Karen-Christine Friele (1935–2021) - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten på 23. okt. 2025 kl. 12:27

2025-10-23T12:27:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 12:27
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Karen-Christine Friele 1935–2021 Kim Friele under protesten mot Fritt Ord-prisen 2009 Jarvin,Commons.PNG\|Kim Friele under protesten mot [[Fritt Ords pris\|Fritt Ord-prisen]]. {{byline\|Jarvin/Commons (2009)}}}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Karen Christine Friele byste.jpg\| Byste av Kim Friele, utført av Nina Sundbye. Står på Deichmanske bibliotek, hovedbiblioteket i Oslo.\|Siri Iversen (2019)}}'''[[Karen-Christine Friele (1935–2021)\|Karen-Christine «Kim» Friele]]''' (født [[27. mai]] [[1935]] i [[Bergen]], død [[22. november]] [[2021]] i [[Oslo]]) var en av pionerene i den norske homobevegelsen. Hun regnes som den første i Norge som sto fram som homofil under fullt navn, og gjennom [[Det Norske Forbundet av 1948]] gjorde hun en stor innsats for å endre lovgivning og holdninger på dette feltet. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Karen Christine Friele byste.jpg\| Byste av Kim Friele, utført av Nina Sundbye. Står på Deichmanske bibliotek, hovedbiblioteket i Oslo.\|Siri Iversen (2019)}}'''[[Karen-Christine Friele (1935–2021)\|Karen-Christine «Kim» Friele]]''' (født [[27. mai]] [[1935]] i [[Bergen]], død [[22. november]] [[2021]] i [[Oslo]]) var en av pionerene i den norske homobevegelsen. Hun regnes som den første i Norge som sto fram som homofil under fullt navn, og gjennom [[Det Norske Forbundet av 1948]] gjorde hun en stor innsats for å endre lovgivning og holdninger på dette feltet. </onlyinclude>

Linje 28:		Linje 29:
	Kim Friele ble [[Begravelse på statens bekostning\|gravlagt på Statens bekostning]].		Kim Friele ble [[Begravelse på statens bekostning\|gravlagt på Statens bekostning]].

	Regjeringa Støre kunngjorde opprettingen av [[Kim Frieles minnepris]] under [[Oslo Pride]] i 2023. Prisen skal gå til en person eller organisasjon som aktivt har arbeidet for å bedre situasjonen for skeive, og ble utdelt for første gang i 2024.		[[Jonas Gahr Støres regjering\|Regjeringa Støre]] kunngjorde opprettingen av [[Kim Frieles minnepris]] under [[Oslo Pride]] i 2023. Prisen skal gå til en person eller organisasjon som aktivt har arbeidet for å bedre situasjonen for skeive, og ble utdelt for første gang i [[2024]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

Aslak Kittelsen: korr.

2025-05-21T08:17:43Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 08:17
Linje 15:		Linje 15:
	Friele kom i Oslo i kontakt med [[Det Norske Forbundet av 1948]] (DNF-48), som den gang var en lukka organisasjon. Hun ble raskt en sentral person der, og fra 1966 til 1971 var hun DNF-48s valgte leder. Fra 1971 til 1989 var hun generalsekretær i organisasjonen. Da hun kom inn i organisasjonen deltok medlemmene i debatten under pseudonym, men Kim Friele valgte å stå fram under eget navn. På dette tidspunktet var mannlig homofili fremdeles forbudt; det var først i 1972 at forbudet ble oppheva. Rett nok hadde man hatt få straffesaker etter straffeloven av 1902, men loven sto der som en trussel mot aktivister. For selv om risikoen for straffeforfølgelse var liten, betød loven at man kunne nekte mannlige homofile slikt som jobb og bolig, ettersom de per definisjon var lovbrytere. For kvinner var det ingen slik regel; straffelovens §213 nevnte kun menn. Allikevel var faren for diskriminering på arbeids- og boligmarkedet høyst reell også for Friele, og det sosiale stigmaet hadde forhindra andre lesbiske fra å stå fram.		Friele kom i Oslo i kontakt med [[Det Norske Forbundet av 1948]] (DNF-48), som den gang var en lukka organisasjon. Hun ble raskt en sentral person der, og fra 1966 til 1971 var hun DNF-48s valgte leder. Fra 1971 til 1989 var hun generalsekretær i organisasjonen. Da hun kom inn i organisasjonen deltok medlemmene i debatten under pseudonym, men Kim Friele valgte å stå fram under eget navn. På dette tidspunktet var mannlig homofili fremdeles forbudt; det var først i 1972 at forbudet ble oppheva. Rett nok hadde man hatt få straffesaker etter straffeloven av 1902, men loven sto der som en trussel mot aktivister. For selv om risikoen for straffeforfølgelse var liten, betød loven at man kunne nekte mannlige homofile slikt som jobb og bolig, ettersom de per definisjon var lovbrytere. For kvinner var det ingen slik regel; straffelovens §213 nevnte kun menn. Allikevel var faren for diskriminering på arbeids- og boligmarkedet høyst reell også for Friele, og det sosiale stigmaet hadde forhindra andre lesbiske fra å stå fram.

