Karl Heinz Hoffmann - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder */

2025-08-13T09:00:06Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 09:00
Linje 102:		Linje 102:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]

	~~[[Kategori:Nord-Norge]]~~
	[[Kategori:Sachsen-Anhalt]]		[[Kategori:Sachsen-Anhalt]]
	~~[[Kategori:Finnmark fylke]]~~
	[[Kategori:Troms fylke]]		[[Kategori:Troms fylke]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Tyskland» til «»

2025-08-07T13:01:09Z

Teksterstatting – «Kategori:Tyskland» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 13:01
Linje 102:		Linje 102:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Nord-Norge]]		[[Kategori:Nord-Norge]]
	[[Kategori:Sachsen-Anhalt]]		[[Kategori:Sachsen-Anhalt]]

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T12:05:12Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 12:05
Linje 99:		Linje 99:
	*''FELLESAVISEN'', Harstad 26. juli 1945.		*''FELLESAVISEN'', Harstad 26. juli 1945.

	{{DEFAULTSORT:HOFFMANN; KARL HEINZ}}		{{DEFAULTSORT:HOFFMANN, KARL HEINZ}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]

Kallrustad: ikke hbr

2024-11-25T10:47:01Z

ikke hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2024 kl. 10:47
Linje 113:		Linje 113:
	[[Kategori:Fødsler i 1919]]		[[Kategori:Fødsler i 1919]]
	[[Kategori:F-merkingsforslag]]		[[Kategori:F-merkingsforslag]]
			{{ikke hbr}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 15. okt. 2024 kl. 15:23

2024-10-15T15:23:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2024 kl. 15:23
Linje 30:		Linje 30:
	Veldig mange døde. Andre klarte å klamre seg fast til livet, men ble så svekket at de ikke maktet å arbeide. 25 februar ble 450 av fangene returnert til [[Emsland]]. Seinere gikk flere slike «krykketransporter». De fleste av de som forsøkte å rømme ble enten skutt under forsøket, eller hengt på «appellplassen» til skrekk og advarsel. Kun tre fanger klarte å rømme over til [[Sverige]].		Veldig mange døde. Andre klarte å klamre seg fast til livet, men ble så svekket at de ikke maktet å arbeide. 25 februar ble 450 av fangene returnert til [[Emsland]]. Seinere gikk flere slike «krykketransporter». De fleste av de som forsøkte å rømme ble enten skutt under forsøket, eller hengt på «appellplassen» til skrekk og advarsel. Kun tre fanger klarte å rømme over til [[Sverige]].

	En rapport skrevet av overlevende fange like etter krigen fortalte om 230 fanger som døde av underernæring, sykdom eller mishandling. I tillegg kom 42 registrerte henrettelser. Hatlehol viser oss at 210 døde innen et år var gått, og han går da ut fra at langt flere enn 62 døde i løpet av krigens to påfølgende år, først og fremst fordi forholdene i leirene ikke bedret seg noe særlig det neste halvannet år. I tillegg viser han til at 89 tyske fanger omkom under senkningen av M/S «Rigel» i november [[1944]]. Han hevder da at det faktiske antallet døde fanger fra Strafgefangenenlager Nord er et sted mellom 361 og 650.		En rapport skrevet av overlevende fange like etter krigen fortalte om 230 fanger som døde av underernæring, sykdom eller mishandling. I tillegg kom 42 registrerte henrettelser. Hatlehol viser oss at 210 døde innen et år var gått, og han går da ut fra at langt flere enn 62 døde i løpet av krigens to påfølgende år, først og fremst fordi forholdene i leirene ikke bedret seg noe særlig det neste halvannet år. I tillegg viser han til at 89 tyske fanger omkom i [[Rigel-katastrofen]] under senkningen av M/S «Rigel» i november [[1944]]. Han hevder da at det faktiske antallet døde fanger fra Strafgefangenenlager Nord er et sted mellom 361 og 650.

