Katterat transformatorstasjon - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 22. okt. 2025 kl. 08:32

2025-10-22T08:32:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2025 kl. 08:32
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Elektrisitet]]		[[Kategori:Elektrisitet]]
	[[Kategori:Transformatorstasjoner]]		[[Kategori:Transformatorstasjoner]]
			[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1923]]		[[Kategori:Etableringer i 1923]]
	[[Kategori:Opphør i 1970]]		[[Kategori:Opphør i 1970]]

PaulVIF på 20. okt. 2025 kl. 19:48

2025-10-20T19:48:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 19:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Katterat transformatorstasjon.png\|Den nyoppførte transformatorstasjonen med seteritaket med lufteluker. Den sorte masta til høyre bærer 80 kV-ledningen mellom riksgrensen og Narvik.\|E. Solberg/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1922-1923}}		{{thumb\|Katterat transformatorstasjon.png\|Den nyoppførte transformatorstasjonen med seteritaket med lufteluker. Den sorte masta til høyre bærer 80 kV-ledningen mellom riksgrensen og Narvik.\|E. Solberg/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1922-1923}}
	'''[[Katterat transformatorstasjon]]''' ble etablert ved [[Katterat stasjon]] på [[Ofotbanen]] i forbindelse med elektrifiseringen av banen ~~samme år~~. Transformatorstasjonen er tegnet av arkitektene [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]] og [[Eivind Gleditsch (1885–1943)\|Eivind Gleditsch]] ved [[NSB Arkitektkontor]]. Bygningen inngår i prosjektet [[Kraftoverføringens kulturminner]] fra 2010.		'''[[Katterat transformatorstasjon]]''' ble etablert ved [[Katterat stasjon]] på [[Ofotbanen]] i forbindelse med elektrifiseringen av banen i 1923. Transformatorstasjonen er tegnet av arkitektene [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]] og [[Eivind Gleditsch (1885–1943)\|Eivind Gleditsch]] ved [[NSB Arkitektkontor]]. Bygningen inngår i prosjektet [[Kraftoverføringens kulturminner]] fra 2010.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF på 18. okt. 2025 kl. 08:46

2025-10-18T08:46:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2025 kl. 08:46
Linje 6:		Linje 6:

	== Tekniske installasjoner ==		== Tekniske installasjoner ==
	{{thumb\|Katterat kontrolltavle.jpg\|~~Kontrolktavle~~ med store viserinstrumenter og åpne knivbrytere, og er delt opp i felt for batteri og omformer.\|Åsmund Wie/[[Jernbaneverket]]}}		{{thumb\|Katterat kontrolltavle.jpg\|Kontrolltavle i marmor med store viserinstrumenter og åpne knivbrytere, og er delt opp i felt for batteri og omformer.\|Åsmund Wie/[[Jernbaneverket]]}}
	Transformatorstasjonen på Katterat var en sentral del av systemet som sørget for elektrisitet til Ofotbanen. Transformatorstasjonen hadde opprinnelig to, fra 1953 tre transformatorer med en ytelse på 1500 kVA hver og som forvandlet 80 000 V til 16 200 V. Den tredje transformatoren, som var av samme størrelse, ble satt inn på grunn av problemer med overbelastning, og satt inn i et tilbygg i bygningens halve bredde. Transformatorene ble levert av [[A/S Per Kure]], og det elektriske utstyret ble levert og montert av [[NEBB]].		Transformatorstasjonen på Katterat var en sentral del av systemet som sørget for elektrisitet til Ofotbanen. Transformatorstasjonen hadde opprinnelig to, fra 1953 tre transformatorer med en ytelse på 1500 kVA hver og som forvandlet 80 000 V til 16 200 V. Den tredje transformatoren, som var av samme størrelse, ble satt inn på grunn av problemer med overbelastning, og satt inn i et tilbygg i bygningens halve bredde. Transformatorene ble levert av [[A/S Per Kure]], og det elektriske utstyret ble levert og montert av [[NEBB]].

