Karoline Mathisen (1898–1981) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: prøver med et portrett først i artikkelen

2024-11-22T15:24:38Z

prøver med et portrett først i artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2024 kl. 15:24
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Karoline Mathisen lege.jpg\|Karoline Mathisen.\|Hentet fra ''Studentene fra 1916'' (1942)}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Medisinerkullet_1925_kvinneklinikken.png\|Medisinerkullet 1925-II med leger og overjordmor foran Kvinneklinikken, Rikshospitalet. Karoline Mathisen er nummer fire fra høyre på første rad. \|Ukjent.}}</onlyinclude>{{thumb\|Karoline Mathisen og en venninne.jpg\|Karoline Mathisen sammen med den svenske journalisten Alma Braathen (til venstre).\|Ukjent.}}<onlyinclude>'''[[Karoline Mathisen (1898–1981)\|Karoline Mathisen]]''' (født i [[Tromsø]] 5. januar 1898, død samme sted 4. april 1981) var allmennlege med privatpraksis i Tromsø i over 50 år. Utover legegjerningen engasjerte hun seg i et bredt spekter av saker både lokalt og nasjonalt – som politiker, lobbyist, organisasjonskvinne, skribent, redaktør, radiokåsør, foredragsholder med mer. Hun var en nasjonalt kjent stemme, og i hjembyen ofte bare nevnt med fornavn.		<onlyinclude>{{thumb\|Medisinerkullet_1925_kvinneklinikken.png\|Medisinerkullet 1925-II med leger og overjordmor foran Kvinneklinikken, Rikshospitalet. Karoline Mathisen er nummer fire fra høyre på første rad. \|Ukjent.}}</onlyinclude>{{thumb\|Karoline Mathisen og en venninne.jpg\|Karoline Mathisen sammen med den svenske journalisten Alma Braathen (til venstre).\|Ukjent.}}<onlyinclude>'''[[Karoline Mathisen (1898–1981)\|Karoline Mathisen]]''' (født i [[Tromsø]] 5. januar 1898, død samme sted 4. april 1981) var allmennlege med privatpraksis i Tromsø i over 50 år. Utover legegjerningen engasjerte hun seg i et bredt spekter av saker både lokalt og nasjonalt – som politiker, lobbyist, organisasjonskvinne, skribent, redaktør, radiokåsør, foredragsholder med mer. Hun var en nasjonalt kjent stemme, og i hjembyen ofte bare nevnt med fornavn.

Stigrp: /* Kilder og litteratur */

2024-11-22T15:20:21Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2024 kl. 15:20
Linje 101:		Linje 101:
	*Kobro, I.: ''Norges læger''. Utg. Aschehoug. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120801064\|side=243}}.		*Kobro, I.: ''Norges læger''. Utg. Aschehoug. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120801064\|side=243}}.
	*Robertsen, Odd Smith: En uredd nord-norsk talsmann. ''Lofotposten 1958.01.03''. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digavis_lofotposten_null_null_19580103_63_2_1\|side=3}}.		*Robertsen, Odd Smith: En uredd nord-norsk talsmann. ''Lofotposten 1958.01.03''. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digavis_lofotposten_null_null_19580103_63_2_1\|side=3}}.
			*''Studentene fra 1916''. Utg. Bokkomiteen. Oslo. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108019}}.
	*St. Olav og hyllest til Karoline Mathisen. I: ''Tromsø 1971.06.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19710614_73_132_1\|side=4}}.		*St. Olav og hyllest til Karoline Mathisen. I: ''Tromsø 1971.06.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19710614_73_132_1\|side=4}}.
	*''Tidsskrift for Den norske legeforening =''. Utg. Den norske legeforening. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021011981186_001\|side=75}}		*''Tidsskrift for Den norske legeforening =''. Utg. Den norske legeforening. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021011981186_001\|side=75}}

Stigrp: /* Legevirket */ stor bokstav i bilnavn

2024-11-22T15:10:11Z

Legevirket: stor bokstav i bilnavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2024 kl. 15:10
Linje 26:		Linje 26:
	I 1927 søkte Mathisen distriktslegestillinger i Skjervøy og Kjelvik. Trolig var hun eneste kvinnelige søker, siden hun er omtalt med fornavn, mens de andre bare har initialer.<ref name=":0">Stortingsforhandlinger 1928</ref> Samme år fikk hun et halvt års vikariat for stadslegen i Holmestrand. Deretter var hun mellom 1927 og 1928 assistentlege ved Universitetets psykiatriske klinikk på Vinderen i Oslo. Her skrev hun blant annet en vitenskapelig artikkel om senvirkninger av spanskesyken, basert på observasjoner av pasienter ved klinikken.<ref>''Norsk Magazin for Lægevidenskaben''. Utg. Selskabet. Nr. 28. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071081052_001\|side=1106}}.</ref>		I 1927 søkte Mathisen distriktslegestillinger i Skjervøy og Kjelvik. Trolig var hun eneste kvinnelige søker, siden hun er omtalt med fornavn, mens de andre bare har initialer.<ref name=":0">Stortingsforhandlinger 1928</ref> Samme år fikk hun et halvt års vikariat for stadslegen i Holmestrand. Deretter var hun mellom 1927 og 1928 assistentlege ved Universitetets psykiatriske klinikk på Vinderen i Oslo. Her skrev hun blant annet en vitenskapelig artikkel om senvirkninger av spanskesyken, basert på observasjoner av pasienter ved klinikken.<ref>''Norsk Magazin for Lægevidenskaben''. Utg. Selskabet. Nr. 28. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071081052_001\|side=1106}}.</ref>

