Kirkenes kooperative innkjøpslag - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

2025-04-25T12:25:06Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:25
Linje 35:		Linje 35:

	==2. verdenskrig==		==2. verdenskrig==
	En kjempe vanskelig periode for Kirkenes Samvirkelag – en ulvetid som det ble beskrevet. Den 4. juli 1944 ble Kirkenes bombet og da strøk butikk og varelager med. Først ble etablert et utsalg i et kiosklokale tilhørende Jacklin, men etter et par dager flyttet en inn i lokalene til Sør-Varanger Meieri. Situasjonen ble så vanskelig at en måtte ”rømme” byen og inn i ei brakke på Håbeth hvor en holdt til inntil den 20.oktober 44. Det som da var igjen av varer, ble flyttet inn i tunellen i gruva.		En kjempe vanskelig periode for Kirkenes Samvirkelag – en ulvetid som det ble beskrevet. Den 4. juli 1944 ble Kirkenes bombet og da strøk butikk og varelager med. Først ble etablert et utsalg i et kiosklokale tilhørende Jacklin, men etter et par dager flyttet en inn i lokalene til Sør-Varanger Meieri. Situasjonen ble så vanskelig at en måtte ”rømme” byen og inn i ei brakke på Håbeth hvor en holdt til inntil den 20. oktober 44. Det som da var igjen av varer, ble flyttet inn i tunellen i gruva.

	Etter frigjøringen var det å finne lokaler i Kirkenes hvor forholdene egentlig var uholdbar. Først et lager som tilhørte Sydvaranger og så et kjellerlokale ved Sydvarangers administrasjonsbygg. Så kom brakkeløsningen på den gamle tomta – på nåværende torg. Den 6. november kom den første vareforsyningen til Øst-Finnmark med krysseren «Berwick». Små forsyninger av mat. Dette ble ikke bedre før den 28.01.45 da «Iddefjord» ankom Kirkenes.		Etter frigjøringen var det å finne lokaler i Kirkenes hvor forholdene egentlig var uholdbar. Først et lager som tilhørte Sydvaranger og så et kjellerlokale ved Sydvarangers administrasjonsbygg. Så kom brakkeløsningen på den gamle tomta – på nåværende torg. Den 6. november kom den første vareforsyningen til Øst-Finnmark med krysseren «Berwick». Små forsyninger av mat. Dette ble ikke bedre før den 28.01.45 da «Iddefjord» ankom Kirkenes.

PaulVIF på 20. aug. 2023 kl. 08:25

2023-08-20T08:25:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 08:25
Linje 30:		Linje 30:
	Etter at veien til [[Pasvikdalen]] var fullført medførte dette en radikal endring av bosetningen og trafikkbildet.		Etter at veien til [[Pasvikdalen]] var fullført medførte dette en radikal endring av bosetningen og trafikkbildet.

	Det kom krav om å flytte butikken fra Strand til [[Svanvik]]. Skillebekk ble valgt, og i november 1938 åpnet nybutikken. En investering på kr {{formatnum:50000}},-.		Det kom krav om å flytte butikken fra Strand til [[Svanvik (Sør-Varanger)\|Svanvik]]. Skillebekk ble valgt, og i november 1938 åpnet nybutikken. En investering på kr {{formatnum:50000}},-.

	Under krigen hadde det utviklet seg en selvstendighetspsykose over landet – også i Pasvik. I 1947 løsrev filialen seg fra Kirkenes og vi fikk et nytt lag med navnet Pasvikdalen Samvirkelag.		Under krigen hadde det utviklet seg en selvstendighetspsykose over landet – også i Pasvik. I 1947 løsrev filialen seg fra Kirkenes og vi fikk et nytt lag med navnet Pasvikdalen Samvirkelag.

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-05T23:12:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 23:12
Linje 111:		Linje 111:
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]
			{{bm}}

PaulVIF på 7. aug. 2018 kl. 06:49

2018-08-07T06:49:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2018 kl. 06:49
Linje 28:		Linje 28:

	==Filialen på Strand flyttes==		==Filialen på Strand flyttes==
	Etter at veien til Pasvikdalen var fullført medførte dette en radikal endring av bosetningen og trafikkbildet.		Etter at veien til [[Pasvikdalen]] var fullført medførte dette en radikal endring av bosetningen og trafikkbildet.
	Det kom krav om å flytte butikken fra Strand til [[Svanvik]]. Skillebekk ble valgt, og i november 1938 åpnet nybutikken. En investering på kr ~~50.000~~,-.
			Det kom krav om å flytte butikken fra Strand til [[Svanvik]]. Skillebekk ble valgt, og i november 1938 åpnet nybutikken. En investering på kr {{formatnum:50000}},-.

