Kebab - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 23. apr. 2025 kl. 07:36

2025-04-23T07:36:19Z

@@ Linje 48: / Linje 48: @@
 <references>
-<ref name="Grann">{{Kilde bok
+<ref name="Grann">Grann, Jørgen O.: ''Fast food : den endelige guiden til Norges flora av gode gatekjøkken, og hvordan verdens aller beste mat kan bli enda bedre i ditt eget kjøkken : og den salige mettheten etterpå''. Utg. Schibsted. Oslo. 2006. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011100508074}}.</ref>
-| forfatter= Grann, Jørgen O.
+<ref name="Krogh-og-Amilien">''Den kultiverte maten : en bok om norsk mat, kultur og matkultur''. Utg. Fagbokforl.. Bergen. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013071008057}}.</ref>
-| utgivelsesår= 2006
+<ref name="Desjardins">Desjardins, Lorelou: ''A frog in the fjord : one year in Norway''. Utg. North Press. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2022110748055}}.</ref>
 <ref name="første-kebab">[https://www.nrk.no/osloogviken/xl/_-jeg-var-den-forste-som-solgte-kebab-i-norge-1.13734390 – Jeg var den første som solgte kebab i Norge]. ''NRK Oslo og Viken'', 26. desember 2017. Besøkt 13. mars 2023. ([https://archive.is/XQFtv Arkivert utgave])</ref>
 <ref name="Berlin">Mykkeltveit, Pål: «Kulturanbefaling: Døner». ''Minerva'', nr.3/2016.</ref>

Ida Tolgensbakk: Legger til et bilde fra Kirkenes, og noen referanser (til meg selv <3 ) pluss noe tekst og endrer overskrifter.

2024-03-18T11:02:43Z

Legger til et bilde fra Kirkenes, og noen referanser (til meg selv <3 ) pluss noe tekst og endrer overskrifter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 11:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb \| Kyllingkebab (mars 2023).jpg \| En kyllingkebab slik den vanligvis serveres på Østlandet: I pitabrød med salat, grønnsaker og saus. \|fotograf=Kjetil Ree \|dato=2023}}		{{Thumb \| Kyllingkebab (mars 2023).jpg \| En kyllingkebab slik den vanligvis serveres på Østlandet: I pitabrød med salat, grønnsaker og saus. \|fotograf=Kjetil Ree \|dato=2023}}
	'''Kebab''' er en matrett ~~som har vært~~ utbredt ~~i Norge~~ som [[gatekjøkkenmat]] ~~siden~~ 1980-årene. Kebaben etablerte seg i den norske mattradisjonen ~~igjennom innvandring fra Midtøsten~~, ~~selv om norsk kebab etterhvert skilte seg en del~~ fra ~~matretter~~ med ~~samme navn fra for eksempel Tyrkia~~.		[[Fil:Dronningens Kebab, Kirkeristen - 2014-06-01 at 15-39-16.jpg\|thumb\|Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] i Oslo åpnet i 1984, som en av de første kebabsjappene i Norge.{{byline\|Kjetil Ree\|2014}}]]
			'''Kebab''' betyr opprinnelig kjøtt grillet på spyd, den er altså lik den arabiske shawarmaen og liknende retter, og er en matrett med opprinnelse fra Midtøsten og sentral-Asia. Den kom til Norge i etterkrigstida, men ble først kjent og utbredt som [[gatekjøkkenmat]] fra 1980-årene. Kebaben etablerte seg i den norske mattradisjonen i den tysk-tyrkiske formen<ref>Tolgensbakk 2018, Street food as ethnic border. Kebab as a symbol of home among young Swedish migrants in Oslo. Antrhopology of food. Side 10.</ref> den fikk i Berlin fra tidlig 1970-tall: med kjøttet servert i pitabrød med salat. Til Norge kom kebaben gjennom innvandring og utviklet seg etterhvert til sin egen tradisjon.

