Karl III Johan - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenker

2025-09-22T12:34:09Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 12:34
Linje 70:		Linje 70:
	Det oppsto også konflikter i forbindelse med nordmennenes ønske om å feire 17. mai. Selv om det ble tillatt å markere 17. mai, holdt kongen alltid et visst oppsyn med feiringen.		Det oppsto også konflikter i forbindelse med nordmennenes ønske om å feire 17. mai. Selv om det ble tillatt å markere 17. mai, holdt kongen alltid et visst oppsyn med feiringen.

	{{thumb\|Sarkofag Karl Johan Desideria Riddarholmskyrkan.jpg\|Karl Johan og Desiderias sarkofager i Riddarholmskyrkan i Stockholm. Kongens 16 tonn tunge sarkofag er laga av garbergsgranitt fra Älvdalen i Dalarna. Gravminnet er plassert sentralt i det Bernadotteske gravkoret, og flankeres av sarkofagene til Oscar I og Josefine (til venstre) og Karl XV og Louise (til høgre).\|Trond Nygård\|2019}}		{{thumb\|Sarkofag Karl Johan Desideria Riddarholmskyrkan.jpg\|Karl Johan og Desiderias sarkofager i Riddarholmskyrkan i Stockholm. Kongens 16 tonn tunge sarkofag er laga av garbergsgranitt fra [[Älvdalens kommun\|Älvdalen]] i [[Dalarna]]. Gravminnet er plassert sentralt i det Bernadotteske gravkoret, og flankeres av sarkofagene til Oscar I og Josefine (til venstre) og Karl XV og Louise (til høgre).\|Trond Nygård\|2019}}
	Karl III Johan ville knytte de to landene nærmere sammen, men det var den norske [[Grunnloven]] til hinder for. Han kom derfor med forslag om endringer av grunnloven og forslag som ville medføre at han fikk mer makt. Dette ble avvist av Stortinget hver gang og medførte stridigheter. Det sentrale punktet var vetoretten, hvor Stortinget hadde fått igjennom at kongen kun skulle ha utsettende veto i lovspørsmål.		Karl III Johan ville knytte de to landene nærmere sammen, men det var den norske [[Grunnloven]] til hinder for. Han kom derfor med forslag om endringer av grunnloven og forslag som ville medføre at han fikk mer makt. Dette ble avvist av Stortinget hver gang og medførte stridigheter. Det sentrale punktet var vetoretten, hvor Stortinget hadde fått igjennom at kongen kun skulle ha utsettende veto i lovspørsmål.

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Sverige» til «»

2025-07-23T08:55:39Z

Teksterstatting – «Kategori:Sverige» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 08:55
Linje 100:		Linje 100:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Frankrike]]		[[Kategori:Frankrike]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1763]]		[[Kategori:Fødsler i 1763]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1844]]		[[Kategori:Dødsfall i 1844]]
	{{bm}}{{ikke hbr}}		{{bm}}{{ikke hbr}}

Cnyborg på 12. feb. 2025 kl. 13:07

2025-02-12T13:07:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 13:07
Linje 103:		Linje 103:
	[[Kategori:Fødsler i 1763]]		[[Kategori:Fødsler i 1763]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1844]]		[[Kategori:Dødsfall i 1844]]
	{{bm}}		{{bm}}{{ikke hbr}}

Cnyborgbot: Robot: Fjerner mal: Stattholdere 1814-1873

2024-11-04T07:58:31Z

Robot: Fjerner mal: Stattholdere 1814-1873

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2024 kl. 07:58
Linje 93:		Linje 93:
	Etterfølger=[[Oscar I]]}}		Etterfølger=[[Oscar I]]}}
	{{sluttboks}}		{{sluttboks}}
	~~{{Stattholdere 1814-1873}}~~

	{{DEFAULTSORT:Karl 03}}		{{DEFAULTSORT:Karl 03}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:50:44Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:50
Linje 100:		Linje 100:
	[[Kategori:Stattholdere]]		[[Kategori:Stattholdere]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Frankrike]]		[[Kategori:Frankrike]]
	[[~~kategori~~:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[Kategori:Fødsler i 1763]]		[[Kategori:Fødsler i 1763]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1844]]		[[Kategori:Dødsfall i 1844]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Kielfreden */

2021-09-04T20:04:38Z

Kielfreden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2021 kl. 20:04
Linje 54:		Linje 54:
	De gamle norske besittelsene Island, Grønland og Færøyene fulgte ikke med og skulle heretter tilhøre Danmark.		De gamle norske besittelsene Island, Grønland og Færøyene fulgte ikke med og skulle heretter tilhøre Danmark.