PaulVIF på 18. okt. 2025 kl. 08:46

2025-10-18T08:46:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2025 kl. 08:46
Linje 6:		Linje 6:

	== Tekniske installasjoner ==		== Tekniske installasjoner ==
			{{thumb\|Katterat kontrolltavle.jpg\|Kontrolktavle med store viserinstrumenter og åpne knivbrytere, og er delt opp i felt for batteri og omformer.\|Åsmund Wie/[[Jernbaneverket]]}}
	Transformatorstasjonen på Katterat var en sentral del av systemet som sørget for elektrisitet til Ofotbanen. Transformatorstasjonen hadde opprinnelig to, fra 1953 tre transformatorer med en ytelse på 1500 kVA hver og som forvandlet 80 000 V til 16 200 V. Den tredje transformatoren, som var av samme størrelse, ble satt inn på grunn av problemer med overbelastning, og satt inn i et tilbygg i bygningens halve bredde. Transformatorene ble levert av [[A/S Per Kure]], og det elektriske utstyret ble levert og montert av [[NEBB]].		Transformatorstasjonen på Katterat var en sentral del av systemet som sørget for elektrisitet til Ofotbanen. Transformatorstasjonen hadde opprinnelig to, fra 1953 tre transformatorer med en ytelse på 1500 kVA hver og som forvandlet 80 000 V til 16 200 V. Den tredje transformatoren, som var av samme størrelse, ble satt inn på grunn av problemer med overbelastning, og satt inn i et tilbygg i bygningens halve bredde. Transformatorene ble levert av [[A/S Per Kure]], og det elektriske utstyret ble levert og montert av [[NEBB]].

PaulVIF på 18. okt. 2025 kl. 08:27

2025-10-18T08:27:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2025 kl. 08:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Katterat transformatorstasjon.png\|Den nyoppførte transformatorstasjonen. Den sorte masta til høyre bærer 80 kV-ledningen mellom riksgrensen og Narvik.\|E. Solberg/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1922-1923}}		{{thumb\|Katterat transformatorstasjon.png\|Den nyoppførte transformatorstasjonen med seteritaket med lufteluker. Den sorte masta til høyre bærer 80 kV-ledningen mellom riksgrensen og Narvik.\|E. Solberg/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1922-1923}}
	'''[[Katterat transformatorstasjon]]''' ble etablert ved [[Katterat stasjon]] på [[Ofotbanen]] i forbindelse med elektrifiseringen av banen samme år. Transformatorstasjonen er tegnet av arkitektene [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]] og [[Eivind Gleditsch (1885–1943)\|Eivind Gleditsch]] ved [[NSB Arkitektkontor]]. Bygningen inngår i prosjektet [[Kraftoverføringens kulturminner]] fra 2010.		'''[[Katterat transformatorstasjon]]''' ble etablert ved [[Katterat stasjon]] på [[Ofotbanen]] i forbindelse med elektrifiseringen av banen samme år. Transformatorstasjonen er tegnet av arkitektene [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]] og [[Eivind Gleditsch (1885–1943)\|Eivind Gleditsch]] ved [[NSB Arkitektkontor]]. Bygningen inngår i prosjektet [[Kraftoverføringens kulturminner]] fra 2010.

PaulVIF på 18. okt. 2025 kl. 08:26

2025-10-18T08:26:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2025 kl. 08:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Katterat transformatorstasjon.png\|Den nyoppførte transformatorstasjonen. Den sorte masta til høyre bærer 80 kV-ledningen mellom riksgrensen og Narvik.\|E. Solberg/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1922-1923}}		{{thumb\|Katterat transformatorstasjon.png\|Den nyoppførte transformatorstasjonen. Den sorte masta til høyre bærer 80 kV-ledningen mellom riksgrensen og Narvik.\|E. Solberg/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1922-1923}}
	'''[[Katterat transformatorstasjon]]''' ble etablert ved [[Katterat stasjon]] på [[Ofotbanen]] i forbindelse med elektrifiseringen av banen samme år. Transformatorstasjonen er tegnet av arkitektene [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]] og [[Eivind Gleditsch (1885–1943)\|Eivind Gleditsch]] ved [[NSB Arkitektkontor]].		'''[[Katterat transformatorstasjon]]''' ble etablert ved [[Katterat stasjon]] på [[Ofotbanen]] i forbindelse med elektrifiseringen av banen samme år. Transformatorstasjonen er tegnet av arkitektene [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]] og [[Eivind Gleditsch (1885–1943)\|Eivind Gleditsch]] ved [[NSB Arkitektkontor]]. Bygningen inngår i prosjektet [[Kraftoverføringens kulturminner]] fra 2010.