	Sulten gjorde at fanger lot være å melde ifra når en medfange døde på brakka, derved kunne de få den dødes matrasjoner inntil dødsfallet ble oppdaget.		Sulten gjorde at fanger lot være å melde ifra når en medfange døde på brakka, derved kunne de få den dødes matrasjoner inntil dødsfallet ble oppdaget.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke»

2024-01-01T09:21:13Z

Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:21
Linje 105:		Linje 105:
	[[Kategori:Nord-Norge]]		[[Kategori:Nord-Norge]]
	[[Kategori:Sachsen-Anhalt]]		[[Kategori:Sachsen-Anhalt]]
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Troms fylke]]		[[Kategori:Troms fylke]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Troms» til «Kategori:Troms fylke»

2024-01-01T09:15:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Troms» til «Kategori:Troms fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:15
Linje 106:		Linje 106:
	[[Kategori:Sachsen-Anhalt]]		[[Kategori:Sachsen-Anhalt]]
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms fylke]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Trondenes]]		[[Kategori:Trondenes]]

PaulVIF på 4. okt. 2023 kl. 16:29

2023-10-04T16:29:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2023 kl. 16:29
Linje 82:		Linje 82:

	== Brevik ==		== Brevik ==
			{{thumb\|Rohrbrunn Brevik.jpg\|Rohrbrunn på Åsen i [[Brevik]]}}
	Da skipet la til kai ble de tatt imot av tungt væpnet britisk militærpoliti og håndtert som om alle var stor-forbrytere. Enhver illusjon om at de hadde blitt løslatt til friheten, ble knust. Hvorfor? Kunne det ha vært en kommunikasjonssvikt, eller misforståelse? Var det britene som så dem som en trussel eller var det bare slik at de ikke brydde seg? Fangene trodde at det var offiserer i den 210. infanteridivisjon som ville forpurre dem retten til fred og frihet. Uaktet; fangene ble marsjert til [[Wehrmachtsgefängnis Rohrbrunn]], en tysk fangeleir i [[Brevik]] ved [[Porsgrunn]]. Her stiftet de bekjentskap med soldater som var dømt av krigsretten. Den største overraskelsen for fangene var å oppdage at en tysk krigsrett fortsatt hadde jurisdiksjon og fortsatte med å avsi dommer. Selv den 24. oktober 1945, samme dag som [[Vidkun Quisling]] var blitt henrettet, dømte retten en tysk soldat til tre års tukthus for utsagn han hadde kommet med. «[Ludwig] Böse har ikke skammet seg for å erklære at han har hilst med glede den ende krigen fikk for Tyskland. Dermed har den anklagede stilt seg utenfor rekken av anstendige soldater,» lød dommernes kommentar. 30. oktober 1945 falt dom mot to andre soldater, men så klarte fanger i leiren å tipse norske aviser om hva som foregikk. De fattet naturlig nok umiddelbart interesse. Den 7. november erklærte [[Dagbladet]] med store typer på forsiden: «Tysk krigsrett i full virksomhet i Norge!» Og journalisten fulgte opp: «Hvem vil tro dette? Ingen. For det høres helt utrolig. Men dette er ikke desto mindre sant. En domstol bestående av høyere tyske offiserer er siden midten av oktober måned i virksomhet i en leir ved Brevik. Fangene som sitter bak en høy piggtrådsperring bevoktet av tyske og norske soldater, bevæpnet med ladde geværer, består av tyske antinazister, desertører og demokrater i et antall av ca. 230 innesperret sammen med ca. 30 tyske vanlige kriminelle fanger!»		Da skipet la til kai ble de tatt imot av tungt væpnet britisk militærpoliti og håndtert som om alle var stor-forbrytere. Enhver illusjon om at de hadde blitt løslatt til friheten, ble knust. Hvorfor? Kunne det ha vært en kommunikasjonssvikt, eller misforståelse? Var det britene som så dem som en trussel eller var det bare slik at de ikke brydde seg? Fangene trodde at det var offiserer i den 210. infanteridivisjon som ville forpurre dem retten til fred og frihet. Uaktet; fangene ble marsjert til [[Wehrmachtsgefängnis Rohrbrunn]], en tysk fangeleir i [[Brevik]] ved [[Porsgrunn]]. Her stiftet de bekjentskap med soldater som var dømt av krigsretten. Den største overraskelsen for fangene var å oppdage at en tysk krigsrett fortsatt hadde jurisdiksjon og fortsatte med å avsi dommer. Selv den 24. oktober 1945, samme dag som [[Vidkun Quisling]] var blitt henrettet, dømte retten en tysk soldat til tre års tukthus for utsagn han hadde kommet med. «[Ludwig] Böse har ikke skammet seg for å erklære at han har hilst med glede den ende krigen fikk for Tyskland. Dermed har den anklagede stilt seg utenfor rekken av anstendige soldater,» lød dommernes kommentar. 30. oktober 1945 falt dom mot to andre soldater, men så klarte fanger i leiren å tipse norske aviser om hva som foregikk. De fattet naturlig nok umiddelbart interesse. Den 7. november erklærte [[Dagbladet]] med store typer på forsiden: «Tysk krigsrett i full virksomhet i Norge!» Og journalisten fulgte opp: «Hvem vil tro dette? Ingen. For det høres helt utrolig. Men dette er ikke desto mindre sant. En domstol bestående av høyere tyske offiserer er siden midten av oktober måned i virksomhet i en leir ved Brevik. Fangene som sitter bak en høy piggtrådsperring bevoktet av tyske og norske soldater, bevæpnet med ladde geværer, består av tyske antinazister, desertører og demokrater i et antall av ca. 230 innesperret sammen med ca. 30 tyske vanlige kriminelle fanger!»