	Norge skulle ifølge [[Kieltraktaten]] heretter være et kongerike forent med Sverige i [[politisk union\|union]]. Den svenske kongen forpliktet seg til å la nordmennene beholde de lover, rettigheter og friheter som gjaldt på det tidspunkt freden ble sluttet. I tillegg forpliktet kongen av Sverige seg til å påta seg en del av den dansk-norske statsgjelden. Som kompensasjon for Norge fikk Fredrik VI ~~Vor-Pommern~~ fra Sverige. To hemmelige artikler ga den danske kongen en million [[riksdaler]] til å utruste et korps mot Napoleon og garanterte hans personlige eiendomsrett til grevskapet [[Larvik]].		Norge skulle ifølge [[Kieltraktaten]] heretter være et kongerike forent med Sverige i [[politisk union\|union]]. Den svenske kongen forpliktet seg til å la nordmennene beholde de lover, rettigheter og friheter som gjaldt på det tidspunkt freden ble sluttet. I tillegg forpliktet kongen av Sverige seg til å påta seg en del av den dansk-norske statsgjelden. Som kompensasjon for Norge fikk Fredrik VI [[Vorpommern]] fra Sverige. To hemmelige artikler ga den danske kongen en million [[riksdaler]] til å utruste et korps mot Napoleon og garanterte hans personlige eiendomsrett til grevskapet [[Larvik]].

	I Kiel mottok Karl Johan rapporter fra agentene han hadde i Norge om at nordmennene ville reagere med væpnet motstand om landet ble forsøkt innlemmet i Sverige.		I Kiel mottok Karl Johan rapporter fra agentene han hadde i Norge om at nordmennene ville reagere med væpnet motstand om landet ble forsøkt innlemmet i Sverige.

PaulVIF på 15. des. 2019 kl. 13:30

2019-12-15T13:30:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2019 kl. 13:30
Linje 25:		Linje 25:
	{{thumb\|Karl Johan statue Örebro .jpg\|Statuen av Karl Johan foran slottet i [[Örebro]]. Under Riksdagen 1810 ble Jean Baptiste Bernadotte valgt til tronfølger.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2019}}		{{thumb\|Karl Johan statue Örebro .jpg\|Statuen av Karl Johan foran slottet i [[Örebro]]. Under Riksdagen 1810 ble Jean Baptiste Bernadotte valgt til tronfølger.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2019}}
	{{thumb\|Kroning 1818 s.JPG\|Kroningen av Karl III Johan i [[Nidarosdomen]] i [[1818]]. Maleri av [[Jacob Munch]]. Seremonien ble ledet av biskop [[Frederik Julius Bech]].}}		{{thumb\|Kroning 1818 s.JPG\|Kroningen av Karl III Johan i [[Nidarosdomen]] i [[1818]]. Maleri av [[Jacob Munch]]. Seremonien ble ledet av biskop [[Frederik Julius Bech]].}}
	{{thumb\|Karl Johan monogram 1832.jpg\|Karl Johans monogram på ~~''Armeens~~ depot'', en bygning fra 1832 ved Akershus festning.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Karl Johan monogram 1832.jpg\|Karl Johans monogram på [[Arméens depot (Akershus festning)\|Arméens depot]], en bygning fra 1832 ved Akershus festning.\|Stig Rune Pedersen}}

	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==

Kallrustad: /* Karl Johan som unionskonge */ bilde

2019-09-06T10:21:43Z

Karl Johan som unionskonge: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2019 kl. 10:21
Linje 70:		Linje 70:
	Det oppsto også konflikter i forbindelse med nordmennenes ønske om å feire 17. mai. Selv om det ble tillatt å markere 17. mai, holdt kongen alltid et visst oppsyn med feiringen.		Det oppsto også konflikter i forbindelse med nordmennenes ønske om å feire 17. mai. Selv om det ble tillatt å markere 17. mai, holdt kongen alltid et visst oppsyn med feiringen.

	{{thumb\|Sarkofag Karl Johan Desideria Riddarholmskyrkan.jpg\|Karl Johan og Desiderias sarkofager i Riddarholmskyrkan i Stockholm.\|Trond Nygård\|2019}}		{{thumb\|Sarkofag Karl Johan Desideria Riddarholmskyrkan.jpg\|Karl Johan og Desiderias sarkofager i Riddarholmskyrkan i Stockholm. Kongens 16 tonn tunge sarkofag er laga av garbergsgranitt fra Älvdalen i Dalarna. Gravminnet er plassert sentralt i det Bernadotteske gravkoret, og flankeres av sarkofagene til Oscar I og Josefine (til venstre) og Karl XV og Louise (til høgre).\|Trond Nygård\|2019}}
	Karl III Johan ville knytte de to landene nærmere sammen, men det var den norske [[Grunnloven]] til hinder for. Han kom derfor med forslag om endringer av grunnloven og forslag som ville medføre at han fikk mer makt. Dette ble avvist av Stortinget hver gang og medførte stridigheter. Det sentrale punktet var vetoretten, hvor Stortinget hadde fått igjennom at kongen kun skulle ha utsettende veto i lovspørsmål.		Karl III Johan ville knytte de to landene nærmere sammen, men det var den norske [[Grunnloven]] til hinder for. Han kom derfor med forslag om endringer av grunnloven og forslag som ville medføre at han fikk mer makt. Dette ble avvist av Stortinget hver gang og medførte stridigheter. Det sentrale punktet var vetoretten, hvor Stortinget hadde fått igjennom at kongen kun skulle ha utsettende veto i lovspørsmål.