	Det er regionale forskjeller på kebaber rundt i Norge. Retten var lenge assosiert med Oslo og kanskje spesielt Oslo Øst, og her er kebab i pita dominerende. På Vestlandet er derimot varianten rullekebab langt mer utbredt. Felles for begge varianter er at de består av kjøtt (ofte et farseprodukt) sammen med grønnsaker og kryddersaus.		Det er regionale forskjeller på kebaber rundt i Norge. Retten var lenge assosiert med Oslo og kanskje spesielt Oslo Øst, og her er kebab i pita dominerende. På Vestlandet er derimot varianten rullekebab langt mer utbredt. Felles for begge varianter er at de består av kjøtt (ofte et farseprodukt) sammen med grønnsaker og kryddersaus.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn fra Midtøsten og fra Berlin==
	[[Fil:Dronningens Kebab, Kirkeristen - 2014-06-01 at 15-39-16.jpg\|thumb\|Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] i Oslo åpnet i 1984, som en av de første kebabsjappene i Norge.{{byline\|Kjetil Ree\|2014}}]]		Opprinnelsen til den norske kebab-varianten er ikke 100% klar, men den har helt klart det til felles med andre europeiske gatekjøkken-kebabtradisjoner at den har røtter i Berlinerkebaben. Den er altså tysk-tyrkisk i formen, med preg av både lokale mattradisjoner og -preferanser, og preg av hvem det er som har laget kebabene. Innvandrere til Norge fra Libanon, Iran, Irak, Tyrkia, India og Pakistan har alle satt sitt preg på den norske kebabvarianten. <ref name="dagbladet-kebabtest" />
	Opprinnelsen til den norske kebab-varianten er ikke 100% klar, men ~~retter~~ med ~~dette navnet~~ er ~~kjent~~ fra ~~land som~~ Libanon, Iran, Irak og Tyrkia~~. Også~~ India og Pakistan har ~~utviklet sine egne~~ kebab~~-varianter~~, og med ~~innvandring fra Midtøsten~~ og ~~det sørlige Asia~~ til ~~Europa~~ i ~~etterkrigstiden utviklet det seg etterhvert en europeisk kebab-tradisjon~~.<ref ~~name="dagbladet~~-~~kebabtest"~~ />
			== Første kebab i Norge ==
			[[Fil:Oppskrift shish kebab 1959.jpg\|thumb\|Oppskrift på shish kebab i VG 3. september 1959.]]Allerede i 1957 kunne man lese i ''VG'' om den tyrkiske kokken Burhan Cessan, som serverte shish kebab, et grillspyd med oksefilet, tomater og bacon. Dette skjedde i restauranten til Oslo handelsstands forening i [[Karl Johans gate]]. I Dagbladet i august 1965 kunne man lese at kjøkkensjefen på [[Hotell Viking]], Mohammed Dawod el Kachif, lovet spennende ting for vintersesongen, blant annet «chich kebab»<ref>Tolgensbakk 2023. Kebab i Norge - en skisse av en kulturhistorie. Byminner. Side 40.</ref>. Dette var restaurantmiddager, og kebaben ble i slike sammenhenger sannsynligvis servert på porselen, med ris eller annet tilbehør til. Omtrent på samme tid begynner kebaben å dukke opp i norske kokebøker - for eksempel i Aschehougs kokebok fra 1963. Der beskrives retten som «Lammespidd», med undertittelen «Kébab à la turque».

			Fra tidlig i 1980-årene kom derimot gatekjøkkenkebaben til Norge, sannsynligvis først til Oslo.