	<onlyinclude>Kim Frieles arbeid i DNF-48 regnes som helt sentralt for at straffelovens ~~forbund~~ mot homoseksuelle handlinger ble fjerna i 1972. Hun jobba også for at homofili skulle strykes som en sykdomsdiagnose. I 1978 ble homofili som følge av denne kampen strøket fra de mentale forstyrrelser i diagnoseskjemaene. Samme år ble Friele tildelt [[Fritt Ords pris]]. I 1981 kom nok en seier da straffelovens forbud mot rasistisk diskriminering ble utvida til også å gjelde seksuell legning.</onlyinclude>		<onlyinclude>Kim Frieles arbeid i DNF-48 regnes som helt sentralt for at straffelovens forbud mot homoseksuelle handlinger ble fjerna i 1972. Hun jobba også for at homofili skulle strykes som en sykdomsdiagnose. I 1978 ble homofili som følge av denne kampen strøket fra de mentale forstyrrelser i diagnoseskjemaene. Samme år ble Friele tildelt [[Fritt Ords pris]]. I 1981 kom nok en seier da straffelovens forbud mot rasistisk diskriminering ble utvida til også å gjelde seksuell legning.</onlyinclude>

	I 1989 trakk hun seg tilbake, og flytta til hytta si på [[Haugestøl]] på [[Hardangervidda]]. Hun ble statsstipendiat samme år, og fortsatte sitt arbeid som skribent og foredragsholder. Hun har gitt ut flere fagbøker om homofili. I 1995 ga hun ut ''Fangene med rosa trekant - aldri mer?'' om drapene på homofile i [[konsentrasjonsleir]]ene under [[andre verdenskrig]]. I forbindelse med feiringa av femtiårs-jubileet for krigens slutt ble det arrangert fredsmarsjer flere steder i Norge, og i Oslo ble homofile som ville markere dagen nekta å gå i marsjen. Noen tydeligere markering av at Frieles bok var nødvendig og at hennes kamp ikke var over kunne man knapt fått.		I 1989 trakk hun seg tilbake, og flytta til hytta si på [[Haugestøl]] på [[Hardangervidda]]. Hun ble statsstipendiat samme år, og fortsatte sitt arbeid som skribent og foredragsholder. Hun har gitt ut flere fagbøker om homofili. I 1995 ga hun ut ''Fangene med rosa trekant - aldri mer?'' om drapene på homofile i [[konsentrasjonsleir]]ene under [[andre verdenskrig]]. I forbindelse med feiringa av femtiårs-jubileet for krigens slutt ble det arrangert fredsmarsjer flere steder i Norge, og i Oslo ble homofile som ville markere dagen nekta å gå i marsjen. Noen tydeligere markering av at Frieles bok var nødvendig og at hennes kamp ikke var over kunne man knapt fått.

