Kirkeveien (Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Eiendommer */

2026-01-26T14:21:00Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2026 kl. 14:21
Linje 243:		Linje 243:
	\|1902–1903		\|1902–1903
	\|Bygård		\|Bygård
	\|Del av Waglekomplekset, arkitekt [[Morten Emil Adler Wagle\|Morten Wagle]].		\|Del av Waglekomplekset, arkitekt [[Morten Emil Adler Wagle (1865–1941)\|Morten Wagle]].
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 249:		Linje 249:
	\|1905		\|1905
	\|Bygård		\|Bygård
	\|Del av Waglekomplekset, arkitekt [[Morten Emil Adler Wagle\|Morten Wagle]]. Fagerborg apotek fra desember 1937, nedlagt 1. september 1987.		\|Del av Waglekomplekset, arkitekt [[Morten Emil Adler Wagle (1865–1941)\|Morten Wagle]]. Fagerborg apotek fra desember 1937, nedlagt 1. september 1987.
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg på 1. okt. 2025 kl. 09:26

2025-10-01T09:26:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2025 kl. 09:26
Linje 9:		Linje 9:
	'''[[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Frogner plass]] i [[bydel Frogner]] til [[Geitmyrsveien (Oslo)\|Geitmyrsveien]] i [[bydel St. Hanshaugen]]. Den fikk i 1855 navn etter [[Vestre Aker kirke]], som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i [[Oslo vest]], og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av [[Ring 2 (Oslo)\|Ring 2]]. [[Trikken i Oslo\|Trikken]] følger Kirkeveien fra Frogner plass til [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]], mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien. [[Kristiania elektriske sporvei]] forlenget sin linje fra [[Frogner plass]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]] gjennom veien i forbindelse med [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]].		'''[[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Frogner plass]] i [[bydel Frogner]] til [[Geitmyrsveien (Oslo)\|Geitmyrsveien]] i [[bydel St. Hanshaugen]]. Den fikk i 1855 navn etter [[Vestre Aker kirke]], som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i [[Oslo vest]], og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av [[Ring 2 (Oslo)\|Ring 2]]. [[Trikken i Oslo\|Trikken]] følger Kirkeveien fra Frogner plass til [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]], mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien. [[Kristiania elektriske sporvei]] forlenget sin linje fra [[Frogner plass]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]] gjennom veien i forbindelse med [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]].

	Kirkeveien har sitt opphav i en bygdevei mellom [[Skarpsno]] og [[Ullevål (gård i Oslo)\|Ullevål]]. Da Vestre Aker kirke ble oppført i 1855 ble veien opparbeida til høyere standard fra [[Frogner hovedgård]]. Fram til 1920-åra var strekningen fra krysset med [[Valkyriegata (Oslo)\|Valkyriegata]] en bjerkeallé, hvor det bare sto noen få hus langs veien. Alléen ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, [[Jørgen Moe]], og besørget av [[Charlotte Andersen]] på [[Tuengen (Oslo)\|Tuengen]]. Den ble hogd ned i 1920-åra fordi man planla å legge trikkeskinner i gata, men dette ble aldri gjennomført.		Kirkeveien har sitt opphav i en bygdevei mellom [[Skarpsno]] og [[Ullevål (gård i Oslo)\|Ullevål]]. Da Vestre Aker kirke ble oppført i 1855 ble veien opparbeida til høyere standard fra [[Frogner hovedgård]]. Fram til 1920-åra var strekningen fra krysset med [[Valkyriegata (Oslo)\|Valkyriegata]] en bjerkeallé, hvor det bare sto noen få hus langs veien. Alléen ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, [[Jørgen Moe]], og besørget av [[Charlotte Lovise Andersen (1822–1907)\|Charlotte Andersen]] på [[Tuengen (Oslo)\|Tuengen]]. Den ble hogd ned i 1920-åra fordi man planla å legge trikkeskinner i gata, men dette ble aldri gjennomført.

	Mellom 1878 og 1948 utgjorde Kirkeveien (på strekningen mellom [[Blindernveien (Oslo)\|Blindernveien]] ved [[Vestre Aker kirke]] og [[Trudvangveien]] nær Majorstukrysset), grensen mellom Kristiania/Oslo kommune og [[Aker herred]].		Mellom 1878 og 1948 utgjorde Kirkeveien (på strekningen mellom [[Blindernveien (Oslo)\|Blindernveien]] ved [[Vestre Aker kirke]] og [[Trudvangveien]] nær Majorstukrysset), grensen mellom Kristiania/Oslo kommune og [[Aker herred]].

PaulVIF: /* Eiendommer */

2025-08-04T13:06:02Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 13:06
Linje 129:		Linje 129:
	\|1939		\|1939
	\|Bygård		\|Bygård
	\|Hjørnegård mot [[Maries gate (Oslo)\|Maries gate]]. Oppført i [[funksjonalisme~~\|funkisstil~~]], arkitekt [[Wilhelm Kielland (1897–1972)\|Wilhelm Kielland]] (1897–1972). Leiegård i seks etasjer, deler av fasaden mot Maries gate trappet ned til tre etasjer. Adkomst fra Kirkeveien. Næringslokaler i første etasje mot gaten.		\|Hjørnegård mot [[Maries gate (Oslo)\|Maries gate]]. Oppført i [[funksjonalisme]], arkitekt [[Wilhelm Kielland (1897–1972)\|Wilhelm Kielland]] (1897–1972). Leiegård i seks etasjer, deler av fasaden mot Maries gate trappet ned til tre etasjer. Adkomst fra Kirkeveien. Næringslokaler i første etasje mot gaten.
	\|		\|[[Fil:Kirkeveien 48 Oslo.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|50		\|50

