Kirkebok - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 7. feb. 2025 kl. 12:05

2025-02-07T12:05:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2025 kl. 12:05
Linje 21:		Linje 21:
	==Føring==		==Føring==

	Føringen av kirkebøkene i Den norske kirke har endret seg noe opp gjennom årene. Lenge var det ingen retningslinjer for hvordan kirkebøkene skulle føres ,og det var opp til hver enkelt prest å lage seg et system. Mange av de tidligste bøkene er ført rent kronologisk med alle typer handlinger om hverandre. I [[1732]] forsøkte [[biskop]] [[Peder Hersleb]] å få prestene i [[Akershus stift]] til å føre mer strukturerte kirkebøker med egne avdelinger for dåp, trolovelser og vielser, begravelser og [[åpenbare skriftemål]]. Mange prester fulgte Herslebs anvisninger, og også prester i andre stift begynte på 1700-tallet å føre handlingene hver for seg, men de kronologisk førte kirkebøkene fortsetter mange steder helt fram til tidlig [[1800-tallet\|1800-tall]].		Føringen av kirkebøkene i Den norske kirke har endret seg noe opp gjennom årene. Lenge var det ingen retningslinjer for hvordan kirkebøkene skulle føres ,og det var opp til hver enkelt prest å lage seg et system. Mange av de tidligste bøkene er ført rent kronologisk med alle typer handlinger om hverandre. I [[1732]] forsøkte [[biskop]] [[Peder Hersleb (1689–1757)\|Peder Hersleb]] å få prestene i [[Akershus stift]] til å føre mer strukturerte kirkebøker med egne avdelinger for dåp, trolovelser og vielser, begravelser og [[åpenbare skriftemål]]. Mange prester fulgte Herslebs anvisninger, og også prester i andre stift begynte på 1700-tallet å føre handlingene hver for seg, men de kronologisk førte kirkebøkene fortsetter mange steder helt fram til tidlig [[1800-tallet\|1800-tall]].

	Fra [[1812]] benyttes protokoller med ferdigtrykte sideoppsett, og fra samme tidspunkt er det fastsatt nøyaktig hvilke opplysninger som skal være med til de enkelte handlinger. Tidligere var det mye mer opp til hver enkelt prest hvilke opplysninger som ble ført, for eksempel var det slett ingen selvfølge at moras navn skulle føres ved dåpen. Det ble innført et jevnføringsregister sortert på person, som skulle gi referanser til samtlige handlinger som personene var involvert i.		Fra [[1812]] benyttes protokoller med ferdigtrykte sideoppsett, og fra samme tidspunkt er det fastsatt nøyaktig hvilke opplysninger som skal være med til de enkelte handlinger. Tidligere var det mye mer opp til hver enkelt prest hvilke opplysninger som ble ført, for eksempel var det slett ingen selvfølge at moras navn skulle føres ved dåpen. Det ble innført et jevnføringsregister sortert på person, som skulle gi referanser til samtlige handlinger som personene var involvert i.

Cnyborg på 1. nov. 2024 kl. 08:59

2024-11-01T08:59:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{leksikon\|kirkebok}}~~
	<onlyinclude>{{Thumb\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok\|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok\|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}
	En '''[[kirkebok]]''' ([[bokmål]]) eller ei '''kyrkjebok''' [[nynorsk]] er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder\|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>		En '''[[kirkebok]]''' ([[bokmål]]) eller ei '''kyrkjebok''' [[nynorsk]] er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder\|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>
Linje 140:		Linje 139:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

			== Kilder og litteratur ==

			* [[Leksikon:Kirkebok\|Kirkebok]] i ''Norsk historisk leksikon''.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Cnyborg på 13. mar. 2024 kl. 09:31

2024-03-13T09:31:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:31
Linje 155:		Linje 155:
	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]
			{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:35:13Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|kirkebok}}		{{leksikon\|kirkebok}}
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok\|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok\|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}
	En '''[[kirkebok]]''' ([[bokmål]]) eller ei '''kyrkjebok''' [[nynorsk]] er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder\|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>		En '''[[kirkebok]]''' ([[bokmål]]) eller ei '''kyrkjebok''' [[nynorsk]] er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder\|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>

Marianne Wiig på 4. mar. 2024 kl. 12:08

2024-03-04T12:08:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:08
Linje 152:		Linje 152:

	[[Kategori:Kirkebøker\| ]]		[[Kategori:Kirkebøker\| ]]
	[[Kategori:Kjeldeomtaler ~~fra Norsk historisk leksikon~~]]		[[Kategori:Kjeldeomtaler]]
	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Kjeldetyper med Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon

2024-03-04T12:04:08Z

Robot: Erstatter kategorien Kjeldetyper med Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:04
Linje 148:		Linje 148:
	* [http://www.hist.uib.no/gotisk/ Online kurs i gotisk handskrift ved Historisk institutt, UiB/Statsarkivet i Bergen]		* [http://www.hist.uib.no/gotisk/ Online kurs i gotisk handskrift ved Historisk institutt, UiB/Statsarkivet i Bergen]
	* [http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr5web/chr5register.html Christian Vs Norske Lov] hos [[Universitetet i Oslo]]		* [http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr5web/chr5register.html Christian Vs Norske Lov] hos [[Universitetet i Oslo]]
			{{ikke koord}}
			{{F2}}

	[[Kategori:Kirkebøker\| ]]		[[Kategori:Kirkebøker\| ]]
	[[Kategori:~~Kjeldetyper\|~~ ]]		[[Kategori:Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon]]
	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Demografi\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{ikke koord}}~~
	~~{{F2}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

2022-12-01T16:45:50Z

Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|kirkebok}}		{{leksikon\|kirkebok}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok\|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok\|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}
	En '''[[kirkebok]]''' ([[bokmål]]) eller ei '''kyrkjebok''' ~~{{nn.}}~~ er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder\|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>		En '''[[kirkebok]]''' ([[bokmål]]) eller ei '''kyrkjebok''' [[nynorsk]] er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder\|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

2022-12-01T12:10:32Z

Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|kirkebok}}		{{leksikon\|kirkebok}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok\|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok\|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}
	En '''[[kirkebok]]''' ~~{{nb}}~~ eller ei '''kyrkjebok''' {{nn.}} er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder\|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>		En '''[[kirkebok]]''' ([[bokmål]]) eller ei '''kyrkjebok''' {{nn.}} er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder\|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==

Cnyborg: /* Tilgjengelighet */

2020-04-01T08:45:51Z

Tilgjengelighet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 08:45
Linje 36:		Linje 36:
	All informasjon yngre enn seksti år er [[klausulering\|klausulert]] (har begrenset innsynsrett). Dette regnes fra siste innførsel i boken. I tillegg er det noen lister som kan ha lengre sperrefrist. Det gjelder spesielt der de kan avsløre helseopplysninger (dødsårsak) eller adopsjon (særlig ved dåp, konfirmasjon og ektevigsel).		All informasjon yngre enn seksti år er [[klausulering\|klausulert]] (har begrenset innsynsrett). Dette regnes fra siste innførsel i boken. I tillegg er det noen lister som kan ha lengre sperrefrist. Det gjelder spesielt der de kan avsløre helseopplysninger (dødsårsak) eller adopsjon (særlig ved dåp, konfirmasjon og ektevigsel).

	Normalt skal ministerialbøker overføres til [[statsarkivene]] åtti år etter at de er utskrevet, mens klokkerbøker skal overføres umiddelbart. I mindre prestegjeld kan det ta lang tid før ei bok er utskrevet, og en del bøker som ble påbegynt på slutten av [[1800-tallet]], har derfor ikke kommet inntil arkivene ennå. Bøker som ikke er overført til statsarkivene, oppbevares vanligvis på prestekontoret. Det vil ofte være mulig å innhente enkelte opplysninger fra disse ved å henvende seg til det aktuelle prestekontoret.		Normalt skal ministerialbøker overføres til [[statsarkivene]] åtti år etter at de er utskrevet, mens klokkerbøker skal overføres umiddelbart. I mindre prestegjeld kan det ta lang tid før ei bok er utskrevet, og en del bøker som ble påbegynt på slutten av [[1800-tallet]], har derfor ikke kommet inntil arkivene ennå. Bøker som ikke er overført til statsarkivene, oppbevares vanligvis på prestekontoret. Det vil ofte være mulig å innhente enkelte opplysninger fra disse ved å henvende seg til det aktuelle prestekontoret. For bøker som er levert inn til statsarkivene, kan det være mulig å få informasjon derfra hvis de ikke ligger åpent i Digitalarkivet. Dette forutsetter at det ikke ligger sensitiv informasjon med lengre sperrefrist der, eller at man har rett til innsyn i slik informasjon.