Linje 77:		Linje 77:
	Kong Karl III Johan har satt flere spor etter seg i Norge. Han ga store pengegaver til opprettelse av barneasyler, som f.eks. [[Børneasylet (Drammen)\|Børneasylet]] i [[Drammen]] og til diverse kulturelle organisasjoner. Det var også han som initierte byggingen av [[Det kongelige slott]] i Oslo.		Kong Karl III Johan har satt flere spor etter seg i Norge. Han ga store pengegaver til opprettelse av barneasyler, som f.eks. [[Børneasylet (Drammen)\|Børneasylet]] i [[Drammen]] og til diverse kulturelle organisasjoner. Det var også han som initierte byggingen av [[Det kongelige slott]] i Oslo.

	Karl Johan lærte seg aldri svensk, og det ble snakket fransk ved det svenske hoffet i hele hans regjeringstid.		Karl Johan lærte seg aldri svensk, og det ble snakket fransk ved det svenske hoffet i hele hans regjeringstid.

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: bilder

2019-09-06T10:09:20Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2019 kl. 10:09
Linje 22:		Linje 22:
	den adopterte tronarvingen [[Christian August]] uventet var død [[28. mai]] samme år. Den svenske kongen [[Karl II]] og ektefellen hadde ingen barn. Etter valget av Bernadotte ble han adoptert av kongen og dronningen og tok navnet Karl Johan (egentlig Carl Johan). Karl Johan var da 47 år gammel.		den adopterte tronarvingen [[Christian August]] uventet var død [[28. mai]] samme år. Den svenske kongen [[Karl II]] og ektefellen hadde ingen barn. Etter valget av Bernadotte ble han adoptert av kongen og dronningen og tok navnet Karl Johan (egentlig Carl Johan). Karl Johan var da 47 år gammel.

	~~[[Bilde:~~Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg~~\|thumb~~\|Rytterstatuen av Karl Johan utenfor [[Slottet]] i Oslo. Statuen er utført av billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]].~~{{byline~~\|Stig Rune Pedersen}}]]		{{thumb\|Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg\|Rytterstatuen av Karl Johan utenfor [[Slottet]] i Oslo. Statuen er utført av billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]].\|[[Stig Rune Pedersen]]}}
	[[~~Bilde~~:Kroning 1818 s.JPG~~\|thumb~~\|Kroningen av Karl III Johan i [[Nidarosdomen]] i [[1818]]. Maleri av [[Jacob Munch]]. Seremonien ble ledet av biskop [[Frederik Julius Bech]]. ]]		{{thumb\|Karl Johan statue Örebro .jpg\|Statuen av Karl Johan foran slottet i [[Örebro]]. Under Riksdagen 1810 ble Jean Baptiste Bernadotte valgt til tronfølger.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2019}}
	~~[[Bilde:~~Karl Johan monogram 1832.jpg~~\|thumb~~\|Karl Johans monogram på ''Armeens depot'', en bygning fra 1832 ved Akershus festning.~~{{byline~~\|Stig Rune Pedersen}}]]		{{thumb\|Kroning 1818 s.JPG\|Kroningen av Karl III Johan i [[Nidarosdomen]] i [[1818]]. Maleri av [[Jacob Munch]]. Seremonien ble ledet av biskop [[Frederik Julius Bech]].}}
			{{thumb\|Karl Johan monogram 1832.jpg\|Karl Johans monogram på ''Armeens depot'', en bygning fra 1832 ved Akershus festning.\|Stig Rune Pedersen}}

	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==
Linje 44:		Linje 45:

	Tronfølgen ble sikret i 1810 ved at kongen adopterte prins Christian August av Augustenborg. Prinsen hadde utmerket seg som president for den norske [[regjeringskommisjonen]] og som øverstkommanderende for de norske styrkene ved [[Fredriksten festning]] da svenskene begynte sitt hærtog i 1808. Som svensk kronprins tok han navnet ''Carl August''. Men Carl August døde brått allerede samme år som han kom til Sverige som tronarving.		Tronfølgen ble sikret i 1810 ved at kongen adopterte prins Christian August av Augustenborg. Prinsen hadde utmerket seg som president for den norske [[regjeringskommisjonen]] og som øverstkommanderende for de norske styrkene ved [[Fredriksten festning]] da svenskene begynte sitt hærtog i 1808. Som svensk kronprins tok han navnet ''Carl August''. Men Carl August døde brått allerede samme år som han kom til Sverige som tronarving.

