Karen Toller - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Assessor|» til «[[assessor|»

2024-09-12T09:14:11Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Assessor|» til «[[assessor|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 09:14
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo\|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike kvinnene i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.		'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo\|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike kvinnene i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.

	Hun var datter av [[~~Leksikon:Assessor~~\|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten\|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzschler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.		Hun var datter av [[assessor\|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten\|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzschler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.

	Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk datteren [[Helene Margrethe Hausmann]] i 1682, så [[Ulrikke Augusta Hausmann]] i 1683, [[Cathrine Ernestine Hausmann]] i 1692 og til slutt [[Frederik Ferdinand Hausmann]] i [[1693]]. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til [[Caspar Herman von Storm]] og morfars mormor til [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Ulrikke Augusta gifta seg med amtmann [[Caspar Gottlieb Moltke]], mens Cathrine Ernestine ble gift med stiftamtmann [[Johan Albrecht With]]. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut.		Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk datteren [[Helene Margrethe Hausmann]] i 1682, så [[Ulrikke Augusta Hausmann]] i 1683, [[Cathrine Ernestine Hausmann]] i 1692 og til slutt [[Frederik Ferdinand Hausmann]] i [[1693]]. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til [[Caspar Herman von Storm]] og morfars mormor til [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Ulrikke Augusta gifta seg med amtmann [[Caspar Gottlieb Moltke]], mens Cathrine Ernestine ble gift med stiftamtmann [[Johan Albrecht With]]. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:37:58Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 9:		Linje 9:
	Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]], tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheter. Noen få uker etter at han døde, solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen lå i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 [[riksdaler]]. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned.		Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]], tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheter. Noen få uker etter at han døde, solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen lå i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 [[riksdaler]]. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned.

	Hun hadde allikevel mulighet til å investere store beløp i nybygging av [[Oslo ladegård]]. Hennes farfar, [[Niels Toller den eldre]], hadde eid den gamle [[Oslo bispeborg\|bispeborgen]] og huset som var reist over ruinene av denne, som brant ned under [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Caspar Hermann Hausmann hadde vært forpakter av jordegodset som hørte til fra [[1711]] til sin død i 1718. Hun kjøpte løkker og plasser omkring tomta for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. I [[1729]] gikk hun med på å betale 9300 riksdaler for det samme, og fikk denne gang eiendommen. På toppen av kjøpesummen kunne hun bruke penger på å reise den flotte, nye hovedbygningen på Oslo ladegård i [[1725]]. Da kjøpet gikk i orden ble eiendommene omkring ~~etterhvert~~ assosiert med bygningen, og dermed fikk den navnet Oslo ladegård. Arven fra foreldre inkluderte for øvrig en rekke gårder i [[Aker fogderi\|Aker]]: [[Løren (Oslo)\|Løren]], [[Østre Hasle (Oslo)\|Østre Hasle]], [[Nordre Tåsen]], [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)\|Vestre Haugerud]], [[Søndre Frogner (Oslo)\|Søndre Frogner]] og [[Nedre Bestun]]. Søsteren fikk tilknyttede gårder, som [[Nordre Frogner (Oslo)\|Nordre Frogner]].		Hun hadde allikevel mulighet til å investere store beløp i nybygging av [[Oslo ladegård]]. Hennes farfar, [[Niels Toller den eldre]], hadde eid den gamle [[Oslo bispeborg\|bispeborgen]] og huset som var reist over ruinene av denne, som brant ned under [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Caspar Hermann Hausmann hadde vært forpakter av jordegodset som hørte til fra [[1711]] til sin død i 1718. Hun kjøpte løkker og plasser omkring tomta for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. I [[1729]] gikk hun med på å betale 9300 riksdaler for det samme, og fikk denne gang eiendommen. På toppen av kjøpesummen kunne hun bruke penger på å reise den flotte, nye hovedbygningen på Oslo ladegård i [[1725]]. Da kjøpet gikk i orden ble eiendommene omkring etter hvert assosiert med bygningen, og dermed fikk den navnet Oslo ladegård. Arven fra foreldre inkluderte for øvrig en rekke gårder i [[Aker fogderi\|Aker]]: [[Løren (Oslo)\|Løren]], [[Østre Hasle (Oslo)\|Østre Hasle]], [[Nordre Tåsen]], [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)\|Vestre Haugerud]], [[Søndre Frogner (Oslo)\|Søndre Frogner]] og [[Nedre Bestun]]. Søsteren fikk tilknyttede gårder, som [[Nordre Frogner (Oslo)\|Nordre Frogner]].