Aslak Kittelsen på 21. mai 2025 kl. 08:13

2025-05-21T08:13:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 08:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Karen Christine Friele byste.jpg\| Byste av Kim Friele, utført av Nina Sundbye. Står på Deichmanske bibliotek, hovedbiblioteket i Oslo.\|Siri Iversen (2019)}}'''[[Karen-Christine Friele (1935–2021)\|Karen-Christine «Kim» Friele]]''' (født [[27. mai]] [[1935]] i [[Bergen]], død [[22. november]] [[2021]] i [[Oslo]]) var en av pionerene i den norske homobevegelsen. Hun regnes som den første i Norge som sto fram som homofil under fullt navn, og gjennom [[Det Norske Forbundet av 1948]] gjorde hun en stor innsats for å endre lovgivning og holdninger på dette feltet.		<onlyinclude>{{thumb\|Karen Christine Friele byste.jpg\| Byste av Kim Friele, utført av Nina Sundbye. Står på Deichmanske bibliotek, hovedbiblioteket i Oslo.\|Siri Iversen (2019)}}'''[[Karen-Christine Friele (1935–2021)\|Karen-Christine «Kim» Friele]]''' (født [[27. mai]] [[1935]] i [[Bergen]], død [[22. november]] [[2021]] i [[Oslo]]) var en av pionerene i den norske homobevegelsen. Hun regnes som den første i Norge som sto fram som homofil under fullt navn, og gjennom [[Det Norske Forbundet av 1948]] gjorde hun en stor innsats for å endre lovgivning og holdninger på dette feltet. </onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 15:		Linje 15:
	Friele kom i Oslo i kontakt med [[Det Norske Forbundet av 1948]] (DNF-48), som den gang var en lukka organisasjon. Hun ble raskt en sentral person der, og fra 1966 til 1971 var hun DNF-48s valgte leder. Fra 1971 til 1989 var hun generalsekretær i organisasjonen. Da hun kom inn i organisasjonen deltok medlemmene i debatten under pseudonym, men Kim Friele valgte å stå fram under eget navn. På dette tidspunktet var mannlig homofili fremdeles forbudt; det var først i 1972 at forbudet ble oppheva. Rett nok hadde man hatt få straffesaker etter straffeloven av 1902, men loven sto der som en trussel mot aktivister. For selv om risikoen for straffeforfølgelse var liten, betød loven at man kunne nekte mannlige homofile slikt som jobb og bolig, ettersom de per definisjon var lovbrytere. For kvinner var det ingen slik regel; straffelovens §213 nevnte kun menn. Allikevel var faren for diskriminering på arbeids- og boligmarkedet høyst reell også for Friele, og det sosiale stigmaet hadde forhindra andre lesbiske fra å stå fram.		Friele kom i Oslo i kontakt med [[Det Norske Forbundet av 1948]] (DNF-48), som den gang var en lukka organisasjon. Hun ble raskt en sentral person der, og fra 1966 til 1971 var hun DNF-48s valgte leder. Fra 1971 til 1989 var hun generalsekretær i organisasjonen. Da hun kom inn i organisasjonen deltok medlemmene i debatten under pseudonym, men Kim Friele valgte å stå fram under eget navn. På dette tidspunktet var mannlig homofili fremdeles forbudt; det var først i 1972 at forbudet ble oppheva. Rett nok hadde man hatt få straffesaker etter straffeloven av 1902, men loven sto der som en trussel mot aktivister. For selv om risikoen for straffeforfølgelse var liten, betød loven at man kunne nekte mannlige homofile slikt som jobb og bolig, ettersom de per definisjon var lovbrytere. For kvinner var det ingen slik regel; straffelovens §213 nevnte kun menn. Allikevel var faren for diskriminering på arbeids- og boligmarkedet høyst reell også for Friele, og det sosiale stigmaet hadde forhindra andre lesbiske fra å stå fram.

	Kim Frieles arbeid i DNF-48 regnes som helt sentralt for at straffelovens forbund mot homoseksuelle handlinger ble fjerna i 1972. Hun jobba også for at homofili skulle strykes som en sykdomsdiagnose. I 1978 ble homofili som følge av denne kampen strøket fra de mentale forstyrrelser i diagnoseskjemaene. Samme år ble Friele tildelt [[Fritt Ords pris]]. I 1981 kom nok en seier da straffelovens forbud mot rasistisk diskriminering ble utvida til også å gjelde seksuell legning.		<onlyinclude>Kim Frieles arbeid i DNF-48 regnes som helt sentralt for at straffelovens forbund mot homoseksuelle handlinger ble fjerna i 1972. Hun jobba også for at homofili skulle strykes som en sykdomsdiagnose. I 1978 ble homofili som følge av denne kampen strøket fra de mentale forstyrrelser i diagnoseskjemaene. Samme år ble Friele tildelt [[Fritt Ords pris]]. I 1981 kom nok en seier da straffelovens forbud mot rasistisk diskriminering ble utvida til også å gjelde seksuell legning.</onlyinclude>

