Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-04-20T16:56:48Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2024 kl. 16:56
Linje 21:		Linje 21:
	Karve vokser på eng, beitemark, gårdsbruk og veikanter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Karve vokser på eng, beitemark, gårdsbruk og veikanter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Karve omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=115}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]] 1873<ref>Nordal, Wille. Herbarieark av karve samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/318680217 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Karve omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=115}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]] 1873<ref>Nordal, Wille, 1873. Herbarieark av karve samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/318680217 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver at karve er vanlig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. Det samme gjelder for [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref> og for [[Rakkestad]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. Videre er karve med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. Arten er vanlig på tørrbakker på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er karve ''vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med 15% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett]] skriver at karve er vanlig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. Det samme gjelder for [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref> og for [[Rakkestad]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. Videre er karve med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. Arten er vanlig på tørrbakker på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er karve ''vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med 15% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar: Redigert punkter

2024-01-12T12:02:52Z

Redigert punkter

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Karve
| latinsknavn =''Carum carvi'' L.
| bilde =Karve_BH.JPG
| bildetekst =Tørreng på Kilebutangen, Rakkestad. Dato:15.6.2006
Foto: Bård Haugsrud
| oppdatert =5.11.2023
| kart5x5 =Carum_carvi.png
| ruter5x5 =180
| kart1x1 =Carum_carvi_1.png
| ruter1x1 =765
| ruter01a =766
| først =1873
| sist =2023
| graf =
|familie=Skjermplantefamilien}}'''Karve''' ''Carum carvi'' er en art som vokser på eng, beitemark og veikanter i [[Østfold]]. Det er en krydderurt som trolig har kommet inn med tidlig jordbruk i middelalderen og brukes som tilsetning til brennevin og i matretter.
==Hyppighet og utbredelse==
Karve er innkommet eller er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt<ref>Stabbetorp, Odd. Karve i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Carum_carvi.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er historisk sett kjent i hele fylket<ref>Artsdatabanken. Karve i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B60247%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
==Økologi==
Karve vokser på eng, beitemark, gårdsbruk og veikanter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
==Oppdagelseshistorikk==
Karve omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091248017|side=115}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille]] i [[Hobøl kommune|Hobøl]] 1873<ref>Nordal, Wille. Herbarieark av karve samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/318680217 Digitalt] på GBIF.</ref>.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
[[Robert Collett]] skriver at karve er vanlig på [[Hvaler kommune|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001|side=66}}.</ref>. Det samme gjelder for [[Onsøy kommune|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001|side=65}}.</ref> og for [[Rakkestad]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. Videre er karve med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001|side=90}}.</ref>. Arten er vanlig på tørrbakker på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009072300111|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er karve ''vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med 15% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
==Forvaltningsstatus==
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av karve ''Carum carvi'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19232 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://artsdatabanken.no/Pages/168509/Carum_carvi Karve], Arter på nett, Artsdatabanken
*[https://snl.no/karve Karve] hos Store norske leksikon
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karve&oldid=23791565 Karve] hos Norsk Wikipedia
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Carum%20carvi/100287 Karve] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]

Karve i Østfold - Sideversjonshistorikk

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

Haubar: Redigert punkter