			== Bakgrunn ==
	Elektrifiseringen av Ofotbanen tok omtrent tre år og sysselsatte på det meste 880 mann. Arbeidene omfattet bygging av kraftledning fra [[riksgrensen]] til [[Narvik]], transformatorstasjoner på Katterat og i [[Narvik stasjon\|Narvik]], og kontaktledningsanlegg for banen fra riksgrensen til Narvik havn. Den 10. juli 1923 startet elektrisk drift av Ofotbanen, med kraft levert fra Porjus i Sverige. Det ble da gjennomgående elektrisk drift på hele strekningen Narvik–Luleå, og dette var på dette tidspunktet den lengste sammenhengende elektrifiserte banestrekningen i Europa. I Norge var Ofotbanen den andre strekningen som ble elektrifisert, etter [[Drammenbanen]] i 1921.		Elektrifiseringen av Ofotbanen tok omtrent tre år og sysselsatte på det meste 880 mann. Arbeidene omfattet bygging av kraftledning fra [[riksgrensen]] til [[Narvik]], transformatorstasjoner på Katterat og i [[Narvik stasjon\|Narvik]], og kontaktledningsanlegg for banen fra riksgrensen til Narvik havn. Den 10. juli 1923 startet elektrisk drift av Ofotbanen, med kraft levert fra Porjus i Sverige. Det ble da gjennomgående elektrisk drift på hele strekningen Narvik–Luleå, og dette var på dette tidspunktet den lengste sammenhengende elektrifiserte banestrekningen i Europa. I Norge var Ofotbanen den andre strekningen som ble elektrifisert, etter [[Drammenbanen]] i 1921.

			== Tekniske installasjoner ==
	Transformatorstasjonen på Katterat var en sentral del av systemet som sørget for elektrisitet til Ofotbanen. Transformatorstasjonen hadde opprinnelig to, fra 1953 tre transformatorer med en ytelse på 1500 kVA hver og som forvandlet 80 000 V til 16 200 V. Den tredje transformatoren, som var av samme størrelse, ble satt inn på grunn av problemer med overbelastning, og satt inn i et tilbygg i bygningens halve bredde. Transformatorene ble levert av [[A/S Per Kure]], og det elektriske utstyret ble levert og montert av [[NEBB]].		Transformatorstasjonen på Katterat var en sentral del av systemet som sørget for elektrisitet til Ofotbanen. Transformatorstasjonen hadde opprinnelig to, fra 1953 tre transformatorer med en ytelse på 1500 kVA hver og som forvandlet 80 000 V til 16 200 V. Den tredje transformatoren, som var av samme størrelse, ble satt inn på grunn av problemer med overbelastning, og satt inn i et tilbygg i bygningens halve bredde. Transformatorene ble levert av [[A/S Per Kure]], og det elektriske utstyret ble levert og montert av [[NEBB]].

			== Bygningen ==
	Bygningen er oppført i [[nyklassisisme]] med tykke betongvegger med pussede, umalte fasader og opprinnelige porter, dører og vinduer. Taket er tekket med skifer og har [[seteritak]] hvor det oppløftende partiet har lufteventiler. Bygningen har nyklassisistiske kjennetegn som profilert gesims, empirevinduer og rundbuer med imitert sluttstein over transformatorportene. Andre detaljer er forseggjorte inngangspartier og smijernsbalkonger, samt konsoller på ytterveggen ved inntak for luftledningene.		Bygningen er oppført i [[nyklassisisme]] med tykke betongvegger med pussede, umalte fasader og opprinnelige porter, dører og vinduer. Taket er tekket med skifer og har [[seteritak]] hvor det oppløftende partiet har lufteventiler. Bygningen har nyklassisistiske kjennetegn som profilert gesims, empirevinduer og rundbuer med imitert sluttstein over transformatorportene. Andre detaljer er forseggjorte inngangspartier og smijernsbalkonger, samt konsoller på ytterveggen ved inntak for luftledningene.

