Kirkens SOS (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:10:25Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:10
Linje 37:		Linje 37:

	== Personell og fast stab ==		== Personell og fast stab ==
	Ifølge halvårsmeldingen var det pr. 15. august 1982 frivillige medarbeidere i aktiv tjeneste, samt ~~omlag~~ 90 prester. 9 personer var sluttet i løpet av disse 6 månedene. For å dekke avgangen ble det startet et nytt innføringskurs med 11 deltagere over 7 uker. På en av kveldene holdt overlege Reidar Hammerfoss foredrag om alkoholisme. Gjennomsnittsalderen på medarbeiderne var cirka 32 år. Døgnet var delt inn i 4 vakter. Sverre Stoltenberg og Torill Førsund tiltrådte sommeren 1973 som henholdsvis daglig leder/prest og sosionom. Stoltenberg bodde i tiden august-januar på Modum Bads Nervesanatorium og gjennomgikk der en utdanning i sjelesorg og psykiatri. På grunn av Stoltenbergs studiepermisjon ble den daglige ledelse forestått av Torill Førsund. Den daglige ledelse omfattet særlig de tre områdene planlegging og administrasjon av senterets drift, samtaler med klienter og kontakt med senterets frivillige medarbeidere og prestene. Torill Førsund hadde særlig ansvar for senterets vakttjeneste og samtaler med klienter. Marta Færevaag hadde halv dags stilling som kontordame. Sivilarbeider Svein Gran var resepsjonsvakt, og hadde dessuten en del samtaler med klienter. Han tok seg av statistikkføring og andre praktiske gjøremål. Han sluttet 5. august.		Ifølge halvårsmeldingen var det pr. 15. august 1982 frivillige medarbeidere i aktiv tjeneste, samt om lag 90 prester. 9 personer var sluttet i løpet av disse 6 månedene. For å dekke avgangen ble det startet et nytt innføringskurs med 11 deltagere over 7 uker. På en av kveldene holdt overlege Reidar Hammerfoss foredrag om alkoholisme. Gjennomsnittsalderen på medarbeiderne var cirka 32 år. Døgnet var delt inn i 4 vakter. Sverre Stoltenberg og Torill Førsund tiltrådte sommeren 1973 som henholdsvis daglig leder/prest og sosionom. Stoltenberg bodde i tiden august-januar på Modum Bads Nervesanatorium og gjennomgikk der en utdanning i sjelesorg og psykiatri. På grunn av Stoltenbergs studiepermisjon ble den daglige ledelse forestått av Torill Førsund. Den daglige ledelse omfattet særlig de tre områdene planlegging og administrasjon av senterets drift, samtaler med klienter og kontakt med senterets frivillige medarbeidere og prestene. Torill Førsund hadde særlig ansvar for senterets vakttjeneste og samtaler med klienter. Marta Færevaag hadde halv dags stilling som kontordame. Sivilarbeider Svein Gran var resepsjonsvakt, og hadde dessuten en del samtaler med klienter. Han tok seg av statistikkføring og andre praktiske gjøremål. Han sluttet 5. august.

	== Statistikk ==		== Statistikk ==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2471204 av Marianne Wiig 25. september 2024 11:13:39

2026-04-09T09:06:04Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2471204 av Marianne Wiig 25. september 2024 11:13:39

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:06
Linje 37:		Linje 37:

	== Personell og fast stab ==		== Personell og fast stab ==
	Ifølge halvårsmeldingen var det pr. 15. august 1982 frivillige medarbeidere i aktiv tjeneste, ~~samtom lag90~~ prester. 9 personer var sluttet i løpet av disse 6 månedene. For å dekke avgangen ble det startet et nytt innføringskurs med 11 deltagere over 7 uker. På en av kveldene holdt overlege Reidar Hammerfoss foredrag om alkoholisme. Gjennomsnittsalderen på medarbeiderne var cirka 32 år. Døgnet var delt inn i 4 vakter. Sverre Stoltenberg og Torill Førsund tiltrådte sommeren 1973 som henholdsvis daglig leder/prest og sosionom. Stoltenberg bodde i tiden august-januar på Modum Bads Nervesanatorium og gjennomgikk der en utdanning i sjelesorg og psykiatri. På grunn av Stoltenbergs studiepermisjon ble den daglige ledelse forestått av Torill Førsund. Den daglige ledelse omfattet særlig de tre områdene planlegging og administrasjon av senterets drift, samtaler med klienter og kontakt med senterets frivillige medarbeidere og prestene. Torill Førsund hadde særlig ansvar for senterets vakttjeneste og samtaler med klienter. Marta Færevaag hadde halv dags stilling som kontordame. Sivilarbeider Svein Gran var resepsjonsvakt, og hadde dessuten en del samtaler med klienter. Han tok seg av statistikkføring og andre praktiske gjøremål. Han sluttet 5. august.		Ifølge halvårsmeldingen var det pr. 15. august 1982 frivillige medarbeidere i aktiv tjeneste, samt omlag 90 prester. 9 personer var sluttet i løpet av disse 6 månedene. For å dekke avgangen ble det startet et nytt innføringskurs med 11 deltagere over 7 uker. På en av kveldene holdt overlege Reidar Hammerfoss foredrag om alkoholisme. Gjennomsnittsalderen på medarbeiderne var cirka 32 år. Døgnet var delt inn i 4 vakter. Sverre Stoltenberg og Torill Førsund tiltrådte sommeren 1973 som henholdsvis daglig leder/prest og sosionom. Stoltenberg bodde i tiden august-januar på Modum Bads Nervesanatorium og gjennomgikk der en utdanning i sjelesorg og psykiatri. På grunn av Stoltenbergs studiepermisjon ble den daglige ledelse forestått av Torill Førsund. Den daglige ledelse omfattet særlig de tre områdene planlegging og administrasjon av senterets drift, samtaler med klienter og kontakt med senterets frivillige medarbeidere og prestene. Torill Førsund hadde særlig ansvar for senterets vakttjeneste og samtaler med klienter. Marta Færevaag hadde halv dags stilling som kontordame. Sivilarbeider Svein Gran var resepsjonsvakt, og hadde dessuten en del samtaler med klienter. Han tok seg av statistikkføring og andre praktiske gjøremål. Han sluttet 5. august.

