Karoline Bjørnson - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

2024-04-10T09:36:07Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:36
Linje 17:		Linje 17:
	Det er lett å lese ut av Bjørnstjerne Bjørnsons beskrivelser av sin kone at han virkelig var forelska i henne. På høsten fikk de sitt første barn, Bjørn. Karoline Bjørnson fikk [[barselfeber]]. Paret slet også økonomisk, og sommeren 1860 måtte hun bo hos sine svigerforeldre mens han dro til København. Der presterte han å falle hodestups for ei ung skuespillerinne. Så ille var det fatt at han vurderte skilsmisse. Karoline viste da at hun såvisst hadde temperament og ikke bare var ei søt frøken; hun ble rasende, og Bjørnstjerne Bjørnson fortsatte sin reise til Roma alene. Han hadde fått et reisestipend, og det skulle brukes, men den danske fristerinnen fikk bli igjen i København. Karoline Bjørnson reiste ned til ham høsten 1861, og etter dette varma forholdet seg opp igjen og det gikk bra med paret. Forholdet mellom dem ble stadig sterkere, noe man kan følge i noen av Bjørnstjerne Bjørnsons dikt.		Det er lett å lese ut av Bjørnstjerne Bjørnsons beskrivelser av sin kone at han virkelig var forelska i henne. På høsten fikk de sitt første barn, Bjørn. Karoline Bjørnson fikk [[barselfeber]]. Paret slet også økonomisk, og sommeren 1860 måtte hun bo hos sine svigerforeldre mens han dro til København. Der presterte han å falle hodestups for ei ung skuespillerinne. Så ille var det fatt at han vurderte skilsmisse. Karoline viste da at hun såvisst hadde temperament og ikke bare var ei søt frøken; hun ble rasende, og Bjørnstjerne Bjørnson fortsatte sin reise til Roma alene. Han hadde fått et reisestipend, og det skulle brukes, men den danske fristerinnen fikk bli igjen i København. Karoline Bjørnson reiste ned til ham høsten 1861, og etter dette varma forholdet seg opp igjen og det gikk bra med paret. Forholdet mellom dem ble stadig sterkere, noe man kan følge i noen av Bjørnstjerne Bjørnsons dikt.

	De flytta fra et pensjonat til et annet, og Karoline Bjørnson klarte å skape en slags hjem ut av hvert rom de kom til. Hun holdt også god orden på økonomien. ~~Etterhvert~~ ble hun bosatt på [[Aulestad (Gausdal)\|Aulestad]] i Gausdal med barna, mens han stadig var på reiser for å holde foredrag og opplesninger. Karoline Bjørnson reinskrev også alle hans manuskripter, og hun hjalp ham med språket når han skrev i tysk presse. Når han skrev artikler kunne hun godt si sin mening, men hun skal aldri ha kommentert hans dikt.		De flytta fra et pensjonat til et annet, og Karoline Bjørnson klarte å skape en slags hjem ut av hvert rom de kom til. Hun holdt også god orden på økonomien. Etter hvert ble hun bosatt på [[Aulestad (Gausdal)\|Aulestad]] i Gausdal med barna, mens han stadig var på reiser for å holde foredrag og opplesninger. Karoline Bjørnson reinskrev også alle hans manuskripter, og hun hjalp ham med språket når han skrev i tysk presse. Når han skrev artikler kunne hun godt si sin mening, men hun skal aldri ha kommentert hans dikt.