	På Vinderen kjøpte Mathisen seg en ~~chevrolet~~.<ref>Bilboken 1928</ref> Kanskje kjørte hun nordover med den. I oktober 1928 startet hun i hvert fall privatpraksis i Storgata 66 i Tromsø, og siden ble hun værende i hjembyen. Hun trivdes godt som allmennlege, og mente denne gruppen leger fortjente mer anerkjennelse og høyere status. Det fristet henne ikke å spesialisere seg. Tvert i mot likte hun variasjonen hun daglig møtte både faglig og menneskelig.		På Vinderen kjøpte Mathisen seg en Chevrolet.<ref>Bilboken 1928</ref> Kanskje kjørte hun nordover med den. I oktober 1928 startet hun i hvert fall privatpraksis i Storgata 66 i Tromsø, og siden ble hun værende i hjembyen. Hun trivdes godt som allmennlege, og mente denne gruppen leger fortjente mer anerkjennelse og høyere status. Det fristet henne ikke å spesialisere seg. Tvert i mot likte hun variasjonen hun daglig møtte både faglig og menneskelig.

	Mathisen var tilsynslege ved flere aldershjem. Hun var også tilknyttet Mødrehygienekontoret i Grønnegata.<ref>Nielsen, Reidar: ''Gryr av dag''. Utg. Partiet. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007022801001\|side=187}}.</ref>		Mathisen var tilsynslege ved flere aldershjem. Hun var også tilknyttet Mødrehygienekontoret i Grønnegata.<ref>Nielsen, Reidar: ''Gryr av dag''. Utg. Partiet. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007022801001\|side=187}}.</ref>
Linje 32:		Linje 32:
	Etter at Universitetet i Tromsø fikk sitt medisinske fakultet, tok hun i mot studenter i privatpraksisen sin. Mathisen var for øvrig en av pådriverne for etableringen av det medisinske fakultetet.		Etter at Universitetet i Tromsø fikk sitt medisinske fakultet, tok hun i mot studenter i privatpraksisen sin. Mathisen var for øvrig en av pådriverne for etableringen av det medisinske fakultetet.

	Da hun nærmet seg 75, flyttet hun praksisen til privatboligen sin og reduserte åpningstidene, men virket som lege til hun var over 80 år.		Da hun nærmet seg 75, flyttet hun praksisen til privatboligen sin og reduserte åpningstidene, men virket som lege til hun var over 80 år.

	==Motstands- og hjelpearbeid under krigen==		==Motstands- og hjelpearbeid under krigen==

Stigrp: /* Galleri */ samme bilde brukt to ganger

2024-11-22T15:08:55Z

Galleri: samme bilde brukt to ganger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2024 kl. 15:08
Linje 84:		Linje 84:

	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	~~Fil:Karoline Mathisen og en venninne.jpg\| Karoline Mathisen sammen med den svenske journalisten Alma Braathen (til venstre). De to ble nære venner.~~
	Fil:Bidrag til Nord-Norges åndssvakehjem i Helgeland Arbeiderblad 02.03.1955.jpg		Fil:Bidrag til Nord-Norges åndssvakehjem i Helgeland Arbeiderblad 02.03.1955.jpg
	Fil:Bidrag til Nord-Norges åndssvakehjem i Lofotposten 11.05.1955.jpg		Fil:Bidrag til Nord-Norges åndssvakehjem i Lofotposten 11.05.1955.jpg

Stigrp på 30. jun. 2024 kl. 19:56

2024-06-30T19:56:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2024 kl. 19:56
Linje 18:		Linje 18:

	==Legevirket==		==Legevirket==
	Mathisens første jobb som ferdigutdannet lege var som distriktslegevikar i Lyngen, og deretter i Berg og Torsken. Det ble et år med mange reiser i storm og sjøsprøyt. Ut til pasientene kunne det ta opp til fem timer, men så lenge hun sto til rors, var hun ikke plaget av sjøsyke, kunne hun fortelle i et radiointervju med Birgit Gjernes. Når han hun hadde med seg, måtte se til maskinen eller annet, var det legen som styre skuta.		Mathisens første jobb som ferdigutdannet lege var som distriktslegevikar i Lyngen, og deretter i Berg og Torsken. Det ble et år med mange reiser i storm og sjøsprøyt. Ut til pasientene kunne det ta opp til fem timer, men så lenge hun sto til rors, var hun ikke plaget av sjøsyke, kunne hun fortelle i et radiointervju med [[Birgit Gjernes (1922–2018)\|Birgit Gjernes]]. Når han hun hadde med seg, måtte se til maskinen eller annet, var det legen som styre skuta.

