Karoline Frogner (f. 1961) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 24. mar. 2026 kl. 08:39

2026-03-24T08:39:37Z

@@ Linje 31: / Linje 31: @@
 Boka inneholder omtaler av følgende kvinner: [[Dagny Loe (1912–2010)|Dagny Loe]], [[Edit Notowicz (f. 1929)|Edit Notowicz]], [[Eva Kløvstad (1921–2014)|Eva Kløvstad]], [[Inger Gulbrandsen (1923–2016)|Inger Gulbrandsen]], [[Jørgund Sivertsen (1915–2003)|Jørgund Sivertsen]] , [[Anne Knudsdatter Graah|Lille Graah]], [[Margrete Christensen (1922–2011)|Meta Christensen]], [[Nini Haslund Gleditsch (1908–1996)|Nini Haslund Gleditch]], [[Rosa Kahn]], [[Ruth Hartvigsen]], [[Ruth Nervik (1919–2012)|Ruth Nervik]], [[Sara Uthaug (1918–2010)|Sara Uthaug]], [[Sigrid Heide (1909–1997)|Sigrid Heide]], [[Solveig Johansen]], [[Sonja Coucheron (1913–2003)|Sonja Coucheron]] og [[Vera Komissar]].
-== Utgivelser ==
+==Filmografi==
-=== Bøker ===
+===Manus===
 * Frogner, Karoline: «Det ble sagt meg». I Ambjørnsen, Ingvar (red.): Møte i natten. Geelmuyden-Kiese, 1998. ISBN 8275470129. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008091700012}}
 * Frogner, Karoline: ''Portrett av en nabo : Portretter av 8 innvandrerkvinner.'' Cappelen, 1997. ISBN 8202161541. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009042004054}} De som er med: [[Namaa Alward]], Bagdad, Irak. [[Genet Rezene]], Eritrea. [[Zekiye Algunerhan]], Kurdistan. [[Mirta Compagnet]], Chile. [[Jane Nduta Koigi]], Kenya og [[Ganeshalingam Nirmaladevi Naguleswaran]], Jaffna, Sri Lanka. I tillegg to anonyme; ei med midlertidig opphold og ei som skulle utvises.
 * Frogner, Karoline: ''Mørketid : kvinners møte med nazismen.'' Cappelen, 1995. ISBN 8202149096. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010042706056}}
 * Frogner, Karoline, Jón Sveinbjørn Jónsson og Annie Goetzinger: ''Lisa gikk til skolen eller omvendt.'' Gyldendal, 1994. ISBN 8205226415. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008020404063}}
 * Frogner, Karoline og Unn Irene Aasdalen: ''En lidelse uten grenser : møte med kurdiske flyktninger.'' Cappelen, 1992. ISBN 8202133033. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009072001052}}
 * Frogner, Karoline og Unn Irene Aasdalen: ''Intifadaens barn : et møte med palestinske kvinner og barn Intifadaens barn : et møte med palestinske kvinner og barn.'' Pax, 1991. ISBN 8253015119. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007082404023}}
 == Referanser ==
@@ Linje 97: / Linje 103: @@
 {{KL}}
 {{bm}}

Cnyborg på 24. mar. 2026 kl. 08:37

2026-03-24T08:37:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 08:37
Linje 5:		Linje 5:
	== Familie ==		== Familie ==
	Foreldrene var kunstmaler og scenograf [[Dag Frogner]] (1929–2015) og tekstilkunstneren [[Åse Frogner (1934–2025)\|Åse Frogner]] (1934–2025). Faren ble født i [[Modum]], mens moren ble født i [[Larvik]]. Karoline Frogner har en eldre bror.		Foreldrene var kunstmaler og scenograf [[Dag Frogner]] (1929–2015) og tekstilkunstneren [[Åse Frogner (1934–2025)\|Åse Frogner]] (1934–2025). Faren ble født i [[Modum]], mens moren ble født i [[Larvik]]. Karoline Frogner har en eldre bror.

