Karen Linaae (1787–1856) - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: la inn fra artikkelen om Natalie Munch

2026-04-22T08:53:00Z

la inn fra artikkelen om Natalie Munch

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 08:53
Linje 4:		Linje 4:
	Karen giftet seg med [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)]] som var bestyrer av proviantmagasinene ved [[Fritzøe jernverk]]. De fikk tre døtre sammen, [[Natalia Munch (1812–1900)\|Nathalie Charlotte (1812–1900)]], Marie Frederikke (f. 1813) og [[Laura Frederikke Irgens (1816–1899)\|Laura Frederikke (1816–1899)]]. Hans skal ha vært både vakker og flink til å spille fiolin. Men Karens penger og eiendommer stelte han ikke godt med. Karens barnebarn, [[Sophie Munch (1840–1923)\|Sophie]] skrev at "Bestefar... hadde vært meget velhavende, men han hadde formodentlig spekulert. Ved hans død hadde Bestemor 2 steder men ingen penge. Hun var meget flink, holdt kjør og høns og dyrket grønsager i haven som hun solgte."<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref> Også Karens mor og stefar sto det dårlig til med økonomisk på slutten av livet, så også de kom og bodde hos henne.<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref>		Karen giftet seg med [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)]] som var bestyrer av proviantmagasinene ved [[Fritzøe jernverk]]. De fikk tre døtre sammen, [[Natalia Munch (1812–1900)\|Nathalie Charlotte (1812–1900)]], Marie Frederikke (f. 1813) og [[Laura Frederikke Irgens (1816–1899)\|Laura Frederikke (1816–1899)]]. Hans skal ha vært både vakker og flink til å spille fiolin. Men Karens penger og eiendommer stelte han ikke godt med. Karens barnebarn, [[Sophie Munch (1840–1923)\|Sophie]] skrev at "Bestefar... hadde vært meget velhavende, men han hadde formodentlig spekulert. Ved hans død hadde Bestemor 2 steder men ingen penge. Hun var meget flink, holdt kjør og høns og dyrket grønsager i haven som hun solgte."<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref> Også Karens mor og stefar sto det dårlig til med økonomisk på slutten av livet, så også de kom og bodde hos henne.<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref>

	Hans døde i 1842, og Karen satt igjen i uskiftet bo sammen med sin ugifte datter, Marie.		Hans døde i 1842, og Karen satt igjen i uskiftet bo sammen med sin ugifte datter, Marie. Den ene eiendommen var flott - et område på vel 15.000 kvadratalen langs østsiden av [[Lilleelva]] mot [[Bøkkerfjellet (fjell)\|Bøkkerfjellet]] som Hans hadde kjøpt for 1.200 [[Daler (mynt)\|spesidaler]] av den danske kong Frederik VII i 1817. Ved elva hadde de fått bygd oppføre en representativ bolig for seg og sin familie. Den stod litt vestenfor den senere [[Villa Farris]]. I hageanlegget var det også en svovelkilde.<ref name="fk">''Farriskildene i Larvik gjennem 150 år''. Utg. Farris A/S. Larvik. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071200053}}.</ref>

	== Linaae-~~kilden~~ ==		== Linaae-brønnen ==
	En av ~~eiendommene hun satt igjen med etter Hans død~~ var ~~XXXX. Huset hadde en praktfull hage som innehold en svovelkilde~~. Distriktslegen i Larvik, [[Johannes Classen Roosen (f. 1788)\|Johannes Classen Roosen (1788]][[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1811–1883)\|–]]1852), var interessert i de potensielt helsebringende effektene av svovelvannet, og Karen så sitt snitt til å etablere en liten badeanstalt med fire badeværelser hvor gjestene kunne bade eller dusje i enten kalt kildevann, oppvarma elvevann, eller en blanding. Gjestene kunne også promenere i hagen, og fikk bruke en stue til venteværelse.		Badekurer og drikking av mineralholdig kildevann var et populært tema i tidas medisin. Distriktslegen i Larvik, [[Johannes Classen Roosen (f. 1788)\|Johannes Classen Roosen (1788]][[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1811–1883)\|–]]1852), var interessert i de potensielt helsebringende effektene av svovelvannet, og Karen så sitt snitt til å etablere en liten badeanstalt med fire badeværelser hvor gjestene kunne bade eller dusje i enten kalt kildevann, oppvarma elvevann, eller en blanding. Gjestene kunne også promenere i hagen, og fikk bruke en stue til venteværelse.

