Datering]]		[[Kategori:Datering]]

Cnyborg på 31. mar. 2020 kl. 12:50

2020-03-31T12:50:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 12:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Karbondatering''', også kalt '''radiokarbondatering''', '''C14-metoden''' ~~etc~~., er en dateringsmetode basert på radioaktiv nedbryting av karbonisotopen <sup>14</sup>C. Nedbrytingen av isotopen skjer med en nøye fastlagt forutsigelighet, og gitt som en halveringstid på 5730 år. Dette er tiden det tar for en gitt mengde av isotopen å bli omsatt til andre isotoper. Denne halveringstiden har vært satt til forskjellige verdier, og den vil også tilsynelatende kunne endres gjennom påvirkning fra omgivelsene. Det som skaper problemer er ikke at halveringstiden faktisk endrer seg, men at materialet vil bli utsatt for utvasking, diffusjon og lignende. Tallene vil derfor måtte vurderes utfra miljøet hvor prøvene er hentet. Ved varsomhet er tallene nokså pålitelige.		'''Karbondatering''', også kalt '''radiokarbondatering''', '''C14-metoden''' osv., er en dateringsmetode basert på radioaktiv nedbryting av karbonisotopen <sup>14</sup>C. Nedbrytingen av isotopen skjer med en nøye fastlagt forutsigelighet, og gitt som en halveringstid på 5730 år. Dette er tiden det tar for en gitt mengde av isotopen å bli omsatt til andre isotoper. Denne halveringstiden har vært satt til forskjellige verdier, og den vil også tilsynelatende kunne endres gjennom påvirkning fra omgivelsene. Det som skaper problemer er ikke at halveringstiden faktisk endrer seg, men at materialet vil bli utsatt for utvasking, diffusjon og lignende. Tallene vil derfor måtte vurderes utfra miljøet hvor prøvene er hentet. Ved varsomhet er tallene nokså pålitelige.

	Karbonisotopen finnes i alt organisk materiale, så om det på en gammel boplass kan påvises slikt materiale og dette kan knyttes til de som har brukt boplassen, så kan bruken av boplassen tidsfestes med rimelig stor grad av nøyaktighet.		Karbonisotopen finnes i alt organisk materiale, så om det på en gammel boplass kan påvises slikt materiale og dette kan knyttes til de som har brukt boplassen, så kan bruken av boplassen tidsfestes med rimelig stor grad av nøyaktighet.

	Angivelse av alderen skjer som oftest ved en formuleringen av typen 3500±100 BP. Det første tallet er året BP (Before Present), som er valgt til å være årstallet 1950. Dette brukes av alle dateringslaboratoriene for å unngå forvirring. Det neste tallet utgjør en feilmargin som er statistisk regnet ut, og som regel er dette ''standardavviket'' til målingen.		Angivelse av alderen skjer som oftest ved en formuleringen av typen 3500±100 BP. Det første tallet er året BP (Before Present), som er valgt til å være årstallet 1950. Dette brukes av alle dateringslaboratoriene for å unngå forvirring. Det neste tallet utgjør en feilmargin som er statistisk regnet ut, og som regel er dette ''standardavviket'' til målingen. Årsaken til at man valgte 1950 er at det etter dette ble en sterk økning i antall kjernefysiske prøvespreninger og dermed en endring av normaltnivåene for radioaktivitet. Dateringer med denne metoden på gjenstander fra etter omkring 1950 fungerer derfor dårlig.

	Metodiske feil som er knyttet til metoden indikerer at dateringer før ca 300 f.kr. gir for lav alder, senere blir alderen på prøvene for høy. Fra hundreårene før år null og fremover til omtrent 1400 e.kr. er dateringene rimelig korrekte, mens det blir store feil for de siste 500 år. Det er nedlagt et betydelig arbeid i å korrigere tallene ~~utfra~~ [[dendrokronologi]] og lignende metoder.		Metodiske feil som er knyttet til metoden indikerer at dateringer før ca 300 f.kr. gir for lav alder, senere blir alderen på prøvene for høy. Fra hundreårene før år null og fremover til omtrent 1400 e.kr. er dateringene rimelig korrekte, mens det blir store feil for de siste 500 år. Det er nedlagt et betydelig arbeid i å korrigere tallene ved hjelp av [[dendrokronologi]] og lignende metoder.

	Typiske metodefeil som kan opptre, er knyttet til at en tester organisk materiale som er knyttet til aktiviteten en prøver å tidfeste, men som egentlig kan være fra en helt annen tidsalder. En boplass på kysten kan ha brukt drivved som har kommet fra et helt annet sted, og treet kan allerede ha vært dødt i mange hundre år.		Typiske metodefeil som kan opptre, er knyttet til at en tester organisk materiale som er knyttet til aktiviteten en prøver å tidfeste, men som egentlig kan være fra en helt annen tidsalder. En boplass på kysten kan ha brukt drivved som har kommet fra et helt annet sted, og treet kan allerede ha vært dødt i mange hundre år.