	I 1989 trakk hun seg tilbake, og flytta til hytta si på [[Haugestøl]] på [[Hardangervidda]]. Hun ble statsstipendiat samme år, og fortsatte sitt arbeid som skribent og foredragsholder. Hun har gitt ut flere fagbøker om homofili. I 1995 ga hun ut ''Fangene med rosa trekant - aldri mer?'' om drapene på homofile i [[konsentrasjonsleir]]ene under [[andre verdenskrig]]. I forbindelse med feiringa av femtiårs-jubileet for krigens slutt ble det arrangert fredsmarsjer flere steder i Norge, og i Oslo ble homofile som ville markere dagen nekta å gå i marsjen. Noen tydeligere markering av at Frieles bok var nødvendig og at hennes kamp ikke var over kunne man knapt fått.		I 1989 trakk hun seg tilbake, og flytta til hytta si på [[Haugestøl]] på [[Hardangervidda]]. Hun ble statsstipendiat samme år, og fortsatte sitt arbeid som skribent og foredragsholder. Hun har gitt ut flere fagbøker om homofili. I 1995 ga hun ut ''Fangene med rosa trekant - aldri mer?'' om drapene på homofile i [[konsentrasjonsleir]]ene under [[andre verdenskrig]]. I forbindelse med feiringa av femtiårs-jubileet for krigens slutt ble det arrangert fredsmarsjer flere steder i Norge, og i Oslo ble homofile som ville markere dagen nekta å gå i marsjen. Noen tydeligere markering av at Frieles bok var nødvendig og at hennes kamp ikke var over kunne man knapt fått.
Linje 60:		Linje 60:
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F1}}

Mbakkel2: /* Liv */

2024-09-12T21:54:46Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 21:54
Linje 19:		Linje 19:
	I 1989 trakk hun seg tilbake, og flytta til hytta si på [[Haugestøl]] på [[Hardangervidda]]. Hun ble statsstipendiat samme år, og fortsatte sitt arbeid som skribent og foredragsholder. Hun har gitt ut flere fagbøker om homofili. I 1995 ga hun ut ''Fangene med rosa trekant - aldri mer?'' om drapene på homofile i [[konsentrasjonsleir]]ene under [[andre verdenskrig]]. I forbindelse med feiringa av femtiårs-jubileet for krigens slutt ble det arrangert fredsmarsjer flere steder i Norge, og i Oslo ble homofile som ville markere dagen nekta å gå i marsjen. Noen tydeligere markering av at Frieles bok var nødvendig og at hennes kamp ikke var over kunne man knapt fått.		I 1989 trakk hun seg tilbake, og flytta til hytta si på [[Haugestøl]] på [[Hardangervidda]]. Hun ble statsstipendiat samme år, og fortsatte sitt arbeid som skribent og foredragsholder. Hun har gitt ut flere fagbøker om homofili. I 1995 ga hun ut ''Fangene med rosa trekant - aldri mer?'' om drapene på homofile i [[konsentrasjonsleir]]ene under [[andre verdenskrig]]. I forbindelse med feiringa av femtiårs-jubileet for krigens slutt ble det arrangert fredsmarsjer flere steder i Norge, og i Oslo ble homofile som ville markere dagen nekta å gå i marsjen. Noen tydeligere markering av at Frieles bok var nødvendig og at hennes kamp ikke var over kunne man knapt fått.

	Da ''[[partnerskapsloven]]'' kom i 1993 ble Kim Friele og hennes kjæreste gjennom mange år, Wenche Lowzow, et av de første parene som inngikk partnerskap.		Da ''[[partnerskapsloven]]'' kom i 1993 ble Kim Friele og hennes kjæreste gjennom mange år, Wenche Lowzow, ett av de første parene som inngikk partnerskap.

