Kildegras i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 8. nov. 2025 kl. 08:57

2025-11-08T08:57:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2025 kl. 08:57
Linje 22:		Linje 22:
	Kildegras er først omtalt i litteraturen fra Spydeberg av Jacob Nicolai Wilse i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref> som omtaler den under navnet ''Aira Aquatica'' "voxe i Senk, hvor Vandet ey kan fraledes, altsaa der hvor der er suur Jord". Arten ble først samlet på [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]] i 1882 av Paul P. Svendsen<ref>Svendsen, Paul P. 1882. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701795095 digitalt] på GBIF.</ref>, eller i Råde i 1882 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 1882. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701277006 digitalt] på GBIF.</ref>.		Kildegras er først omtalt i litteraturen fra Spydeberg av Jacob Nicolai Wilse i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref> som omtaler den under navnet ''Aira Aquatica'' "voxe i Senk, hvor Vandet ey kan fraledes, altsaa der hvor der er suur Jord". Arten ble først samlet på [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]] i 1882 av Paul P. Svendsen<ref>Svendsen, Paul P. 1882. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701795095 digitalt] på GBIF.</ref>, eller i Råde i 1882 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 1882. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701277006 digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Kildegras har hatt en sterk negativ utvikling, pga beiteopphør langs kysten. Siste sikre funn, belegg, er fra Eløya i Rygge, Moss 12. september 1979 av Ragnar Kasbo og Finn Wischmann. Det er sannsynlig at kildegras har forsvunnet fra Østfold. Arten har også hatt en sterk negativ utvikling i Bohuslän, hvor ble funnet flere steder i innlandet i 1940-åra, mens det er noen få gjenværende lokaliteter langs kysten i og 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Kildegras har hatt en sterk negativ utvikling, pga beiteopphør langs kysten. Siste sikre funn, belegg, er fra Eløya i Rygge, Moss 12. september 1979 av Ragnar Kasbo og Finn Wischmann. Det er sannsynlig at kildegras har forsvunnet fra Østfold. Arten har også hatt en sterk negativ utvikling i Bohuslän, hvor ble funnet flere steder i innlandet i 1940-åra, mens det er noen få gjenværende lokaliteter langs kysten i 2000-åra. Det antydes at tilbakegangen skyldes forbedringer og endrede metoder for å gi dyrene vann på beite<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Kildegras er vurdert som nær truet (NT) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kildegras Catabrosa aquatica for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/1178 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I Østfold betraktes arten som utdødd da siste observasjon er fra 1979. Dersom den skulle gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet (CR) i Østfold.		Kildegras er vurdert som nær truet (NT) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kildegras Catabrosa aquatica for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/1178 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I Østfold betraktes arten som utdødd da siste observasjon er fra 1979. Dersom den skulle gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet (CR) i Østfold. Arten fantes i nåværende verneområder som Arekilen, Skjebergkilen, Kurefjorden og Eløya naturreservater.
	~~==Kommentarer==~~

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Bplofall: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2025-10-30T20:37:27Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2025 kl. 20:37
Linje 22:		Linje 22:
	Kildegras er først omtalt i litteraturen fra Spydeberg av Jacob Nicolai Wilse i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref> som omtaler den under navnet ''Aira Aquatica'' "voxe i Senk, hvor Vandet ey kan fraledes, altsaa der hvor der er suur Jord". Arten ble først samlet på [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]] i 1882 av Paul P. Svendsen<ref>Svendsen, Paul P. 1882. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701795095 digitalt] på GBIF.</ref>, eller i Råde i 1882 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 1882. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701277006 digitalt] på GBIF.</ref>.		Kildegras er først omtalt i litteraturen fra Spydeberg av Jacob Nicolai Wilse i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref> som omtaler den under navnet ''Aira Aquatica'' "voxe i Senk, hvor Vandet ey kan fraledes, altsaa der hvor der er suur Jord". Arten ble først samlet på [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]] i 1882 av Paul P. Svendsen<ref>Svendsen, Paul P. 1882. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701795095 digitalt] på GBIF.</ref>, eller i Råde i 1882 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 1882. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701277006 digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Kildegras har hatt en sterk negativ utvikling, pga beiteopphør langs kysten. Siste ~~observasjon~~ er fra Eløya i Rygge, Moss 12. september 1979 av Ragnar Kasbo og Finn Wischmann. Det er sannsynlig at kildegras har forsvunnet fra Østfold. Arten har også hatt en sterk negativ utvikling i Bohuslän, hvor ble funnet flere steder i innlandet i 1940-åra, mens det er noen få gjenværende lokaliteter langs kysten i og 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Kildegras har hatt en sterk negativ utvikling, pga beiteopphør langs kysten. Siste sikre funn, belegg, er fra Eløya i Rygge, Moss 12. september 1979 av Ragnar Kasbo og Finn Wischmann. Det er sannsynlig at kildegras har forsvunnet fra Østfold. Arten har også hatt en sterk negativ utvikling i Bohuslän, hvor ble funnet flere steder i innlandet i 1940-åra, mens det er noen få gjenværende lokaliteter langs kysten i og 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Kildegras er vurdert som nær truet (NT) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kildegras Catabrosa aquatica for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/1178 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I Østfold betraktes arten som utdødd da siste observasjon er fra 1979. Dersom den skulle gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet (CR) i Østfold.		Kildegras er vurdert som nær truet (NT) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kildegras Catabrosa aquatica for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/1178 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I Østfold betraktes arten som utdødd da siste observasjon er fra 1979. Dersom den skulle gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet (CR) i Østfold.