	Karen Toller ga et stort bidrag, hele 200 riksdaler, til opprettholdelsen av et fattigsykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], en forstad nord for [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]].		Karen Toller ga et stort bidrag, hele 200 riksdaler, til opprettholdelsen av et fattigsykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], en forstad nord for [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:07:39Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0299 1.jpg\|Karen Toller, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0299 1.jpg\|Karen Toller, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Oslo ladegaard.jpg\|Karen Toller lot i [[1725]] bygge den nye [[Oslo ladegård]].}}		{{Thumb\|Oslo ladegaard.jpg\|Karen Toller lot i [[1725]] bygge den nye [[Oslo ladegård]].}}
	'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo\|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike kvinnene i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.		'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo\|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike kvinnene i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.

PaulVIF på 25. nov. 2019 kl. 16:05

2019-11-25T16:05:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2019 kl. 16:05
Linje 9:		Linje 9:
	Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]], tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheter. Noen få uker etter at han døde, solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen lå i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 [[riksdaler]]. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned.		Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]], tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheter. Noen få uker etter at han døde, solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen lå i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 [[riksdaler]]. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned.

	Hun hadde allikevel mulighet til å investere store beløp i nybygging av [[Oslo ladegård]]. Hennes farfar, [[Niels Toller den eldre]], hadde eid den gamle [[Oslo bispeborg\|bispeborgen]] og huset som var reist over ruinene av denne, som brant ned under [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Caspar Hermann Hausmann hadde vært forpakter av jordegodset som hørte til fra [[1711]] til sin død i 1718. Hun kjøpte løkker og plasser omkring tomta for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. I [[1729]] gikk hun med på å betale 9300 riksdaler for det samme, og fikk denne gang eiendommen. På toppen av kjøpesummen kunne hun bruke penger på å reise den flotte, nye hovedbygningen på Oslo ladegård i [[1725]]. Da kjøpet gikk i orden ble eiendommene omkring etterhvert assosiert med bygningen, og dermed fikk den navnet Oslo ladegård. Arven fra foreldre inkluderte for øvrig en rekke gårder i [[Aker fogderi\|Aker]]: [[Løren (Oslo)\|Løren]], [[Østre Hasle (Oslo)\|Østre Hasle]], [[Nordre Tåsen]], [[Vestre Haugerud (Oslo)\|Vestre Haugerud]], [[Søndre Frogner (Oslo)\|Søndre Frogner]] og [[Nedre Bestun]]. Søsteren fikk tilknyttede gårder, som [[Nordre Frogner (Oslo)\|Nordre Frogner]].		Hun hadde allikevel mulighet til å investere store beløp i nybygging av [[Oslo ladegård]]. Hennes farfar, [[Niels Toller den eldre]], hadde eid den gamle [[Oslo bispeborg\|bispeborgen]] og huset som var reist over ruinene av denne, som brant ned under [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Caspar Hermann Hausmann hadde vært forpakter av jordegodset som hørte til fra [[1711]] til sin død i 1718. Hun kjøpte løkker og plasser omkring tomta for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. I [[1729]] gikk hun med på å betale 9300 riksdaler for det samme, og fikk denne gang eiendommen. På toppen av kjøpesummen kunne hun bruke penger på å reise den flotte, nye hovedbygningen på Oslo ladegård i [[1725]]. Da kjøpet gikk i orden ble eiendommene omkring etterhvert assosiert med bygningen, og dermed fikk den navnet Oslo ladegård. Arven fra foreldre inkluderte for øvrig en rekke gårder i [[Aker fogderi\|Aker]]: [[Løren (Oslo)\|Løren]], [[Østre Hasle (Oslo)\|Østre Hasle]], [[Nordre Tåsen]], [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)\|Vestre Haugerud]], [[Søndre Frogner (Oslo)\|Søndre Frogner]] og [[Nedre Bestun]]. Søsteren fikk tilknyttede gårder, som [[Nordre Frogner (Oslo)\|Nordre Frogner]].