	Som distriktslege fikk hun bruk for både farmasien og praksisen som kirurg. Hun måtte både trekke tenner og operere. På grunn av dårlig kommuneøkonomi, tok ikke sykehusene i mot pasienter uten at de var dødssyke. Særlig gikk dette ut over eldre pasienter. En gang måtte hun operere en gammel dame for brokk med margarinkasser som operasjonsbenk og to bondekoner som henholdsvis narkose- og instrumentassistenter.		Som distriktslege fikk hun bruk for både farmasien og praksisen som kirurg. Hun måtte både trekke tenner og operere. På grunn av dårlig kommuneøkonomi, tok ikke sykehusene i mot pasienter uten at de var dødssyke. Særlig gikk dette ut over eldre pasienter. En gang måtte hun operere en gammel dame for brokk med margarinkasser som operasjonsbenk og to bondekoner som henholdsvis narkose- og instrumentassistenter.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:56:24Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:56
Linje 39:		Linje 39:
	Fra høsten 1944 var Mathisen med på å utgi en illegal stensilert avis.<ref name=":2">Christensen: s. 452</ref> Også som redaktør av yrkeskvinnenes blad, ''Ild'', viste hun motstand mot okkupasjonsmakten.		Fra høsten 1944 var Mathisen med på å utgi en illegal stensilert avis.<ref name=":2">Christensen: s. 452</ref> Også som redaktør av yrkeskvinnenes blad, ''Ild'', viste hun motstand mot okkupasjonsmakten.

	Mathisen skrev om de kaotiske tilstandene som fulgte av evakueringen i dagboken sin fra de siste krigsmånedene.<ref>Nøstdal, Kari: ''Kvinner i strid for fred''. Utg. Forl. Avvik. ~~no#.~~ 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022208102\|side=96}}.</ref> Sammen med den svenske krigsreporteren [[Alma Braathen]], som blant annet rapporterte fra [[Slaget om Narvik\|Narvik]], oppsøkte hun statsråd [[Peder Holt (1899-1963)\|Peder Holt]], med oppfordring om å sørge for bedre organisering av den humanitære hjelpen, som sårt trengte et koordinerende organ.<ref>''Brent jord''. Utg. Gyldendal. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021092948041\|side=369}}.</ref>		Mathisen skrev om de kaotiske tilstandene som fulgte av evakueringen i dagboken sin fra de siste krigsmånedene.<ref>Nøstdal, Kari: ''Kvinner i strid for fred''. Utg. Forl. Avvik. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022208102\|side=96}}.</ref> Sammen med den svenske krigsreporteren [[Alma Braathen]], som blant annet rapporterte fra [[Slaget om Narvik\|Narvik]], oppsøkte hun statsråd [[Peder Holt (1899-1963)\|Peder Holt]], med oppfordring om å sørge for bedre organisering av den humanitære hjelpen, som sårt trengte et koordinerende organ.<ref>''Brent jord''. Utg. Gyldendal. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021092948041\|side=369}}.</ref>
	==Politikk og organisasjonsliv==		==Politikk og organisasjonsliv==
	Mathisen ble i 1933 valgt inn i Tromsø bystyre for Venstre, og ble sittende til 1940. Hun var i denne perioden også varamann i formannskapet. Etter 9. april unngikk hun konsekvent å møte opp i kommunestyret.<ref name=":2" />		Mathisen ble i 1933 valgt inn i Tromsø bystyre for Venstre, og ble sittende til 1940. Hun var i denne perioden også varamann i formannskapet. Etter 9. april unngikk hun konsekvent å møte opp i kommunestyret.<ref name=":2" />

Marianne Wiig på 12. jan. 2024 kl. 14:55

2024-01-12T14:55:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 14:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Medisinerkullet_1925_kvinneklinikken.png\|Medisinerkullet 1925-II med leger og overjordmor foran Kvinneklinikken, Rikshospitalet. Karoline Mathisen er nummer fire fra høyre på første rad. \|Ukjent.}}</onlyinclude>{{thumb\|Karoline Mathisen og en venninne.jpg\|Karoline Mathisen sammen med den svenske journalisten Alma Braathen (til venstre).\|Ukjent.}}'''~~<onlyinclude>~~[[Karoline Mathisen (1898–1981)\|Karoline Mathisen]]''' (født i [[Tromsø]] 5. januar 1898, død samme sted 4. april 1981) var allmennlege med privatpraksis i Tromsø i over 50 år. Utover legegjerningen engasjerte hun seg i et bredt spekter av saker både lokalt og nasjonalt – som politiker, lobbyist, organisasjonskvinne, skribent, redaktør, radiokåsør, foredragsholder med mer. Hun var en nasjonalt kjent stemme, og i hjembyen ofte bare nevnt med fornavn.		<onlyinclude>{{thumb\|Medisinerkullet_1925_kvinneklinikken.png\|Medisinerkullet 1925-II med leger og overjordmor foran Kvinneklinikken, Rikshospitalet. Karoline Mathisen er nummer fire fra høyre på første rad. \|Ukjent.}}</onlyinclude>{{thumb\|Karoline Mathisen og en venninne.jpg\|Karoline Mathisen sammen med den svenske journalisten Alma Braathen (til venstre).\|Ukjent.}}<onlyinclude>'''[[Karoline Mathisen (1898–1981)\|Karoline Mathisen]]''' (født i [[Tromsø]] 5. januar 1898, død samme sted 4. april 1981) var allmennlege med privatpraksis i Tromsø i over 50 år. Utover legegjerningen engasjerte hun seg i et bredt spekter av saker både lokalt og nasjonalt – som politiker, lobbyist, organisasjonskvinne, skribent, redaktør, radiokåsør, foredragsholder med mer. Hun var en nasjonalt kjent stemme, og i hjembyen ofte bare nevnt med fornavn.