	[[Kategori:Datering]]		[[Kategori:Datering]]

Marianne Wiig: kat.

2019-01-08T12:38:23Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 12:38
Linje 9:		Linje 9:
	Typiske metodefeil som kan opptre, er knyttet til at en tester organisk materiale som er knyttet til aktiviteten en prøver å tidfeste, men som egentlig kan være fra en helt annen tidsalder. En boplass på kysten kan ha brukt drivved som har kommet fra et helt annet sted, og treet kan allerede ha vært dødt i mange hundre år.		Typiske metodefeil som kan opptre, er knyttet til at en tester organisk materiale som er knyttet til aktiviteten en prøver å tidfeste, men som egentlig kan være fra en helt annen tidsalder. En boplass på kysten kan ha brukt drivved som har kommet fra et helt annet sted, og treet kan allerede ha vært dødt i mange hundre år.

	~~[[Kategori:Arkeologiske metoder]]~~
	[[Kategori:Datering]]		[[Kategori:Datering]]

Cnyborg på 14. aug. 2015 kl. 07:13

2015-08-14T07:13:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 07:13
Linje 9:		Linje 9:
	Typiske metodefeil som kan opptre, er knyttet til at en tester organisk materiale som er knyttet til aktiviteten en prøver å tidfeste, men som egentlig kan være fra en helt annen tidsalder. En boplass på kysten kan ha brukt drivved som har kommet fra et helt annet sted, og treet kan allerede ha vært dødt i mange hundre år.		Typiske metodefeil som kan opptre, er knyttet til at en tester organisk materiale som er knyttet til aktiviteten en prøver å tidfeste, men som egentlig kan være fra en helt annen tidsalder. En boplass på kysten kan ha brukt drivved som har kommet fra et helt annet sted, og treet kan allerede ha vært dødt i mange hundre år.

	[[Kategori:~~Arkeologi~~]]		[[Kategori:Arkeologiske metoder]]
	[[Kategori:Datering]]		[[Kategori:Datering]]

Cnyborg på 24. apr. 2008 kl. 14:07

2008-04-24T14:07:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2008 kl. 14:07
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Arkeologi]]		[[Kategori:Arkeologi]]
			[[Kategori:Datering]]

Kristian Hunskaar: alle disse tyrkleifene...

2008-04-24T07:37:21Z

alle disse tyrkleifene...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2008 kl. 07:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Karbondatering''', også kalt '''radiokarbondatering''', '''C14-metoden''' etc., er en dateringsmetode basert på radioaktiv nedbryting av ~~karonisotopen~~ <sup>14</sup>C. Nedbrytingen av isotopen skjer med en nøye fastlagt forutsigelighet, og gitt som en halveringstid på 5730 år. Dette er tiden det tar for en gitt mengde av isotopen å bli omsatt til andre isotoper. Denne halveringstiden har vært satt til forskjellige verdier, og den vil også tilsynelatende kunne endres gjennom påvirkning fra omgivelsene. Det som skaper problemer er ikke at halveringstiden faktisk endrer seg, men at materialet vil bli utsatt for utvasking, diffusjon og lignende. Tallene vil derfor måtte vurderes utfra miljøet hvor prøvene er hentet. Ved varsomhet er tallene nokså pålitelige.		'''Karbondatering''', også kalt '''radiokarbondatering''', '''C14-metoden''' etc., er en dateringsmetode basert på radioaktiv nedbryting av karbonisotopen <sup>14</sup>C. Nedbrytingen av isotopen skjer med en nøye fastlagt forutsigelighet, og gitt som en halveringstid på 5730 år. Dette er tiden det tar for en gitt mengde av isotopen å bli omsatt til andre isotoper. Denne halveringstiden har vært satt til forskjellige verdier, og den vil også tilsynelatende kunne endres gjennom påvirkning fra omgivelsene. Det som skaper problemer er ikke at halveringstiden faktisk endrer seg, men at materialet vil bli utsatt for utvasking, diffusjon og lignende. Tallene vil derfor måtte vurderes utfra miljøet hvor prøvene er hentet. Ved varsomhet er tallene nokså pålitelige.

	Karbonisotopen finnes i alt organisk materiale, så om det på en gammel boplass kan påvises slikt materiale og dette kan knyttes til de som har brukt boplassen, så kan bruken av boplassen tidsfestes med rimelig stor grad av nøyaktighet.		Karbonisotopen finnes i alt organisk materiale, så om det på en gammel boplass kan påvises slikt materiale og dette kan knyttes til de som har brukt boplassen, så kan bruken av boplassen tidsfestes med rimelig stor grad av nøyaktighet.