	I 1993 ble hun styremedlem i Forum for homofile og lesbiske i [[Arbeiderpartiet]]. Hun fikk homobevegelsens ærespris i 1994 og [[Humanistprisen]] fra [[Human-Etisk Forbund]] i 1999. I 2000 ble hun ridder av [[St. Olavs Orden]], og i 2008 ble hun æresmedlem i Arbeiderpartiet.		I 1993 ble hun styremedlem i Forum for homofile og lesbiske i [[Arbeiderpartiet]]. Hun fikk homobevegelsens ærespris i 1994 og [[Humanistprisen]] fra [[Human-Etisk Forbund]] i 1999. I 2000 ble hun ridder av [[St. Olavs Orden]], og i 2008 ble hun æresmedlem i Arbeiderpartiet.

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Karen-Christine Friele til Karen-Christine Friele (1935–2021): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

2024-09-10T10:27:56Z

EvaRogneflåten flyttet siden Karen-Christine Friele til Karen-Christine Friele (1935–2021): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. sep. 2024 kl. 10:27
(Ingen forskjell)

EvaRogneflåten på 10. sep. 2024 kl. 10:27

2024-09-10T10:27:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2024 kl. 10:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Karen Christine Friele byste.jpg\| Byste av Kim Friele, utført av Nina Sundbye. Står på Deichmanske bibliotek, hovedbiblioteket i Oslo.\|Siri Iversen (2019)}}'''[[Karen-Christine Friele\|Karen-Christine «Kim» Friele]]''' (født [[27. mai]] [[1935]] i [[Bergen]], død [[22. november]] [[2021]] i [[Oslo]]) var en av pionerene i den norske homobevegelsen. Hun regnes som den første i Norge som sto fram som homofil under fullt navn, og gjennom [[Det Norske Forbundet av 1948]] gjorde hun en stor innsats for å endre lovgivning og holdninger på dette feltet.		{{thumb\|Karen Christine Friele byste.jpg\| Byste av Kim Friele, utført av Nina Sundbye. Står på Deichmanske bibliotek, hovedbiblioteket i Oslo.\|Siri Iversen (2019)}}'''[[Karen-Christine Friele (1935–2021)\|Karen-Christine «Kim» Friele]]''' (født [[27. mai]] [[1935]] i [[Bergen]], død [[22. november]] [[2021]] i [[Oslo]]) var en av pionerene i den norske homobevegelsen. Hun regnes som den første i Norge som sto fram som homofil under fullt navn, og gjennom [[Det Norske Forbundet av 1948]] gjorde hun en stor innsats for å endre lovgivning og holdninger på dette feltet.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

EvaRogneflåten på 21. jun. 2024 kl. 10:57

2024-06-21T10:57:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2024 kl. 10:57
Linje 25:		Linje 25:
	En byste av Kim Friele ble laget av [[Nina Sundbye]] i forbindelse med festivalen [[Europride]] i 2005. Den sto midlertidig på [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]], og ble så permanent plassert på [[Deichmanske bibliotek]]. I [[NRK]]s avstemning om «Århundrets nordmann» kom hun på fjerde plass etter [[Olav V]], [[Einar Gerhardsen]] og [[Erik Bye]], og ble den kvinna som kom høyest på lista. På hennes 86-årsdag ble en Kim Friele-skulptur, utformet som benker, innviet i Bergen. Benke-skulpturen er laget av kunstner [[Lina Viste Grønli]], og var den første som kom på plass i Bergen kommunes 10-årige prosjekt [[''Kvinner på sokkel'']].		En byste av Kim Friele ble laget av [[Nina Sundbye]] i forbindelse med festivalen [[Europride]] i 2005. Den sto midlertidig på [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]], og ble så permanent plassert på [[Deichmanske bibliotek]]. I [[NRK]]s avstemning om «Århundrets nordmann» kom hun på fjerde plass etter [[Olav V]], [[Einar Gerhardsen]] og [[Erik Bye]], og ble den kvinna som kom høyest på lista. På hennes 86-årsdag ble en Kim Friele-skulptur, utformet som benker, innviet i Bergen. Benke-skulpturen er laget av kunstner [[Lina Viste Grønli]], og var den første som kom på plass i Bergen kommunes 10-årige prosjekt [[''Kvinner på sokkel'']].