	Et intervju i Lofotposten i forbindelse med 60-årsdagen åpner slik: «I kraft av sin vitalitet, store arbeidskraft og vidtfavnende interesser har dette ene mennesket i årenes løp og i manges bevissthet etablert seg som litt av en nord-norsk institusjon.»<noinclude><ref name=":1">Robertsen: 4, 12</ref></noinclude> Arne Skouen kalte henne Nord-Norges sosiale samvittighet.<noinclude><ref>Skouen, Arne: ''journalists erindringer''. Utg. Aschehoug. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601025\|side=24}}.</ref></noinclude> Hun var særlig opptatt av helse- og sosialspørsmål og en pådriver for reformer. Mathisen var også kvinnesaksforkjemper og patriot på Nord-Norges og Tromsøs vegne. </onlyinclude>		Et intervju i Lofotposten i forbindelse med 60-årsdagen åpner slik: «I kraft av sin vitalitet, store arbeidskraft og vidtfavnende interesser har dette ene mennesket i årenes løp og i manges bevissthet etablert seg som litt av en nord-norsk institusjon.»<noinclude><ref name=":1">Robertsen: 4, 12</ref></noinclude> Arne Skouen kalte henne Nord-Norges sosiale samvittighet.<noinclude><ref>Skouen, Arne: ''journalists erindringer''. Utg. Aschehoug. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601025\|side=24}}.</ref></noinclude> Hun var særlig opptatt av helse- og sosialspørsmål og en pådriver for reformer. Mathisen var også kvinnesaksforkjemper og patriot på Nord-Norges og Tromsøs vegne. </onlyinclude>

Marianne Wiig: bildetekst

2023-12-12T16:55:31Z

bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 16:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Medisinerkullet_1925_kvinneklinikken.png\|}}</onlyinclude>{{thumb\|Karoline Mathisen og en venninne.jpg\|Karoline Mathisen sammen med den svenske journalisten Alma Braathen (til venstre)\|Ukjent}}'''<onlyinclude>[[Karoline Mathisen (1898–1981)\|Karoline Mathisen]]''' (født i [[Tromsø]] 5. januar 1898, død samme sted 4. april 1981) var allmennlege med privatpraksis i Tromsø i over 50 år. Utover legegjerningen engasjerte hun seg i et bredt spekter av saker både lokalt og nasjonalt – som politiker, lobbyist, organisasjonskvinne, skribent, redaktør, radiokåsør, foredragsholder med mer. Hun var en nasjonalt kjent stemme, og i hjembyen ofte bare nevnt med fornavn.		<onlyinclude>{{thumb\|Medisinerkullet_1925_kvinneklinikken.png\|Medisinerkullet 1925-II med leger og overjordmor foran Kvinneklinikken, Rikshospitalet. Karoline Mathisen er nummer fire fra høyre på første rad. \|Ukjent.}}</onlyinclude>{{thumb\|Karoline Mathisen og en venninne.jpg\|Karoline Mathisen sammen med den svenske journalisten Alma Braathen (til venstre).\|Ukjent.}}'''<onlyinclude>[[Karoline Mathisen (1898–1981)\|Karoline Mathisen]]''' (født i [[Tromsø]] 5. januar 1898, død samme sted 4. april 1981) var allmennlege med privatpraksis i Tromsø i over 50 år. Utover legegjerningen engasjerte hun seg i et bredt spekter av saker både lokalt og nasjonalt – som politiker, lobbyist, organisasjonskvinne, skribent, redaktør, radiokåsør, foredragsholder med mer. Hun var en nasjonalt kjent stemme, og i hjembyen ofte bare nevnt med fornavn.

	Et intervju i Lofotposten i forbindelse med 60-årsdagen åpner slik: «I kraft av sin vitalitet, store arbeidskraft og vidtfavnende interesser har dette ene mennesket i årenes løp og i manges bevissthet etablert seg som litt av en nord-norsk institusjon.»<noinclude><ref name=":1">Robertsen: 4, 12</ref></noinclude> Arne Skouen kalte henne Nord-Norges sosiale samvittighet.<noinclude><ref>Skouen, Arne: ''journalists erindringer''. Utg. Aschehoug. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601025\|side=24}}.</ref></noinclude> Hun var særlig opptatt av helse- og sosialspørsmål og en pådriver for reformer. Mathisen var også kvinnesaksforkjemper og patriot på Nord-Norges og Tromsøs vegne. </onlyinclude>		Et intervju i Lofotposten i forbindelse med 60-årsdagen åpner slik: «I kraft av sin vitalitet, store arbeidskraft og vidtfavnende interesser har dette ene mennesket i årenes løp og i manges bevissthet etablert seg som litt av en nord-norsk institusjon.»<noinclude><ref name=":1">Robertsen: 4, 12</ref></noinclude> Arne Skouen kalte henne Nord-Norges sosiale samvittighet.<noinclude><ref>Skouen, Arne: ''journalists erindringer''. Utg. Aschehoug. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601025\|side=24}}.</ref></noinclude> Hun var særlig opptatt av helse- og sosialspørsmål og en pådriver for reformer. Mathisen var også kvinnesaksforkjemper og patriot på Nord-Norges og Tromsøs vegne. </onlyinclude>

