Kauserud (Vestre Toten gnr. 53/1 og 53/2) - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* To bruksnummer drevet som ett */ link

2026-02-10T18:16:49Z

To bruksnummer drevet som ett: link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 18:16
Linje 58:		Linje 58:
	De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.		De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.

	Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15. august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8. april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>		Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til [[Lillehammer sykehus]], og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15. august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8. april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>

	På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10. juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>		På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10. juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

2025-04-25T12:25:04Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:25
Linje 43:		Linje 43:
	I matrikkelen for 1838 var '''Peder Knudsen''' (1802-1887) oppsitter på Vestre Kauserud. Han var fra [[Nøkleberg]] i Østre Toten og hadde i 1834 giftet seg med '''Karen Kristiansdatter Kauserud'''. Hun var datter av '''Kristian Jensen''' (1774-1840) og '''Kirstine Larsdatter''' (1772-1859), som hadde vært registrert som et av gardbrukerparene på Kauserud i 1801.		I matrikkelen for 1838 var '''Peder Knudsen''' (1802-1887) oppsitter på Vestre Kauserud. Han var fra [[Nøkleberg]] i Østre Toten og hadde i 1834 giftet seg med '''Karen Kristiansdatter Kauserud'''. Hun var datter av '''Kristian Jensen''' (1774-1840) og '''Kirstine Larsdatter''' (1772-1859), som hadde vært registrert som et av gardbrukerparene på Kauserud i 1801.

	Peder Knudsen og '''Karen Kristiansdatter''' (1801-1881) var føderådsfolk på Kauserud ved folketellingen i 1865. Sønnen '''Johannes Pedersen''' (1831-1910) var gardbrukeren, og hadde vært det siden han fikk skjøte fra faren tinglyst 23.nars 1861.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 10a, 1858-1861, side 292 nr. 62}}</ref> Nøkleberg hadde blitt oppgitt som Johannes Pedersens fødested i 1831. Ved folketellingen var han 34 år og allerede enkemann. Han hadde giftet seg i 1857 med '''Mathea Hansdatter Stubberud''' (1835-1864). Han inngikk sitt andre ekteskap 21.november 1873 med '''Nicoline Olsdatter''' (1823-1909). Et par uker før vielsen ble skiftet etter Johannes Pedersens første kone sluttført.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331158\|Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 416 nr. 9}}</ref>		Peder Knudsen og '''Karen Kristiansdatter''' (1801-1881) var føderådsfolk på Kauserud ved folketellingen i 1865. Sønnen '''Johannes Pedersen''' (1831-1910) var gardbrukeren, og hadde vært det siden han fikk skjøte fra faren tinglyst 23.nars 1861.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 10a, 1858-1861, side 292 nr. 62}}</ref> Nøkleberg hadde blitt oppgitt som Johannes Pedersens fødested i 1831. Ved folketellingen var han 34 år og allerede enkemann. Han hadde giftet seg i 1857 med '''Mathea Hansdatter Stubberud''' (1835-1864). Han inngikk sitt andre ekteskap 21. november 1873 med '''Nicoline Olsdatter''' (1823-1909). Et par uker før vielsen ble skiftet etter Johannes Pedersens første kone sluttført.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331158\|Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 416 nr. 9}}</ref>

	En yngre generasjon fikk overta på Kauserud omkring 1886-1887, mens Johannes hadde føderåd og er å finne som føderådsmann på Kauserud ved folketellingene både i 1891 og 1900. På 1900-tallet - kanskje etter at han ble enkemann i 1909 da hans kone døde på Kauserud - tok han inn hos sønnen fra første ekteskap Peder Kristian på [[Østre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/6)\|Østre Eriksrud]], og døde der i september 1910.		En yngre generasjon fikk overta på Kauserud omkring 1886-1887, mens Johannes hadde føderåd og er å finne som føderådsmann på Kauserud ved folketellingene både i 1891 og 1900. På 1900-tallet - kanskje etter at han ble enkemann i 1909 da hans kone døde på Kauserud - tok han inn hos sønnen fra første ekteskap Peder Kristian på [[Østre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/6)\|Østre Eriksrud]], og døde der i september 1910.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:13:06Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:13
Linje 38:		Linje 38:
	Eldstesønnen '''Anders Olsen Kauserud''' (1821-1902) ble imidlertid værende hjemme, og tok senere over garden. Han giftet seg 1846 med '''Karen Johannesdatter [[Myra (Vestre Toten gnr. 29/1)\|Myren]]''' (1824-1880).		Eldstesønnen '''Anders Olsen Kauserud''' (1821-1902) ble imidlertid værende hjemme, og tok senere over garden. Han giftet seg 1846 med '''Karen Johannesdatter [[Myra (Vestre Toten gnr. 29/1)\|Myren]]''' (1824-1880).

	Blant deres fem barn var '''Ole Andersen''' (1850-1907) eldste sønn. Overdragelsen av Østre Kauserud fra far til sønn ble tinglyst 1.august 1876.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331414\|Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 672 nr. 10}}</ref> Det er i tråd med dette at man i matrikkelen for 1886 finner Ole Andersen som oppsitter på Østre Kauserud. Som det vil framgå nedenfor, overtok han etter hvert Vestre Kauserud i tillegg. Han ble dermed den siste som har drevet Østre Kauserud som separat bruk, og den som samlet de to brukene igjen som én gard.		Blant deres fem barn var '''Ole Andersen''' (1850-1907) eldste sønn. Overdragelsen av Østre Kauserud fra far til sønn ble tinglyst 1. august 1876.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331414\|Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 672 nr. 10}}</ref> Det er i tråd med dette at man i matrikkelen for 1886 finner Ole Andersen som oppsitter på Østre Kauserud. Som det vil framgå nedenfor, overtok han etter hvert Vestre Kauserud i tillegg. Han ble dermed den siste som har drevet Østre Kauserud som separat bruk, og den som samlet de to brukene igjen som én gard.

	===Vestre Kauserud===		===Vestre Kauserud===
Linje 58:		Linje 58:
	De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.		De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.

	Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8. april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>		Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15. august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8. april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>

	På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10. juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>		På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10. juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:07:31Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:07
Linje 60:		Linje 60:
	Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8. april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>		Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8. april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>

	På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10.juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>		På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10. juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>

	Ekteparet Stuve kronet flere aktive tiår på Kauserud med å bosette seg på Østre Toten i sine siste leveår, etter at de i 1964 hadde solgt garden til '''Erling Skjold''' (1931-1978) og '''Liv Tordis Skjold født Smestad''' (1935-1998).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1799/1964, 18.04.1964; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Han var fra [[Fana]] og hun fra Østre Toten. «Eiendommen har vært avertert i lokalpressen, men det har ikke meldt seg innenbygds kjøper» ble det opplyst.<ref>''Totens Blad 14. mars 1964'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19640314_37_31_1}}</ref> Erling Skjold døde ung, og parets eneste datter Anne Torunn Skjold fikk skifteskjøte på Kauserud i 1981, i første omgang med moren som verge.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5031/1964, 26.06.1981; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>		Ekteparet Stuve kronet flere aktive tiår på Kauserud med å bosette seg på Østre Toten i sine siste leveår, etter at de i 1964 hadde solgt garden til '''Erling Skjold''' (1931-1978) og '''Liv Tordis Skjold født Smestad''' (1935-1998).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1799/1964, 18.04.1964; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Han var fra [[Fana]] og hun fra Østre Toten. «Eiendommen har vært avertert i lokalpressen, men det har ikke meldt seg innenbygds kjøper» ble det opplyst.<ref>''Totens Blad 14. mars 1964'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19640314_37_31_1}}</ref> Erling Skjold døde ung, og parets eneste datter Anne Torunn Skjold fikk skifteskjøte på Kauserud i 1981, i første omgang med moren som verge.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5031/1964, 26.06.1981; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:58:52Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:58
Linje 97:		Linje 97:

	===Gnr. 53/3 Solhei===		===Gnr. 53/3 Solhei===
	I 1944 ble det delt fra 4 mål jord fra Vestre Kauserud til en boligtomt. Skylddelingen ble tinglyst 29.juni 1944, og eiendommen fikk navnet Solhei.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001650589\|Pantebok nr. Hbc-12, 1944, Dagboknr: 1150/1944}}</ref> Den nye eiendommen grenset til [[Augustenborg (Vestre Toten gnr. 59/2)\|Augustenborg]] i sør, og til Vestre Kauserud på de andre sidene. Skjøte ble tinglyst samme dag som skylddelingen, og det var Arne Odd Larsen som kjøpte Solhei.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001650593\|Pantebok nr. Hbc-12, 1944, Dagboknr: 1151/1944}}</ref> Larsen beholdt ikke eiendommen lenge, og solgte den videre i februar 1945.<ref>''Vestopland 7. mars 1945'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19450307_61_56_1}}</ref> Sigurd A. Langseth, den aktive kjøpmannen på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]] landhandel, kjøpte Solhei, og var fremdeles eier i 1950-matrikkelen. Senere har Solhei opphørt å være særskilt eiendom, og er åpenbart innlemmet i gardsbruket igjen.		I 1944 ble det delt fra 4 mål jord fra Vestre Kauserud til en boligtomt. Skylddelingen ble tinglyst 29. juni 1944, og eiendommen fikk navnet Solhei.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001650589\|Pantebok nr. Hbc-12, 1944, Dagboknr: 1150/1944}}</ref> Den nye eiendommen grenset til [[Augustenborg (Vestre Toten gnr. 59/2)\|Augustenborg]] i sør, og til Vestre Kauserud på de andre sidene. Skjøte ble tinglyst samme dag som skylddelingen, og det var Arne Odd Larsen som kjøpte Solhei.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001650593\|Pantebok nr. Hbc-12, 1944, Dagboknr: 1151/1944}}</ref> Larsen beholdt ikke eiendommen lenge, og solgte den videre i februar 1945.<ref>''Vestopland 7. mars 1945'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19450307_61_56_1}}</ref> Sigurd A. Langseth, den aktive kjøpmannen på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]] landhandel, kjøpte Solhei, og var fremdeles eier i 1950-matrikkelen. Senere har Solhei opphørt å være særskilt eiendom, og er åpenbart innlemmet i gardsbruket igjen.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:41:32Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:41
Linje 47:		Linje 47:
	En yngre generasjon fikk overta på Kauserud omkring 1886-1887, mens Johannes hadde føderåd og er å finne som føderådsmann på Kauserud ved folketellingene både i 1891 og 1900. På 1900-tallet - kanskje etter at han ble enkemann i 1909 da hans kone døde på Kauserud - tok han inn hos sønnen fra første ekteskap Peder Kristian på [[Østre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/6)\|Østre Eriksrud]], og døde der i september 1910.		En yngre generasjon fikk overta på Kauserud omkring 1886-1887, mens Johannes hadde føderåd og er å finne som føderådsmann på Kauserud ved folketellingene både i 1891 og 1900. På 1900-tallet - kanskje etter at han ble enkemann i 1909 da hans kone døde på Kauserud - tok han inn hos sønnen fra første ekteskap Peder Kristian på [[Østre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/6)\|Østre Eriksrud]], og døde der i september 1910.

	Det var Johannes Pedersens svigersønn som ble neste eier av Kauserud, noe han også skrev rett ut i skjøtet. '''Helene Johannesdatter''' (1861-1935), en datter fra første ekteskap, hadde i 1881 giftet seg med snekkeren '''Emil Pedersen Skinstad''' (1849-1937). De bodde på Bratland<ref>Bratland ligger nedenfor [[Lesterud (Vestre Toten gnr. 58/1)\|Lesterud]], men på den andre siden av kommunegrensen med matrikkelnummer Østre Toten 156/6.</ref> de første årene som gift; således ved barnedåper i 1882 og 1884. Skjøtet fra Johannes Pedersen til svigersønnen ble tinglyst 15.april 1887.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129310911\|Pantebok nr. 14, 1883-1888, side 539 nr. 15}}</ref> Svigersønnen hadde tydeligvis fått ta i bruk eiendommen noe før, for allerede i matrikkelen for 1886 sto Emil Pedersen Skinstad som oppsitter på Vestre Kauserud.<ref>[https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx Søk i 1886-matrikkelen]</ref>		Det var Johannes Pedersens svigersønn som ble neste eier av Kauserud, noe han også skrev rett ut i skjøtet. '''Helene Johannesdatter''' (1861-1935), en datter fra første ekteskap, hadde i 1881 giftet seg med snekkeren '''Emil Pedersen Skinstad''' (1849-1937). De bodde på Bratland<ref>Bratland ligger nedenfor [[Lesterud (Vestre Toten gnr. 58/1)\|Lesterud]], men på den andre siden av kommunegrensen med matrikkelnummer Østre Toten 156/6.</ref> de første årene som gift; således ved barnedåper i 1882 og 1884. Skjøtet fra Johannes Pedersen til svigersønnen ble tinglyst 15. april 1887.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129310911\|Pantebok nr. 14, 1883-1888, side 539 nr. 15}}</ref> Svigersønnen hadde tydeligvis fått ta i bruk eiendommen noe før, for allerede i matrikkelen for 1886 sto Emil Pedersen Skinstad som oppsitter på Vestre Kauserud.<ref>[https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx Søk i 1886-matrikkelen]</ref>

	Etter ganske få år ble det ordnet en handel slik at Ole Andersen på Østre Kauserud fikk kjøpe Vestre Kauserud av Emil Pedersen ved skjøte tinglyst 21.april 1890.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129311329\|Pantebok nr. 15a, 1888-1891, side 264 nr. 18}}</ref> Emil Pedersen og familien forlot Kauserud, og ved folketellingen i 1891 var de etablert på Lille Alm i Kolbu. Et av barna som var født på Kauserud ble som voksen en kjent byggmester og fabrikkeier under navnet [[Maurits Alm]].		Etter ganske få år ble det ordnet en handel slik at Ole Andersen på Østre Kauserud fikk kjøpe Vestre Kauserud av Emil Pedersen ved skjøte tinglyst 21. april 1890.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129311329\|Pantebok nr. 15a, 1888-1891, side 264 nr. 18}}</ref> Emil Pedersen og familien forlot Kauserud, og ved folketellingen i 1891 var de etablert på Lille Alm i Kolbu. Et av barna som var født på Kauserud ble som voksen en kjent byggmester og fabrikkeier under navnet [[Maurits Alm]].

	==To bruksnummer drevet som ett==		==To bruksnummer drevet som ett==
Linje 58:		Linje 58:
	De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.		De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.

	Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8.april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>		Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8. april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>

	På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10.juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>		På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10.juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:35:16Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:35
Linje 58:		Linje 58:
	De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.		De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.

	Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10.mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8.april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>		Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8.april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>

	På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10.juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>		På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10.juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>

	Ekteparet Stuve kronet flere aktive tiår på Kauserud med å bosette seg på Østre Toten i sine siste leveår, etter at de i 1964 hadde solgt garden til '''Erling Skjold''' (1931-1978) og '''Liv Tordis Skjold født Smestad''' (1935-1998).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1799/1964, 18.04.1964; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Han var fra [[Fana]] og hun fra Østre Toten. «Eiendommen har vært avertert i lokalpressen, men det har ikke meldt seg innenbygds kjøper» ble det opplyst.<ref>''Totens Blad 14.mars 1964'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19640314_37_31_1}}</ref> Erling Skjold døde ung, og parets eneste datter Anne Torunn Skjold fikk skifteskjøte på Kauserud i 1981, i første omgang med moren som verge.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5031/1964, 26.06.1981; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>		Ekteparet Stuve kronet flere aktive tiår på Kauserud med å bosette seg på Østre Toten i sine siste leveår, etter at de i 1964 hadde solgt garden til '''Erling Skjold''' (1931-1978) og '''Liv Tordis Skjold født Smestad''' (1935-1998).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1799/1964, 18.04.1964; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Han var fra [[Fana]] og hun fra Østre Toten. «Eiendommen har vært avertert i lokalpressen, men det har ikke meldt seg innenbygds kjøper» ble det opplyst.<ref>''Totens Blad 14. mars 1964'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19640314_37_31_1}}</ref> Erling Skjold døde ung, og parets eneste datter Anne Torunn Skjold fikk skifteskjøte på Kauserud i 1981, i første omgang med moren som verge.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5031/1964, 26.06.1981; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>

	'''Anne Torunn Skjold''' eide garden fram til januar 2007, da hun solgte den til Jarle Ring og Mona Haug.<ref>''Oppland Arbeiderblad 21. februar 2007'' side 33. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20070221_84_44_1}}</ref> Fra 28. januar 2008 har '''Jarle Ring''' vært eneeier.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/53/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		'''Anne Torunn Skjold''' eide garden fram til januar 2007, da hun solgte den til Jarle Ring og Mona Haug.<ref>''Oppland Arbeiderblad 21. februar 2007'' side 33. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20070221_84_44_1}}</ref> Fra 28. januar 2008 har '''Jarle Ring''' vært eneeier.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/53/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>
Linje 97:		Linje 97:

	===Gnr. 53/3 Solhei===		===Gnr. 53/3 Solhei===
	I 1944 ble det delt fra 4 mål jord fra Vestre Kauserud til en boligtomt. Skylddelingen ble tinglyst 29.juni 1944, og eiendommen fikk navnet Solhei.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001650589\|Pantebok nr. Hbc-12, 1944, Dagboknr: 1150/1944}}</ref> Den nye eiendommen grenset til [[Augustenborg (Vestre Toten gnr. 59/2)\|Augustenborg]] i sør, og til Vestre Kauserud på de andre sidene. Skjøte ble tinglyst samme dag som skylddelingen, og det var Arne Odd Larsen som kjøpte Solhei.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001650593\|Pantebok nr. Hbc-12, 1944, Dagboknr: 1151/1944}}</ref> Larsen beholdt ikke eiendommen lenge, og solgte den videre i februar 1945.<ref>''Vestopland 7.mars 1945'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19450307_61_56_1}}</ref> Sigurd A. Langseth, den aktive kjøpmannen på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]] landhandel, kjøpte Solhei, og var fremdeles eier i 1950-matrikkelen. Senere har Solhei opphørt å være særskilt eiendom, og er åpenbart innlemmet i gardsbruket igjen.		I 1944 ble det delt fra 4 mål jord fra Vestre Kauserud til en boligtomt. Skylddelingen ble tinglyst 29.juni 1944, og eiendommen fikk navnet Solhei.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001650589\|Pantebok nr. Hbc-12, 1944, Dagboknr: 1150/1944}}</ref> Den nye eiendommen grenset til [[Augustenborg (Vestre Toten gnr. 59/2)\|Augustenborg]] i sør, og til Vestre Kauserud på de andre sidene. Skjøte ble tinglyst samme dag som skylddelingen, og det var Arne Odd Larsen som kjøpte Solhei.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001650593\|Pantebok nr. Hbc-12, 1944, Dagboknr: 1151/1944}}</ref> Larsen beholdt ikke eiendommen lenge, og solgte den videre i februar 1945.<ref>''Vestopland 7. mars 1945'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19450307_61_56_1}}</ref> Sigurd A. Langseth, den aktive kjøpmannen på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]] landhandel, kjøpte Solhei, og var fremdeles eier i 1950-matrikkelen. Senere har Solhei opphørt å være særskilt eiendom, og er åpenbart innlemmet i gardsbruket igjen.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

2025-04-25T11:29:15Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:29
Linje 58:		Linje 58:
	De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.		De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.

	Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10.mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12.februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8.april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>		Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10.mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8.april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>

	På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10.juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>		På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10.juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>
Linje 64:		Linje 64:
	Ekteparet Stuve kronet flere aktive tiår på Kauserud med å bosette seg på Østre Toten i sine siste leveår, etter at de i 1964 hadde solgt garden til '''Erling Skjold''' (1931-1978) og '''Liv Tordis Skjold født Smestad''' (1935-1998).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1799/1964, 18.04.1964; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Han var fra [[Fana]] og hun fra Østre Toten. «Eiendommen har vært avertert i lokalpressen, men det har ikke meldt seg innenbygds kjøper» ble det opplyst.<ref>''Totens Blad 14.mars 1964'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19640314_37_31_1}}</ref> Erling Skjold døde ung, og parets eneste datter Anne Torunn Skjold fikk skifteskjøte på Kauserud i 1981, i første omgang med moren som verge.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5031/1964, 26.06.1981; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>		Ekteparet Stuve kronet flere aktive tiår på Kauserud med å bosette seg på Østre Toten i sine siste leveår, etter at de i 1964 hadde solgt garden til '''Erling Skjold''' (1931-1978) og '''Liv Tordis Skjold født Smestad''' (1935-1998).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1799/1964, 18.04.1964; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Han var fra [[Fana]] og hun fra Østre Toten. «Eiendommen har vært avertert i lokalpressen, men det har ikke meldt seg innenbygds kjøper» ble det opplyst.<ref>''Totens Blad 14.mars 1964'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19640314_37_31_1}}</ref> Erling Skjold døde ung, og parets eneste datter Anne Torunn Skjold fikk skifteskjøte på Kauserud i 1981, i første omgang med moren som verge.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5031/1964, 26.06.1981; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>

	'''Anne Torunn Skjold''' eide garden fram til januar 2007, da hun solgte den til Jarle Ring og Mona Haug.<ref>''Oppland Arbeiderblad 21.februar 2007'' side 33. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20070221_84_44_1}}</ref> Fra 28. januar 2008 har '''Jarle Ring''' vært eneeier.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/53/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		'''Anne Torunn Skjold''' eide garden fram til januar 2007, da hun solgte den til Jarle Ring og Mona Haug.<ref>''Oppland Arbeiderblad 21. februar 2007'' side 33. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20070221_84_44_1}}</ref> Fra 28. januar 2008 har '''Jarle Ring''' vært eneeier.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/53/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

	==Arealdisponering==		==Arealdisponering==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:23:44Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:23
Linje 58:		Linje 58:
	De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.		De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.

	Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10.mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12.februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10.januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8.april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>		Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10.mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12.februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8.april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>

	På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10.juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>		På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10.juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>
Linje 64:		Linje 64:
	Ekteparet Stuve kronet flere aktive tiår på Kauserud med å bosette seg på Østre Toten i sine siste leveår, etter at de i 1964 hadde solgt garden til '''Erling Skjold''' (1931-1978) og '''Liv Tordis Skjold født Smestad''' (1935-1998).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1799/1964, 18.04.1964; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Han var fra [[Fana]] og hun fra Østre Toten. «Eiendommen har vært avertert i lokalpressen, men det har ikke meldt seg innenbygds kjøper» ble det opplyst.<ref>''Totens Blad 14.mars 1964'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19640314_37_31_1}}</ref> Erling Skjold døde ung, og parets eneste datter Anne Torunn Skjold fikk skifteskjøte på Kauserud i 1981, i første omgang med moren som verge.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5031/1964, 26.06.1981; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>		Ekteparet Stuve kronet flere aktive tiår på Kauserud med å bosette seg på Østre Toten i sine siste leveår, etter at de i 1964 hadde solgt garden til '''Erling Skjold''' (1931-1978) og '''Liv Tordis Skjold født Smestad''' (1935-1998).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1799/1964, 18.04.1964; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Han var fra [[Fana]] og hun fra Østre Toten. «Eiendommen har vært avertert i lokalpressen, men det har ikke meldt seg innenbygds kjøper» ble det opplyst.<ref>''Totens Blad 14.mars 1964'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19640314_37_31_1}}</ref> Erling Skjold døde ung, og parets eneste datter Anne Torunn Skjold fikk skifteskjøte på Kauserud i 1981, i første omgang med moren som verge.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5031/1964, 26.06.1981; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>

	'''Anne Torunn Skjold''' eide garden fram til januar 2007, da hun solgte den til Jarle Ring og Mona Haug.<ref>''Oppland Arbeiderblad 21.februar 2007'' side 33. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20070221_84_44_1}}</ref> Fra 28.januar 2008 har '''Jarle Ring''' vært eneeier.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/53/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		'''Anne Torunn Skjold''' eide garden fram til januar 2007, da hun solgte den til Jarle Ring og Mona Haug.<ref>''Oppland Arbeiderblad 21.februar 2007'' side 33. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20070221_84_44_1}}</ref> Fra 28. januar 2008 har '''Jarle Ring''' vært eneeier.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/53/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

	==Arealdisponering==		==Arealdisponering==

TorolHaug: Lagt til flyfoto

2025-01-15T08:18:19Z

Lagt til flyfoto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2025 kl. 08:18
Linje 52:		Linje 52:

	==To bruksnummer drevet som ett==		==To bruksnummer drevet som ett==
			{{thumb\|align=left\|Gnr. 53 Kauserud i Vestre Toten.jpg\|\|Widerøe Flyveselskap. (1949)}}
	Etter å ha fått skjøte på Østre Kauserud i 1876 og på Vestre Kauserud i 1890 satt '''Ole Andersen''' (1850-1907) med hele den gamle garden. I matrikkelen fra 1904 står han som oppsitter på både Østre og Vestre Kauserud.<ref>{{Matrikkel Kristians amt 1904}}</ref>		Etter å ha fått skjøte på Østre Kauserud i 1876 og på Vestre Kauserud i 1890 satt '''Ole Andersen''' (1850-1907) med hele den gamle garden. I matrikkelen fra 1904 står han som oppsitter på både Østre og Vestre Kauserud.<ref>{{Matrikkel Kristians amt 1904}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 18:16
Linje 58:		Linje 58:
	De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.		De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.

	Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15. august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8. april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>		Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til [[Lillehammer sykehus]], og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15. august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8. april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>

	På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10. juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>		På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10. juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:13
Linje 38:		Linje 38:
	Eldstesønnen '''Anders Olsen Kauserud''' (1821-1902) ble imidlertid værende hjemme, og tok senere over garden. Han giftet seg 1846 med '''Karen Johannesdatter [[Myra (Vestre Toten gnr. 29/1)\|Myren]]''' (1824-1880).		Eldstesønnen '''Anders Olsen Kauserud''' (1821-1902) ble imidlertid værende hjemme, og tok senere over garden. Han giftet seg 1846 med '''Karen Johannesdatter [[Myra (Vestre Toten gnr. 29/1)\|Myren]]''' (1824-1880).

	Blant deres fem barn var '''Ole Andersen''' (1850-1907) eldste sønn. Overdragelsen av Østre Kauserud fra far til sønn ble tinglyst 1.august 1876.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331414\|Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 672 nr. 10}}</ref> Det er i tråd med dette at man i matrikkelen for 1886 finner Ole Andersen som oppsitter på Østre Kauserud. Som det vil framgå nedenfor, overtok han etter hvert Vestre Kauserud i tillegg. Han ble dermed den siste som har drevet Østre Kauserud som separat bruk, og den som samlet de to brukene igjen som én gard.		Blant deres fem barn var '''Ole Andersen''' (1850-1907) eldste sønn. Overdragelsen av Østre Kauserud fra far til sønn ble tinglyst 1. august 1876.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331414\|Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 672 nr. 10}}</ref> Det er i tråd med dette at man i matrikkelen for 1886 finner Ole Andersen som oppsitter på Østre Kauserud. Som det vil framgå nedenfor, overtok han etter hvert Vestre Kauserud i tillegg. Han ble dermed den siste som har drevet Østre Kauserud som separat bruk, og den som samlet de to brukene igjen som én gard.

	===Vestre Kauserud===		===Vestre Kauserud===
Linje 58:		Linje 58:
	De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.		De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.

	Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8. april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>		Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15. august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8. april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>

	På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10. juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>		På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10. juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:07
Linje 60:		Linje 60:
	Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8. april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>		Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8. april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>

	På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10.juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>		På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10. juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>

	Ekteparet Stuve kronet flere aktive tiår på Kauserud med å bosette seg på Østre Toten i sine siste leveår, etter at de i 1964 hadde solgt garden til '''Erling Skjold''' (1931-1978) og '''Liv Tordis Skjold født Smestad''' (1935-1998).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1799/1964, 18.04.1964; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Han var fra [[Fana]] og hun fra Østre Toten. «Eiendommen har vært avertert i lokalpressen, men det har ikke meldt seg innenbygds kjøper» ble det opplyst.<ref>''Totens Blad 14. mars 1964'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19640314_37_31_1}}</ref> Erling Skjold døde ung, og parets eneste datter Anne Torunn Skjold fikk skifteskjøte på Kauserud i 1981, i første omgang med moren som verge.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5031/1964, 26.06.1981; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>		Ekteparet Stuve kronet flere aktive tiår på Kauserud med å bosette seg på Østre Toten i sine siste leveår, etter at de i 1964 hadde solgt garden til '''Erling Skjold''' (1931-1978) og '''Liv Tordis Skjold født Smestad''' (1935-1998).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1799/1964, 18.04.1964; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Han var fra [[Fana]] og hun fra Østre Toten. «Eiendommen har vært avertert i lokalpressen, men det har ikke meldt seg innenbygds kjøper» ble det opplyst.<ref>''Totens Blad 14. mars 1964'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19640314_37_31_1}}</ref> Erling Skjold døde ung, og parets eneste datter Anne Torunn Skjold fikk skifteskjøte på Kauserud i 1981, i første omgang med moren som verge.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5031/1964, 26.06.1981; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:41
Linje 47:		Linje 47:
	En yngre generasjon fikk overta på Kauserud omkring 1886-1887, mens Johannes hadde føderåd og er å finne som føderådsmann på Kauserud ved folketellingene både i 1891 og 1900. På 1900-tallet - kanskje etter at han ble enkemann i 1909 da hans kone døde på Kauserud - tok han inn hos sønnen fra første ekteskap Peder Kristian på [[Østre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/6)\|Østre Eriksrud]], og døde der i september 1910.		En yngre generasjon fikk overta på Kauserud omkring 1886-1887, mens Johannes hadde føderåd og er å finne som føderådsmann på Kauserud ved folketellingene både i 1891 og 1900. På 1900-tallet - kanskje etter at han ble enkemann i 1909 da hans kone døde på Kauserud - tok han inn hos sønnen fra første ekteskap Peder Kristian på [[Østre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/6)\|Østre Eriksrud]], og døde der i september 1910.