	I 1910 gikk Bjørnstjerne Bjørnson bort. Karoline Bjørnson fortsatte å bo på Aulestad, og har blitt beskrevet nesten som et minnesmerke over Bjørnson-epoken. Hun fikk mange besøk, og var høyt verdsatt i kulturkretser. Det ble 24 år i enkestanden, før hun 98 år gammel sovna inn på Aulestad.		I 1910 gikk Bjørnstjerne Bjørnson bort. Karoline Bjørnson fortsatte å bo på Aulestad, og har blitt beskrevet nesten som et minnesmerke over Bjørnson-epoken. Hun fikk mange besøk, og var høyt verdsatt i kulturkretser. Det ble 24 år i enkestanden, før hun 98 år gammel sovna inn på Aulestad.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T02:24:44Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 02:24
Linje 33:		Linje 33:

	{{DEFAULTSORT:Bjørnson, Karoline}}		{{DEFAULTSORT:Bjørnson, Karoline}}
	[[Kategori:~~personer~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]

Marianne Wiig: kat

2023-10-05T13:38:50Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 13:38
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
	~~[[Kategori:Bjørnson-familien]]~~
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Bjørnstjerne Bjørnson» til «Kategori:Bjørnson-familien»

2019-06-07T09:48:10Z

Teksterstatting – «Kategori:Bjørnstjerne Bjørnson» til «Kategori:Bjørnson-familien»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2019 kl. 09:48
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
	[[Kategori:~~Bjørnstjerne~~ Bjørnson]]		[[Kategori:Bjørnson-familien]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Gudmund Harildstad: /* Slekt og familie */

2018-04-13T10:39:20Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2018 kl. 10:39
Linje 5:		Linje 5:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Hun var datter av bakermester [[Rasmus Helt Reimers (1801–1884)\|Rasmus Helt Reimers]] (1801–1884) og [[Marie Jahn (1806–1841)\|Marie Jahn (1806–1841)]].		Hun var datter av bakermester [[Rasmus Helt Reimers (1801–1884)\|Rasmus Helt Reimers]] (1801–1884) og [[Marie Jahn (1806–1841)\|Marie Jahn]] (1806–1841).

	Den 11. september 1858 ble hun gift med [[Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832–1910)\|Bjørnstjerne Martinius Bjørnson]] (1832–1910). Året etter at de gifta seg fikk de sønnen [[Bjørn Bjørnson\|Bjørn Bjørnson]] (1859–1942). Det ble i alt seks barn, hvorav ett døde tidlig.		Den 11. september 1858 ble hun gift med [[Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832–1910)\|Bjørnstjerne Martinius Bjørnson]] (1832–1910). Året etter at de gifta seg fikk de sønnen [[Bjørn Bjørnson\|Bjørn Bjørnson]] (1859–1942). Det ble i alt seks barn, hvorav ett døde tidlig.

Gudmund Harildstad: /* Slekt og familie */

2018-04-13T10:38:16Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2018 kl. 10:38
Linje 5:		Linje 5:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Hun var datter av bakermester [[Rasmus Helt Reimers (1801–1884)\|Rasmus Helt Reimers]] (1801–1884) og [[Marie Jahn (1806–1841)\|Marie Jahn]].		Hun var datter av bakermester [[Rasmus Helt Reimers (1801–1884)\|Rasmus Helt Reimers]] (1801–1884) og [[Marie Jahn (1806–1841)\|Marie Jahn (1806–1841)]].

	Den 11. september 1858 ble hun gift med [[Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832–1910)\|Bjørnstjerne Martinius Bjørnson]] (1832–1910). Året etter at de gifta seg fikk de sønnen [[Bjørn Bjørnson\|Bjørn Bjørnson]] (1859–1942). Det ble i alt seks barn, hvorav ett døde tidlig.		Den 11. september 1858 ble hun gift med [[Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832–1910)\|Bjørnstjerne Martinius Bjørnson]] (1832–1910). Året etter at de gifta seg fikk de sønnen [[Bjørn Bjørnson\|Bjørn Bjørnson]] (1859–1942). Det ble i alt seks barn, hvorav ett døde tidlig.

Gudmund Harildstad: /* Slekt og familie */

2018-04-13T10:37:09Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2018 kl. 10:37
Linje 7:		Linje 7:
	Hun var datter av bakermester [[Rasmus Helt Reimers (1801–1884)\|Rasmus Helt Reimers]] (1801–1884) og [[Marie Jahn (1806–1841)\|Marie Jahn]].		Hun var datter av bakermester [[Rasmus Helt Reimers (1801–1884)\|Rasmus Helt Reimers]] (1801–1884) og [[Marie Jahn (1806–1841)\|Marie Jahn]].