			== Jernbanemiljøet ==
	Både bemanningen av transformatorstasjonen og vedlikeholdet av jernbanelinjen gjorde at Katterat be det største jernbanesamfunnet på Ofotbanen utenom Narvik, med rundt 100 fastboende på det meste. Etter at signalanleggene på Ofotbanen ble fjernstyrt fra 1963, ble jernbanestasjonene på fjellet fraflyttet, men på Katterat bodde det elektrofolk og linjearbeidere helt fram til 1969. Det var vaktordning ved Katterat helt til transformatorstasjonen ble tatt ut av drift i mars 1970.		Både bemanningen av transformatorstasjonen og vedlikeholdet av jernbanelinjen gjorde at Katterat be det største jernbanesamfunnet på Ofotbanen utenom Narvik, med rundt 100 fastboende på det meste. Etter at signalanleggene på Ofotbanen ble fjernstyrt fra 1963, ble jernbanestasjonene på fjellet fraflyttet, men på Katterat bodde det elektrofolk og linjearbeidere helt fram til 1969. Det var vaktordning ved Katterat helt til transformatorstasjonen ble tatt ut av drift i mars 1970.

	I transformatorstasjonen tilbygg fra 1953 ble det i september 2010 installert en ny autotransformator som transformerer ned fra 30 til 15 kV spenning. Strømmen med 16 2/3 hertz går til jernbanens kontaktledning. I tillegg får bygningene ved Katterat 50 hertz-strøm til lys og stikkontakter fra en omformer ved transformatorstasjonen.		I transformatorstasjonen tilbygg fra 1953 ble det i september 2010 installert en ny autotransformator som transformerer ned fra 30 til 15 kV spenning. Strømmen med 16 2/3 hertz går til jernbanens kontaktledning. I tillegg får bygningene ved Katterat 50 hertz-strøm til lys og stikkontakter fra en omformer ved transformatorstasjonen.

	Bygningen er godt bevart med det opprinnelige nyklassisistiske preget, og er idag vernet som statlig listeført ~~da den inngår i prosjektet [[Kraftoverføringens kulturminner]] fra 2010~~. De gamle elektrotekniske installasjonene og den ene bevarte transformatoren, er i dag meget sjeldne.		Bygningen er godt bevart med det opprinnelige nyklassisistiske preget, og er idag vernet som statlig listeført. De gamle elektrotekniske installasjonene og den ene bevarte transformatoren, er i dag meget sjeldne.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF på 18. okt. 2025 kl. 08:22

2025-10-18T08:22:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2025 kl. 08:22
Linje 4:		Linje 4:
	Elektrifiseringen av Ofotbanen tok omtrent tre år og sysselsatte på det meste 880 mann. Arbeidene omfattet bygging av kraftledning fra [[riksgrensen]] til [[Narvik]], transformatorstasjoner på Katterat og i [[Narvik stasjon\|Narvik]], og kontaktledningsanlegg for banen fra riksgrensen til Narvik havn. Den 10. juli 1923 startet elektrisk drift av Ofotbanen, med kraft levert fra Porjus i Sverige. Det ble da gjennomgående elektrisk drift på hele strekningen Narvik–Luleå, og dette var på dette tidspunktet den lengste sammenhengende elektrifiserte banestrekningen i Europa. I Norge var Ofotbanen den andre strekningen som ble elektrifisert, etter [[Drammenbanen]] i 1921.		Elektrifiseringen av Ofotbanen tok omtrent tre år og sysselsatte på det meste 880 mann. Arbeidene omfattet bygging av kraftledning fra [[riksgrensen]] til [[Narvik]], transformatorstasjoner på Katterat og i [[Narvik stasjon\|Narvik]], og kontaktledningsanlegg for banen fra riksgrensen til Narvik havn. Den 10. juli 1923 startet elektrisk drift av Ofotbanen, med kraft levert fra Porjus i Sverige. Det ble da gjennomgående elektrisk drift på hele strekningen Narvik–Luleå, og dette var på dette tidspunktet den lengste sammenhengende elektrifiserte banestrekningen i Europa. I Norge var Ofotbanen den andre strekningen som ble elektrifisert, etter [[Drammenbanen]] i 1921.