	Under krigen hadde det utviklet seg en selvstendighetspsykose over landet – også i Pasvik. I 1947 løsrev filialen seg fra Kirkenes og vi fikk et nytt lag med navnet Pasvikdalen Samvirkelag.		Under krigen hadde det utviklet seg en selvstendighetspsykose over landet – også i Pasvik. I 1947 løsrev filialen seg fra Kirkenes og vi fikk et nytt lag med navnet Pasvikdalen Samvirkelag.

Marianne Wiig: bilde

2015-05-10T19:09:55Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2015 kl. 19:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kirkenes kooperative innkjøpslag'''. Da gruveselskapet [[A/S Sydvaranger]] kom i gang i [[1906]] var [[Kirkenes]] en beskjeden bygd. Riktignok var det et kirkested, men bosetningen var ikke stor. Med etableringen skjedde det en befolkningseksplosjon. Arbeidsløsheten i landsdelen var enorm. Telt og tomkasser etter maskindeler ble brukt den første tiden. Vareforsyningen var ikke god til å begynne med. Den stedlige forretningen hadde ikke kapasitet til å forsyne den strømmen av arbeidere som kom til Kirkenes. Etter hvert ble det opprettet butikker, en del av disse var filialer av handelshus utenfor [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Vareknappheten var stor og førte til urimelige høye priser. Kjøpmennene viste å utnytte situasjonen til egen fordel, og det oppsto stor misnøye blant forbrukerne. I 1907 tok en del ansatte som kom fra områder med kooperative butikker, initiativ til stifting av et kooperativt innkjøpslag. Utsalget holdt til i en av selskapet Sydvarangers brakker der hvor [[Pasvikveien]] ligger i dag. Dette ble ikke noen suksess samt at det var intern krangel mellom andelshaverne. I 1909 ble innkjøpslaget oppløst.		{{thumb\|Kirkenes_kooperative_1934.jpg\|Kirkenes kooperative forening, 1934.\|Ukjent/Varanger museum IKS.}}'''Kirkenes kooperative innkjøpslag'''. Da gruveselskapet [[A/S Sydvaranger]] kom i gang i [[1906]] var [[Kirkenes]] en beskjeden bygd. Riktignok var det et kirkested, men bosetningen var ikke stor. Med etableringen skjedde det en befolkningseksplosjon. Arbeidsløsheten i landsdelen var enorm. Telt og tomkasser etter maskindeler ble brukt den første tiden. Vareforsyningen var ikke god til å begynne med. Den stedlige forretningen hadde ikke kapasitet til å forsyne den strømmen av arbeidere som kom til Kirkenes. Etter hvert ble det opprettet butikker, en del av disse var filialer av handelshus utenfor [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Vareknappheten var stor og førte til urimelige høye priser. Kjøpmennene viste å utnytte situasjonen til egen fordel, og det oppsto stor misnøye blant forbrukerne. I 1907 tok en del ansatte som kom fra områder med kooperative butikker, initiativ til stifting av et kooperativt innkjøpslag. Utsalget holdt til i en av selskapet Sydvarangers brakker der hvor [[Pasvikveien]] ligger i dag. Dette ble ikke noen suksess samt at det var intern krangel mellom andelshaverne. I 1909 ble innkjøpslaget oppløst.