Marianne Wiig: ekstra bilde

2023-12-12T16:53:07Z

ekstra bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 16:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Karoline Mathisen og en venninne.jpg\|Karoline Mathisen sammen med den svenske journalisten Alma Braathen (til venstre)\|Ukjent}}'''[[Karoline Mathisen (1898–1981)\|Karoline Mathisen]]''' (født i [[Tromsø]] 5. januar 1898, død samme sted 4. april 1981) var allmennlege med privatpraksis i Tromsø i over 50 år. Utover legegjerningen engasjerte hun seg i et bredt spekter av saker både lokalt og nasjonalt – som politiker, lobbyist, organisasjonskvinne, skribent, redaktør, radiokåsør, foredragsholder med mer. Hun var en nasjonalt kjent stemme, og i hjembyen ofte bare nevnt med fornavn.		<onlyinclude>{{thumb\|Medisinerkullet_1925_kvinneklinikken.png\|}}</onlyinclude>{{thumb\|Karoline Mathisen og en venninne.jpg\|Karoline Mathisen sammen med den svenske journalisten Alma Braathen (til venstre)\|Ukjent}}'''<onlyinclude>[[Karoline Mathisen (1898–1981)\|Karoline Mathisen]]''' (født i [[Tromsø]] 5. januar 1898, død samme sted 4. april 1981) var allmennlege med privatpraksis i Tromsø i over 50 år. Utover legegjerningen engasjerte hun seg i et bredt spekter av saker både lokalt og nasjonalt – som politiker, lobbyist, organisasjonskvinne, skribent, redaktør, radiokåsør, foredragsholder med mer. Hun var en nasjonalt kjent stemme, og i hjembyen ofte bare nevnt med fornavn.

	Et intervju i Lofotposten i forbindelse med 60-årsdagen åpner slik: «I kraft av sin vitalitet, store arbeidskraft og vidtfavnende interesser har dette ene mennesket i årenes løp og i manges bevissthet etablert seg som litt av en nord-norsk institusjon.»<noinclude><ref name=":1">Robertsen: 4, 12</ref></noinclude> Arne Skouen kalte henne Nord-Norges sosiale samvittighet.<noinclude><ref>Skouen, Arne: ''journalists erindringer''. Utg. Aschehoug. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601025\|side=24}}.</ref></noinclude> Hun var særlig opptatt av helse- og sosialspørsmål og en pådriver for reformer. Mathisen var også kvinnesaksforkjemper og patriot på Nord-Norges og Tromsøs vegne. </onlyinclude>		Et intervju i Lofotposten i forbindelse med 60-årsdagen åpner slik: «I kraft av sin vitalitet, store arbeidskraft og vidtfavnende interesser har dette ene mennesket i årenes løp og i manges bevissthet etablert seg som litt av en nord-norsk institusjon.»<noinclude><ref name=":1">Robertsen: 4, 12</ref></noinclude> Arne Skouen kalte henne Nord-Norges sosiale samvittighet.<noinclude><ref>Skouen, Arne: ''journalists erindringer''. Utg. Aschehoug. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601025\|side=24}}.</ref></noinclude> Hun var særlig opptatt av helse- og sosialspørsmål og en pådriver for reformer. Mathisen var også kvinnesaksforkjemper og patriot på Nord-Norges og Tromsøs vegne. </onlyinclude>

PaulVIF på 15. nov. 2023 kl. 09:42

2023-11-15T09:42:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 09:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Karoline Mathisen og en venninne.jpg\|Karoline Mathisen sammen med den svenske journalisten Alma Braathen (til venstre)\|Ukjent}}'''[[Karoline Mathisen (1898–1981)\|Karoline Mathisen]]''' (født i [[Tromsø]] 5. januar 1898, død samme sted 4. april 1981) var allmennlege med privatpraksis i Tromsø i over 50 år. Utover legegjerningen engasjerte hun seg i et bredt spekter av saker både lokalt og nasjonalt – som politiker, lobbyist, organisasjonskvinne, skribent, redaktør, radiokåsør, foredragsholder med mer. Hun var en nasjonalt kjent stemme, og i hjembyen ofte bare nevnt med fornavn.		<onlyinclude>{{thumb\|Karoline Mathisen og en venninne.jpg\|Karoline Mathisen sammen med den svenske journalisten Alma Braathen (til venstre)\|Ukjent}}'''[[Karoline Mathisen (1898–1981)\|Karoline Mathisen]]''' (født i [[Tromsø]] 5. januar 1898, død samme sted 4. april 1981) var allmennlege med privatpraksis i Tromsø i over 50 år. Utover legegjerningen engasjerte hun seg i et bredt spekter av saker både lokalt og nasjonalt – som politiker, lobbyist, organisasjonskvinne, skribent, redaktør, radiokåsør, foredragsholder med mer. Hun var en nasjonalt kjent stemme, og i hjembyen ofte bare nevnt med fornavn.