	Karen Toller ga et stort bidrag, hele 200 riksdaler, til opprettholdelsen av et fattigsykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], en forstad nord for [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]].		Karen Toller ga et stort bidrag, hele 200 riksdaler, til opprettholdelsen av et fattigsykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], en forstad nord for [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]].

Kallrustad: korrektur

2019-03-15T13:57:04Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2019 kl. 13:57
Linje 7:		Linje 7:
	Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk datteren [[Helene Margrethe Hausmann]] i 1682, så [[Ulrikke Augusta Hausmann]] i 1683, [[Cathrine Ernestine Hausmann]] i 1692 og til slutt [[Frederik Ferdinand Hausmann]] i [[1693]]. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til [[Caspar Herman von Storm]] og morfars mormor til [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Ulrikke Augusta gifta seg med amtmann [[Caspar Gottlieb Moltke]], mens Cathrine Ernestine ble gift med stiftamtmann [[Johan Albrecht With]]. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut.		Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk datteren [[Helene Margrethe Hausmann]] i 1682, så [[Ulrikke Augusta Hausmann]] i 1683, [[Cathrine Ernestine Hausmann]] i 1692 og til slutt [[Frederik Ferdinand Hausmann]] i [[1693]]. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til [[Caspar Herman von Storm]] og morfars mormor til [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Ulrikke Augusta gifta seg med amtmann [[Caspar Gottlieb Moltke]], mens Cathrine Ernestine ble gift med stiftamtmann [[Johan Albrecht With]]. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut.

	Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]] tok Karen Toller over driften av flere av hans ~~virksomheteter~~. Noen få uker etter at han døde solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen ~~låi~~ [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 riksdaler. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned.		Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]], tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheter. Noen få uker etter at han døde, solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen lå i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 [[riksdaler]]. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned.

	Hun hadde allikevel mulighet til å investere store beløp i nybygging av [[Oslo ladegård]]. Hennes farfar, [[Niels Toller den eldre]], hadde eid den gamle [[Oslo bispeborg\|bispeborgen]] og huset som var reist over ruinene av denne, som brant ned under [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Caspar Hermann Hausmann hadde vært forpakter av jordegodset som hørte til fra [[1711]] til sin død i 1718. Hun kjøpte løkker og plasser omkring tomta for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. I [[1729]] gikk hun med på å betale 9300 riksdaler for det samme, og fikk denne gang eiendommen. På toppen av kjøpesummen kunne hun bruke penger på å reise den flotte, nye hovedbygningen på Oslo ladegård i [[1725]]. Da kjøpet gikk i orden ble eiendommene omkring etterhvert assosiert med bygningen, og dermed fikk den navnet Oslo ladegård. Arven fra foreldre inkluderte for øvrig en rekke gårder i [[Aker fogderi\|Aker]]: [[Løren (Oslo)\|Løren]], [[Østre Hasle (Oslo)\|Østre Hasle]], [[Nordre Tåsen]], [[Vestre Haugerud (Oslo)\|Vestre Haugerud]], [[Søndre Frogner (Oslo)\|Søndre Frogner]] og [[Nedre Bestun]]. Søsteren fikk tilknyttede gårder, som [[Nordre Frogner (Oslo)\|Nordre Frogner]].		Hun hadde allikevel mulighet til å investere store beløp i nybygging av [[Oslo ladegård]]. Hennes farfar, [[Niels Toller den eldre]], hadde eid den gamle [[Oslo bispeborg\|bispeborgen]] og huset som var reist over ruinene av denne, som brant ned under [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Caspar Hermann Hausmann hadde vært forpakter av jordegodset som hørte til fra [[1711]] til sin død i 1718. Hun kjøpte løkker og plasser omkring tomta for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. I [[1729]] gikk hun med på å betale 9300 riksdaler for det samme, og fikk denne gang eiendommen. På toppen av kjøpesummen kunne hun bruke penger på å reise den flotte, nye hovedbygningen på Oslo ladegård i [[1725]]. Da kjøpet gikk i orden ble eiendommene omkring etterhvert assosiert med bygningen, og dermed fikk den navnet Oslo ladegård. Arven fra foreldre inkluderte for øvrig en rekke gårder i [[Aker fogderi\|Aker]]: [[Løren (Oslo)\|Løren]], [[Østre Hasle (Oslo)\|Østre Hasle]], [[Nordre Tåsen]], [[Vestre Haugerud (Oslo)\|Vestre Haugerud]], [[Søndre Frogner (Oslo)\|Søndre Frogner]] og [[Nedre Bestun]]. Søsteren fikk tilknyttede gårder, som [[Nordre Frogner (Oslo)\|Nordre Frogner]].
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Dødsfall i 1742]]		[[Kategori:Dødsfall i 1742]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Axel Scheel: Rettet en slurvefeil.

2018-02-03T19:43:32Z

Rettet en slurvefeil.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2018 kl. 19:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0299 1.jpg\|Karen Toller, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0299 1.jpg\|Karen Toller, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}
	{{thumb høyre\|Oslo ladegaard.jpg\|Karen Toller lot i [[1725]] bygge den nye [[Oslo ladegård]].}}		{{thumb høyre\|Oslo ladegaard.jpg\|Karen Toller lot i [[1725]] bygge den nye [[Oslo ladegård]].}}
	'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo\|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike ~~kvinnen~~ i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.		'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo\|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike kvinnene i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.

	Hun var datter av [[Leksikon:Assessor\|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten\|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzschler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.		Hun var datter av [[Leksikon:Assessor\|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten\|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzschler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.

Axel Scheel på 16. jan. 2018 kl. 16:24

2018-01-16T16:24:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 16:24
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo\|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike kvinnen i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.		'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo\|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike kvinnen i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.

	Hun var datter av [[Leksikon:Assessor\|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten\|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von ~~Tritzsckler~~]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.		Hun var datter av [[Leksikon:Assessor\|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten\|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzschler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.

	Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk datteren [[Helene Margrethe Hausmann]] i 1682, så [[Ulrikke Augusta Hausmann]] i 1683, [[Cathrine Ernestine Hausmann]] i 1692 og til slutt [[Frederik Ferdinand Hausmann]] i [[1693]]. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til [[Caspar Herman von Storm]] og morfars mormor til [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Ulrikke Augusta gifta seg med amtmann [[Caspar Gottlieb Moltke]], mens Cathrine Ernestine ble gift med stiftamtmann [[Johan Albrecht With]]. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut.		Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk datteren [[Helene Margrethe Hausmann]] i 1682, så [[Ulrikke Augusta Hausmann]] i 1683, [[Cathrine Ernestine Hausmann]] i 1692 og til slutt [[Frederik Ferdinand Hausmann]] i [[1693]]. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til [[Caspar Herman von Storm]] og morfars mormor til [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Ulrikke Augusta gifta seg med amtmann [[Caspar Gottlieb Moltke]], mens Cathrine Ernestine ble gift med stiftamtmann [[Johan Albrecht With]]. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut.

Cnyborg på 8. des. 2015 kl. 12:29

2015-12-08T12:29:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2015 kl. 12:29
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var datter av [[Leksikon:Assessor\|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten\|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzsckler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.		Hun var datter av [[Leksikon:Assessor\|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten\|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzsckler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.

	Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk ~~tre barn; først~~ datteren [[Helene Margrethe Hausmann]] i 1682, så [[Ulrikke Augusta Hausmann]] i 1683 og til slutt [[Frederik Ferdinand Hausmann]] i [[1693]]. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til [[Caspar Herman von Storm]] og morfars mormor til [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Ulrikke Augusta gifta seg med amtmann [[Caspar Gottlieb Moltke]]. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut.		Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk datteren [[Helene Margrethe Hausmann]] i 1682, så [[Ulrikke Augusta Hausmann]] i 1683, [[Cathrine Ernestine Hausmann]] i 1692 og til slutt [[Frederik Ferdinand Hausmann]] i [[1693]]. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til [[Caspar Herman von Storm]] og morfars mormor til [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Ulrikke Augusta gifta seg med amtmann [[Caspar Gottlieb Moltke]], mens Cathrine Ernestine ble gift med stiftamtmann [[Johan Albrecht With]]. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut.

	Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]] tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheteter. Noen få uker etter at han døde solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen låi [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 riksdaler. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned.		Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]] tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheteter. Noen få uker etter at han døde solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen låi [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 riksdaler. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned.

Cnyborg på 23. nov. 2015 kl. 13:17

2015-11-23T13:17:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2015 kl. 13:17
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var datter av [[Leksikon:Assessor\|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten\|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzsckler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.		Hun var datter av [[Leksikon:Assessor\|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten\|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzsckler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.

	Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk to barn; først datteren [[Helene Margrethe Hausmann]] i 1682, og så Frederik Ferdinand Hausmann i [[1693]]. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til [[Caspar Herman von Storm]] og morfars mormor til [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut.		Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk tre barn; først datteren [[Helene Margrethe Hausmann]] i 1682, så [[Ulrikke Augusta Hausmann]] i 1683 og til slutt [[Frederik Ferdinand Hausmann]] i [[1693]]. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til [[Caspar Herman von Storm]] og morfars mormor til [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Ulrikke Augusta gifta seg med amtmann [[Caspar Gottlieb Moltke]]. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut.

	Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]] tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheteter. Noen få uker etter at han døde solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen låi [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 riksdaler. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned.		Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]] tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheteter. Noen få uker etter at han døde solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen låi [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 riksdaler. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned.

Cnyborg på 23. nov. 2015 kl. 13:11

2015-11-23T13:11:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2015 kl. 13:11
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo\|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike kvinnen i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.		'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo\|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike kvinnen i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.

	Hun var datter av [[Leksikon:Assessor\|~~assassor~~]] ved [[Leksikon:Overhoffretten\|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzsckler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.		Hun var datter av [[Leksikon:Assessor\|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten\|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzsckler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.

	Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk to barn; først datteren [[Helene Margrethe Hausmann]] i 1682, og så Frederik Ferdinand Hausmann i [[1693]]. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til [[Caspar Herman von Storm]] og morfars mormor til [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut.		Karen Toller fikk sitt første barn i [[1682]], og det er grunn til å tro at hun giftet seg med [[Caspar Hermann von Hausmann]] ([[1653]]–[[1718]]) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk to barn; først datteren [[Helene Margrethe Hausmann]] i 1682, og så Frederik Ferdinand Hausmann i [[1693]]. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til [[Caspar Herman von Storm]] og morfars mormor til [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 9:		Linje 9:
	Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]], tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheter. Noen få uker etter at han døde, solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen lå i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 [[riksdaler]]. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned.		Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]], tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheter. Noen få uker etter at han døde, solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen lå i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 [[riksdaler]]. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned.