PaulVIF: /* Brevik */ Rohrbrunn

2023-10-03T07:51:17Z

Brevik: Rohrbrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2023 kl. 07:51
Linje 82:		Linje 82:

	== Brevik ==		== Brevik ==
	Da skipet la til kai ble de tatt imot av tungt væpnet britisk militærpoliti og håndtert som om alle var stor-forbrytere. Enhver illusjon om at de hadde blitt løslatt til friheten, ble knust. Hvorfor? Kunne det ha vært en kommunikasjonssvikt, eller misforståelse? Var det britene som så dem som en trussel eller var det bare slik at de ikke brydde seg? Fangene trodde at det var offiserer i den 210. infanteridivisjon som ville forpurre dem retten til fred og frihet. Uaktet; fangene ble marsjert til [[Wehrmachtsgefängnis ~~Rorhrbrunn~~]], en tysk fangeleir i [[Brevik]] ved [[Porsgrunn]]. Her stiftet de bekjentskap med soldater som var dømt av krigsretten. Den største overraskelsen for fangene var å oppdage at en tysk krigsrett fortsatt hadde jurisdiksjon og fortsatte med å avsi dommer. Selv den 24. oktober 1945, samme dag som [[Vidkun Quisling]] var blitt henrettet, dømte retten en tysk soldat til tre års tukthus for utsagn han hadde kommet med. «[Ludwig] Böse har ikke skammet seg for å erklære at han har hilst med glede den ende krigen fikk for Tyskland. Dermed har den anklagede stilt seg utenfor rekken av anstendige soldater,» lød dommernes kommentar. 30. oktober 1945 falt dom mot to andre soldater, men så klarte fanger i leiren å tipse norske aviser om hva som foregikk. De fattet naturlig nok umiddelbart interesse. Den 7. november erklærte [[Dagbladet]] med store typer på forsiden: «Tysk krigsrett i full virksomhet i Norge!» Og journalisten fulgte opp: «Hvem vil tro dette? Ingen. For det høres helt utrolig. Men dette er ikke desto mindre sant. En domstol bestående av høyere tyske offiserer er siden midten av oktober måned i virksomhet i en leir ved Brevik. Fangene som sitter bak en høy piggtrådsperring bevoktet av tyske og norske soldater, bevæpnet med ladde geværer, består av tyske antinazister, desertører og demokrater i et antall av ca. 230 innesperret sammen med ca. 30 tyske vanlige kriminelle fanger!»		Da skipet la til kai ble de tatt imot av tungt væpnet britisk militærpoliti og håndtert som om alle var stor-forbrytere. Enhver illusjon om at de hadde blitt løslatt til friheten, ble knust. Hvorfor? Kunne det ha vært en kommunikasjonssvikt, eller misforståelse? Var det britene som så dem som en trussel eller var det bare slik at de ikke brydde seg? Fangene trodde at det var offiserer i den 210. infanteridivisjon som ville forpurre dem retten til fred og frihet. Uaktet; fangene ble marsjert til [[Wehrmachtsgefängnis Rohrbrunn]], en tysk fangeleir i [[Brevik]] ved [[Porsgrunn]]. Her stiftet de bekjentskap med soldater som var dømt av krigsretten. Den største overraskelsen for fangene var å oppdage at en tysk krigsrett fortsatt hadde jurisdiksjon og fortsatte med å avsi dommer. Selv den 24. oktober 1945, samme dag som [[Vidkun Quisling]] var blitt henrettet, dømte retten en tysk soldat til tre års tukthus for utsagn han hadde kommet med. «[Ludwig] Böse har ikke skammet seg for å erklære at han har hilst med glede den ende krigen fikk for Tyskland. Dermed har den anklagede stilt seg utenfor rekken av anstendige soldater,» lød dommernes kommentar. 30. oktober 1945 falt dom mot to andre soldater, men så klarte fanger i leiren å tipse norske aviser om hva som foregikk. De fattet naturlig nok umiddelbart interesse. Den 7. november erklærte [[Dagbladet]] med store typer på forsiden: «Tysk krigsrett i full virksomhet i Norge!» Og journalisten fulgte opp: «Hvem vil tro dette? Ingen. For det høres helt utrolig. Men dette er ikke desto mindre sant. En domstol bestående av høyere tyske offiserer er siden midten av oktober måned i virksomhet i en leir ved Brevik. Fangene som sitter bak en høy piggtrådsperring bevoktet av tyske og norske soldater, bevæpnet med ladde geværer, består av tyske antinazister, desertører og demokrater i et antall av ca. 230 innesperret sammen med ca. 30 tyske vanlige kriminelle fanger!»