	== Statistikk ==		== Statistikk ==

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:02:13Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:02
Linje 37:		Linje 37:

	== Personell og fast stab ==		== Personell og fast stab ==
	Ifølge halvårsmeldingen var det pr. 15. august 1982 frivillige medarbeidere i aktiv tjeneste, ~~samt omlag 90~~ prester. 9 personer var sluttet i løpet av disse 6 månedene. For å dekke avgangen ble det startet et nytt innføringskurs med 11 deltagere over 7 uker. På en av kveldene holdt overlege Reidar Hammerfoss foredrag om alkoholisme. Gjennomsnittsalderen på medarbeiderne var cirka 32 år. Døgnet var delt inn i 4 vakter. Sverre Stoltenberg og Torill Førsund tiltrådte sommeren 1973 som henholdsvis daglig leder/prest og sosionom. Stoltenberg bodde i tiden august-januar på Modum Bads Nervesanatorium og gjennomgikk der en utdanning i sjelesorg og psykiatri. På grunn av Stoltenbergs studiepermisjon ble den daglige ledelse forestått av Torill Førsund. Den daglige ledelse omfattet særlig de tre områdene planlegging og administrasjon av senterets drift, samtaler med klienter og kontakt med senterets frivillige medarbeidere og prestene. Torill Førsund hadde særlig ansvar for senterets vakttjeneste og samtaler med klienter. Marta Færevaag hadde halv dags stilling som kontordame. Sivilarbeider Svein Gran var resepsjonsvakt, og hadde dessuten en del samtaler med klienter. Han tok seg av statistikkføring og andre praktiske gjøremål. Han sluttet 5. august.		Ifølge halvårsmeldingen var det pr. 15. august 1982 frivillige medarbeidere i aktiv tjeneste, samtom lag90 prester. 9 personer var sluttet i løpet av disse 6 månedene. For å dekke avgangen ble det startet et nytt innføringskurs med 11 deltagere over 7 uker. På en av kveldene holdt overlege Reidar Hammerfoss foredrag om alkoholisme. Gjennomsnittsalderen på medarbeiderne var cirka 32 år. Døgnet var delt inn i 4 vakter. Sverre Stoltenberg og Torill Førsund tiltrådte sommeren 1973 som henholdsvis daglig leder/prest og sosionom. Stoltenberg bodde i tiden august-januar på Modum Bads Nervesanatorium og gjennomgikk der en utdanning i sjelesorg og psykiatri. På grunn av Stoltenbergs studiepermisjon ble den daglige ledelse forestått av Torill Førsund. Den daglige ledelse omfattet særlig de tre områdene planlegging og administrasjon av senterets drift, samtaler med klienter og kontakt med senterets frivillige medarbeidere og prestene. Torill Førsund hadde særlig ansvar for senterets vakttjeneste og samtaler med klienter. Marta Færevaag hadde halv dags stilling som kontordame. Sivilarbeider Svein Gran var resepsjonsvakt, og hadde dessuten en del samtaler med klienter. Han tok seg av statistikkføring og andre praktiske gjøremål. Han sluttet 5. august.

	== Statistikk ==		== Statistikk ==

Marianne Wiig: ingress, avsnitt, kat.