	Allerede i 1957 kunne man lese i ''VG'' om den tyrkiske kokken Burhan Cessan, som serverte shish kebab, et grillspyd med oksefilet, tomater og bacon. Dette skjedde i restauranten til Oslo handelsstands forening i [[Karl Johans gate]]. I årene som fulgte nevnes kebab i liten grad i norske aviser, før den kom for alvor i 1980-årene. Irakeren Faraj Asmaro startet gatekjøkken på [[Christiania torv]] i Oslo i 1983, og lokalet i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 30 har blitt betegnet som «Norges første kebabsjappe». Asmaros gatekjøkken fikk imidlertid en kronglete start, siden det kommunale næringsmiddeltilsynet først nektet ham å selge kebab, i påvente av en utredning i Sverige om hvorvidt kebab var helseskadelig. Den første tiden måtte derfor Asmaro selge pølser og hamburgere for å holde forretningen flytende.<ref name="første-kebab" />		== Gatekjøkkenkebaben==
			Irakeren Faraj Asmaro startet gatekjøkken i Rådhusgata 30 på [[Christiania torv]] i Oslo i 1983, og lokalet i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 30 har blitt betegnet som «Norges første kebabsjappe». Asmaros gatekjøkken fikk imidlertid en kronglete start, siden det kommunale næringsmiddeltilsynet først nektet ham å selge kebab, i påvente av en utredning i Sverige om hvorvidt kebab var helseskadelig. Den første tiden måtte derfor Asmaro selge pølser og hamburgere for å holde forretningen flytende. Asmaro ble etterhvert grossist for andre kebabselgere, og fikk tilnavnet "kebab-kongen". <ref name="første-kebab" />

	[[Fil:Bislett Kebab House Kalbakken (2017-07-23).jpg\|thumb\|Bislett Kebab House utviklet seg fra ett enkelt utsalgssted i 1995 til å bli en stor kjede med omsetning på 126 millioner kroner og 68 årsverk i 2018.{{byline\|Kjetil Ree\|2017}}]]		[[Fil:Bislett Kebab House Kalbakken (2017-07-23).jpg\|thumb\|Bislett Kebab House utviklet seg fra ett enkelt utsalgssted i 1995 til å bli en stor kjede med omsetning på 126 millioner kroner og 68 årsverk i 2018.{{byline\|Kjetil Ree\|2017}}]]
Linje 16:		Linje 22:

	I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />
	~~[[Fil:Oppskrift shish kebab 1959.jpg\|thumb\|Oppskrift på shish kebab i VG 3. september 1959.]]~~
	Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />		Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />

	== Forskjellige norske varianter ==		== Forskjellige norske varianter ==
	[[Fil:Rullekebab Stabekk 2023.jpeg\|thumb\|upright\|På Vestlandet er rullekebaben den vanligste varianten. Her rulles ingrediensene inn i en slags lefse.{{byline\|Kjetil Ree\|2023}}]]		[[Fil:Rullekebab Stabekk 2023.jpeg\|thumb\|upright\|På Vestlandet er rullekebaben den vanligste varianten. Her rulles ingrediensene inn i en slags lefse.{{byline\|Kjetil Ree\|2023}}]]
			[[Fil:Kirkenes 2019.jpg\|miniatyr\|Kebab til salgs på gatekjøkken i Kirkenes, 2019.]]
	Det er to hovedretninger innenfor kebab i Norge: Rullekebab og kebab i pita. Førstnevnte dominerer på Vestlandet, mens sistnevnte er mest utbredt på Østlandet. Rullekebaben lages ved at kjøtt, salat (inkludert mais, agurk og andre grønnsaker) og saus legges sammen i en slags rullet lefse, og måten den spises på kan minne noe om hvordan man spiser [[pølse i lompe]]. De litt bedre kebab-sjappene vil lage denne lefsa selv og servere den nystekt. Kebab i pita har de samme ingrediensene som rullekebab, men serveres derimot i et fylt pitabrød der toppen er kuttet av.<ref name="Grann" />		Det er to hovedretninger innenfor kebab i Norge: Rullekebab og kebab i pita. Førstnevnte dominerer på Vestlandet, mens sistnevnte er mest utbredt på Østlandet. Rullekebaben lages ved at kjøtt, salat (inkludert mais, agurk og andre grønnsaker) og saus legges sammen i en slags rullet lefse, og måten den spises på kan minne noe om hvordan man spiser [[pølse i lompe]]. De litt bedre kebab-sjappene vil lage denne lefsa selv og servere den nystekt. Kebab i pita har de samme ingrediensene som rullekebab, men serveres derimot i et fylt pitabrød der toppen er kuttet av.<ref name="Grann" />