			== Filmarbeid ==
			Hovedvekten av hennes arbeider har vært kort- og dokumentarfilmer, og temaer som diskriminering og folkemord har vært gjennomgående siden 1990-tallet. Hun etablerte produksjonsselskapet Integritet Film AS i 2003. Frogner ble i 2014 tildelt Kulturdepartementets Statsstipend, som mottas årlig fram til fylte 67 år. I den anledning skrev Ingrid Dokka en lengre artikkel om Frogner i nettmagasinet ''Montages'', der hun trekker fram hvor få andre filmskapere – særlig kvinnelige – som har fått denne anerkjennelsen.

			rogner første filmarbeid var ''Et portrett av Anja Breien'' (1988). Kortfilmen ''Plystring ikke tillatt'' (1990) handlet om [[Tyskerjenter\|norske jenter som hadde et forhold til en tysk soldat]] under okkupasjonen. Hun ga ut bøkene ''Intifadaens barn'' (1991) og ''Lidelse uten grenser'' (1992), om henholdsvis palestinske barn og kurdiske flyktninger, i samarbeid med [[Unn Irene Aasdalen]]. I 1997 utga Frogner boka ''Portrett av en nabo'', som fortalte om innvandrerkvinner i Norge. En film som skiller seg ut i Frogners filmografi er ''Asil: Lisa gikk til skolen, eller omvendt'' (1994), en kortfilm om Lisa som er ei ti år gammel jente med dysleksi.

			Frogner har i stor grad brukt film til å gi kvinner en stemme. Hun behandlet norske kvinners historier fra krigen i dokumentaren ''Mørketid'' (1995). Her fortalte hun de oversette historiene om norske motstandskvinner som ble fengslet og sendt til konsentrasjonsleire. Filmen ble tildelt [[Amandaprisen\|Amanda]] for beste dokumentar. Historiene fra filmen ble også samlet i en bokutgivelse med samme navn, hvilket er typisk for store deler av Frogners kunstnerskap: En film suppleres gjerne med en bok eller en utstilling for å belyse samme tema på ulike måter. I ''Tradra – i går ble jeg tater'' (2003) møter vi Bjørn Granum, som ble tatt fra sin mor som nyfødt og som mange år senere oppdaget at han var av [[Romanifolk\|taterslekt]]. Filmen er et av få eksempler på en slik dokumentasjon av taternes situasjon i Norge. I filmen får taterne ta til motmæle mot norske myndigheters behandling og mot tidligere tiders fremstillinger av dem i film og litteratur. ''Tradra – I går ble jeg tater'' bidro til å få norske myndigheter til å innrømme hvilke overgrep som var begått mot taterne og komme med beklagelser. I ''Kirsten Flagstads plass'' (2009) skildrer Karoline Frogner hvordan den berømte operasangerinnen [[Kirsten Flagstad]] urettmessig ble mistenkeliggjort som tyskvennlig under okkupasjonen. Frogner har fortalt historier fra noen av vår tids aller mørkeste hendelser. ''Duhozanye – Rwandas enker'' (2010) forteller om hvordan en gruppe enker etter folkemordet i Rwanda må bygge samfunnet sitt opp igjen. ''Gacaca – Rettferdighet i gresset'', (2012) skildret arbeidet til de lokale rwandiske folkedomstolene. Filmen ble ledsaget av en fotoutstilling ved [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter\|Holocaust-senteret]] i Oslo.

	== Dokumentasjonsprosjekt om kvinners møte med nazismen ==		== Dokumentasjonsprosjekt om kvinners møte med nazismen ==

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Karoline Frogner til Karoline Frogner (f. 1961): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

2026-01-29T12:27:07Z

EvaRogneflåten flyttet siden Karoline Frogner til Karoline Frogner (f. 1961): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 12:27