	Det ble oppstand blant fangene, offiserene ble tatt som gisler, men britene var raskt på pletten og aksjonerte for å gjenopprette ro og orden igjen. 22 fanger ble arrestert av britene og fraktet til [[Akershus festning]], mens fangenes tre tillitsmenn havnet i en leir på [[Trandum]]. Britene så likevel ikke verre på opptrinnet enn at fangene som havnet på Akershus ble behandlet som gjester, og kunne gå fritt omkring på festningsområdet.		Det ble oppstand blant fangene, offiserene ble tatt som gisler, men britene var raskt på pletten og aksjonerte for å gjenopprette ro og orden igjen. 22 fanger ble arrestert av britene og fraktet til [[Akershus festning]], mens fangenes tre tillitsmenn havnet i en leir på [[Trandum]]. Britene så likevel ikke verre på opptrinnet enn at fangene som havnet på Akershus ble behandlet som gjester, og kunne gå fritt omkring på festningsområdet.

PaulVIF på 3. okt. 2023 kl. 06:44

2023-10-03T06:44:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2023 kl. 06:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Karl Heinz Hoffmann.JPG\|miniatyr\|[[Karl Heinz Hoffmann]], født 28.07. 1919 i Magdeburg. Wehrmachtsoldat i 1939. Moor-soldat. Kom til Finnmark i 1942. Til Trondenesleiren i [[Harstad]] i 1944 - og [[Brevik]] i 1945. Heim til Magdeburg kom han ikke før på ettersommeren 1946.]]		[[Fil:Karl Heinz Hoffmann.JPG\|miniatyr\|[[Karl Heinz Hoffmann]], født 28.07. 1919 i Magdeburg. Wehrmachtsoldat i 1939. Moor-soldat. Kom til Finnmark i 1942. Til Trondenesleiren i [[Harstad]] i 1944 - og [[Brevik]] i 1945. Heim til Magdeburg kom han ikke før på ettersommeren 1946.]]
	'''[[Karl Heinz Hoffmann]]''' (født i [[28. juli]] [[1919]] i Magdeburg i dagens [[Sachsen-Anhalt]], død?) var en av de 1100 tyske myrsoldatene som 13. august [[1942]] ble lastet ombord i frakteskuta «Wollsum» i Stettin med destinasjon Norge. 1096 av dem hadde overlevd turen da de ankom Hammerfest i slutten av august 1942. Han fikk et langt opphold som fange i Norge, først i [[Finnmark]], så i [[Sør-Troms]] og til sist i [[Telemark]]. Først i juli 1946 ble den tysk-styrte fangeleiren ved [[Brevik]] i [[Porsgrunn]] avviklet!		'''[[Karl Heinz Hoffmann]]''' (født i [[28. juli]] [[1919]] i Magdeburg i dagens [[Sachsen-Anhalt]], død?) var en av de 1100 tyske myrsoldatene som 13. august [[1942]] ble lastet ombord i frakteskuta «Wollsum» i Stettin med destinasjon Norge. 1096 av dem hadde overlevd turen da de ankom Hammerfest i slutten av august 1942. Han fikk et langt opphold som fange i Norge, først i [[Finnmark]], så i [[Sør-Troms]] og til sist i [[Telemark]]. Først i juli 1946 ble den tysk-styrte fangeleiren ved [[Brevik]] ved [[Porsgrunn]] avviklet.

	== OT ==		== OT ==