			== Ettermæle ==
	Kim Friele ble [[Begravelse på statens bekostning\|gravlagt på Statens bekostning]].		Kim Friele ble [[Begravelse på statens bekostning\|gravlagt på Statens bekostning]].

			Regjeringa Støre kunngjorde opprettingen av [[Kim Frieles minnepris]] under [[Oslo Pride]] i 2023. Prisen skal gå til en person eller organisasjon som aktivt har arbeidet for å bedre situasjonen for skeive, og ble utdelt for første gang i 2024.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:32Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:48:35Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:48
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Skeiv historie]]		[[Kategori:Skeiv historie]]
	[[~~kategori~~:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Stigrp: gravlagt på Statens bekostning

2023-04-01T22:45:53Z

gravlagt på Statens bekostning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 22:45
Linje 24:		Linje 24:

	En byste av Kim Friele ble laget av [[Nina Sundbye]] i forbindelse med festivalen [[Europride]] i 2005. Den sto midlertidig på [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]], og ble så permanent plassert på [[Deichmanske bibliotek]]. I [[NRK]]s avstemning om «Århundrets nordmann» kom hun på fjerde plass etter [[Olav V]], [[Einar Gerhardsen]] og [[Erik Bye]], og ble den kvinna som kom høyest på lista. På hennes 86-årsdag ble en Kim Friele-skulptur, utformet som benker, innviet i Bergen. Benke-skulpturen er laget av kunstner [[Lina Viste Grønli]], og var den første som kom på plass i Bergen kommunes 10-årige prosjekt [[''Kvinner på sokkel'']].		En byste av Kim Friele ble laget av [[Nina Sundbye]] i forbindelse med festivalen [[Europride]] i 2005. Den sto midlertidig på [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]], og ble så permanent plassert på [[Deichmanske bibliotek]]. I [[NRK]]s avstemning om «Århundrets nordmann» kom hun på fjerde plass etter [[Olav V]], [[Einar Gerhardsen]] og [[Erik Bye]], og ble den kvinna som kom høyest på lista. På hennes 86-årsdag ble en Kim Friele-skulptur, utformet som benker, innviet i Bergen. Benke-skulpturen er laget av kunstner [[Lina Viste Grønli]], og var den første som kom på plass i Bergen kommunes 10-årige prosjekt [[''Kvinner på sokkel'']].

			Kim Friele ble [[Begravelse på statens bekostning\|gravlagt på Statens bekostning]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 29:		Linje 29:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Med regnbuen som våpen : festskrift til Karen-Christine Friele : 1935 - 27. mai. - 1995''. Oslo, Antinoos forlag, 1995. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014051508085}}		* Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Med regnbuen som våpen : festskrift til Karen-Christine Friele : 1935 - 27. mai. - 1995''. Oslo, Antinoos forlag, 1995. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051508085}}
	* Bakke, Randi N. A.: [https://blikk.no/bergen-homohistorie-joakim-aadland/kim-friele-skulptur-innviet-i-bergen-pa-homodronningens-86-arsdag/201999 ''Kim Friele-skulptur innviet i Bergen på homodronningens 86-årsdag.''] blikk.no, torsdag 27. mai 2021. Besøkt 23.11.2021.		* Bakke, Randi N. A.: [https://blikk.no/bergen-homohistorie-joakim-aadland/kim-friele-skulptur-innviet-i-bergen-pa-homodronningens-86-arsdag/201999 ''Kim Friele-skulptur innviet i Bergen på homodronningens 86-årsdag.''] blikk.no, torsdag 27. mai 2021. Besøkt 23.11.2021.
	* Eriksen, Kirsten Osmo: ''Ga homofili et ansikt.'' Fremover, 06.12.2005, s.24. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_fremover_null_null_20051206_103_283_1}}		* Eriksen, Kirsten Osmo: ''Ga homofili et ansikt.'' Fremover, 06.12.2005, s.24. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremover_null_null_20051206_103_283_1}}
	* Friele, Kim. 1990. ''Troll skal temmes.'' Oslo: Scanbok. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008061001001}}		* Friele, Kim. 1990. ''Troll skal temmes.'' Oslo: Scanbok. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061001001}}
	* Henmo, Ola. ''Kampene - Et portrett av Kim Friele.'' Oslo: Cappelen Damm. 2015. ISBN 978-82-02-45736-5		* Henmo, Ola. ''Kampene - Et portrett av Kim Friele.'' Oslo: Cappelen Damm. 2015. ISBN 978-82-02-45736-5
	* Hansson, Johan (red.): ''Homosexuella och omvärlden''. Liber förlag, 1982. ISBN-10: 9138902362. ISBN-13: 978-9138902363.		* Hansson, Johan (red.): ''Homosexuella och omvärlden''. Liber förlag, 1982. ISBN-10: 9138902362. ISBN-13: 978-9138902363.
	* ''Hvem, hva, hvor : Aftenpostens aktuelle oppslagsbok. 1994''. Oslo, Schibsted, 1993. ISBN 8251614449. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014110448191}}		* ''Hvem, hva, hvor : Aftenpostens aktuelle oppslagsbok. 1994''. Oslo, Schibsted, 1993. ISBN 8251614449. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014110448191}}
	* [https://www.nrk.no/norge/kim-friele-er-dod-1.15741118?index=13#album-1-15741136 ''Kim Frieles liv i bilder.''] nrk.no, 23.11.2021. Besøkt 23.11.2021.		* [https://www.nrk.no/norge/kim-friele-er-dod-1.15741118?index=13#album-1-15741136 ''Kim Frieles liv i bilder.''] nrk.no, 23.11.2021. Besøkt 23.11.2021.
	* Kristoffersen, Christine. ''Kjærlighet ved første blikk.'' Oslo: Fahrenheit forlag. 2000, s.123. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014022406036}}		* Kristoffersen, Christine. ''Kjærlighet ved første blikk.'' Oslo: Fahrenheit forlag. 2000, s.123. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014022406036}}
	* Mona, Marte. 1999. ''Evig din. Norske kjærleikspar.'' Oslo: Samlaget. S. 75-85. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010050408040}}		* Mona, Marte. 1999. ''Evig din. Norske kjærleikspar.'' Oslo: Samlaget. S. 75-85. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010050408040}}
	* Nilsen, Lisbeth: [https://nbl.snl.no/Kim_Friele Kim Friele] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Nilsen, Lisbeth: [https://nbl.snl.no/Kim_Friele Kim Friele] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Olsen, Bjørn Gunnar: ''To kvinner : Karen-Christine Friele og Wenche Lowzow forteller til Bjørn Gunnar Olsen'']. Atheneum, 1983. ISBN 8273340015. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007062704007}}		* Olsen, Bjørn Gunnar: ''To kvinner : Karen-Christine Friele og Wenche Lowzow forteller til Bjørn Gunnar Olsen'']. Atheneum, 1983. ISBN 8273340015. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062704007}}
	* Valaker, Tormod: ''Godtfolk - portretter av 28 vestlendinger'', s. 103-109. Forlaget Livskunst, 2005. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011102805005}}		* Valaker, Tormod: ''Godtfolk - portretter av 28 vestlendinger'', s. 103-109. Forlaget Livskunst, 2005. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011102805005}}
	* Wegling, Monica: ''-og ikke nok med det! : om å være homoseksuell og funksjonshemmet'']. [Oslo]:Sosialistisk opplysningsforbund, 2001. ISBN 8256501405. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015021106132}}		* Wegling, Monica: ''-og ikke nok med det! : om å være homoseksuell og funksjonshemmet'']. [Oslo]:Sosialistisk opplysningsforbund, 2001. ISBN 8256501405. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015021106132}}
	* [https://www.nrk.no/norge/kim-friele-er-dod-1.15741118 Kim Friele er død], NRK, 23. november 2021		* [https://www.nrk.no/norge/kim-friele-er-dod-1.15741118 Kim Friele er død], NRK, 23. november 2021
	* {{WP-lenke\|Karen-Christine Friele\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Karen-Christine Friele\|nb}}.