EvaRogneflåten på 29. jan. 2026 kl. 12:26

2026-01-29T12:26:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Karoline Frogner\|Anne Karoline Frogner]] (født 3. februar 1961 i [[Oslo]]) er filmregissør, forfatter, foredragsholder og fotograf. Hun regnes for å være en av Norges aller fremste dokumentarfilmskapere. Frogner er utdanna fotograf, og tilknytta bildebyrået [[Samfoto]]. Hun driver produksjonsselskapet [[Integritet Film AS]] og har skrevet flere bøker. Gjennom sine prosjekt har hun hatt et klart humanistisk ståsted, vist et bredt engasjement for menneskerettigheter og valgt å fremme kontroversielle saker som ofte berører politisk vanskelige tema. Hun mottok [[Amandaprisen]] i kategorien beste dokumentarfilm for ''"Mørketid – kvinners møte med nazismen"'' <ref>* 1995: [https://filmrommet.no/film/details.aspx?filmid=40093 ''Mørketid : kvinners møte med nazismen – en helaftens film.''] Dokumentar. </ref> og ble nominert i to kategorier for filmen ''"Tradra – I går ble jeg tater"''.		<onlyinclude>[[Karoline Frogner (f. 1961)\|Anne Karoline Frogner]] (født 3. februar 1961 i [[Oslo]]) er filmregissør, forfatter, foredragsholder og fotograf. Hun regnes for å være en av Norges aller fremste dokumentarfilmskapere. Frogner er utdanna fotograf, og tilknytta bildebyrået [[Samfoto]]. Hun driver produksjonsselskapet [[Integritet Film AS]] og har skrevet flere bøker. Gjennom sine prosjekt har hun hatt et klart humanistisk ståsted, vist et bredt engasjement for menneskerettigheter og valgt å fremme kontroversielle saker som ofte berører politisk vanskelige tema. Hun mottok [[Amandaprisen]] i kategorien beste dokumentarfilm for ''"Mørketid – kvinners møte med nazismen"'' <ref>* 1995: [https://filmrommet.no/film/details.aspx?filmid=40093 ''Mørketid : kvinners møte med nazismen – en helaftens film.''] Dokumentar. </ref> og ble nominert i to kategorier for filmen ''"Tradra – I går ble jeg tater"''.

	I statsbudsjettet for 2014 ble hun utnevnt til statsstipendiat.</onlyinclude>		I statsbudsjettet for 2014 ble hun utnevnt til statsstipendiat.</onlyinclude>

Mbakkel2: /* Familie */

2025-08-11T06:51:07Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 06:51
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Foreldrene var kunstmaler og scenograf [[Dag Frogner]] (1929–2015) og tekstilkunstneren [[Åse Frogner (1934–2025)\|Åse Frogner]]. Faren ble født i [[Modum]], mens moren ble født i [[Larvik]]. Karoline Frogner har en eldre bror.		Foreldrene var kunstmaler og scenograf [[Dag Frogner]] (1929–2015) og tekstilkunstneren [[Åse Frogner (1934–2025)\|Åse Frogner]] (1934–2025). Faren ble født i [[Modum]], mens moren ble født i [[Larvik]]. Karoline Frogner har en eldre bror.

	== Dokumentasjonsprosjekt om kvinners møte med nazismen ==		== Dokumentasjonsprosjekt om kvinners møte med nazismen ==

Mbakkel2: /* Familie */

2025-08-11T06:50:42Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 06:50
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Foreldrene var kunstmaler og scenograf [[Dag Frogner]] (1929–2015) og tekstilkunstneren [[Åse Frogner]] (1934–2025). Faren ble født i [[Modum]], mens moren ble født i [[Larvik]]. Karoline Frogner har en eldre bror.		Foreldrene var kunstmaler og scenograf [[Dag Frogner]] (1929–2015) og tekstilkunstneren [[Åse Frogner (1934–2025)\|Åse Frogner]]. Faren ble født i [[Modum]], mens moren ble født i [[Larvik]]. Karoline Frogner har en eldre bror.

	== Dokumentasjonsprosjekt om kvinners møte med nazismen ==		== Dokumentasjonsprosjekt om kvinners møte med nazismen ==

Mbakkel2 på 17. jul. 2025 kl. 06:33

2025-07-17T06:33:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2025 kl. 06:33
Linje 3:		Linje 3:
	I statsbudsjettet for 2014 ble hun utnevnt til statsstipendiat.</onlyinclude>		I statsbudsjettet for 2014 ble hun utnevnt til statsstipendiat.</onlyinclude>

			== Familie ==
			Foreldrene var kunstmaler og scenograf [[Dag Frogner]] (1929–2015) og tekstilkunstneren [[Åse Frogner]] (1934–2025). Faren ble født i [[Modum]], mens moren ble født i [[Larvik]]. Karoline Frogner har en eldre bror.