2024-09-25T11:13:39Z

ingress, avsnitt, kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2024 kl. 11:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kirkens SOS i Oslo ~~1974–2014~~\|Kirkens SOS i Oslo]]''' ble etablert i 1974.		'''[[Kirkens SOS (Oslo)\|Kirkens SOS i Oslo]]''' ble etablert i 1974. Bakgrunnen for opprettelsen var en arbeidsgruppe, som styret i [[Oslo Indremisjon]] nedsatte 16. mars 1972, med mandat til å planlegge et Allhjelpsenter. I sin rapport av 15. juni konkluderte gruppen med at Oslo Indremisjon burde opprette et slikt senter, og legge det til [[Bogstadveien]] 49 c, hvor Kirkens Nattjeneste holdt til. I sin begrunnelse kom gruppen til at det forelå et enormt behov for sjelesorg og kristen medmenneskelighet i Oslo. I dette lå det et klart kall til innsats.

	~~Bakgrunnen for opprettelsen var en arbeidsgruppe som styret i Oslo Indremisjon nedsatte 16. mars 1972, med mandat til å planlegge et Allhjelpsenter. Gruppen~~ besto av Hans Chr. Lier, Tale Moi, Siggen Myhre, Sigvart Riiser og Otto Hauglin som formann. ~~Det ble~~ holdt tilsammen fem møter, hvorav ett sammen med Einar Lundbye. I sin rapport ~~av 15. juni konkluderte gruppen med at Oslo Indremisjon burde opprette et slikt senter, og legge det til Bogstadveien 49 c, hvor Kirkens Nattjeneste holdt til. I sin begrunnelse kom~~ gruppen ~~til at det forelå et enormt behov for sjelesorg og kristen medmenneskelighet i Oslo. I dette lå det et klart kall til innsats. Den foreslo~~ at en startet opp med få tilbud, og etter hvert utvidet som man vant erfaringer. Man burde satse på å bygge ut og gjøre skikkelig kjent et effektivt heldøgns telefonvaktsystem og et tilsvarende sjelesørgertilbud, hvor folk kunne komme til senteret for samtale. Gruppen drøftet ~~lokalitets behovene~~, og kom fram til at man ville be styret i Oslo Indremisjon om å overveie og eventuelt treffe tiltak for å frigjøre annen etasje i Bogstadvn 49 c til formålet. Plasseringen i annen etasje ble ansett som særlig gunstig, blant annet fordi man hadde leiligheten og de øvrige møtelokaler og kapellet som kunne benyttes til kurs for medarbeidere o.l. Senteret ville fra begynnelsen av være avhengig av forskjellig typer personell. Man ville trenge grupper av forbedere og givere, og frivillige som kunne arbeide med praktiske gjøremål, og andre som kunne fungere som støttekontakter. Det ville bli nødvendig å trene frivillige som kunne gå inn i telefontjenesten. Gruppen regnet med at det til enhver tid var behov for minst 25 frivillige, dersom man ønsket å drive på heldøgnbasis. Behovet for fast ansatt personell ble vurdert slik, at det allerede fra starten skulle tilknyttes tre personer i full stilling. Det rent administrative, markedsføringen, treningen av medarbeidere, kontakten med forbedere og givere, og ikke minst driften av et heldøgnsenter, ville gjøre det vanskelig å klare seg med færre. I sin oppsummering foreslo gruppen at man ikke tok sikte på å åpne senteret før tidligst 1. januar 1973.		Arbeidsgruppen besto av Hans Chr. Lier, Tale Moi, Siggen Myhre, Sigvart Riiser og Otto Hauglin som formann. Den holdt tilsammen fem møter, hvorav ett sammen med Einar Lundbye. I sin rapport foreslo gruppen at en startet opp med få tilbud, og etter hvert utvidet som man vant erfaringer. Man burde satse på å bygge ut og gjøre skikkelig kjent et effektivt heldøgns telefonvaktsystem og et tilsvarende sjelesørgertilbud, hvor folk kunne komme til senteret for samtale. Gruppen drøftet lokalitetsbehovene, og kom fram til at man ville be styret i Oslo Indremisjon om å overveie og eventuelt treffe tiltak for å frigjøre annen etasje i Bogstadvn 49 c til formålet. Plasseringen i annen etasje ble ansett som særlig gunstig, blant annet fordi man hadde leiligheten og de øvrige møtelokaler og kapellet som kunne benyttes til kurs for medarbeidere o.l.

			Senteret ville fra begynnelsen av være avhengig av forskjellig typer personell. Man ville trenge grupper av forbedere og givere, og frivillige som kunne arbeide med praktiske gjøremål, og andre som kunne fungere som støttekontakter. Det ville bli nødvendig å trene frivillige som kunne gå inn i telefontjenesten. Gruppen regnet med at det til enhver tid var behov for minst 25 frivillige, dersom man ønsket å drive på heldøgnbasis. Behovet for fast ansatt personell ble vurdert slik, at det allerede fra starten skulle tilknyttes tre personer i full stilling. Det rent administrative, markedsføringen, treningen av medarbeidere, kontakten med forbedere og givere, og ikke minst driften av et heldøgnsenter, ville gjøre det vanskelig å klare seg med færre. I sin oppsummering foreslo gruppen at man ikke tok sikte på å åpne senteret før tidligst 1. januar 1973.