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:21:08Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~ \| Kyllingkebab (mars 2023).jpg \| En kyllingkebab slik den vanligvis serveres på Østlandet: I pitabrød med salat, grønnsaker og saus. \|fotograf=Kjetil Ree \|dato=2023}}		{{Thumb \| Kyllingkebab (mars 2023).jpg \| En kyllingkebab slik den vanligvis serveres på Østlandet: I pitabrød med salat, grønnsaker og saus. \|fotograf=Kjetil Ree \|dato=2023}}
	'''Kebab''' er en matrett som har vært utbredt i Norge som [[gatekjøkkenmat]] siden 1980-årene. Kebaben etablerte seg i den norske mattradisjonen igjennom innvandring fra Midtøsten, selv om norsk kebab etterhvert skilte seg en del fra matretter med samme navn fra for eksempel Tyrkia.		'''Kebab''' er en matrett som har vært utbredt i Norge som [[gatekjøkkenmat]] siden 1980-årene. Kebaben etablerte seg i den norske mattradisjonen igjennom innvandring fra Midtøsten, selv om norsk kebab etterhvert skilte seg en del fra matretter med samme navn fra for eksempel Tyrkia.

Stigrp: setter inn illustrasjon; oppskrift på shish kebab, ment for at folk kunne lage selv. Viser at retten var kjent den gang også for hjemmebruk

2023-08-13T19:51:19Z

setter inn illustrasjon; oppskrift på shish kebab, ment for at folk kunne lage selv. Viser at retten var kjent den gang også for hjemmebruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2023 kl. 19:51
Linje 16:		Linje 16:

	I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />
			[[Fil:Oppskrift shish kebab 1959.jpg\|thumb\|Oppskrift på shish kebab i VG 3. september 1959.]]
	Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />		Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />

Kjetil r: Tar ut det ene bildet, de ble akkurat litt mange

2023-03-14T11:38:54Z

Tar ut det ene bildet, de ble akkurat litt mange

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:38
Linje 9:		Linje 9:

	Allerede i 1957 kunne man lese i ''VG'' om den tyrkiske kokken Burhan Cessan, som serverte shish kebab, et grillspyd med oksefilet, tomater og bacon. Dette skjedde i restauranten til Oslo handelsstands forening i [[Karl Johans gate]]. I årene som fulgte nevnes kebab i liten grad i norske aviser, før den kom for alvor i 1980-årene. Irakeren Faraj Asmaro startet gatekjøkken på [[Christiania torv]] i Oslo i 1983, og lokalet i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 30 har blitt betegnet som «Norges første kebabsjappe». Asmaros gatekjøkken fikk imidlertid en kronglete start, siden det kommunale næringsmiddeltilsynet først nektet ham å selge kebab, i påvente av en utredning i Sverige om hvorvidt kebab var helseskadelig. Den første tiden måtte derfor Asmaro selge pølser og hamburgere for å holde forretningen flytende.<ref name="første-kebab" />		Allerede i 1957 kunne man lese i ''VG'' om den tyrkiske kokken Burhan Cessan, som serverte shish kebab, et grillspyd med oksefilet, tomater og bacon. Dette skjedde i restauranten til Oslo handelsstands forening i [[Karl Johans gate]]. I årene som fulgte nevnes kebab i liten grad i norske aviser, før den kom for alvor i 1980-årene. Irakeren Faraj Asmaro startet gatekjøkken på [[Christiania torv]] i Oslo i 1983, og lokalet i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 30 har blitt betegnet som «Norges første kebabsjappe». Asmaros gatekjøkken fikk imidlertid en kronglete start, siden det kommunale næringsmiddeltilsynet først nektet ham å selge kebab, i påvente av en utredning i Sverige om hvorvidt kebab var helseskadelig. Den første tiden måtte derfor Asmaro selge pølser og hamburgere for å holde forretningen flytende.<ref name="første-kebab" />
	[[Fil:~~OMu.D1528~~.jpg\|thumb\|~~Fra et gatekjøkken i Oslo~~ i ~~2009. Fra menyen i bakgrunnen ser man at~~ en ~~kebab~~ i ~~pita kostet 40 kroner, mens en biff- eller kyllingkebab kostet kr. 55~~.{{byline\|~~Fredrik Birkelund / Oslo Museum~~\|~~2009~~}}]]
			[[Fil:Bislett Kebab House Kalbakken (2017-07-23).jpg\|thumb\|Bislett Kebab House utviklet seg fra ett enkelt utsalgssted i 1995 til å bli en stor kjede med omsetning på 126 millioner kroner og 68 årsverk i 2018.{{byline\|Kjetil Ree\|2017}}]]

	Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />		Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />
	I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />
	[[Fil:Bislett Kebab House Kalbakken (2017-07-23).jpg\|thumb\|Bislett Kebab House utviklet seg fra ett enkelt utsalgssted i 1995 til å bli en stor kjede med omsetning på 126 millioner kroner og 68 årsverk i 2018.{{byline\|Kjetil Ree\|2017}}]]

	I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />

Kjetil r: retter årstall

2023-03-14T11:35:14Z

retter årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:35
Linje 13:		Linje 13:
	Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />		Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />
	I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />
			[[Fil:Bislett Kebab House Kalbakken (2017-07-23).jpg\|thumb\|Bislett Kebab House utviklet seg fra ett enkelt utsalgssted i 1995 til å bli en stor kjede med omsetning på 126 millioner kroner og 68 årsverk i 2018.{{byline\|Kjetil Ree\|2017}}]]

	I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />
	[[Fil:Bislett Kebab House Kalbakken (2017-07-23).jpg\|thumb\|Bislett Kebab House utviklet seg fra ett enkelt utsalgssted i 1995 til å bli en stor kjede med omsetning på 126 millioner kroner og 68 årsverk i 2028.{{byline\|Kjetil Ree\|2017}}]]
	Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />		Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />

Kjetil r: /* Bakgrunn */ bilde

2023-03-14T11:32:56Z

Bakgrunn: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:32
Linje 9:		Linje 9:

	Allerede i 1957 kunne man lese i ''VG'' om den tyrkiske kokken Burhan Cessan, som serverte shish kebab, et grillspyd med oksefilet, tomater og bacon. Dette skjedde i restauranten til Oslo handelsstands forening i [[Karl Johans gate]]. I årene som fulgte nevnes kebab i liten grad i norske aviser, før den kom for alvor i 1980-årene. Irakeren Faraj Asmaro startet gatekjøkken på [[Christiania torv]] i Oslo i 1983, og lokalet i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 30 har blitt betegnet som «Norges første kebabsjappe». Asmaros gatekjøkken fikk imidlertid en kronglete start, siden det kommunale næringsmiddeltilsynet først nektet ham å selge kebab, i påvente av en utredning i Sverige om hvorvidt kebab var helseskadelig. Den første tiden måtte derfor Asmaro selge pølser og hamburgere for å holde forretningen flytende.<ref name="første-kebab" />		Allerede i 1957 kunne man lese i ''VG'' om den tyrkiske kokken Burhan Cessan, som serverte shish kebab, et grillspyd med oksefilet, tomater og bacon. Dette skjedde i restauranten til Oslo handelsstands forening i [[Karl Johans gate]]. I årene som fulgte nevnes kebab i liten grad i norske aviser, før den kom for alvor i 1980-årene. Irakeren Faraj Asmaro startet gatekjøkken på [[Christiania torv]] i Oslo i 1983, og lokalet i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 30 har blitt betegnet som «Norges første kebabsjappe». Asmaros gatekjøkken fikk imidlertid en kronglete start, siden det kommunale næringsmiddeltilsynet først nektet ham å selge kebab, i påvente av en utredning i Sverige om hvorvidt kebab var helseskadelig. Den første tiden måtte derfor Asmaro selge pølser og hamburgere for å holde forretningen flytende.<ref name="første-kebab" />
			[[Fil:OMu.D1528.jpg\|thumb\|Fra et gatekjøkken i Oslo i 2009. Fra menyen i bakgrunnen ser man at en kebab i pita kostet 40 kroner, mens en biff- eller kyllingkebab kostet kr. 55.{{byline\|Fredrik Birkelund / Oslo Museum\|2009}}]]

	Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />		Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />
	[[Fil:OMu.D1528.jpg\|thumb\|Fra et gatekjøkken i Oslo i 2009. Fra menyen i bakgrunnen ser man at en kebab i pita kostet 40 kroner, mens en biff- eller kyllingkebab kostet kr. 55.{{byline\|Fredrik Birkelund / Oslo Museum\|2009}}]]
	I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />

	I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />
			[[Fil:Bislett Kebab House Kalbakken (2017-07-23).jpg\|thumb\|Bislett Kebab House utviklet seg fra ett enkelt utsalgssted i 1995 til å bli en stor kjede med omsetning på 126 millioner kroner og 68 årsverk i 2028.{{byline\|Kjetil Ree\|2017}}]]
	Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />		Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />

Kjetil r: Bislett Kebab House

2023-03-14T11:23:27Z

Bislett Kebab House

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:23
Linje 14:		Linje 14:
	I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />

	I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For ~~hambugere~~ selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />

			Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />

	== Forskjellige norske varianter ==		== Forskjellige norske varianter ==

Kjetil r: litt mer

2023-03-14T11:05:19Z

litt mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:05
Linje 14:		Linje 14:
	I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />

	~~Inn~~ i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat i ~~Oslo, med~~ området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] ~~som kjerne~~.<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hambugere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hambugere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />

	== Forskjellige norske varianter ==		== Forskjellige norske varianter ==
Linje 33:		Linje 33:
	Inn på 2000-tallet forble kebab noe av en «ungdommelig opprørsmat» i Norge, og det å velge en kebab i fra kiosken fremfor vanlig middag hjemme var en måte for ungdommen å gjøre opprør mot foreldregenerasjonens matkulturelle verdier og koder. Ved siden av å være typisk ungdomsmat var kebab også langt mer utbredt i byer, og urban ungdom spiste kebab mer enn tre ganger så ofte som befolkningen forøvrig. I 2006 oppga 30% i aldersgruppen 15 til 24 år at de spiste kebab månedlig, og det ble spist mye mer kebab blant folk i Oslo og på Østlandet enn i resten av landet.<ref name="Krogh-og-Amilien" />		Inn på 2000-tallet forble kebab noe av en «ungdommelig opprørsmat» i Norge, og det å velge en kebab i fra kiosken fremfor vanlig middag hjemme var en måte for ungdommen å gjøre opprør mot foreldregenerasjonens matkulturelle verdier og koder. Ved siden av å være typisk ungdomsmat var kebab også langt mer utbredt i byer, og urban ungdom spiste kebab mer enn tre ganger så ofte som befolkningen forøvrig. I 2006 oppga 30% i aldersgruppen 15 til 24 år at de spiste kebab månedlig, og det ble spist mye mer kebab blant folk i Oslo og på Østlandet enn i resten av landet.<ref name="Krogh-og-Amilien" />