	Et intervju i Lofotposten i forbindelse med 60-årsdagen åpner slik: “I kraft av sin vitalitet, store arbeidskraft og vidtfavnende interesser har dette ene mennesket i årenes løp og i manges bevissthet etablert seg som litt av en nord-norsk institusjon.”<noinclude><ref name=":1">Robertsen: 4, 12</ref></noinclude> Arne Skouen kalte henne Nord-Norges sosiale samvittighet.<noinclude><ref>Skouen, Arne: ''journalists erindringer''. Utg. Aschehoug. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601025\|side=24}}.</ref></noinclude> Hun var særlig opptatt av helse- og sosialspørsmål og en pådriver for reformer. Mathisen var også kvinnesaksforkjemper og patriot på Nord-Norges og Tromsøs vegne. </onlyinclude>		Et intervju i Lofotposten i forbindelse med 60-årsdagen åpner slik: «I kraft av sin vitalitet, store arbeidskraft og vidtfavnende interesser har dette ene mennesket i årenes løp og i manges bevissthet etablert seg som litt av en nord-norsk institusjon.»<noinclude><ref name=":1">Robertsen: 4, 12</ref></noinclude> Arne Skouen kalte henne Nord-Norges sosiale samvittighet.<noinclude><ref>Skouen, Arne: ''journalists erindringer''. Utg. Aschehoug. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601025\|side=24}}.</ref></noinclude> Hun var særlig opptatt av helse- og sosialspørsmål og en pådriver for reformer. Mathisen var også kvinnesaksforkjemper og patriot på Nord-Norges og Tromsøs vegne. </onlyinclude>

	==Familie og bosteder ==		==Familie og bosteder ==
Linje 8:		Linje 8:
	I folketellingen for 1920 finner vi søsknene Haakon (1884–1944), som var driftsbestyrer, telegrafassistent Astrid (f. 1889), lærerinne Tora (1892–1919), motormaskinist Einar (f. 1894), musikklærerinne Mathilde (f. 1896) og Olaug (f. 1904, gift Sømme), som var gymnasiast. Ingeborg (f. 1884, gift Schultz) er i folketellingen for 1900 oppført med husgjerning og skriving som yrke. I følge nekrologen om Karoline i ''Tidsskrift for Den norske legeforening'' var bøker, musikk og friluftsliv viktig for familien, og foreldrene oppmuntret også jentene til å ta utdanning.		I folketellingen for 1920 finner vi søsknene Haakon (1884–1944), som var driftsbestyrer, telegrafassistent Astrid (f. 1889), lærerinne Tora (1892–1919), motormaskinist Einar (f. 1894), musikklærerinne Mathilde (f. 1896) og Olaug (f. 1904, gift Sømme), som var gymnasiast. Ingeborg (f. 1884, gift Schultz) er i folketellingen for 1900 oppført med husgjerning og skriving som yrke. I følge nekrologen om Karoline i ''Tidsskrift for Den norske legeforening'' var bøker, musikk og friluftsliv viktig for familien, og foreldrene oppmuntret også jentene til å ta utdanning.

	1936 bodde Karoline i [[Fredrik Langes gate 20]], fra 1940-tallet i [[Jonas Lies gate (Tromsø)\|Jonas Lies gate]] 9, dit hun på sine eldre dager også flyttet legepraksisen (1972).<ref>''Nordlys 1972.12.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19721229_71_301_1\|side=9}}.</ref> Da hun i 1947 averterte etter ~~"øvet~~, snild ~~hushjelp"~~, bodde det et barn og tre voksne i huset.<ref>''Nordlys 1947.01.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19470117_46_14_1\|side=4}}.</ref> I 1942 hadde hun tatt til seg en to år gammel jente, som da bodde på Frelsesarmeens barnehjem i Tromsø, der Karoline var tilsynslege. De to andre voksne var trolig søstrene Mathilde og Astrid, som i likhet med Karoline var ugifte.<ref name=":3" /> Karolines dødsannonse var undertegnet datteren, svigersønnen og deres tre barn, samt Karolines søster Olaug.<ref>''Nordlys 1981.04.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19810407_80_82_1\|side=9}}.</ref>		1936 bodde Karoline i [[Fredrik Langes gate 20]], fra 1940-tallet i [[Jonas Lies gate (Tromsø)\|Jonas Lies gate]] 9, dit hun på sine eldre dager også flyttet legepraksisen (1972).<ref>''Nordlys 1972.12.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19721229_71_301_1\|side=9}}.</ref> Da hun i 1947 averterte etter «øvet, snild hushjelp», bodde det et barn og tre voksne i huset.<ref>''Nordlys 1947.01.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19470117_46_14_1\|side=4}}.</ref> I 1942 hadde hun tatt til seg en to år gammel jente, som da bodde på Frelsesarmeens barnehjem i Tromsø, der Karoline var tilsynslege. De to andre voksne var trolig søstrene Mathilde og Astrid, som i likhet med Karoline var ugifte.<ref name=":3" /> Karolines dødsannonse var undertegnet datteren, svigersønnen og deres tre barn, samt Karolines søster Olaug.<ref>''Nordlys 1981.04.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19810407_80_82_1\|side=9}}.</ref>