	== SOS-utvalg ==		== SOS-utvalg ==
	På møte vedrørende Allhjelpsenter 7. desember.1972, redegjorde generalsekretær Olaf Hillestad for den økonomiske situasjon og mulighetene for lokale. Budsjettet for 1973 regnet med opprettelsen av et senter. Lokaliteter ville være rede i Bogstadveien 49 c i løpet av året. Senteret måtte ta sikte på akutt sjelesorg. Man kunne oppsøke det, telefonere eller på annen måte søke kontakt. Man ville delvis bli hjulpet på stedet, delvis kanalisert til de rette kontakter. Den nåværende Kirkens Nattjeneste måtte rimeligvis inngå i det nye senteret. Tjenesten måtte innordnes i Kirkens Telefontjeneste i det hele. Den ble nå søkt utviklet på landsbasis. Senteret måtte fungere som et hellig samfunn. Når det gjaldt telefon, var det viktig at man straks søkte om to nye linjer. Det ble også foreslått at styret i Oslo Indremisjon burde oppnevne en gruppe for å drive senteret fram. Gruppen, som ble benevnt SOS-utvalget, besto av hovedprest for Kirkens Nattjeneste Hans Chr. Lier, Siggen Myhre, Sigvard Riiser, Marit Hammerstad, Kari Westborg, Ingerid Meraas, Otto Hauglin, Torill Førsund og Tom Blekstad som sekretær.		På møte vedrørende Allhjelpsenter 7. desember 1972, redegjorde generalsekretær Olaf Hillestad for den økonomiske situasjon og mulighetene for lokale. Budsjettet for 1973 regnet med opprettelsen av et senter. Lokaliteter ville være rede i Bogstadveien 49 c i løpet av året. Senteret måtte ta sikte på akutt sjelesorg. Man kunne oppsøke det, telefonere eller på annen måte søke kontakt. Man ville delvis bli hjulpet på stedet, delvis kanalisert til de rette kontakter. Den nåværende Kirkens Nattjeneste måtte rimeligvis inngå i det nye senteret. Tjenesten måtte innordnes i Kirkens Telefontjeneste i det hele. Den ble nå søkt utviklet på landsbasis. Senteret måtte fungere som et hellig samfunn. Når det gjaldt telefon, var det viktig at man straks søkte om to nye linjer. Det ble også foreslått at styret i Oslo Indremisjon burde oppnevne en gruppe for å drive senteret fram. Gruppen, som ble benevnt SOS-utvalget, besto av hovedprest for Kirkens Nattjeneste Hans Chr. Lier, Siggen Myhre, Sigvard Riiser, Marit Hammerstad, Kari Westborg, Ingerid Meraas, Otto Hauglin, Torill Førsund og Tom Blekstad som sekretær.

	== Styrevedtak i Oslo Indremisjon ==		== Styrevedtak i Oslo Indremisjon ==
Linje 35:		Linje 37:

	== Personell og fast stab ==		== Personell og fast stab ==
	Ifølge halvårsmeldingen var det pr. 15.august 82 frivillige medarbeidere i aktiv tjeneste, samt omlag 90 prester. 9 personer var sluttet i løpet av disse 6 månedene. For å dekke avgangen ble det startet et nytt innføringskurs med 11 deltagere over 7 uker. På en av kveldene holdt overlege Reidar Hammerfoss foredrag om alkoholisme. Gjennomsnittsalderen på medarbeiderne var cirka 32 år. Døgnet var delt inn i 4 vakter. Sverre Stoltenberg og Torill Førsund tiltrådte sommeren 1973 som henholdsvis daglig leder/prest og sosionom. Stoltenberg bodde i tiden august-januar på Modum Bads Nervesanatorium og gjennomgikk der en utdanning i sjelesorg og psykiatri. På grunn av Stoltenbergs studiepermisjon ble den daglige ledelse forestått av Torill Førsund. Den daglige ledelse omfattet særlig de tre områdene planlegging og administrasjon av senterets drift, samtaler med klienter og kontakt med senterets frivillige medarbeidere og prestene. Torill Førsund hadde særlig ansvar for senterets vakttjeneste og samtaler med klienter. Marta Færevaag hadde halv dags stilling som kontordame. Sivilarbeider Svein Gran var resepsjonsvakt, og hadde dessuten en del samtaler med klienter. Han tok seg av statistikkføring og andre praktiske gjøremål. Han sluttet 5. august.		Ifølge halvårsmeldingen var det pr. 15. august 1982 frivillige medarbeidere i aktiv tjeneste, samt omlag 90 prester. 9 personer var sluttet i løpet av disse 6 månedene. For å dekke avgangen ble det startet et nytt innføringskurs med 11 deltagere over 7 uker. På en av kveldene holdt overlege Reidar Hammerfoss foredrag om alkoholisme. Gjennomsnittsalderen på medarbeiderne var cirka 32 år. Døgnet var delt inn i 4 vakter. Sverre Stoltenberg og Torill Førsund tiltrådte sommeren 1973 som henholdsvis daglig leder/prest og sosionom. Stoltenberg bodde i tiden august-januar på Modum Bads Nervesanatorium og gjennomgikk der en utdanning i sjelesorg og psykiatri. På grunn av Stoltenbergs studiepermisjon ble den daglige ledelse forestått av Torill Førsund. Den daglige ledelse omfattet særlig de tre områdene planlegging og administrasjon av senterets drift, samtaler med klienter og kontakt med senterets frivillige medarbeidere og prestene. Torill Førsund hadde særlig ansvar for senterets vakttjeneste og samtaler med klienter. Marta Færevaag hadde halv dags stilling som kontordame. Sivilarbeider Svein Gran var resepsjonsvakt, og hadde dessuten en del samtaler med klienter. Han tok seg av statistikkføring og andre praktiske gjøremål. Han sluttet 5. august.