	Høsten 1912 kom [[Gabriel Arntzen]], [[Hjalmar Sørum]] og [[Jørgen Tjelde]] sammen og dannet Kirkenes Kooperative Innkjøpslag. Laget ble tilsluttet [[Coop NKL\|NKL]]. I den første tiden skjedde vareutdelingen på kjøkkenet til Arntzen, men etter ei tid fikk de leid ei lita bu av Sydvaranger. Denne lå i nærheten av administrasjonsbygget. Her drev de tre stifterne sammen med Joh. Hølvold og skrev lange bestillingslister som ble innmeldt til NKL. Etter hvert vokste omfanget av virksomheten slik at dette ble nesten en heldags jobb for Hølvold.		Høsten 1912 kom [[Gabriel Arntzen]], [[Hjalmar Sørum]] og [[Jørgen Tjelde]] sammen og dannet Kirkenes Kooperative Innkjøpslag. Laget ble tilsluttet [[Coop NKL\|NKL]]. I den første tiden skjedde vareutdelingen på kjøkkenet til Arntzen, men etter ei tid fikk de leid ei lita bu av Sydvaranger. Denne lå i nærheten av administrasjonsbygget. Her drev de tre stifterne sammen med Joh. Hølvold og skrev lange bestillingslister som ble innmeldt til NKL. Etter hvert vokste omfanget av virksomheten slik at dette ble nesten en heldags jobb for Hølvold.

Cnyborg: kat

2013-07-10T06:25:04Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2013 kl. 06:25
Linje 106:		Linje 106:

	[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]		[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]
			[[Kategori:Kirkenes]]
	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]

Cnyborg på 4. apr. 2013 kl. 20:11

2013-04-04T20:11:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 20:11
Linje 106:		Linje 106:

	[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]		[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]
	[[Kategori:Samvirkelag ~~i Finnmark~~]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]

Mads Anders Rongen Jensen: /* Kilder */

2011-09-18T18:17:42Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2011 kl. 18:17
Linje 101:		Linje 101:

	*Denne artikkelen er tidligere offentliggjort i [[Varanger Årbok]] 2010.		*Denne artikkelen er tidligere offentliggjort i [[Varanger Årbok]] 2010.

			*Se artikkelen [[Kooperasjonen i Sør-Varanger]]
			*Se [[Nils-Edvard Olsen]]

	[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]		[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]

Gunnar E. Kristiansen på 9. sep. 2011 kl. 16:15

2011-09-09T16:15:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2011 kl. 16:15
Linje 93:		Linje 93:
	---		---

	Denne artikkelen bygger på nedtegnelser som er gjort av en av høvdingene i samvirkehistorien i Finnmark, Nils Seim. Han var født i 1920 i Tana. Startet som betjent i Øvre Tana Samvirkelag i 1942, etter handelskole i Trondheim begynte han som bestyrer i Skallelv i 1945, året etter tiltrådte han som bestyrer i Hasvik samvirkelag.		== Kilder ==
	I desember 1947 fikk han tilbud om stilling som distriktsrevisor for Finnmark – dvs jobben var i NKL med kontorsted i Tromsø – i praksis rundt i Samvirkelagene i Finnmark. Denne stillingen hadde Seim til han begynte som bestyrer i [[Elvebakken Samvirkelag]] i 1970. Den stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1987.		*Denne artikkelen bygger på nedtegnelser som er gjort av en av høvdingene i samvirkehistorien i Finnmark, Nils Seim. Han var født i 1920 i Tana. Startet som betjent i Øvre Tana Samvirkelag i 1942, etter handelskole i Trondheim begynte han som bestyrer i Skallelv i 1945, året etter tiltrådte han som bestyrer i Hasvik samvirkelag. I desember 1947 fikk han tilbud om stilling som distriktsrevisor for Finnmark – dvs jobben var i NKL med kontorsted i Tromsø – i praksis rundt i Samvirkelagene i Finnmark. Denne stillingen hadde Seim til han begynte som bestyrer i [[Elvebakken Samvirkelag]] i 1970. Den stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1987.
	Hans nedtegnelser bygger på følgende kilder: Samvirkelagenes styreprotokoller, NKLs historie, N A Ytreberg: Handelssteder i Finnmark samt lokalaviser i Finnmark.		Hans nedtegnelser bygger på følgende kilder: Samvirkelagenes styreprotokoller, NKLs historie, N A Ytreberg: Handelssteder i Finnmark samt lokalaviser i Finnmark.
	Coop Finnmark har i dag ~~opphavsrettet~~ til materialet.		Coop Finnmark har i dag opphavsrett til materialet.

	Nils Seim døde i 2006.		Nils Seim døde i 2006.

	Denne artikkelen er tidligere offentliggjort i [[Varanger Årbok]] 2010.		*Denne artikkelen er tidligere offentliggjort i [[Varanger Årbok]] 2010.

	[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]		[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]

Gunnar E. Kristiansen: Kategorisering + lenker

2011-09-09T16:13:38Z

Kategorisering + lenker

Vis endringer