	I 1845 kom doktor [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1811–1883)]] til Frederiksvern. Han ble en toneangivende mann lokalt. Han var korpslege i marinen, medlem av i bystyret i Fredriksvern, satt i skole- og fattigkommisjonen, og etablerte en lokal måteholdsforening. Sandberg hadde studert ved en vannkuranstalt i utlandet, og var opptatt av kildevannets virkning. Han henviste jevnlig pasienter til badet for bading og brønndrikking, og ga Karen råd om å få vannet ordentlig analyseert kontrollert. Dette gjorde hun, og fikk dermed i 1847 papirer på at vannet inneholdt "Chlornatrium, kulsuur Kalk, kulsuur Magnesia, svovlsuur Natron, kulsuur Natron, phosphorsuur Leerjord, Kiselsyre, fri Kulsyre, Svivlvandstofgas, nogle organiske Substantser og Kildesyre"<ref>''Farriskildene i Larvik gjennem 150 år''. Utg. Farris A/S. Larvik. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071200053}}.</ref><blockquote>Hvad nu Badets, eller rettere Kildens Anvendelse angaaer, da have de fleste Gjæster brugt baade Brønddrikning og Bad, ganske Enkelte have indskrænket sig til Drikningen alene, og kun een Engelt har ikke kundet overtale sig at nyde Vandet,der er af en ækel Lugt og en motbydelig Smag. Lugten skildres av nogen som raadne Ægs; men Smagen er for sammensat til at kunde nærmere betegnes. Mange have fra Begyndelsen af stor Møie ved at overtale sig til at nyde det, Enkelte (hysteriske Damer) finde det derimod endog velsmagende; de Fleste vænde sig uden Vanskelighed til det.</blockquote>Når doktor Sandberg ble erstatta med en annen lege, fikk badet mindre oppmerksomhet. Driften fortsatte en stund, men etter 1858 var det ikke i drift.		I 1845 kom doktor [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1811–1883)]] til Frederiksvern. Han ble en toneangivende mann lokalt. Han var korpslege i marinen, medlem av i bystyret i Fredriksvern, satt i skole- og fattigkommisjonen, og etablerte en lokal måteholdsforening. Sandberg hadde studert ved en vannkuranstalt i utlandet, og var opptatt av kildevannets virkning. Han henviste jevnlig pasienter til badet for bading og brønndrikking, og ga Karen råd om å få vannet ordentlig analyseert kontrollert. Dette gjorde hun, og fikk dermed i 1847 papirer på at vannet inneholdt "Chlornatrium, kulsuur Kalk, kulsuur Magnesia, svovlsuur Natron, kulsuur Natron, phosphorsuur Leerjord, Kiselsyre, fri Kulsyre, Svivlvandstofgas, nogle organiske Substantser og Kildesyre"<ref>''Farriskildene i Larvik gjennem 150 år''. Utg. Farris A/S. Larvik. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071200053}}.</ref><blockquote>Hvad nu Badets, eller rettere Kildens Anvendelse angaaer, da have de fleste Gjæster brugt baade Brønddrikning og Bad, ganske Enkelte have indskrænket sig til Drikningen alene, og kun een Engelt har ikke kundet overtale sig at nyde Vandet,der er af en ækel Lugt og en motbydelig Smag. Lugten skildres av nogen som raadne Ægs; men Smagen er for sammensat til at kunde nærmere betegnes. Mange have fra Begyndelsen af stor Møie ved at overtale sig til at nyde det, Enkelte (hysteriske Damer) finde det derimod endog velsmagende; de Fleste vænde sig uden Vanskelighed til det.</blockquote>Når doktor Sandberg ble erstatta med en annen lege, fikk badet mindre oppmerksomhet. Driften fortsatte en stund, men etter 1858 var det ikke i drift.
Linje 31:		Linje 31:
	{{DEFAULTSORT:Linaae_Karen (1797-1856)}}		{{DEFAULTSORT:Linaae_Karen (1797-1856)}}
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
			{{KL}}
			<references />