	Transformatorstasjonen på Katterat var en sentral del av systemet som sørget for elektrisitet til Ofotbanen. Transformatorstasjonen hadde opprinnelig to, fra 1953 tre transformatorer med en ytelse på 1500 kVA hver og som forvandlet 80 000 V til 16 200 V. Den tredje transformatoren, som var av samme størrelse, ble satt inn på grunn av problemer med overbelastning, og satt inn i et tilbygg. Transformatorene ble levert av [[A/S Per Kure]], og det elektriske utstyret ble levert og montert av [[NEBB]].		Transformatorstasjonen på Katterat var en sentral del av systemet som sørget for elektrisitet til Ofotbanen. Transformatorstasjonen hadde opprinnelig to, fra 1953 tre transformatorer med en ytelse på 1500 kVA hver og som forvandlet 80 000 V til 16 200 V. Den tredje transformatoren, som var av samme størrelse, ble satt inn på grunn av problemer med overbelastning, og satt inn i et tilbygg i bygningens halve bredde. Transformatorene ble levert av [[A/S Per Kure]], og det elektriske utstyret ble levert og montert av [[NEBB]].

			Bygningen er oppført i [[nyklassisisme]] med tykke betongvegger med pussede, umalte fasader og opprinnelige porter, dører og vinduer. Taket er tekket med skifer og har [[seteritak]] hvor det oppløftende partiet har lufteventiler. Bygningen har nyklassisistiske kjennetegn som profilert gesims, empirevinduer og rundbuer med imitert sluttstein over transformatorportene. Andre detaljer er forseggjorte inngangspartier og smijernsbalkonger, samt konsoller på ytterveggen ved inntak for luftledningene.

	Både bemanningen av transformatorstasjonen og vedlikeholdet av jernbanelinjen gjorde at Katterat be det største jernbanesamfunnet på Ofotbanen utenom Narvik, med rundt 100 fastboende på det meste. Etter at signalanleggene på Ofotbanen ble fjernstyrt fra 1963, ble jernbanestasjonene på fjellet fraflyttet, men på Katterat bodde det elektrofolk og linjearbeidere helt fram til 1969. Det var vaktordning ved Katterat helt til transformatorstasjonen ble tatt ut av drift i mars 1970.		Både bemanningen av transformatorstasjonen og vedlikeholdet av jernbanelinjen gjorde at Katterat be det største jernbanesamfunnet på Ofotbanen utenom Narvik, med rundt 100 fastboende på det meste. Etter at signalanleggene på Ofotbanen ble fjernstyrt fra 1963, ble jernbanestasjonene på fjellet fraflyttet, men på Katterat bodde det elektrofolk og linjearbeidere helt fram til 1969. Det var vaktordning ved Katterat helt til transformatorstasjonen ble tatt ut av drift i mars 1970.
Linje 10:		Linje 12:
	I transformatorstasjonen tilbygg fra 1953 ble det i september 2010 installert en ny autotransformator som transformerer ned fra 30 til 15 kV spenning. Strømmen med 16 2/3 hertz går til jernbanens kontaktledning. I tillegg får bygningene ved Katterat 50 hertz-strøm til lys og stikkontakter fra en omformer ved transformatorstasjonen.		I transformatorstasjonen tilbygg fra 1953 ble det i september 2010 installert en ny autotransformator som transformerer ned fra 30 til 15 kV spenning. Strømmen med 16 2/3 hertz går til jernbanens kontaktledning. I tillegg får bygningene ved Katterat 50 hertz-strøm til lys og stikkontakter fra en omformer ved transformatorstasjonen.