Bplofall: Utfylling og mer eller mindre ferdigstilling.

2025-10-30T20:31:53Z

Utfylling og mer eller mindre ferdigstilling.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2025 kl. 20:31
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =1979		\| sist =1979
	\| graf =		\| graf =
	}}Kildegras er en hjemlig art som ~~kanskje er borte~~ fra Østfold.		}}'''[[Kildegras i Østfold\|Kildegras]]''' er en hjemlig art som sannsynlig har forsvunnet fra [[Østfold]] som følge av beiteopphør på strandenger.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Kildegras er en hjemlig art som er sjelden i 5x5 km-skalaen og sjelden i 1x1 km-skalaen med vestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Kildegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Catabrosa_aquatica.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. <ref>Artsdatabanken. Kildegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B131555%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>		Kildegras er en hjemlig art som er [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|vestlig utbredelse]]<ref>Stabbetorp, Odd. Kildegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Catabrosa_aquatica.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Historisk sett er arten kjent fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]], langs fjordene i [[Skjeberg kommune\|Skjeberg]] og fjorden og øyene i [[Råde kommune\|Råde]] og [[Rygge kommune\|Rygge]], samt fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]]<ref>Artsdatabanken. Kildegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B131555%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	På havstrandeng.		Kildegras har hovedsakelig opptrådt på beitepåvirket havstrandeng eller kystnært i Østfold. Unntaket er [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] sin observasjon av arten fra Spydeberg.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Først samlet på Kråkerøy i 1882 av Paul P. Svendsen<ref>Svendsen, Paul P. 1882. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701795095 digitalt] på GBIF.</ref>, men sjekk også Elling Ryan.~~ Kildegras er først omtalt i litteraturen fra Spydeberg av Jacob ~~Nikolai~~ Wilse i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>.		Kildegras er først omtalt i litteraturen fra Spydeberg av Jacob Nicolai Wilse i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref> som omtaler den under navnet ''Aira Aquatica'' "voxe i Senk, hvor Vandet ey kan fraledes, altsaa der hvor der er suur Jord". Arten ble først samlet på [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]] i 1882 av Paul P. Svendsen<ref>Svendsen, Paul P. 1882. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701795095 digitalt] på GBIF.</ref>, eller i Råde i 1882 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 1882. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701277006 digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Har~~ hatt en negativ utvikling, ~~trolig~~ er ~~opphør~~ av ~~beite~~ en ~~årsak til tilbakegang~~ og ~~forsvinnning?~~		Kildegras har hatt en sterk negativ utvikling, pga beiteopphør langs kysten. Siste observasjon er fra Eløya i Rygge, Moss 12. september 1979 av Ragnar Kasbo og Finn Wischmann. Det er sannsynlig at kildegras har forsvunnet fra Østfold. Arten har også hatt en sterk negativ utvikling i Bohuslän, hvor ble funnet flere steder i innlandet i 1940-åra, mens det er noen få gjenværende lokaliteter langs kysten i og 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Kildegras er vurdert som nær truet (NT) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kildegras Catabrosa aquatica for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/1178 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Kildegras er vurdert som nær truet (NT) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kildegras Catabrosa aquatica for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/1178 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I Østfold betraktes arten som utdødd da siste observasjon er fra 1979. Dersom den skulle gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet (CR) i Østfold.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==

Bplofall: Opprettet ny artikkel, skal redigeres litt til.