Marthe Glad: lenker og formatering

2026-04-21T20:24:49Z

lenker og formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 20:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Karen Linaae (1787–1856)\|Karen Linaae (1787–1856)]]''', født Karen Frederica Baggesen, var datter av [[mønstringsskriver]] Lauritz Baggesen og Ingeborg Smith i Kragerø.		'''[[Karen Linaae (1787–1856)\|Karen Linaae (1787–1856)]]''', født Karen Frederica Baggesen, var datter av [[mønstringsskriver]] Lauritz Baggesen og Ingeborg Smith i Kragerø. Som enke drev hun kurbad ved svovelkilden i sin egen hage.

			== Familie ==
	Karen giftet seg med [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)]] som var bestyrer av proviantmagasinene ved [[Fritzøe jernverk]]. De fikk tre døtre sammen, [[Natalia Munch (1812–1900)\|Nathalie Charlotte (1812–1900)]], Marie Frederikke (f. 1813) og [[Laura Frederikke Irgens (1816–1899)\|Laura Frederikke (1816–1899)]]. Hans skal ha vært både vakker og flink til å spille fiolin. Men Karens penger og eiendommer stelte han ikke godt med. Karens barnebarn, [[Sophie Munch (1840–1923)\|Sophie]] skrev at "Bestefar... hadde vært meget velhavende, men han hadde formodentlig spekulert. Ved hans død hadde Bestemor 2 steder men ingen penge. Hun var meget flink, holdt kjør og høns og dyrket grønsager i haven som hun solgte."<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref> Også Karens mor og stefar sto det dårlig til med økonomisk på slutten av livet, så også de kom og bodde hos henne.<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref>		Karen giftet seg med [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)]] som var bestyrer av proviantmagasinene ved [[Fritzøe jernverk]]. De fikk tre døtre sammen, [[Natalia Munch (1812–1900)\|Nathalie Charlotte (1812–1900)]], Marie Frederikke (f. 1813) og [[Laura Frederikke Irgens (1816–1899)\|Laura Frederikke (1816–1899)]]. Hans skal ha vært både vakker og flink til å spille fiolin. Men Karens penger og eiendommer stelte han ikke godt med. Karens barnebarn, [[Sophie Munch (1840–1923)\|Sophie]] skrev at "Bestefar... hadde vært meget velhavende, men han hadde formodentlig spekulert. Ved hans død hadde Bestemor 2 steder men ingen penge. Hun var meget flink, holdt kjør og høns og dyrket grønsager i haven som hun solgte."<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref> Også Karens mor og stefar sto det dårlig til med økonomisk på slutten av livet, så også de kom og bodde hos henne.<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref>

Stigrp: formatering

2026-04-21T12:43:32Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 12:43
Linje 1:		Linje 1:
	[[Karen Linaae (1787–1856)\|~~'''~~Karen Linaae (1787–1856)''']], født Karen Frederica Baggesen, var datter av [[mønstringsskriver]] Lauritz Baggesen og Ingeborg Smith i Kragerø.		'''[[Karen Linaae (1787–1856)\|Karen Linaae (1787–1856)]]''', født Karen Frederica Baggesen, var datter av [[mønstringsskriver]] Lauritz Baggesen og Ingeborg Smith i Kragerø.