	~~Den [[Nyklassisisme\|nyklassisistiske]] bygningen med [[seteritak]]~~ er godt bevart med det opprinnelige nyklassisistiske preget, og er idag vernet som statlig listeført da den inngår i prosjektet [[Kraftoverføringens kulturminner]] fra 2010. De gamle elektrotekniske installasjonene og den ene bevarte transformatoren, er i dag meget sjeldne.		Bygningen er godt bevart med det opprinnelige nyklassisistiske preget, og er idag vernet som statlig listeført da den inngår i prosjektet [[Kraftoverføringens kulturminner]] fra 2010. De gamle elektrotekniske installasjonene og den ene bevarte transformatoren, er i dag meget sjeldne.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF på 18. okt. 2025 kl. 08:16

2025-10-18T08:16:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2025 kl. 08:16
Linje 7:		Linje 7:

	Både bemanningen av transformatorstasjonen og vedlikeholdet av jernbanelinjen gjorde at Katterat be det største jernbanesamfunnet på Ofotbanen utenom Narvik, med rundt 100 fastboende på det meste. Etter at signalanleggene på Ofotbanen ble fjernstyrt fra 1963, ble jernbanestasjonene på fjellet fraflyttet, men på Katterat bodde det elektrofolk og linjearbeidere helt fram til 1969. Det var vaktordning ved Katterat helt til transformatorstasjonen ble tatt ut av drift i mars 1970.		Både bemanningen av transformatorstasjonen og vedlikeholdet av jernbanelinjen gjorde at Katterat be det største jernbanesamfunnet på Ofotbanen utenom Narvik, med rundt 100 fastboende på det meste. Etter at signalanleggene på Ofotbanen ble fjernstyrt fra 1963, ble jernbanestasjonene på fjellet fraflyttet, men på Katterat bodde det elektrofolk og linjearbeidere helt fram til 1969. Det var vaktordning ved Katterat helt til transformatorstasjonen ble tatt ut av drift i mars 1970.

			I transformatorstasjonen tilbygg fra 1953 ble det i september 2010 installert en ny autotransformator som transformerer ned fra 30 til 15 kV spenning. Strømmen med 16 2/3 hertz går til jernbanens kontaktledning. I tillegg får bygningene ved Katterat 50 hertz-strøm til lys og stikkontakter fra en omformer ved transformatorstasjonen.

	Den [[Nyklassisisme\|nyklassisistiske]] bygningen med [[seteritak]] er godt bevart med det opprinnelige nyklassisistiske preget, og er idag vernet som statlig listeført da den inngår i prosjektet [[Kraftoverføringens kulturminner]] fra 2010. De gamle elektrotekniske installasjonene og den ene bevarte transformatoren, er i dag meget sjeldne.		Den [[Nyklassisisme\|nyklassisistiske]] bygningen med [[seteritak]] er godt bevart med det opprinnelige nyklassisistiske preget, og er idag vernet som statlig listeført da den inngår i prosjektet [[Kraftoverføringens kulturminner]] fra 2010. De gamle elektrotekniske installasjonene og den ene bevarte transformatoren, er i dag meget sjeldne.

PaulVIF på 18. okt. 2025 kl. 08:11

2025-10-18T08:11:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2025 kl. 08:11
Linje 4:		Linje 4:
	Elektrifiseringen av Ofotbanen tok omtrent tre år og sysselsatte på det meste 880 mann. Arbeidene omfattet bygging av kraftledning fra [[riksgrensen]] til [[Narvik]], transformatorstasjoner på Katterat og i [[Narvik stasjon\|Narvik]], og kontaktledningsanlegg for banen fra riksgrensen til Narvik havn. Den 10. juli 1923 startet elektrisk drift av Ofotbanen, med kraft levert fra Porjus i Sverige. Det ble da gjennomgående elektrisk drift på hele strekningen Narvik–Luleå, og dette var på dette tidspunktet den lengste sammenhengende elektrifiserte banestrekningen i Europa. I Norge var Ofotbanen den andre strekningen som ble elektrifisert, etter [[Drammenbanen]] i 1921.		Elektrifiseringen av Ofotbanen tok omtrent tre år og sysselsatte på det meste 880 mann. Arbeidene omfattet bygging av kraftledning fra [[riksgrensen]] til [[Narvik]], transformatorstasjoner på Katterat og i [[Narvik stasjon\|Narvik]], og kontaktledningsanlegg for banen fra riksgrensen til Narvik havn. Den 10. juli 1923 startet elektrisk drift av Ofotbanen, med kraft levert fra Porjus i Sverige. Det ble da gjennomgående elektrisk drift på hele strekningen Narvik–Luleå, og dette var på dette tidspunktet den lengste sammenhengende elektrifiserte banestrekningen i Europa. I Norge var Ofotbanen den andre strekningen som ble elektrifisert, etter [[Drammenbanen]] i 1921.