	== Statistikk ==		== Statistikk ==
Linje 50:		Linje 52:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	Artikkelen er basert på en jubileumsberetning av Sigurd Rødsten, som bygger på:		Artikkelen er basert på en jubileumsberetning av Sigurd Rødsten fra 2014, som bygger på:

	* Kullerud, Dag: Kirkens Bymisjon, Oslo 2005.		* Kullerud, Dag: Kirkens Bymisjon, Oslo 2005.
Linje 57:		Linje 59:
	{{SAO}}		{{SAO}}
	{{Bm}}		{{Bm}}
			[[Kategori:Religiøse organisasjoner]]
			[[Kategori:Humanitære og sosiale organisasjoner]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1974]]		[[Kategori:Etableringer i 1974]]

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Kirkens SOS i Oslo 1974–2014 til Kirkens SOS (Oslo): mer generell tittel

2024-09-25T11:04:03Z

Marianne Wiig flyttet siden Kirkens SOS i Oslo 1974–2014 til Kirkens SOS (Oslo): mer generell tittel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. sep. 2024 kl. 11:04
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: formatering, just første setninger

2024-09-10T14:10:58Z

formatering, just første setninger

Vis endringer

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:11:14Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:11
Linje 79:		Linje 79:

	{{SAO}}		{{SAO}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1974]]		[[Kategori:Etableringer i 1974]]

Sigurd Rødsten på 26. aug. 2016 kl. 07:35

2016-08-26T07:35:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2016 kl. 07:35
Linje 65:		Linje 65:
	For å møte en forventet økning i antallet henvendelser utover høsten, håpet SOS-senteret på å kunne utvide staben til 100 frivillige medarbeidere. Nytt kurs startet 7. september. Samtidig fikk de utvidet den faste staben i det kontordamestillingen gikk over fra halv til hel stilling. Noen ny sivilarbeider regnet de ikke med. Dersom de fikk de nye medarbeiderne de trengte, mente de å stå godt rustet til å møte et økende antall henvendelser utover høsten og vinteren. Et tilbakevendende spørsmål var om det nyttet å stå i dette arbeidet. De trodde det. De trodde at det i en del situasjoner var godt for mennesker å ikke være pasienter som behandles, men bare et menneske som møter et medmenneske.		For å møte en forventet økning i antallet henvendelser utover høsten, håpet SOS-senteret på å kunne utvide staben til 100 frivillige medarbeidere. Nytt kurs startet 7. september. Samtidig fikk de utvidet den faste staben i det kontordamestillingen gikk over fra halv til hel stilling. Noen ny sivilarbeider regnet de ikke med. Dersom de fikk de nye medarbeiderne de trengte, mente de å stå godt rustet til å møte et økende antall henvendelser utover høsten og vinteren. Et tilbakevendende spørsmål var om det nyttet å stå i dette arbeidet. De trodde det. De trodde at det i en del situasjoner var godt for mennesker å ikke være pasienter som behandles, men bare et menneske som møter et medmenneske.