	Karen giftet seg med [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)]] som var bestyrer av proviantmagasinene ved [[Fritzøe jernverk]]. De fikk tre døtre sammen, [[Natalia Munch (1812–1900)\|Nathalie Charlotte (1812–1900)]], Marie Frederikke (f. 1813) og [[Laura Frederikke Irgens (1816–1899)\|Laura Frederikke (1816–1899)]]. Hans skal ha vært både vakker og flink til å spille fiolin. Men Karens penger og eiendommer stelte han ikke godt med. Karens barnebarn, [[Sophie Munch (1840–1923)\|Sophie]] skrev at "Bestefar... hadde vært meget velhavende, men han hadde formodentlig spekulert. Ved hans død hadde Bestemor 2 steder men ingen penge. Hun var meget flink, holdt kjør og høns og dyrket grønsager i haven som hun solgte."<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref> Også Karens mor og stefar sto det dårlig til med økonomisk på slutten av livet, så også de kom og bodde hos henne.<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref>		Karen giftet seg med [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)]] som var bestyrer av proviantmagasinene ved [[Fritzøe jernverk]]. De fikk tre døtre sammen, [[Natalia Munch (1812–1900)\|Nathalie Charlotte (1812–1900)]], Marie Frederikke (f. 1813) og [[Laura Frederikke Irgens (1816–1899)\|Laura Frederikke (1816–1899)]]. Hans skal ha vært både vakker og flink til å spille fiolin. Men Karens penger og eiendommer stelte han ikke godt med. Karens barnebarn, [[Sophie Munch (1840–1923)\|Sophie]] skrev at "Bestefar... hadde vært meget velhavende, men han hadde formodentlig spekulert. Ved hans død hadde Bestemor 2 steder men ingen penge. Hun var meget flink, holdt kjør og høns og dyrket grønsager i haven som hun solgte."<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref> Også Karens mor og stefar sto det dårlig til med økonomisk på slutten av livet, så også de kom og bodde hos henne.<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref>

Marthe Glad: /* Kilder */ HBR

2026-04-21T11:53:25Z

Kilder: HBR

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 11:53
Linje 19:		Linje 19:
	== Kilder ==		== Kilder ==

			* {{Hbr1-1\|pd00000008794853\|Karen Frederica Linaae, f. Baggesen}}
	* ''"''Fru Karens svovelbad" ''i Farriskildene i Larvik gjennem 150 år''. Utg. Farris A/S. no. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071200053}}.		* ''"''Fru Karens svovelbad" ''i Farriskildene i Larvik gjennem 150 år''. Utg. Farris A/S. no. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071200053}}.
	* Larsen, Øivind. ''Profiler og portretter i norsk medisin''. Utg. Det norske medicinske Selskab. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020100107568}}.		* Larsen, Øivind. ''Profiler og portretter i norsk medisin''. Utg. Det norske medicinske Selskab. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020100107568}}.

Marthe Glad: Marthe Glad flyttet siden Karen Linaae (1797–1856) til Karen Linaae (1787–1856): feil fødselsår

2026-04-21T11:50:59Z

Marthe Glad flyttet siden Karen Linaae (1797–1856) til Karen Linaae (1787–1856): feil fødselsår

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 11:50
(Ingen forskjell)

Marthe Glad: oppslagsord

2026-04-21T11:50:49Z

oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 11:50
Linje 1:		Linje 1:
	Karen Linaae (1787–1856), født Karen Frederica Baggesen, var datter av [[mønstringsskriver]] Lauritz Baggesen og Ingeborg Smith i Kragerø.		[[Karen Linaae (1787–1856)\|'''Karen Linaae (1787–1856)''']], født Karen Frederica Baggesen, var datter av [[mønstringsskriver]] Lauritz Baggesen og Ingeborg Smith i Kragerø.