			Under Riksdagen i Örebro, som fant sted i månedsskiftet juli/august 1810, ble Jean Baptiste Bernadotte valgt til tronfølger.

	==Kielfreden==		==Kielfreden==
Linje 67:		Linje 70:
	Det oppsto også konflikter i forbindelse med nordmennenes ønske om å feire 17. mai. Selv om det ble tillatt å markere 17. mai, holdt kongen alltid et visst oppsyn med feiringen.		Det oppsto også konflikter i forbindelse med nordmennenes ønske om å feire 17. mai. Selv om det ble tillatt å markere 17. mai, holdt kongen alltid et visst oppsyn med feiringen.

			{{thumb\|Sarkofag Karl Johan Desideria Riddarholmskyrkan.jpg\|Karl Johan og Desiderias sarkofager i Riddarholmskyrkan i Stockholm.\|Trond Nygård\|2019}}
	Karl III Johan ville knytte de to landene nærmere sammen, men det var den norske [[Grunnloven]] til hinder for. Han kom derfor med forslag om endringer av grunnloven og forslag som ville medføre at han fikk mer makt. Dette ble avvist av Stortinget hver gang og medførte stridigheter. Det sentrale punktet var vetoretten, hvor Stortinget hadde fått igjennom at kongen kun skulle ha utsettende veto i lovspørsmål.		Karl III Johan ville knytte de to landene nærmere sammen, men det var den norske [[Grunnloven]] til hinder for. Han kom derfor med forslag om endringer av grunnloven og forslag som ville medføre at han fikk mer makt. Dette ble avvist av Stortinget hver gang og medførte stridigheter. Det sentrale punktet var vetoretten, hvor Stortinget hadde fått igjennom at kongen kun skulle ha utsettende veto i lovspørsmål.

Linje 73:		Linje 77:
	Kong Karl III Johan har satt flere spor etter seg i Norge. Han ga store pengegaver til opprettelse av barneasyler, som f.eks. [[Børneasylet (Drammen)\|Børneasylet]] i [[Drammen]] og til diverse kulturelle organisasjoner. Det var også han som initierte byggingen av [[Det kongelige slott]] i Oslo.		Kong Karl III Johan har satt flere spor etter seg i Norge. Han ga store pengegaver til opprettelse av barneasyler, som f.eks. [[Børneasylet (Drammen)\|Børneasylet]] i [[Drammen]] og til diverse kulturelle organisasjoner. Det var også han som initierte byggingen av [[Det kongelige slott]] i Oslo.

	Karl Johan lærte seg aldri svensk og det ble snakket fransk ved det svenske hoffet i hele hans regjeringstid.		Karl Johan lærte seg aldri svensk, og det ble snakket fransk ved det svenske hoffet i hele hans regjeringstid.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 100:		Linje 104:
	[[Kategori:Fødsler i 1763]]		[[Kategori:Fødsler i 1763]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1844]]		[[Kategori:Dødsfall i 1844]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Bakgrunn og oppvekst */

2019-05-02T07:51:09Z

Bakgrunn og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2019 kl. 07:51
Linje 27:		Linje 27:

	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==
	Bernadotte ble født i Pau i distriktet Béarn i den sydvestlige delen av Frankrike som yngst av fem søsken. Han ble født en god stund for tidlig og foreldrene fikk han derfor døpt allerede dagen etter. Kort tid senere ble han sendt til en amme som bodde noen kilometer fra Pau og ble der i et år.		Bernadotte ble født i Pau i distriktet Béarn i den sydvestlige delen av Frankrike som yngst av fem søsken. Han ble født en god stund for tidlig, og foreldrene fikk han derfor døpt allerede dagen etter. Kort tid senere ble han sendt til en amme som bodde noen kilometer fra Pau og ble der i et år.

	Bernadotte skal ha hatt et kjølig forhold til sin mor og etter at han forlot barndomshjemmet for å bli soldat besøkte han hjemstedet kun en gang. Han sørget imidlertid for henne økonomisk og på et langt senere tidspunkt sendte han et brev til broren Jean Evangeliste Bernadotte hvor han ga beskjed om at hun skulle motta en månedlig pensjon samt at ...«han takket henne for hennes hengivenhet.»		Bernadotte skal ha hatt et kjølig forhold til sin mor og etter at han forlot barndomshjemmet for å bli soldat besøkte han hjemstedet kun en gang. Han sørget imidlertid for henne økonomisk og på et langt senere tidspunkt sendte han et brev til broren Jean Evangeliste Bernadotte hvor han ga beskjed om at hun skulle motta en månedlig pensjon samt at ...«han takket henne for hennes hengivenhet.»