	De fleste kirkebøkene fram til litt ut på [[1900-tallet]] er [[mikrofilm]]et. Dette var et arbeid som ble påbegynt av mormonerne omkring [[1950]] mot at [[Arkivverket]] fikk beholde masterfilmene. Siden har Arkivverket stått for filming av kirkebøker som er overført til statsarkivene i ettertid. Mikrofilmene er tilgjengelige gjennom landets folkebiblioteker.		De fleste kirkebøkene fram til litt ut på [[1900-tallet]] er [[mikrofilm]]et. Dette var et arbeid som ble påbegynt av mormonerne omkring [[1950]] mot at [[Arkivverket]] fikk beholde masterfilmene. Siden har Arkivverket stått for filming av kirkebøker som er overført til statsarkivene i ettertid. Mikrofilmene er tilgjengelige gjennom landets folkebiblioteker.

Cnyborg på 1. apr. 2020 kl. 08:44

2020-04-01T08:44:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 08:44
Linje 34:		Linje 34:
	==Tilgjengelighet==		==Tilgjengelighet==

	All informasjon yngre enn seksti år er [[klausulering\|klausulert]] (har begrenset innsynsrett). Dette regnes fra siste innførsel i boken. Normalt skal ministerialbøker overføres til [[statsarkivene]] åtti år etter at de er utskrevet, mens klokkerbøker skal overføres umiddelbart. I mindre prestegjeld kan det ta lang tid før ei bok er utskrevet, og en del bøker som ble påbegynt på slutten av [[1800-tallet]], har derfor ikke kommet inntil arkivene ennå. Bøker som ikke er overført til statsarkivene, oppbevares vanligvis på prestekontoret. Det vil ofte være mulig å innhente enkelte opplysninger fra disse ved å henvende seg til det aktuelle prestekontoret.		All informasjon yngre enn seksti år er [[klausulering\|klausulert]] (har begrenset innsynsrett). Dette regnes fra siste innførsel i boken. I tillegg er det noen lister som kan ha lengre sperrefrist. Det gjelder spesielt der de kan avsløre helseopplysninger (dødsårsak) eller adopsjon (særlig ved dåp, konfirmasjon og ektevigsel).

			Normalt skal ministerialbøker overføres til [[statsarkivene]] åtti år etter at de er utskrevet, mens klokkerbøker skal overføres umiddelbart. I mindre prestegjeld kan det ta lang tid før ei bok er utskrevet, og en del bøker som ble påbegynt på slutten av [[1800-tallet]], har derfor ikke kommet inntil arkivene ennå. Bøker som ikke er overført til statsarkivene, oppbevares vanligvis på prestekontoret. Det vil ofte være mulig å innhente enkelte opplysninger fra disse ved å henvende seg til det aktuelle prestekontoret.

	De fleste kirkebøkene fram til litt ut på [[1900-tallet]] er [[mikrofilm]]et. Dette var et arbeid som ble påbegynt av mormonerne omkring [[1950]] mot at [[Arkivverket]] fikk beholde masterfilmene. Siden har Arkivverket stått for filming av kirkebøker som er overført til statsarkivene i ettertid. Mikrofilmene er tilgjengelige gjennom landets folkebiblioteker.		De fleste kirkebøkene fram til litt ut på [[1900-tallet]] er [[mikrofilm]]et. Dette var et arbeid som ble påbegynt av mormonerne omkring [[1950]] mot at [[Arkivverket]] fikk beholde masterfilmene. Siden har Arkivverket stått for filming av kirkebøker som er overført til statsarkivene i ettertid. Mikrofilmene er tilgjengelige gjennom landets folkebiblioteker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|kirkebok}}		{{leksikon\|kirkebok}}
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok\|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok\|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}
	En '''[[kirkebok]]''' ([[bokmål]]) eller ei '''kyrkjebok''' [[nynorsk]] er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder\|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>		En '''[[kirkebok]]''' ([[bokmål]]) eller ei '''kyrkjebok''' [[nynorsk]] er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder\|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>