2025-10-19T15:46:19Z

Opprettet ny artikkel, skal redigeres litt til.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2025 kl. 15:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora		{{Infoboks lokalflora
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =		\| navn =Kildegras
	\| latinsknavn =		\| latinsknavn =''Catabrosa aquatica'' (L.) P.Beauv.
	\| bilde =		\|familie=Grasfamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| oppdatert =		\| oppdatert =5.11.2023
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Catabrosa_aquatica.png
	\| ruter5x5 =		\| ruter5x5 =8
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Catabrosa_aquatica_1.png
	\| ruter1x1 =		\| ruter1x1 =14
	\| ruter01a =		\| ruter01a =1
	\| først =		\| først =1882
	\| sist =		\| sist =1979
	\| graf =		\| graf =
	}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak~~ er ~~evt. sammenligninger med andre områder.~~		}}Kildegras er en hjemlig art som kanskje er borte fra Østfold.

	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det~~ er ~~ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.~~

	~~Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser~~ fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

	Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold~~-sammenheng (viktig). Ingen fotnoter i ingressen~~.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både~~ i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, ~~se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst~~. ~~Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype~~, ~~så skal kun en benyttes~~. ~~Bruk disse to kildene: http~~://~~www.~~ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html ~~og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen~~. ~~For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis:~~ Artsdatabanken. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Kildegras er en hjemlig art som er sjelden i 5x5 km-skalaen og sjelden i 1x1 km-skalaen med vestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Kildegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Catabrosa_aquatica.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. <ref>Artsdatabanken. Kildegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B131555%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?~~		På havstrandeng.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling (ikke usikre bestemmelser, filtrer~~ i Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse", og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted, dato og samler. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av ~~eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10~~. ~~juni 1898 før juni 1898~~, ~~før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF ~~(med lenken bak digital)~~.		Først samlet på Kråkerøy i 1882 av Paul P. Svendsen<ref>Svendsen, Paul P. 1882. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701795095 digitalt] på GBIF.</ref>, men sjekk også Elling Ryan. Kildegras er først omtalt i litteraturen fra Spydeberg av Jacob Nikolai Wilse i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler~~, ~~se artikkelen Karplantene i Østfold. Start gjerne med~~ sjekk ~~i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år~~. ~~Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det~~ er ~~tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger~~ fra ~~Østfold.~~

	~~Ved presentasjon~~ av ~~eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk~~ Wilse 1779, ~~Wikström 1828 (men google books https://books.google~~.~~no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false)~~, ~~Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig~~ i ~~Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere~~, ~~men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren~~ i ~~kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette~~. ~~Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868~~, f.~~eks~~. ~~Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler)~~. ~~Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde~~. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv.~~, For fullstendig kilde se bibliografi~~:~~Østfoldflora~~.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km-karta~~, er ~~det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på~~ tilbakegang~~? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett)~~ og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? ~~Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.~~		Har hatt en negativ utvikling, trolig er opphør av beite en årsak til tilbakegang og forsvinnning?

	Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold er viktig kilde for mange sjeldne arter. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som ~~er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter:~~ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av ~~«Artsnavn norsk og latin»~~ for Norge. Rødlista, siste versjon. ~~Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter~~: ~~Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter~~. ~~«Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon~~. Nettside hos Artsdatabanken.		Kildegras er vurdert som nær truet (NT) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kildegras Catabrosa aquatica for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/1178 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.
			==Kommentarer==

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.~~
	~~==Kulturhistorie==~~
	~~Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.~~
	~~==Kommentarer==~~
	Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*~~Art, Arter på nett, Artsdatabanken~~		*[https://snl.no/kildegress Kildegras] hos Store norske leksikon
	*Art hos Store norske leksikon		*[https://artsdatabanken.no/taxon/Catabrosa%20aquatica/99965 Kildegras] hos Artsdatabanken
	*~~Art hos Norsk Wikipedia (bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)~~
	*Art hos Artsdatabanken
	~~(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)~~
	[[Kategori:Østfoldflora\| ]]		[[Kategori:Østfoldflora\| ]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]
	{{bm}}		{{bm}}

Bplofall: Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn = | latinsknavn = | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = }}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder. Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne…

2025-10-19T09:47:31Z

Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn = | latinsknavn = | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = }}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder. Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne…

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =
| latinsknavn =
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =
| kart5x5 =
| ruter5x5 =
| kart1x1 =
| ruter1x1 =
| ruter01a =
| først =
| sist =
| graf =
}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold-sammenheng (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling (ikke usikre bestemmelser, filtrer i Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse", og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted, dato og samler. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler, se artikkelen Karplantene i Østfold. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold er viktig kilde for mange sjeldne arter. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kulturhistorie==
Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.
==Kommentarer==
Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*Art, Arter på nett, Artsdatabanken
*Art hos Store norske leksikon
*Art hos Norsk Wikipedia (bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)
*Art hos Artsdatabanken
(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)
[[Kategori:Østfoldflora| ]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
{{bm}}