	Karen giftet seg med [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)]] som var bestyrer av proviantmagasinene ved [[Fritzøe jernverk]]. De fikk tre døtre sammen, [[Natalia Munch (1812–1900)\|Nathalie Charlotte (1812–1900)]], Marie Frederikke (f. 1813) og [[Laura Frederikke Irgens (1816–1899)\|Laura Frederikke (1816–1899)]]. Hans skal ha vært både vakker og flink til å spille fiolin. Men Karens penger og eiendommer stelte han ikke godt med. Karens barnebarn, [[Sophie Munch (1840–1923)\|Sophie]] skrev at "Bestefar... hadde vært meget velhavende, men han hadde formodentlig spekulert. Ved hans død hadde Bestemor 2 steder men ingen penge. Hun var meget flink, holdt kjør og høns og dyrket grønsager i haven som hun solgte."<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref> Også Karens mor og stefar sto det dårlig til med økonomisk på slutten av livet, så også de kom og bodde hos henne.<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref>		Karen giftet seg med [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)]] som var bestyrer av proviantmagasinene ved [[Fritzøe jernverk]]. De fikk tre døtre sammen, [[Natalia Munch (1812–1900)\|Nathalie Charlotte (1812–1900)]], Marie Frederikke (f. 1813) og [[Laura Frederikke Irgens (1816–1899)\|Laura Frederikke (1816–1899)]]. Hans skal ha vært både vakker og flink til å spille fiolin. Men Karens penger og eiendommer stelte han ikke godt med. Karens barnebarn, [[Sophie Munch (1840–1923)\|Sophie]] skrev at "Bestefar... hadde vært meget velhavende, men han hadde formodentlig spekulert. Ved hans død hadde Bestemor 2 steder men ingen penge. Hun var meget flink, holdt kjør og høns og dyrket grønsager i haven som hun solgte."<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref> Også Karens mor og stefar sto det dårlig til med økonomisk på slutten av livet, så også de kom og bodde hos henne.<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref>

Marthe Glad: Marthe Glad flyttet siden Karen Linaae (1797-1856) til Karen Linaae (1797–1856): tankestrek

2026-04-21T11:50:15Z

Marthe Glad flyttet siden Karen Linaae (1797-1856) til Karen Linaae (1797–1856): tankestrek

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 11:50

Marthe Glad: kom over denne i notatene mine og skjønte den var klar for å legge ut

2026-04-21T11:49:53Z

kom over denne i notatene mine og skjønte den var klar for å legge ut

Ny side

Karen Linaae (1787–1856), født Karen Frederica Baggesen, var datter av [[mønstringsskriver]] Lauritz Baggesen og Ingeborg Smith i Kragerø.

Karen giftet seg med [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)]] som var bestyrer av proviantmagasinene ved [[Fritzøe jernverk]]. De fikk tre døtre sammen, [[Natalia Munch (1812–1900)|Nathalie Charlotte (1812–1900)]], Marie Frederikke (f. 1813) og [[Laura Frederikke Irgens (1816–1899)|Laura Frederikke (1816–1899)]]. Hans skal ha vært både vakker og flink til å spille fiolin. Men Karens penger og eiendommer stelte han ikke godt med. Karens barnebarn, [[Sophie Munch (1840–1923)|Sophie]] skrev at "Bestefar... hadde vært meget velhavende, men han hadde formodentlig spekulert. Ved hans død hadde Bestemor 2 steder men ingen penge. Hun var meget flink, holdt kjør og høns og dyrket grønsager i haven som hun solgte."<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref> Også Karens mor og stefar sto det dårlig til med økonomisk på slutten av livet, så også de kom og bodde hos henne.<ref>''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref>

Hans døde i 1842, og Karen satt igjen i uskiftet bo sammen med sin ugifte datter, Marie.