	Den 11. september 1858 ble hun gift med [[Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832–1910)\|Bjørnstjerne Martinius Bjørnson]] (1832–1910). Året etter at de gifta seg fikk de sønnen [[Bjørn Bjørnson\|Bjørn Bjørnson]] (1859–1942). Det ble i alt seks barn, hvorav ett døde tidlig.		Den 11. september 1858 ble hun gift med [[Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832–1910)\|Bjørnstjerne Martinius Bjørnson]] (1832–1910). Året etter at de gifta seg fikk de sønnen [[Bjørn Bjørnson\|Bjørn Bjørnson]] (1859–1942). Det ble i alt seks barn, hvorav ett døde tidlig.

	==Liv==		==Liv==

PaulVIF på 3. mar. 2018 kl. 12:26

2018-03-03T12:26:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2018 kl. 12:26
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
			[[Kategori:Bjørnstjerne Bjørnson]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Stigrp: lenke, Bjørn Bjørnson

2016-04-27T20:47:26Z

lenke, Bjørn Bjørnson

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2016 kl. 20:47
Linje 7:		Linje 7:
	Hun var datter av bakermester [[Rasmus Helt Reimers (1801–1884)\|Rasmus Helt Reimers]] (1801–1884) og [[Marie Jahn (1806–1841)\|Marie Jahn]].		Hun var datter av bakermester [[Rasmus Helt Reimers (1801–1884)\|Rasmus Helt Reimers]] (1801–1884) og [[Marie Jahn (1806–1841)\|Marie Jahn]].

	Den 11. september 1858 ble hun gift med [[Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832–1910)\|Bjørnstjerne Martinius Bjørnson]] (1832–1910). Året etter at de gifta seg fikk de sønnen [[Bjørn Bjørnson ~~(1859–1942)~~\|Bjørn Bjørnson]] (1859–1942). Det ble i alt seks barn, hvorav ett døde tidlig.		Den 11. september 1858 ble hun gift med [[Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832–1910)\|Bjørnstjerne Martinius Bjørnson]] (1832–1910). Året etter at de gifta seg fikk de sønnen [[Bjørn Bjørnson\|Bjørn Bjørnson]] (1859–1942). Det ble i alt seks barn, hvorav ett døde tidlig.

	==Liv==		==Liv==

Cnyborg på 27. apr. 2016 kl. 19:46

2016-04-27T19:46:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2016 kl. 19:46
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Portrett av Karoline Bjørnson, 1909 - no-nb digifoto 20160202 00219 blds 08063.jpg\|Karoline Bjørnson i 1909.\|Erwin Raupp}}
			{{thumb\|Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulesatd veranda - no-nb digifoto 20160129 00004 bldsa BB1266.jpg\|Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på verandaen på Aulestad.\|Ukjent\|1897}}
	'''[[Karoline Bjørnson]]''' f. Reimers (født [[1. desember]] [[1835]] i [[Bergen]], død [[27. juni]] [[1934]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]) var gift med [[Bjørnstjerne Bjørnson]], og ble modell for flere av hans kvinneskikkelser. Hennes liv besto, foruten en kort karriere som skuespiller, for en stor del i å ta seg av barn og hjem mens mannen reiste rundt på sine forfatterturneer, men det er også tydelig at hun var en sterk kvinne og en viktig støtte for mannen når han hadde dårlige perioder.		'''[[Karoline Bjørnson]]''' f. Reimers (født [[1. desember]] [[1835]] i [[Bergen]], død [[27. juni]] [[1934]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]) var gift med [[Bjørnstjerne Bjørnson]], og ble modell for flere av hans kvinneskikkelser. Hennes liv besto, foruten en kort karriere som skuespiller, for en stor del i å ta seg av barn og hjem mens mannen reiste rundt på sine forfatterturneer, men det er også tydelig at hun var en sterk kvinne og en viktig støtte for mannen når han hadde dårlige perioder.