	Det var Johannes Pedersens svigersønn som ble neste eier av Kauserud, noe han også skrev rett ut i skjøtet. '''Helene Johannesdatter''' (1861-1935), en datter fra første ekteskap, hadde i 1881 giftet seg med snekkeren '''Emil Pedersen Skinstad''' (1849-1937). De bodde på Bratland<ref>Bratland ligger nedenfor [[Lesterud (Vestre Toten gnr. 58/1)\|Lesterud]], men på den andre siden av kommunegrensen med matrikkelnummer Østre Toten 156/6.</ref> de første årene som gift; således ved barnedåper i 1882 og 1884. Skjøtet fra Johannes Pedersen til svigersønnen ble tinglyst 15.april 1887.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129310911\|Pantebok nr. 14, 1883-1888, side 539 nr. 15}}</ref> Svigersønnen hadde tydeligvis fått ta i bruk eiendommen noe før, for allerede i matrikkelen for 1886 sto Emil Pedersen Skinstad som oppsitter på Vestre Kauserud.<ref>[https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx Søk i 1886-matrikkelen]</ref>		Det var Johannes Pedersens svigersønn som ble neste eier av Kauserud, noe han også skrev rett ut i skjøtet. '''Helene Johannesdatter''' (1861-1935), en datter fra første ekteskap, hadde i 1881 giftet seg med snekkeren '''Emil Pedersen Skinstad''' (1849-1937). De bodde på Bratland<ref>Bratland ligger nedenfor [[Lesterud (Vestre Toten gnr. 58/1)\|Lesterud]], men på den andre siden av kommunegrensen med matrikkelnummer Østre Toten 156/6.</ref> de første årene som gift; således ved barnedåper i 1882 og 1884. Skjøtet fra Johannes Pedersen til svigersønnen ble tinglyst 15. april 1887.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129310911\|Pantebok nr. 14, 1883-1888, side 539 nr. 15}}</ref> Svigersønnen hadde tydeligvis fått ta i bruk eiendommen noe før, for allerede i matrikkelen for 1886 sto Emil Pedersen Skinstad som oppsitter på Vestre Kauserud.<ref>[https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx Søk i 1886-matrikkelen]</ref>

	Etter ganske få år ble det ordnet en handel slik at Ole Andersen på Østre Kauserud fikk kjøpe Vestre Kauserud av Emil Pedersen ved skjøte tinglyst 21.april 1890.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129311329\|Pantebok nr. 15a, 1888-1891, side 264 nr. 18}}</ref> Emil Pedersen og familien forlot Kauserud, og ved folketellingen i 1891 var de etablert på Lille Alm i Kolbu. Et av barna som var født på Kauserud ble som voksen en kjent byggmester og fabrikkeier under navnet [[Maurits Alm]].		Etter ganske få år ble det ordnet en handel slik at Ole Andersen på Østre Kauserud fikk kjøpe Vestre Kauserud av Emil Pedersen ved skjøte tinglyst 21. april 1890.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129311329\|Pantebok nr. 15a, 1888-1891, side 264 nr. 18}}</ref> Emil Pedersen og familien forlot Kauserud, og ved folketellingen i 1891 var de etablert på Lille Alm i Kolbu. Et av barna som var født på Kauserud ble som voksen en kjent byggmester og fabrikkeier under navnet [[Maurits Alm]].

	==To bruksnummer drevet som ett==		==To bruksnummer drevet som ett==
Linje 58:		Linje 58:
	De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.		De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.

	Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8.april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>		Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8. april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>

	På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10.juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>		På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10.juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:35
Linje 58:		Linje 58:
	De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.		De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69</ref>, og en sønn var rammet av sykdom.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002786\|Olaf Olsen Kauserud\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref>.

	Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10.mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8.april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>		Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til '''Anders Olsen Kauserud''' ved skjøte tinglyst 10. mars 1914.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129361253\|Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19}}</ref> I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12. februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10. januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til '''Olga Kauserud''' (1898-1973) og '''Nikolai Kauserud''' (1878-1928).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130330908\|Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90}}</ref> Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var ''kolerine'', som er forklart som «akutt magetarmkatarr».<ref>''Norsk medisinsk ordbok'' side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506116}}</ref> I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8.april 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131320331\|Pantebok nr. 40, 1929, side 195}}</ref>

	På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10.juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>		På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med '''Albert O. Stuve''' (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var ''«av gammel bondeslekt»'', kunne lokalavisen fortelle.<ref>''Totens Blad 10.juli 1952'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19520710_25_75_1}}</ref>

	Ekteparet Stuve kronet flere aktive tiår på Kauserud med å bosette seg på Østre Toten i sine siste leveår, etter at de i 1964 hadde solgt garden til '''Erling Skjold''' (1931-1978) og '''Liv Tordis Skjold født Smestad''' (1935-1998).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1799/1964, 18.04.1964; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Han var fra [[Fana]] og hun fra Østre Toten. «Eiendommen har vært avertert i lokalpressen, men det har ikke meldt seg innenbygds kjøper» ble det opplyst.<ref>''Totens Blad 14.mars 1964'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19640314_37_31_1}}</ref> Erling Skjold døde ung, og parets eneste datter Anne Torunn Skjold fikk skifteskjøte på Kauserud i 1981, i første omgang med moren som verge.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5031/1964, 26.06.1981; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>		Ekteparet Stuve kronet flere aktive tiår på Kauserud med å bosette seg på Østre Toten i sine siste leveår, etter at de i 1964 hadde solgt garden til '''Erling Skjold''' (1931-1978) og '''Liv Tordis Skjold født Smestad''' (1935-1998).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1799/1964, 18.04.1964; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Han var fra [[Fana]] og hun fra Østre Toten. «Eiendommen har vært avertert i lokalpressen, men det har ikke meldt seg innenbygds kjøper» ble det opplyst.<ref>''Totens Blad 14. mars 1964'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19640314_37_31_1}}</ref> Erling Skjold døde ung, og parets eneste datter Anne Torunn Skjold fikk skifteskjøte på Kauserud i 1981, i første omgang med moren som verge.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5031/1964, 26.06.1981; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>

	'''Anne Torunn Skjold''' eide garden fram til januar 2007, da hun solgte den til Jarle Ring og Mona Haug.<ref>''Oppland Arbeiderblad 21. februar 2007'' side 33. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20070221_84_44_1}}</ref> Fra 28. januar 2008 har '''Jarle Ring''' vært eneeier.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/53/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		'''Anne Torunn Skjold''' eide garden fram til januar 2007, da hun solgte den til Jarle Ring og Mona Haug.<ref>''Oppland Arbeiderblad 21. februar 2007'' side 33. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20070221_84_44_1}}</ref> Fra 28. januar 2008 har '''Jarle Ring''' vært eneeier.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/53/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>
Linje 97:		Linje 97:

	===Gnr. 53/3 Solhei===		===Gnr. 53/3 Solhei===
	I 1944 ble det delt fra 4 mål jord fra Vestre Kauserud til en boligtomt. Skylddelingen ble tinglyst 29.juni 1944, og eiendommen fikk navnet Solhei.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001650589\|Pantebok nr. Hbc-12, 1944, Dagboknr: 1150/1944}}</ref> Den nye eiendommen grenset til [[Augustenborg (Vestre Toten gnr. 59/2)\|Augustenborg]] i sør, og til Vestre Kauserud på de andre sidene. Skjøte ble tinglyst samme dag som skylddelingen, og det var Arne Odd Larsen som kjøpte Solhei.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001650593\|Pantebok nr. Hbc-12, 1944, Dagboknr: 1151/1944}}</ref> Larsen beholdt ikke eiendommen lenge, og solgte den videre i februar 1945.<ref>''Vestopland 7.mars 1945'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19450307_61_56_1}}</ref> Sigurd A. Langseth, den aktive kjøpmannen på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]] landhandel, kjøpte Solhei, og var fremdeles eier i 1950-matrikkelen. Senere har Solhei opphørt å være særskilt eiendom, og er åpenbart innlemmet i gardsbruket igjen.		I 1944 ble det delt fra 4 mål jord fra Vestre Kauserud til en boligtomt. Skylddelingen ble tinglyst 29.juni 1944, og eiendommen fikk navnet Solhei.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001650589\|Pantebok nr. Hbc-12, 1944, Dagboknr: 1150/1944}}</ref> Den nye eiendommen grenset til [[Augustenborg (Vestre Toten gnr. 59/2)\|Augustenborg]] i sør, og til Vestre Kauserud på de andre sidene. Skjøte ble tinglyst samme dag som skylddelingen, og det var Arne Odd Larsen som kjøpte Solhei.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001650593\|Pantebok nr. Hbc-12, 1944, Dagboknr: 1151/1944}}</ref> Larsen beholdt ikke eiendommen lenge, og solgte den videre i februar 1945.<ref>''Vestopland 7. mars 1945'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19450307_61_56_1}}</ref> Sigurd A. Langseth, den aktive kjøpmannen på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]] landhandel, kjøpte Solhei, og var fremdeles eier i 1950-matrikkelen. Senere har Solhei opphørt å være særskilt eiendom, og er åpenbart innlemmet i gardsbruket igjen.

	==Referanser==		==Referanser==