	'''På landsplan~~''''''Fet tekst~~'''		'''På landsplan'''

	Et selvoppnevnt utvalg bestående av sykehusprest Audun Tang, Sverre Stoltenberg og Hans Chr. Lier, la grunnlaget for et møte for utsendinger fra samtlige bispedømmer, for å drøfte mulighetene for en utvidelse av Kirkens Nattjeneste/Kirkens SOS til alle bispedømmer. Møtet fant sted 16. september 1974 i Bogstadveien 49 c. Kirkens Nattjeneste hadde vært i gang en tid i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. De ulike stedene hadde arbeidet uavhengig av hverandre. De drøftet mulighetene for en koordinering av det arbeidet som var i gang, og vurderte mulighetene for en utvidelse av arbeidet. Det ble tenkt både på flere sentra, tilsvarende Oslo, og mulighetene for å starte nattjeneste flere steder i landet. Det ble inngående drøftet hvem som skulle stå bak dette. Det var bred enighet om at dette var kirkens tjeneste. En konklusjon på møte var at videre samarbeid var absolutt ønskelig. Man trengte kontakt og impulser fra hverandre for å arbeide videre med dette. De som var til stede skulle fungere som kontaktmenn i hvert sitt bispedømme. Kirkens SOS i Oslo skulle ha ansvaret for å ta initiativet til enhver tid, inntil det hele ble fastere organisert.		Et selvoppnevnt utvalg bestående av sykehusprest Audun Tang, Sverre Stoltenberg og Hans Chr. Lier, la grunnlaget for et møte for utsendinger fra samtlige bispedømmer, for å drøfte mulighetene for en utvidelse av Kirkens Nattjeneste/Kirkens SOS til alle bispedømmer. Møtet fant sted 16. september 1974 i Bogstadveien 49 c. Kirkens Nattjeneste hadde vært i gang en tid i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. De ulike stedene hadde arbeidet uavhengig av hverandre. De drøftet mulighetene for en koordinering av det arbeidet som var i gang, og vurderte mulighetene for en utvidelse av arbeidet. Det ble tenkt både på flere sentra, tilsvarende Oslo, og mulighetene for å starte nattjeneste flere steder i landet. Det ble inngående drøftet hvem som skulle stå bak dette. Det var bred enighet om at dette var kirkens tjeneste. En konklusjon på møte var at videre samarbeid var absolutt ønskelig. Man trengte kontakt og impulser fra hverandre for å arbeide videre med dette. De som var til stede skulle fungere som kontaktmenn i hvert sitt bispedømme. Kirkens SOS i Oslo skulle ha ansvaret for å ta initiativet til enhver tid, inntil det hele ble fastere organisert.

Sigurd Rødsten på 26. aug. 2016 kl. 07:34

2016-08-26T07:34:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2016 kl. 07:34
Linje 65:		Linje 65:
	For å møte en forventet økning i antallet henvendelser utover høsten, håpet SOS-senteret på å kunne utvide staben til 100 frivillige medarbeidere. Nytt kurs startet 7. september. Samtidig fikk de utvidet den faste staben i det kontordamestillingen gikk over fra halv til hel stilling. Noen ny sivilarbeider regnet de ikke med. Dersom de fikk de nye medarbeiderne de trengte, mente de å stå godt rustet til å møte et økende antall henvendelser utover høsten og vinteren. Et tilbakevendende spørsmål var om det nyttet å stå i dette arbeidet. De trodde det. De trodde at det i en del situasjoner var godt for mennesker å ikke være pasienter som behandles, men bare et menneske som møter et medmenneske.		For å møte en forventet økning i antallet henvendelser utover høsten, håpet SOS-senteret på å kunne utvide staben til 100 frivillige medarbeidere. Nytt kurs startet 7. september. Samtidig fikk de utvidet den faste staben i det kontordamestillingen gikk over fra halv til hel stilling. Noen ny sivilarbeider regnet de ikke med. Dersom de fikk de nye medarbeiderne de trengte, mente de å stå godt rustet til å møte et økende antall henvendelser utover høsten og vinteren. Et tilbakevendende spørsmål var om det nyttet å stå i dette arbeidet. De trodde det. De trodde at det i en del situasjoner var godt for mennesker å ikke være pasienter som behandles, men bare et menneske som møter et medmenneske.