	== Dokumentasjonsprosjekt om kvinners møte med nazismen ==		== Dokumentasjonsprosjekt om kvinners møte med nazismen ==

Cnyborg: fjerner spiremerke

2025-01-14T10:08:52Z

fjerner spiremerke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 10:08
Linje 78:		Linje 78:

	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}
	~~{{Spire}}~~

	{{DEFAULTSORT:Frogner, Karoline}}		{{DEFAULTSORT:Frogner, Karoline}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

EvaRogneflåten på 26. nov. 2024 kl. 11:30

2024-11-26T11:30:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2024 kl. 11:30
Linje 12:		Linje 12:
	I filmen, ''Mørketid : kvinners møte med nazismen – en helaftens film'', regisserte Karoline Frogner dokumentaren som viser deler av ti kvinners krigshistorie. Ti kvinner som var partisaner, motstandskvinner, kommunister, jøder, som ble sendt i fangenskap og som overlevde de tyske leirene. På en lavmælt måte trer livene deres fram. De arbeidet illegalt, mistet sin frihet, sine menn, barn og hjem. Livet i leiren kom til å prege dem for alltid. Men da de kom hjem var det ingen som turte å snakke med dem om det de hadde opplevd. I denne dokumentaren lar Karoline Frogner kvinnene selv komme til orde. I intervjuer og rekonstruksjoner fra fangeleiren blir denne delen av historien fra 2. verdenskrig rullet opp for oss.		I filmen, ''Mørketid : kvinners møte med nazismen – en helaftens film'', regisserte Karoline Frogner dokumentaren som viser deler av ti kvinners krigshistorie. Ti kvinner som var partisaner, motstandskvinner, kommunister, jøder, som ble sendt i fangenskap og som overlevde de tyske leirene. På en lavmælt måte trer livene deres fram. De arbeidet illegalt, mistet sin frihet, sine menn, barn og hjem. Livet i leiren kom til å prege dem for alltid. Men da de kom hjem var det ingen som turte å snakke med dem om det de hadde opplevd. I denne dokumentaren lar Karoline Frogner kvinnene selv komme til orde. I intervjuer og rekonstruksjoner fra fangeleiren blir denne delen av historien fra 2. verdenskrig rullet opp for oss.

	Disse 10 kvinnene er portrettert i filmen: [[Sara Uthaug (1918–2010)\|Sara Uthaug]], [[Sonja Coucheron] (1913–2003)\|Sonja Coucheron]], [[Inger Gulbrandsen (1923–2016)\|Inger Gulbrandsen]], [[Sigrid Heide (1909–1997)\|Sigrid Heide]], [[Anne Knudsdatter Graah (1908–2001)\|Lille Graah]], [[Dagny Loe (1912–2010)\|Dagny Loe]], [[Henriette Bie Lorentzen (1911–2001)\|Henriette Bie Lorentzen]], [[Ruth Nervik (1919–2012)\|Ruth Nervik]], [[Jørgund Sivertsen]] og [[Edit Notowicz]]. Skuespillere: [[Turid Steen]], [[Gro Solemdal]], [[Hans Jacob Sand]], [[Anne Ryg]], [[Janne Kokkin]] og [[Namaa Alward]].		Disse 10 kvinnene er portrettert i filmen: [[Sara Uthaug (1918–2010)\|Sara Uthaug]], [[Sonja Coucheron (1913–2003)\|Sonja Coucheron]], [[Inger Gulbrandsen (1923–2016)\|Inger Gulbrandsen]], [[Sigrid Heide (1909–1997)\|Sigrid Heide]], [[Anne Knudsdatter Graah (1908–2001)\|Lille Graah]], [[Dagny Loe (1912–2010)\|Dagny Loe]], [[Henriette Bie Lorentzen (1911–2001)\|Henriette Bie Lorentzen]], [[Ruth Nervik (1919–2012)\|Ruth Nervik]], [[Jørgund Sivertsen (1915–2003)\|Jørgund Sivertsen]] og [[Edit Notowicz (f. 1929)\|Edit Notowicz]]. Skuespillere: [[Turid Steen]], [[Gro Solemdal]], [[Hans Jacob Sand]], [[Anne Ryg]], [[Janne Kokkin]] og [[Namaa Alward]].