	Transformatorstasjonen på Katterat var en sentral del av systemet som sørget for elektrisitet til Ofotbanen. Transformatorstasjonen hadde opprinnelig to, fra 1953 tre transformatorer som forvandlet 80 000 V til 16 200 V, og er i ~~dag nedlagt~~. ~~De gamle elektrotekniske installasjonene~~ og ~~den ene bevarte transformatoren, er i dag meget sjeldne~~.		Transformatorstasjonen på Katterat var en sentral del av systemet som sørget for elektrisitet til Ofotbanen. Transformatorstasjonen hadde opprinnelig to, fra 1953 tre transformatorer med en ytelse på 1500 kVA hver og som forvandlet 80 000 V til 16 200 V. Den tredje transformatoren, som var av samme størrelse, ble satt inn på grunn av problemer med overbelastning, og satt inn i et tilbygg. Transformatorene ble levert av [[A/S Per Kure]], og det elektriske utstyret ble levert og montert av [[NEBB]].

	Både bemanningen av transformatorstasjonen og vedlikeholdet av jernbanelinjen gjorde at Katterat be det største jernbanesamfunnet på Ofotbanen utenom Narvik, med rundt 100 fastboende på det meste. Etter at signalanleggene på Ofotbanen ble fjernstyrt fra 1963, ble jernbanestasjonene på fjellet fraflyttet, men på Katterat bodde det elektrofolk og linjearbeidere helt fram til 1969. Det var vaktordning ved Katterat helt til transformatorstasjonen ble tatt ut av drift i mars 1970.		Både bemanningen av transformatorstasjonen og vedlikeholdet av jernbanelinjen gjorde at Katterat be det største jernbanesamfunnet på Ofotbanen utenom Narvik, med rundt 100 fastboende på det meste. Etter at signalanleggene på Ofotbanen ble fjernstyrt fra 1963, ble jernbanestasjonene på fjellet fraflyttet, men på Katterat bodde det elektrofolk og linjearbeidere helt fram til 1969. Det var vaktordning ved Katterat helt til transformatorstasjonen ble tatt ut av drift i mars 1970.

	Den [[Nyklassisisme\|nyklassisistiske]] bygningen med [[seteritak]] er godt bevart med det opprinnelige nyklassisistiske preget, og er idag vernet som statlig listeført da den inngår i prosjektet [[Kraftoverføringens kulturminner]] fra 2010.		Den [[Nyklassisisme\|nyklassisistiske]] bygningen med [[seteritak]] er godt bevart med det opprinnelige nyklassisistiske preget, og er idag vernet som statlig listeført da den inngår i prosjektet [[Kraftoverføringens kulturminner]] fra 2010. De gamle elektrotekniske installasjonene og den ene bevarte transformatoren, er i dag meget sjeldne.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF på 18. okt. 2025 kl. 08:06

2025-10-18T08:06:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2025 kl. 08:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Katterat transformatorstasjon.png\|Den nyoppførte transformatorstasjonen.\|E. Solberg/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1922-1923}}		{{thumb\|Katterat transformatorstasjon.png\|Den nyoppførte transformatorstasjonen. Den sorte masta til høyre bærer 80 kV-ledningen mellom riksgrensen og Narvik.\|E. Solberg/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1922-1923}}
	'''[[Katterat transformatorstasjon]]''' ble etablert ved [[Katterat stasjon]] på [[Ofotbanen]] i forbindelse med elektrifiseringen av banen samme år. Transformatorstasjonen er tegnet av arkitektene [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]] og [[Eivind Gleditsch (1885–1943)\|Eivind Gleditsch]] ved [[NSB Arkitektkontor]].		'''[[Katterat transformatorstasjon]]''' ble etablert ved [[Katterat stasjon]] på [[Ofotbanen]] i forbindelse med elektrifiseringen av banen samme år. Transformatorstasjonen er tegnet av arkitektene [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]] og [[Eivind Gleditsch (1885–1943)\|Eivind Gleditsch]] ved [[NSB Arkitektkontor]].