	Hun hadde allikevel mulighet til å investere store beløp i nybygging av [[Oslo ladegård]]. Hennes farfar, [[Niels Toller den eldre]], hadde eid den gamle [[Oslo bispeborg\|bispeborgen]] og huset som var reist over ruinene av denne, som brant ned under [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Caspar Hermann Hausmann hadde vært forpakter av jordegodset som hørte til fra [[1711]] til sin død i 1718. Hun kjøpte løkker og plasser omkring tomta for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. I [[1729]] gikk hun med på å betale 9300 riksdaler for det samme, og fikk denne gang eiendommen. På toppen av kjøpesummen kunne hun bruke penger på å reise den flotte, nye hovedbygningen på Oslo ladegård i [[1725]]. Da kjøpet gikk i orden ble eiendommene omkring ~~etterhvert~~ assosiert med bygningen, og dermed fikk den navnet Oslo ladegård. Arven fra foreldre inkluderte for øvrig en rekke gårder i [[Aker fogderi\|Aker]]: [[Løren (Oslo)\|Løren]], [[Østre Hasle (Oslo)\|Østre Hasle]], [[Nordre Tåsen]], [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)\|Vestre Haugerud]], [[Søndre Frogner (Oslo)\|Søndre Frogner]] og [[Nedre Bestun]]. Søsteren fikk tilknyttede gårder, som [[Nordre Frogner (Oslo)\|Nordre Frogner]].		Hun hadde allikevel mulighet til å investere store beløp i nybygging av [[Oslo ladegård]]. Hennes farfar, [[Niels Toller den eldre]], hadde eid den gamle [[Oslo bispeborg\|bispeborgen]] og huset som var reist over ruinene av denne, som brant ned under [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Caspar Hermann Hausmann hadde vært forpakter av jordegodset som hørte til fra [[1711]] til sin død i 1718. Hun kjøpte løkker og plasser omkring tomta for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. I [[1729]] gikk hun med på å betale 9300 riksdaler for det samme, og fikk denne gang eiendommen. På toppen av kjøpesummen kunne hun bruke penger på å reise den flotte, nye hovedbygningen på Oslo ladegård i [[1725]]. Da kjøpet gikk i orden ble eiendommene omkring etter hvert assosiert med bygningen, og dermed fikk den navnet Oslo ladegård. Arven fra foreldre inkluderte for øvrig en rekke gårder i [[Aker fogderi\|Aker]]: [[Løren (Oslo)\|Løren]], [[Østre Hasle (Oslo)\|Østre Hasle]], [[Nordre Tåsen]], [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)\|Vestre Haugerud]], [[Søndre Frogner (Oslo)\|Søndre Frogner]] og [[Nedre Bestun]]. Søsteren fikk tilknyttede gårder, som [[Nordre Frogner (Oslo)\|Nordre Frogner]].

	Karen Toller ga et stort bidrag, hele 200 riksdaler, til opprettholdelsen av et fattigsykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], en forstad nord for [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]].		Karen Toller ga et stort bidrag, hele 200 riksdaler, til opprettholdelsen av et fattigsykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], en forstad nord for [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0299 1.jpg\|Karen Toller, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0299 1.jpg\|Karen Toller, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Oslo ladegaard.jpg\|Karen Toller lot i [[1725]] bygge den nye [[Oslo ladegård]].}}		{{Thumb\|Oslo ladegaard.jpg\|Karen Toller lot i [[1725]] bygge den nye [[Oslo ladegård]].}}
	'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo\|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike kvinnene i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.		'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo\|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike kvinnene i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2019 kl. 16:05
Linje 9:		Linje 9:
	Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]], tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheter. Noen få uker etter at han døde, solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen lå i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 [[riksdaler]]. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned.		Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i [[1718]], tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheter. Noen få uker etter at han døde, solgte hun en bygård fra [[1640]], en av de eldste i Christiania, til [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]], til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen lå i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] står nå. Under [[store nordiske krig]] var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i [[1729]] ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 [[riksdaler]]. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned.