	Engelsk tittel er ''«Times of darkness»''.		Engelsk tittel er ''«Times of darkness»''.
Linje 20:		Linje 20:
	=== Boka ''Mørketid - kvinners møte med nazismen'' ===		=== Boka ''Mørketid - kvinners møte med nazismen'' ===

	Boka inneholder omtaler av følgende kvinner: [[Dagny Loe]], [[Edit Notowicz]], [[Eva Kløvstad]], [[Inger Gulbrandsen]], [[Jørgund Sivertsen (1915–2003)\|Jørgund S. Sivertsen]] , [[Anne Knudsdatter Graah\|Lille Graah]], [[Margrete Christensen (1922–2011)\|Meta Christensen]], [[Nini Haslund Gleditsch (1908–1996)\|Nini Haslund Gleditch]], [[Rosa Kahn]], [[Ruth Hartvigsen]], [[Ruth Nervik]], [[~~Sarah~~ Uthaug]], [[Sigrid Heide]], [[Solveig Johansen]], [[Sonja Coucheron]] og [[Vera Komissar]].		Boka inneholder omtaler av følgende kvinner: [[Dagny Loe (1912–2010)\|Dagny Loe]], [[Edit Notowicz (f. 1929)\|Edit Notowicz]], [[Eva Kløvstad (1921–2014)\|Eva Kløvstad]], [[Inger Gulbrandsen (1923–2016)\|Inger Gulbrandsen]], [[Jørgund Sivertsen (1915–2003)\|Jørgund Sivertsen]] , [[Anne Knudsdatter Graah\|Lille Graah]], [[Margrete Christensen (1922–2011)\|Meta Christensen]], [[Nini Haslund Gleditsch (1908–1996)\|Nini Haslund Gleditch]], [[Rosa Kahn]], [[Ruth Hartvigsen]], [[Ruth Nervik (1919–2012)\|Ruth Nervik]], [[Sara Uthaug (1918–2010)\|Sara Uthaug]], [[Sigrid Heide (1909–1997)\|Sigrid Heide]], [[Solveig Johansen]], [[Sonja Coucheron (1913–2003)\|Sonja Coucheron]] og [[Vera Komissar]].

	== Utgivelser ==		== Utgivelser ==

EvaRogneflåten: /* Boka Mørketid - kvinners møte med nazismen */

2024-11-26T10:00:39Z

Boka Mørketid - kvinners møte med nazismen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2024 kl. 10:00
Linje 20:		Linje 20:
	=== Boka ''Mørketid - kvinners møte med nazismen'' ===		=== Boka ''Mørketid - kvinners møte med nazismen'' ===

	Boka inneholder omtaler av følgende kvinner: [[Dagny Loe]], [[Edit Notowicz]], [[Eva Kløvstad]], [[Inger Gulbrandsen]], [[~~Jørgunn~~ Sivertsen]], [[Anne Knudsdatter Graah\|Lille Graah]], [[Margrete Christensen (1922–2011)\|Meta Christensen]], [[Nini Haslund Gleditch]], [[Rosa Kahn]], [[Ruth Hartvigsen]], [[Ruth Nervik]], [[Sarah Uthaug]], [[Sigrid Heide]], [[Solveig Johansen]], [[Sonja Coucheron]] og [[Vera Komissar]].		Boka inneholder omtaler av følgende kvinner: [[Dagny Loe]], [[Edit Notowicz]], [[Eva Kløvstad]], [[Inger Gulbrandsen]], [[Jørgund Sivertsen (1915–2003)\|Jørgund S. Sivertsen]] , [[Anne Knudsdatter Graah\|Lille Graah]], [[Margrete Christensen (1922–2011)\|Meta Christensen]], [[Nini Haslund Gleditsch (1908–1996)\|Nini Haslund Gleditch]], [[Rosa Kahn]], [[Ruth Hartvigsen]], [[Ruth Nervik]], [[Sarah Uthaug]], [[Sigrid Heide]], [[Solveig Johansen]], [[Sonja Coucheron]] og [[Vera Komissar]].

	== Utgivelser ==		== Utgivelser ==