	==Utdanning==		==Utdanning==
Linje 45:		Linje 45:
	Mathisen satt i mange styrer og råd. Innenfor helse- og sosialsektoren var hun blant annet med i vergerådet og edruskapsnemnda. Hun var i styret for tuberkulosehjemmet og for Røde kors' sykepleierskole i Nord-Norge.<ref>Evensen, Birgit: ''Fra sykehusloftet til MH-bygget''. Utg. Eureka. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308032\|side=173}}.</ref> Fra 1949 til 1970 satt hun i arbeidsnemnda (fra 1951 kalt hovedkomiteen) for [[Nord-Norges Åndssvakehjem]], og i 1954 ble [[Trastad gård]] i Kvæfjord etablert som sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede.<ref>Rødahl, Gunnar: ''Trastad''. Utg. Nord- og Sør-Hålogaland bispedømmeråd. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012031206062\|side=73}}.</ref> Hun var også en pådriver for byggingen av et psykiatrisk sykehus på Åsgård. Planer forelå fra 1930-tallet, staten kjøpte tomt i 1948, og i 1961 sto sykehuset ferdig. Også hybelhuset for enslige, fortrinnsvis eldre, i Strandskillet 3, ble reist etter et forslag fra Mathisen.		Mathisen satt i mange styrer og råd. Innenfor helse- og sosialsektoren var hun blant annet med i vergerådet og edruskapsnemnda. Hun var i styret for tuberkulosehjemmet og for Røde kors' sykepleierskole i Nord-Norge.<ref>Evensen, Birgit: ''Fra sykehusloftet til MH-bygget''. Utg. Eureka. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308032\|side=173}}.</ref> Fra 1949 til 1970 satt hun i arbeidsnemnda (fra 1951 kalt hovedkomiteen) for [[Nord-Norges Åndssvakehjem]], og i 1954 ble [[Trastad gård]] i Kvæfjord etablert som sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede.<ref>Rødahl, Gunnar: ''Trastad''. Utg. Nord- og Sør-Hålogaland bispedømmeråd. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012031206062\|side=73}}.</ref> Hun var også en pådriver for byggingen av et psykiatrisk sykehus på Åsgård. Planer forelå fra 1930-tallet, staten kjøpte tomt i 1948, og i 1961 sto sykehuset ferdig. Også hybelhuset for enslige, fortrinnsvis eldre, i Strandskillet 3, ble reist etter et forslag fra Mathisen.

	Det sto klart for Mathisen at ~~"Kvinnene~~ kan tilføre det offentlige samfunnslivet store verdier. (...) Passiviteten er den største fiende.” Når kvinner foreløpig var dårlig representert i styrer og råd, og ofte tause i den offentlige debatten, var det fordi de manglet trening, hevdet Mathisen i et intervju med Lofotposten i forbindelse med 60-årsdagen. “(...) og nu skal jeg fortelle Dem at det også er mange menn i de tauses rekker. Dessuten, og det er mange ganger verre, har menn så lett for å gjenta seg selv.”<ref name=":1" />		Det sto klart for Mathisen at «Kvinnene kan tilføre det offentlige samfunnslivet store verdier. (...) Passiviteten er den største fiende.» Når kvinner foreløpig var dårlig representert i styrer og råd, og ofte tause i den offentlige debatten, var det fordi de manglet trening, hevdet Mathisen i et intervju med Lofotposten i forbindelse med 60-årsdagen. “(...) og nu skal jeg fortelle Dem at det også er mange menn i de tauses rekker. Dessuten, og det er mange ganger verre, har menn så lett for å gjenta seg selv.”<ref name=":1" />

	Da Tromsø Kvinneråd ble nydannet i 1935, var Mathisen den første formannen. At kvinner hadde et selvstendig yrke og var økonomisk uavhengig av menn, var viktig for likestillingen mellom kjønnene, mente Mathisen. Hun var med i styret for [[Norges Yrkeskvinners Landsforbund]] og var første formann i [[Tromsø Yrkeskvinners Klubb]], som ble stiftet i 1934. I mange år var hun også redaktør for ''[[Ild (tidsskrift)\|Ild]]'', Nord-Norges yrkeskvinners blad, som utkom mellom 1937 og 1954, med et avbrudd under krigen. Hun var dessuten aktiv i [[Tromsø Soroptimistklubb]], som ble stiftet i 1954. Også søsteren, Mathilde, gjorde en stor innsats for klubben. En periode var Karoline redaktør for ''[[Norsk Soroptima]],'' bladet til den nasjonale avleggeren av Soroptimist International, en verdensomspennende organisasjon for yrkeskvinner.		Da Tromsø Kvinneråd ble nydannet i 1935, var Mathisen den første formannen. At kvinner hadde et selvstendig yrke og var økonomisk uavhengig av menn, var viktig for likestillingen mellom kjønnene, mente Mathisen. Hun var med i styret for [[Norges Yrkeskvinners Landsforbund]] og var første formann i [[Tromsø Yrkeskvinners Klubb]], som ble stiftet i 1934. I mange år var hun også redaktør for ''[[Ild (tidsskrift)\|Ild]]'', Nord-Norges yrkeskvinners blad, som utkom mellom 1937 og 1954, med et avbrudd under krigen. Hun var dessuten aktiv i [[Tromsø Soroptimistklubb]], som ble stiftet i 1954. Også søsteren, Mathilde, gjorde en stor innsats for klubben. En periode var Karoline redaktør for ''[[Norsk Soroptima]],'' bladet til den nasjonale avleggeren av Soroptimist International, en verdensomspennende organisasjon for yrkeskvinner.
Linje 51:		Linje 51:
	Mathisen var formann i arbeidsutvalget, som jobbet for å få [[Nansenskolen]] til å legge et av sine kurs til Tromsø, og høsten 1954 gikk skolens første kurs i Nord-Norge av stabelen for 70 deltakere og med Tromsø YKK og soroptimistklubben som arrangører. Mathisens foredrag om "Hullene i vår sosiallovgivning" ble grundig referert i pressen. Under utflukten til Kvæfjord, viste hun fram den nyåpnede Trastad gård, som fram til 1991 var sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede i Nord-Norge.		Mathisen var formann i arbeidsutvalget, som jobbet for å få [[Nansenskolen]] til å legge et av sine kurs til Tromsø, og høsten 1954 gikk skolens første kurs i Nord-Norge av stabelen for 70 deltakere og med Tromsø YKK og soroptimistklubben som arrangører. Mathisens foredrag om "Hullene i vår sosiallovgivning" ble grundig referert i pressen. Under utflukten til Kvæfjord, viste hun fram den nyåpnede Trastad gård, som fram til 1991 var sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede i Nord-Norge.