== Linaae-kilden ==
En av eiendommene hun satt igjen med etter Hans død var XXXX. Huset hadde en praktfull hage som innehold en svovelkilde. Distriktslegen i Larvik, [[Johannes Classen Roosen (f. 1788)|Johannes Classen Roosen (1788]][[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1811–1883)|–]]1852), var interessert i de potensielt helsebringende effektene av svovelvannet, og Karen så sitt snitt til å etablere en liten badeanstalt med fire badeværelser hvor gjestene kunne bade eller dusje i enten kalt kildevann, oppvarma elvevann, eller en blanding. Gjestene kunne også promenere i hagen, og fikk bruke en stue til venteværelse.

I 1845 kom doktor [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1811–1883)]] til Frederiksvern. Han ble en toneangivende mann lokalt. Han var korpslege i marinen, medlem av i bystyret i Fredriksvern, satt i skole- og fattigkommisjonen, og etablerte en lokal måteholdsforening. Sandberg hadde studert ved en vannkuranstalt i utlandet, og var opptatt av kildevannets virkning. Han henviste jevnlig pasienter til badet for bading og brønndrikking, og ga Karen råd om å få vannet ordentlig analyseert kontrollert. Dette gjorde hun, og fikk dermed i 1847 papirer på at vannet inneholdt "Chlornatrium, kulsuur Kalk, kulsuur Magnesia, svovlsuur Natron, kulsuur Natron, phosphorsuur Leerjord, Kiselsyre, fri Kulsyre, Svivlvandstofgas, nogle organiske Substantser og Kildesyre"<ref>''Farriskildene i Larvik gjennem 150 år''. Utg. Farris A/S. Larvik. 1971. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071200053}}.</ref><blockquote>Hvad nu Badets, eller rettere Kildens Anvendelse angaaer, da have de fleste Gjæster brugt baade Brønddrikning og Bad, ganske Enkelte have indskrænket sig til Drikningen alene, og kun een Engelt har ikke kundet overtale sig at nyde Vandet,der er af en ækel Lugt og en motbydelig Smag. Lugten skildres av nogen som raadne Ægs; men Smagen er for sammensat til at kunde nærmere betegnes. Mange have fra Begyndelsen af stor Møie ved at overtale sig til at nyde det, Enkelte (hysteriske Damer) finde det derimod endog velsmagende; de Fleste vænde sig uden Vanskelighed til det.</blockquote>Når doktor Sandberg ble erstatta med en annen lege, fikk badet mindre oppmerksomhet. Driften fortsatte en stund, men etter 1858 var det ikke i drift.

== Tilbaketrekning ==
Dattera Marie, som levde ugift, var meget religiøs og hadde bestemt seg for å leve i livslangt kompaniskap med sine næreste venninner: frk Holst, frk Thaulow og frk. Thrane. Marie ble også veldig syk, og etter sykdommen var nesten lam i bena. For å kunne ta vare på sin syke datter og hennes samboere solgte karen begge eiendommene sine. De flytta inn på Åsgården, et stort, trekkfult hus. Mens de bodde der ble Karen syk, og døde etter et halvt års sykeleie.<ref>Sophie Munchs memoarer. ''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.</ref>

== Arkivmateriale i NBs samlinger ==

* ''Brevs. 19 Brev fra Linaae, Karen Fredrikke (1788-) til svigersønnen Munch, Peter Andreas (1810-1863)''. {{nb.no|NBN:no-nb_digimanus_138238}}.

== Kilder ==

* ''"''Fru Karens svovelbad" ''i Farriskildene i Larvik gjennem 150 år''. Utg. Farris A/S. no. 1971. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071200053}}.
* Larsen, Øivind. ''Profiler og portretter i norsk medisin''. Utg. Det norske medicinske Selskab. Oslo. 2012. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020100107568}}.
* "Sophie Munchs erindringer" i ''Byminner''. Oslo. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981079_001}}.

== Referanser ==
[[Kategori:Fødsler i 1787]]
[[Kategori:Dødsfall i 1856]]
[[Kategori:Kurbad]]
{{DEFAULTSORT:Linaae_Karen (1797-1856)}}
[[Kategori:Larvik kommune]]