	Hun hadde allikevel mulighet til å investere store beløp i nybygging av [[Oslo ladegård]]. Hennes farfar, [[Niels Toller den eldre]], hadde eid den gamle [[Oslo bispeborg\|bispeborgen]] og huset som var reist over ruinene av denne, som brant ned under [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Caspar Hermann Hausmann hadde vært forpakter av jordegodset som hørte til fra [[1711]] til sin død i 1718. Hun kjøpte løkker og plasser omkring tomta for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. I [[1729]] gikk hun med på å betale 9300 riksdaler for det samme, og fikk denne gang eiendommen. På toppen av kjøpesummen kunne hun bruke penger på å reise den flotte, nye hovedbygningen på Oslo ladegård i [[1725]]. Da kjøpet gikk i orden ble eiendommene omkring etterhvert assosiert med bygningen, og dermed fikk den navnet Oslo ladegård. Arven fra foreldre inkluderte for øvrig en rekke gårder i [[Aker fogderi\|Aker]]: [[Løren (Oslo)\|Løren]], [[Østre Hasle (Oslo)\|Østre Hasle]], [[Nordre Tåsen]], [[Vestre Haugerud (Oslo)\|Vestre Haugerud]], [[Søndre Frogner (Oslo)\|Søndre Frogner]] og [[Nedre Bestun]]. Søsteren fikk tilknyttede gårder, som [[Nordre Frogner (Oslo)\|Nordre Frogner]].		Hun hadde allikevel mulighet til å investere store beløp i nybygging av [[Oslo ladegård]]. Hennes farfar, [[Niels Toller den eldre]], hadde eid den gamle [[Oslo bispeborg\|bispeborgen]] og huset som var reist over ruinene av denne, som brant ned under [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Caspar Hermann Hausmann hadde vært forpakter av jordegodset som hørte til fra [[1711]] til sin død i 1718. Hun kjøpte løkker og plasser omkring tomta for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. I [[1729]] gikk hun med på å betale 9300 riksdaler for det samme, og fikk denne gang eiendommen. På toppen av kjøpesummen kunne hun bruke penger på å reise den flotte, nye hovedbygningen på Oslo ladegård i [[1725]]. Da kjøpet gikk i orden ble eiendommene omkring etterhvert assosiert med bygningen, og dermed fikk den navnet Oslo ladegård. Arven fra foreldre inkluderte for øvrig en rekke gårder i [[Aker fogderi\|Aker]]: [[Løren (Oslo)\|Løren]], [[Østre Hasle (Oslo)\|Østre Hasle]], [[Nordre Tåsen]], [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)\|Vestre Haugerud]], [[Søndre Frogner (Oslo)\|Søndre Frogner]] og [[Nedre Bestun]]. Søsteren fikk tilknyttede gårder, som [[Nordre Frogner (Oslo)\|Nordre Frogner]].

	Karen Toller ga et stort bidrag, hele 200 riksdaler, til opprettholdelsen av et fattigsykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], en forstad nord for [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]].		Karen Toller ga et stort bidrag, hele 200 riksdaler, til opprettholdelsen av et fattigsykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], en forstad nord for [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2018 kl. 19:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0299 1.jpg\|Karen Toller, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0299 1.jpg\|Karen Toller, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}
	{{thumb høyre\|Oslo ladegaard.jpg\|Karen Toller lot i [[1725]] bygge den nye [[Oslo ladegård]].}}		{{thumb høyre\|Oslo ladegaard.jpg\|Karen Toller lot i [[1725]] bygge den nye [[Oslo ladegård]].}}
	'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo\|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike ~~kvinnen~~ i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.		'''[[Karen Toller]]''' (født [[1662]] i [[Tønsberg]], død [[13. august]] [[1742]] i [[Oslo\|Christiania]]; også omtalt som ''Karen Nielsdatter'' og ''Karen Hausmann'') var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike kvinnene i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.

	Hun var datter av [[Leksikon:Assessor\|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten\|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzschler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.		Hun var datter av [[Leksikon:Assessor\|assessor]] ved [[Leksikon:Overhoffretten\|Overhoffretten]] og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]]. Hun var videre sønnedatter av [[Niels Toller den eldre]], søsterdatter til [[Mats de Tonsberg]] og svigerinne til [[Hans Ernst von Tritzschler]]. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i [[1662]] da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, [[Anne Cathrine Toller]], som delte arven med henne.