	'''På landsplan		'''På landsplan''''''Fet tekst'''
	'''
	Et selvoppnevnt utvalg bestående av sykehusprest Audun Tang, Sverre Stoltenberg og Hans Chr. Lier, la grunnlaget for et møte for utsendinger fra samtlige bispedømmer, for å drøfte mulighetene for en utvidelse av Kirkens Nattjeneste/Kirkens SOS til alle bispedømmer. Møtet fant sted 16. september 1974 i Bogstadveien 49 c. Kirkens Nattjeneste hadde vært i gang en tid i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. De ulike stedene hadde arbeidet uavhengig av hverandre. De drøftet mulighetene for en koordinering av det arbeidet som var i gang, og vurderte mulighetene for en utvidelse av arbeidet. Det ble tenkt både på flere sentra, tilsvarende Oslo, og mulighetene for å starte nattjeneste flere steder i landet. Det ble inngående drøftet hvem som skulle stå bak dette. Det var bred enighet om at dette var kirkens tjeneste. En konklusjon på møte var at videre samarbeid var absolutt ønskelig. Man trengte kontakt og impulser fra hverandre for å arbeide videre med dette. De som var til stede skulle fungere som kontaktmenn i hvert sitt bispedømme. Kirkens SOS i Oslo skulle ha ansvaret for å ta initiativet til enhver tid, inntil det hele ble fastere organisert.		Et selvoppnevnt utvalg bestående av sykehusprest Audun Tang, Sverre Stoltenberg og Hans Chr. Lier, la grunnlaget for et møte for utsendinger fra samtlige bispedømmer, for å drøfte mulighetene for en utvidelse av Kirkens Nattjeneste/Kirkens SOS til alle bispedømmer. Møtet fant sted 16. september 1974 i Bogstadveien 49 c. Kirkens Nattjeneste hadde vært i gang en tid i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. De ulike stedene hadde arbeidet uavhengig av hverandre. De drøftet mulighetene for en koordinering av det arbeidet som var i gang, og vurderte mulighetene for en utvidelse av arbeidet. Det ble tenkt både på flere sentra, tilsvarende Oslo, og mulighetene for å starte nattjeneste flere steder i landet. Det ble inngående drøftet hvem som skulle stå bak dette. Det var bred enighet om at dette var kirkens tjeneste. En konklusjon på møte var at videre samarbeid var absolutt ønskelig. Man trengte kontakt og impulser fra hverandre for å arbeide videre med dette. De som var til stede skulle fungere som kontaktmenn i hvert sitt bispedømme. Kirkens SOS i Oslo skulle ha ansvaret for å ta initiativet til enhver tid, inntil det hele ble fastere organisert.

Sigurd Rødsten på 26. aug. 2016 kl. 07:32

2016-08-26T07:32:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2016 kl. 07:32
Linje 55:		Linje 55:
	'''Statistikk		'''Statistikk

	~~'''Fet tekst'''~~Det første halvåret var det totale antall henvendelser cirka 2250, eller i overkant av 12 pr. døgn i gjennomsnitt. Av disse var 10,5 % besøk, resten telefoner. Om lag 35 % kom fra personer som ringte to ganger eller mer. 820 henvendelser fra menn (40 %), 1430 fra kvinner (60 %). Når det gjaldt gjennomsnittlig antall henvendelser på ukedagene, så bildet slik ut: lørdag 14,1 %, onsdag 13,6 %, torsdag 12,7 %, fredag 12,6 %, søndag 11,5 %, mandag og tirsdag 11,3 %. Oppringningene fordelte seg på følgende måte over døgnet: 00-04: 16,8 %, 04-08: 5,5 %, 08-12: 15,5 %, 12-16: 17,5 %, 16-20: 20 %, 20-24: 26 %. Når det gjaldt de ulike problemene de møtte, var det vanskelig å gi et helt pålitelig bilde. Følgende tendenser kunne trekkes fram. 1. Psykiske problemer 2. Ekteskaps- og familieproblemer 3. Ensomhet 4. Tro/tvil/livsholdning/moral 5. Alkohol/medikamentmisbruk 6. Praktiske opplysninger 7. Selvmord. Deretter kom gruppene ”praktiske problemer” som bolig, økonomi og yrke, sorg/tap og seksuelle problemer. Om lag 3,5 var karakterisert som fleip. Listen ga et usikkert bilde fordi den enkelte innringer ofte hadde flere problemer på én gang. I påsken var det 32 personer på vakt. Det var i alt 66 vakter. 3/8 av staben var alltid til stede, og de fleste hadde mer enn én vakt.		Det første halvåret var det totale antall henvendelser cirka 2250, eller i overkant av 12 pr. døgn i gjennomsnitt. Av disse var 10,5 % besøk, resten telefoner. Om lag 35 % kom fra personer som ringte to ganger eller mer. 820 henvendelser fra menn (40 %), 1430 fra kvinner (60 %). Når det gjaldt gjennomsnittlig antall henvendelser på ukedagene, så bildet slik ut: lørdag 14,1 %, onsdag 13,6 %, torsdag 12,7 %, fredag 12,6 %, søndag 11,5 %, mandag og tirsdag 11,3 %. Oppringningene fordelte seg på følgende måte over døgnet: 00-04: 16,8 %, 04-08: 5,5 %, 08-12: 15,5 %, 12-16: 17,5 %, 16-20: 20 %, 20-24: 26 %. Når det gjaldt de ulike problemene de møtte, var det vanskelig å gi et helt pålitelig bilde. Følgende tendenser kunne trekkes fram. 1. Psykiske problemer 2. Ekteskaps- og familieproblemer 3. Ensomhet 4. Tro/tvil/livsholdning/moral 5. Alkohol/medikamentmisbruk 6. Praktiske opplysninger 7. Selvmord. Deretter kom gruppene ”praktiske problemer” som bolig, økonomi og yrke, sorg/tap og seksuelle problemer. Om lag 3,5 var karakterisert som fleip. Listen ga et usikkert bilde fordi den enkelte innringer ofte hadde flere problemer på én gang. I påsken var det 32 personer på vakt. Det var i alt 66 vakter. 3/8 av staben var alltid til stede, og de fleste hadde mer enn én vakt.

	'''Vurdering av arbeidet'''		'''Vurdering av arbeidet'''
Linje 61:		Linje 61:
	I halvårsmeldingen hadde den daglige ledelse et avsnitt med en vurdering av arbeidet. Statistikken over problemer sa lite om menneskene bak tallene. Det var spørsmål om de kunne hjelpe, om de kunne forandre mennesker og deres livssituasjon ved å snakke med dem i telefonen. Spørsmål som de ikke kom utenom, og som det var meget vanskelig å få svar på. Noe av det som preget arbeidet var at de hadde få konkrete resultater å vise til. Tvert imot måtte de som regel slippe folk fra seg uten å vite hvordan det gikk med dem. Svaret på spørsmålet om hva deres oppgave var, var at arbeidet hadde mye karakter av nødhjelp. Angst, skyld og vonde tanker kunne bli så sterke at et menneske opplevde det umulig å bære det. Å møte en som kunne avlaste noe av dette, kunne være den hjelp som ga en mot til å leve videre. I en slik situasjon var det ikke alltid spørsmål om fagkunnskap, men om å bære ”hverandres byrder”. Andre følte seg forvirret og maktesløs i en vond situasjon. I slike tilfeller kunne man legge til rette en mulighet for behandling og hjelp utover det de kunne gi. En viktig oppgave var også veiledning i kristen tro, og der hadde forbønn en viktig plass. Deres arbeid var i tillegg avhengig av et godt forhold til andre instanser, dersom de skulle gi tilstrekkelig hjelp til dem som kontaktet tjenesten.		I halvårsmeldingen hadde den daglige ledelse et avsnitt med en vurdering av arbeidet. Statistikken over problemer sa lite om menneskene bak tallene. Det var spørsmål om de kunne hjelpe, om de kunne forandre mennesker og deres livssituasjon ved å snakke med dem i telefonen. Spørsmål som de ikke kom utenom, og som det var meget vanskelig å få svar på. Noe av det som preget arbeidet var at de hadde få konkrete resultater å vise til. Tvert imot måtte de som regel slippe folk fra seg uten å vite hvordan det gikk med dem. Svaret på spørsmålet om hva deres oppgave var, var at arbeidet hadde mye karakter av nødhjelp. Angst, skyld og vonde tanker kunne bli så sterke at et menneske opplevde det umulig å bære det. Å møte en som kunne avlaste noe av dette, kunne være den hjelp som ga en mot til å leve videre. I en slik situasjon var det ikke alltid spørsmål om fagkunnskap, men om å bære ”hverandres byrder”. Andre følte seg forvirret og maktesløs i en vond situasjon. I slike tilfeller kunne man legge til rette en mulighet for behandling og hjelp utover det de kunne gi. En viktig oppgave var også veiledning i kristen tro, og der hadde forbønn en viktig plass. Deres arbeid var i tillegg avhengig av et godt forhold til andre instanser, dersom de skulle gi tilstrekkelig hjelp til dem som kontaktet tjenesten.

	'''Høsten 1974		'''Høsten 1974'''
	'''
	For å møte en forventet økning i antallet henvendelser utover høsten, håpet SOS-senteret på å kunne utvide staben til 100 frivillige medarbeidere. Nytt kurs startet 7. september. Samtidig fikk de utvidet den faste staben i det kontordamestillingen gikk over fra halv til hel stilling. Noen ny sivilarbeider regnet de ikke med. Dersom de fikk de nye medarbeiderne de trengte, mente de å stå godt rustet til å møte et økende antall henvendelser utover høsten og vinteren. Et tilbakevendende spørsmål var om det nyttet å stå i dette arbeidet. De trodde det. De trodde at det i en del situasjoner var godt for mennesker å ikke være pasienter som behandles, men bare et menneske som møter et medmenneske.		For å møte en forventet økning i antallet henvendelser utover høsten, håpet SOS-senteret på å kunne utvide staben til 100 frivillige medarbeidere. Nytt kurs startet 7. september. Samtidig fikk de utvidet den faste staben i det kontordamestillingen gikk over fra halv til hel stilling. Noen ny sivilarbeider regnet de ikke med. Dersom de fikk de nye medarbeiderne de trengte, mente de å stå godt rustet til å møte et økende antall henvendelser utover høsten og vinteren. Et tilbakevendende spørsmål var om det nyttet å stå i dette arbeidet. De trodde det. De trodde at det i en del situasjoner var godt for mennesker å ikke være pasienter som behandles, men bare et menneske som møter et medmenneske.