	Elektrifiseringen av Ofotbanen tok omtrent tre år og sysselsatte på det meste 880 mann. Arbeidene omfattet bygging av kraftledning fra [[riksgrensen]] til Narvik, transformatorstasjoner på Katterat og i [[Narvik stasjon\|Narvik]], og kontaktledningsanlegg for banen fra riksgrensen til Narvik havn. Den 10. juli 1923 startet elektrisk drift av Ofotbanen, med kraft levert fra Porjus i Sverige. Det ble da gjennomgående elektrisk drift på hele strekningen Narvik–Luleå, og dette var på dette tidspunktet den lengste sammenhengende elektrifiserte banestrekningen i Europa. I Norge var Ofotbanen den andre strekningen som ble elektrifisert, etter [[Drammenbanen]] i 1921.		Elektrifiseringen av Ofotbanen tok omtrent tre år og sysselsatte på det meste 880 mann. Arbeidene omfattet bygging av kraftledning fra [[riksgrensen]] til [[Narvik]], transformatorstasjoner på Katterat og i [[Narvik stasjon\|Narvik]], og kontaktledningsanlegg for banen fra riksgrensen til Narvik havn. Den 10. juli 1923 startet elektrisk drift av Ofotbanen, med kraft levert fra Porjus i Sverige. Det ble da gjennomgående elektrisk drift på hele strekningen Narvik–Luleå, og dette var på dette tidspunktet den lengste sammenhengende elektrifiserte banestrekningen i Europa. I Norge var Ofotbanen den andre strekningen som ble elektrifisert, etter [[Drammenbanen]] i 1921.

	Transformatorstasjonen på Katterat var en sentral del av systemet som sørget for elektrisitet til Ofotbanen. Transformatorstasjonen hadde opprinnelig to, fra 1953 tre transformatorer som forvandlet 80 000 V til 16 200 V, og er i dag nedlagt. De gamle elektrotekniske installasjonene og den ene bevarte transformatoren, er i dag meget sjeldne.		Transformatorstasjonen på Katterat var en sentral del av systemet som sørget for elektrisitet til Ofotbanen. Transformatorstasjonen hadde opprinnelig to, fra 1953 tre transformatorer som forvandlet 80 000 V til 16 200 V, og er i dag nedlagt. De gamle elektrotekniske installasjonene og den ene bevarte transformatoren, er i dag meget sjeldne.

			Både bemanningen av transformatorstasjonen og vedlikeholdet av jernbanelinjen gjorde at Katterat be det største jernbanesamfunnet på Ofotbanen utenom Narvik, med rundt 100 fastboende på det meste. Etter at signalanleggene på Ofotbanen ble fjernstyrt fra 1963, ble jernbanestasjonene på fjellet fraflyttet, men på Katterat bodde det elektrofolk og linjearbeidere helt fram til 1969. Det var vaktordning ved Katterat helt til transformatorstasjonen ble tatt ut av drift i mars 1970.

	Den [[Nyklassisisme\|nyklassisistiske]] bygningen med [[seteritak]] er godt bevart med det opprinnelige nyklassisistiske preget, og er idag vernet som statlig listeført da den inngår i prosjektet [[Kraftoverføringens kulturminner]] fra 2010.		Den [[Nyklassisisme\|nyklassisistiske]] bygningen med [[seteritak]] er godt bevart med det opprinnelige nyklassisistiske preget, og er idag vernet som statlig listeført da den inngår i prosjektet [[Kraftoverføringens kulturminner]] fra 2010.
Linje 17:		Linje 19:
	[[Kategori:Transformatorstasjoner]]		[[Kategori:Transformatorstasjoner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1923]]		[[Kategori:Etableringer i 1923]]
			[[Kategori:Opphør i 1970]]
	[[Kategori:Ofotbanen]]		[[Kategori:Ofotbanen]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]