	På mange områder lå Nord-Norge tilbake, hevdet Mathisen i et radiointervju med Birgit Gjernes i 1969. Det skyldtes at landsdelen ikke ble prioritert og dermed manglet kapital, kommunikasjoner, kraft og kunnskap. Odd Smith Robertsen i Lofotposten provoserte henne med spørsmålet: ~~“De~~ er flink til å syte på Nord-Norges vegne?” Til det svarte hun: ~~“Det~~ er ikke syt, og nu skal De passe Dem, for jeg er aldeles ikke blottet for temperament. (...) Vi har i rettferdighetens navn krav på forbedringer her i vår landsdel, hvor utbyggingen er blitt forsømt i slik en grad og på så mange områder.”<ref name=":1" />		På mange områder lå Nord-Norge tilbake, hevdet Mathisen i et radiointervju med Birgit Gjernes i 1969. Det skyldtes at landsdelen ikke ble prioritert og dermed manglet kapital, kommunikasjoner, kraft og kunnskap. Odd Smith Robertsen i ''[[Lofotposten]]'' provoserte henne med spørsmålet: «De er flink til å syte på Nord-Norges vegne?» Til det svarte hun: «Det er ikke syt, og nu skal De passe Dem, for jeg er aldeles ikke blottet for temperament. (...) Vi har i rettferdighetens navn krav på forbedringer her i vår landsdel, hvor utbyggingen er blitt forsømt i slik en grad og på så mange områder.»<ref name=":1" />

	På det utenrikspolitiske området, var hun motstander av opprustning og protesterte mot NATO. Alternativet måtte være FN og at landene hjalp hverandre. Hun var medlem av Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet og i Tromsøs aksjonskomité mot atomvåpen.<ref>''Tromsø 1981.04.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19810425_83_94_1\|side=3}}.</ref><ref>''Tromsø 1961.10.31''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19611031_64_252_1\|side=2}}.</ref> 1967 opprettet hun Karoline Mathisens legat til fremme for forståelse av krig/fred-problematikken. Legatet skulle brukes til å påskjønne elever i avgangsklassen ved Kongsbakken videregående skole for beste stil om fredsbevarende tiltak.<ref>''Tromsø 1988.05.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19880509_91_106_1\|side=3}}.</ref>		På det utenrikspolitiske området, var hun motstander av opprustning og protesterte mot NATO. Alternativet måtte være FN og at landene hjalp hverandre. Hun var medlem av Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet og i Tromsøs aksjonskomité mot atomvåpen.<ref>''Tromsø 1981.04.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19810425_83_94_1\|side=3}}.</ref><ref>''Tromsø 1961.10.31''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19611031_64_252_1\|side=2}}.</ref> 1967 opprettet hun Karoline Mathisens legat til fremme for forståelse av krig/fred-problematikken. Legatet skulle brukes til å påskjønne elever i avgangsklassen ved Kongsbakken videregående skole for beste stil om fredsbevarende tiltak.<ref>''Tromsø 1988.05.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19880509_91_106_1\|side=3}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2024 kl. 15:20
Linje 101:		Linje 101:
	*Kobro, I.: ''Norges læger''. Utg. Aschehoug. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120801064\|side=243}}.		*Kobro, I.: ''Norges læger''. Utg. Aschehoug. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120801064\|side=243}}.
	*Robertsen, Odd Smith: En uredd nord-norsk talsmann. ''Lofotposten 1958.01.03''. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digavis_lofotposten_null_null_19580103_63_2_1\|side=3}}.		*Robertsen, Odd Smith: En uredd nord-norsk talsmann. ''Lofotposten 1958.01.03''. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digavis_lofotposten_null_null_19580103_63_2_1\|side=3}}.
			*''Studentene fra 1916''. Utg. Bokkomiteen. Oslo. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108019}}.
	*St. Olav og hyllest til Karoline Mathisen. I: ''Tromsø 1971.06.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19710614_73_132_1\|side=4}}.		*St. Olav og hyllest til Karoline Mathisen. I: ''Tromsø 1971.06.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19710614_73_132_1\|side=4}}.
	*''Tidsskrift for Den norske legeforening =''. Utg. Den norske legeforening. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021011981186_001\|side=75}}		*''Tidsskrift for Den norske legeforening =''. Utg. Den norske legeforening. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021011981186_001\|side=75}}