	Kebab er også ofte forbundet med [[nachspiel]]-kultur eller som nattmat etter fest. Et eksempel på ~~dette~~ beskrives av franske Lorelou Desjardins i boka ''A frog in the fjord : one year in Norway'' (2022). Desjardins hadde vært forundret over hvordan sosiale settinger i Norge alltid handlet om å innta store mengder alkohol, i motsetning til i hjemlandet, der maten stod i sentrum. Første gang hun ble invitert på nachspiel av norske venner etter en bytur fikk hun et nytt kultursjokk, da vennene gjorde det klart at kebab var obligatorisk og tok henne med på en kebabsjappe. Desjardins ble sjokkert over hvor mange mennesker som stod i kebabkø, hvordan de inntok de nyinnkjøpte kebabene som om de ikke hadde spist på dagevis, og over hvordan sausen dekket til ansiktene og jakkene til folk etterhvert som maten ble slukt. Desjardins opplevde at hele seansen varte i en uendelighet, men at nattmatstoppet i det minste gjorde at noe av beruselsen forsvant.<ref name="Desjardins" />		Kebab er også ofte forbundet med [[nachspiel]]-kultur eller som nattmat etter fest og byturer, og den har på mange måter fortrengt pølser og andre matretter nordmenn tidligere spiste i slike situasjoner.<ref name="finansavisen" /> Et eksempel på kebab som norsk nattmatkultur beskrives av franske Lorelou Desjardins i boka ''A frog in the fjord : one year in Norway'' (2022). Desjardins hadde vært forundret over hvordan sosiale settinger i Norge alltid handlet om å innta store mengder alkohol, i motsetning til i hjemlandet, der maten stod i sentrum. Første gang hun ble invitert på nachspiel av norske venner etter en bytur fikk hun et nytt kultursjokk, da vennene gjorde det klart at kebab var obligatorisk og tok henne med på en kebabsjappe. Desjardins ble sjokkert over hvor mange mennesker som stod i kebabkø, hvordan de inntok de nyinnkjøpte kebabene som om de ikke hadde spist på dagevis, og over hvordan sausen dekket til ansiktene og jakkene til folk etterhvert som maten ble slukt. Desjardins opplevde at hele seansen varte i en uendelighet, men at nattmatstoppet i det minste gjorde at noe av beruselsen forsvant.<ref name="Desjardins" />

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 73:		Linje 73:
	<ref name="dagbladet-kebabtest">«Kebab». ''Dagbladet'', 19. juli 1996.</ref>		<ref name="dagbladet-kebabtest">«Kebab». ''Dagbladet'', 19. juli 1996.</ref>
	<ref name="bergen">«Kebab til begjær og besvær». ''Bergens Tidende'', 11. september 1993.</ref>		<ref name="bergen">«Kebab til begjær og besvær». ''Bergens Tidende'', 11. september 1993.</ref>
			<ref name="finansavisen">«[https://www.finansavisen.no/nyheter/naeringsliv/2019/10/04/7342751/disse-tjener-mest-pa-kebab-i-norge?zephr_sso_ott=ARB0iE Kongene av kebabkjøtthaugen]». ''Finansavisen'', 4. oktober 2019. Besøkt 14. mars 2023.</ref>
	</references>		</references>

Kjetil r: /* Forskjellige norske varianter */ bilde

2023-03-14T10:44:42Z

Forskjellige norske varianter: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 10:44
Linje 17:		Linje 17:

	== Forskjellige norske varianter ==		== Forskjellige norske varianter ==
			[[Fil:Rullekebab Stabekk 2023.jpeg\|thumb\|upright\|På Vestlandet er rullekebaben den vanligste varianten. Her rulles ingrediensene inn i en slags lefse.{{byline\|Kjetil Ree\|2023}}]]
	Det er to hovedretninger innenfor kebab i Norge: Rullekebab og kebab i pita. Førstnevnte dominerer på Vestlandet, mens sistnevnte er mest utbredt på Østlandet. Rullekebaben lages ved at kjøtt, salat (inkludert mais, agurk og andre grønnsaker) og saus legges sammen i en slags rullet lefse, og måten den spises på kan minne noe om hvordan man spiser [[pølse i lompe]]. De litt bedre kebab-sjappene vil lage denne lefsa selv og servere den nystekt. Kebab i pita har de samme ingrediensene som rullekebab, men serveres derimot i et fylt pitabrød der toppen er kuttet av.<ref name="Grann" />		Det er to hovedretninger innenfor kebab i Norge: Rullekebab og kebab i pita. Førstnevnte dominerer på Vestlandet, mens sistnevnte er mest utbredt på Østlandet. Rullekebaben lages ved at kjøtt, salat (inkludert mais, agurk og andre grønnsaker) og saus legges sammen i en slags rullet lefse, og måten den spises på kan minne noe om hvordan man spiser [[pølse i lompe]]. De litt bedre kebab-sjappene vil lage denne lefsa selv og servere den nystekt. Kebab i pita har de samme ingrediensene som rullekebab, men serveres derimot i et fylt pitabrød der toppen er kuttet av.<ref name="Grann" />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2023 kl. 19:51
Linje 16:		Linje 16:

	I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />
			[[Fil:Oppskrift shish kebab 1959.jpg\|thumb\|Oppskrift på shish kebab i VG 3. september 1959.]]
	Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />		Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:32
Linje 9:		Linje 9:

	Allerede i 1957 kunne man lese i ''VG'' om den tyrkiske kokken Burhan Cessan, som serverte shish kebab, et grillspyd med oksefilet, tomater og bacon. Dette skjedde i restauranten til Oslo handelsstands forening i [[Karl Johans gate]]. I årene som fulgte nevnes kebab i liten grad i norske aviser, før den kom for alvor i 1980-årene. Irakeren Faraj Asmaro startet gatekjøkken på [[Christiania torv]] i Oslo i 1983, og lokalet i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 30 har blitt betegnet som «Norges første kebabsjappe». Asmaros gatekjøkken fikk imidlertid en kronglete start, siden det kommunale næringsmiddeltilsynet først nektet ham å selge kebab, i påvente av en utredning i Sverige om hvorvidt kebab var helseskadelig. Den første tiden måtte derfor Asmaro selge pølser og hamburgere for å holde forretningen flytende.<ref name="første-kebab" />		Allerede i 1957 kunne man lese i ''VG'' om den tyrkiske kokken Burhan Cessan, som serverte shish kebab, et grillspyd med oksefilet, tomater og bacon. Dette skjedde i restauranten til Oslo handelsstands forening i [[Karl Johans gate]]. I årene som fulgte nevnes kebab i liten grad i norske aviser, før den kom for alvor i 1980-årene. Irakeren Faraj Asmaro startet gatekjøkken på [[Christiania torv]] i Oslo i 1983, og lokalet i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 30 har blitt betegnet som «Norges første kebabsjappe». Asmaros gatekjøkken fikk imidlertid en kronglete start, siden det kommunale næringsmiddeltilsynet først nektet ham å selge kebab, i påvente av en utredning i Sverige om hvorvidt kebab var helseskadelig. Den første tiden måtte derfor Asmaro selge pølser og hamburgere for å holde forretningen flytende.<ref name="første-kebab" />
			[[Fil:OMu.D1528.jpg\|thumb\|Fra et gatekjøkken i Oslo i 2009. Fra menyen i bakgrunnen ser man at en kebab i pita kostet 40 kroner, mens en biff- eller kyllingkebab kostet kr. 55.{{byline\|Fredrik Birkelund / Oslo Museum\|2009}}]]

	Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />		Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />
	[[Fil:OMu.D1528.jpg\|thumb\|Fra et gatekjøkken i Oslo i 2009. Fra menyen i bakgrunnen ser man at en kebab i pita kostet 40 kroner, mens en biff- eller kyllingkebab kostet kr. 55.{{byline\|Fredrik Birkelund / Oslo Museum\|2009}}]]
	I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />

	I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />
			[[Fil:Bislett Kebab House Kalbakken (2017-07-23).jpg\|thumb\|Bislett Kebab House utviklet seg fra ett enkelt utsalgssted i 1995 til å bli en stor kjede med omsetning på 126 millioner kroner og 68 årsverk i 2028.{{byline\|Kjetil Ree\|2017}}]]
	Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />		Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />