Kirkeordinansen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Ordinansen av 1537 */

2025-10-06T16:49:42Z

Ordinansen av 1537

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2025 kl. 16:49
Linje 4:		Linje 4:

	== Ordinansen av 1537 ==		== Ordinansen av 1537 ==
	Den første versjonen fikk lovs kraft 2. september 1537. Arbeidet med den hadde pågått siden nyåret 1537, etter at riksmøtet i [[København]] høsten 1536 vedtok kirkereform. Den var utarbeida av danske reformatorer, bearbeida av tyske Johannes Bugenhagen og godkjent av Martin Luther selv.		Den første versjonen fikk lovs kraft 2. september 1537. Arbeidet med den hadde pågått siden nyåret 1537, etter at riksmøtet i [[København]] høsten 1536 vedtok kirkereform. Den var utarbeida av danske reformatorer, bearbeida av tyske Johannes Bugenhagen og godkjent av [[Martin Luther]] selv.

	Denne ordinansen ble gjeldende i Norge fra samme år, men var lite egna for formålet. Det at den var på latin hadde flere svakheter. For det første kommer det rent språklige: Kunnskap om latin på det nivået som er nødvendig for å tilegne seg innholdet i ordinansen var forbeholdt noen få. Ikke engang alle prester kan forventes å ha hatt gode nok latinkunnskaper, og langt mindre lavere tjenestemenn som [[Fogd\|fogder]] og [[lensmenn]] som var de som i praksis kunne melde fra om hvorvidt den nye kirkeloven ble overholdt. Det andre var det politiske budskapet; et viktig poeng i reformasjonen var å fjerne latinen fra kirka og erstatta den med folkespråket. For Norges del ble det jo ikke helt slik, siden dansk ble det nye kirke- og lovspråket, men uansett var latin et uheldig valg.		Denne ordinansen ble gjeldende i Norge fra samme år, men var lite egna for formålet. Det at den var på latin hadde flere svakheter. For det første kommer det rent språklige: Kunnskap om latin på det nivået som er nødvendig for å tilegne seg innholdet i ordinansen var forbeholdt noen få. Ikke engang alle prester kan forventes å ha hatt gode nok latinkunnskaper, og langt mindre lavere tjenestemenn som [[Fogd\|fogder]] og [[lensmenn]] som var de som i praksis kunne melde fra om hvorvidt den nye kirkeloven ble overholdt. Det andre var det politiske budskapet; et viktig poeng i reformasjonen var å fjerne latinen fra kirka og erstatta den med folkespråket. For Norges del ble det jo ikke helt slik, siden dansk ble det nye kirke- og lovspråket, men uansett var latin et uheldig valg.

Cnyborg på 6. okt. 2025 kl. 13:36

2025-10-06T13:36:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2025 kl. 13:36
Linje 16:		Linje 16:
	I 1604 forelå et forarbeid til en egen norsk ordinans. Det var forfattet i fellesskap av de norske [[Superintendent\|superintendentene]] (biskopene). Dette arbeidet ble forkasta. I stedet ble det laget en versjon av ordinansen fra 1537 med noen oppdateringer og noen tilpasninger til norske forhold. Blant annet var kirkas struktur noe annerledes her til lands av geografiske årsaker. En del av superintendentenes forslag ble tatt til følge i denne, men strukturen forble svært lik den danske.		I 1604 forelå et forarbeid til en egen norsk ordinans. Det var forfattet i fellesskap av de norske [[Superintendent\|superintendentene]] (biskopene). Dette arbeidet ble forkasta. I stedet ble det laget en versjon av ordinansen fra 1537 med noen oppdateringer og noen tilpasninger til norske forhold. Blant annet var kirkas struktur noe annerledes her til lands av geografiske årsaker. En del av superintendentenes forslag ble tatt til følge i denne, men strukturen forble svært lik den danske.

	Denne kirkeordinansen var gjeldende fram til ~~1685~~, da ~~den ble avløst av~~ [[~~Kirkeritualet av 1685\|klirkeritualet~~ av 1685]].		Denne kirkeordinansen var gjeldende fram til 1688, da [[kirkeritualet av 1685]] trådte i kraft ved [[mikkelsmesse]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 6. okt. 2025 kl. 13:35

2025-10-06T13:35:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2025 kl. 13:35
Linje 15:		Linje 15:
	== Ordinansen av 1607 ==		== Ordinansen av 1607 ==
	I 1604 forelå et forarbeid til en egen norsk ordinans. Det var forfattet i fellesskap av de norske [[Superintendent\|superintendentene]] (biskopene). Dette arbeidet ble forkasta. I stedet ble det laget en versjon av ordinansen fra 1537 med noen oppdateringer og noen tilpasninger til norske forhold. Blant annet var kirkas struktur noe annerledes her til lands av geografiske årsaker. En del av superintendentenes forslag ble tatt til følge i denne, men strukturen forble svært lik den danske.		I 1604 forelå et forarbeid til en egen norsk ordinans. Det var forfattet i fellesskap av de norske [[Superintendent\|superintendentene]] (biskopene). Dette arbeidet ble forkasta. I stedet ble det laget en versjon av ordinansen fra 1537 med noen oppdateringer og noen tilpasninger til norske forhold. Blant annet var kirkas struktur noe annerledes her til lands av geografiske årsaker. En del av superintendentenes forslag ble tatt til følge i denne, men strukturen forble svært lik den danske.

			Denne kirkeordinansen var gjeldende fram til 1685, da den ble avløst av [[Kirkeritualet av 1685\|klirkeritualet av 1685]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: Ny side: '''Kirkeordinansen''' var den første kirkeloven som ble innført i Norge ved reformasjonen. Det opprinnelige dokumentet fra 1537 forelå bare på latin, og denne ble erstatta av den danskspråklige kirkeordinansen av 1539. Den regulerte det meste av kirkas virke, som gudstjenesteordning, andre kirkelige handlinger, prestevalg, prestenes oppgaver og lønn, fattigomsorgen og undervisningsvesenet. Ordinans var et ord som ble brukt om enkelte av de mer omfattende dansk-norske…

2025-10-06T13:33:57Z

Ny side: '''Kirkeordinansen''' var den første kirkeloven som ble innført i Norge ved reformasjonen. Det opprinnelige dokumentet fra 1537 forelå bare på latin, og denne ble erstatta av den danskspråklige kirkeordinansen av 1539. Den regulerte det meste av kirkas virke, som gudstjenesteordning, andre kirkelige handlinger, prestevalg, prestenes oppgaver og lønn, fattigomsorgen og undervisningsvesenet. Ordinans var et ord som ble brukt om enkelte av de mer omfattende dansk-norske…

Ny side

'''[[Kirkeordinansen]]''' var den første kirkeloven som ble innført i Norge ved [[reformasjonen]]. Det opprinnelige dokumentet fra 1537 forelå bare på latin, og denne ble erstatta av den danskspråklige kirkeordinansen av 1539. Den regulerte det meste av kirkas virke, som gudstjenesteordning, andre kirkelige handlinger, prestevalg, prestenes oppgaver og lønn, fattigomsorgen og undervisningsvesenet.

Ordinans var et ord som ble brukt om enkelte av de mer omfattende dansk-norske lovene. I tillegg til kirkeordinansen finner vi blant annet [[ekteskapsordinansen av 1589]] og [[hærordinansen av 1628]].

== Ordinansen av 1537 ==
Den første versjonen fikk lovs kraft 2. september 1537. Arbeidet med den hadde pågått siden nyåret 1537, etter at riksmøtet i [[København]] høsten 1536 vedtok kirkereform. Den var utarbeida av danske reformatorer, bearbeida av tyske Johannes Bugenhagen og godkjent av Martin Luther selv.

Denne ordinansen ble gjeldende i Norge fra samme år, men var lite egna for formålet. Det at den var på latin hadde flere svakheter. For det første kommer det rent språklige: Kunnskap om latin på det nivået som er nødvendig for å tilegne seg innholdet i ordinansen var forbeholdt noen få. Ikke engang alle prester kan forventes å ha hatt gode nok latinkunnskaper, og langt mindre lavere tjenestemenn som [[Fogd|fogder]] og [[lensmenn]] som var de som i praksis kunne melde fra om hvorvidt den nye kirkeloven ble overholdt. Det andre var det politiske budskapet; et viktig poeng i reformasjonen var å fjerne latinen fra kirka og erstatta den med folkespråket. For Norges del ble det jo ikke helt slik, siden dansk ble det nye kirke- og lovspråket, men uansett var latin et uheldig valg.

== Ordinansen av 1539 ==
Den danske oversettelsen forelå i 1539. Det ble også gjort noen mindre endringer i innholdet, men i hovedsak lå den opprinnelige reformasjonsloven til grunn.

Det var meningen at Norge skulle få en egen ordinans så raskt som mulig. I mellomtida ble den danske kirkeordinansen av 1539 innført også i Norge. Det skulle drøye helt til 1607 før det kom en egen norsk ordinans. For [[Slesvig]] og [[Holstein]]<nowiki/>s del ble det innført en egen ordinans basert på den danske i 1542.

== Ordinansen av 1607 ==
I 1604 forelå et forarbeid til en egen norsk ordinans. Det var forfattet i fellesskap av de norske [[Superintendent|superintendentene]] (biskopene). Dette arbeidet ble forkasta. I stedet ble det laget en versjon av ordinansen fra 1537 med noen oppdateringer og noen tilpasninger til norske forhold. Blant annet var kirkas struktur noe annerledes her til lands av geografiske årsaker. En del av superintendentenes forslag ble tatt til følge i denne, men strukturen forble svært lik den danske.

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Kirkeordinans|Kirkeordinans]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* [https://snl.no/kirkeordinans Kirkeordinans] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Kirkeordinansen|nb}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Kirkerett]]
[[Kategori:Reformasjonen]]