PaulVIF: /* Eiendommer */

2025-08-04T12:54:33Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 12:54
Linje 129:		Linje 129:
	\|1939		\|1939
	\|Bygård		\|Bygård
	\|Hjørnegård mot [[Maries gate (Oslo)\|Maries gate]]. Oppført i [[funksjonalisme\|funkisstil]], arkitekt [[Wilhelm Kielland (1897–1972)\|Wilhelm Kielland]] (1897–1972). Leiegård i seks etasjer, deler av fasaden mot Maries gate trappet ned til tre etasjer. Adkomst fra Kirkeveien. ~~Næringslokaer~~ i første etasje mot gaten.		\|Hjørnegård mot [[Maries gate (Oslo)\|Maries gate]]. Oppført i [[funksjonalisme\|funkisstil]], arkitekt [[Wilhelm Kielland (1897–1972)\|Wilhelm Kielland]] (1897–1972). Leiegård i seks etasjer, deler av fasaden mot Maries gate trappet ned til tre etasjer. Adkomst fra Kirkeveien. Næringslokaler i første etasje mot gaten.
	\|		\|
	\|-		\|-

PaulVIF på 30. jul. 2025 kl. 19:21

2025-07-30T19:21:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2025 kl. 19:21
Linje 129:		Linje 129:
	\|1939		\|1939
	\|Bygård		\|Bygård
	\|Hjørnegård mot [[Maries gate (Oslo)\|Maries gate]]. Oppført i [[funksjonalisme\|funkisstil]], arkitekt [[Wilhelm Kielland]]. Leiegård i seks etasjer, deler av fasaden mot Maries gate trappet ned til tre etasjer. Adkomst fra Kirkeveien. Næringslokaer i første etasje mot gaten.		\|Hjørnegård mot [[Maries gate (Oslo)\|Maries gate]]. Oppført i [[funksjonalisme\|funkisstil]], arkitekt [[Wilhelm Kielland (1897–1972)\|Wilhelm Kielland]] (1897–1972). Leiegård i seks etasjer, deler av fasaden mot Maries gate trappet ned til tre etasjer. Adkomst fra Kirkeveien. Næringslokaer i første etasje mot gaten.
	\|		\|
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Eiendommer */

2025-03-01T11:03:12Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2025 kl. 11:03
Linje 249:		Linje 249:
	\|1905		\|1905
	\|Bygård		\|Bygård
	\|Del av Waglekomplekset, arkitekt [[Morten Emil Adler Wagle\|Morten Wagle]].		\|Del av Waglekomplekset, arkitekt [[Morten Emil Adler Wagle\|Morten Wagle]]. Fagerborg apotek fra desember 1937, nedlagt 1. september 1987.
	\|		\|
	\|-		\|-

Leharu: Lagt til bilde

2025-02-11T00:21:47Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2025 kl. 00:21
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Oslo Kirkeveien oversikt 250210.jpg\|Parti fra Kirkeveien med Ullevål sykehus i bakgrunnen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|Jubileumsutstillingen inngang Wilse.jpg\|Ingangen til [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen]] sett fra Kirkeveien med den nye trikkelinjen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1914}}		{{thumb\|Jubileumsutstillingen inngang Wilse.jpg\|Ingangen til [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen]] sett fra Kirkeveien med den nye trikkelinjen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1914}}
	{{thumb\|Kirkeveien ved Valkyriegata 1922 OB.Y2377.jpg\|Kirkeveien ved Valkyriegata, før bjørketrærne ble hogd. Trærne ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, Jørgen Moe. Vogn fra [[Kristiania elektriske sporvei]] i venstre billedkant.\|[[Anders Beer Wilse]] (1922)}}		{{thumb\|Kirkeveien ved Valkyriegata 1922 OB.Y2377.jpg\|Kirkeveien ved Valkyriegata, før bjørketrærne ble hogd. Trærne ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, Jørgen Moe. Vogn fra [[Kristiania elektriske sporvei]] i venstre billedkant.\|[[Anders Beer Wilse]] (1922)}}
Linje 5:		Linje 6:
	{{thumb\|Marienlyst Kirkeveien 1936.jpg\|Kirkeveien midt i bildet, [[Marienlystblokkene (Oslo)\|Marienlystblokkene]] til venstre, og [[Jessenløkken]] til høyre for denne.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1936}}		{{thumb\|Marienlyst Kirkeveien 1936.jpg\|Kirkeveien midt i bildet, [[Marienlystblokkene (Oslo)\|Marienlystblokkene]] til venstre, og [[Jessenløkken]] til høyre for denne.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1936}}
	{{thumb\|Kirkeveien, Oslo - Riksantikvaren-T001 03 0476.jpg\|Panoptikontelt i Kirkeveien 3.\|G. V. Johansen\|Ukjent dato}}		{{thumb\|Kirkeveien, Oslo - Riksantikvaren-T001 03 0476.jpg\|Panoptikontelt i Kirkeveien 3.\|G. V. Johansen\|Ukjent dato}}

	'''[[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Frogner plass]] i [[bydel Frogner]] til [[Geitmyrsveien (Oslo)\|Geitmyrsveien]] i [[bydel St. Hanshaugen]]. Den fikk i 1855 navn etter [[Vestre Aker kirke]], som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i [[Oslo vest]], og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av [[Ring 2 (Oslo)\|Ring 2]]. [[Trikken i Oslo\|Trikken]] følger Kirkeveien fra Frogner plass til [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]], mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien. [[Kristiania elektriske sporvei]] forlenget sin linje fra [[Frogner plass]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]] gjennom veien i forbindelse med [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]].		'''[[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Frogner plass]] i [[bydel Frogner]] til [[Geitmyrsveien (Oslo)\|Geitmyrsveien]] i [[bydel St. Hanshaugen]]. Den fikk i 1855 navn etter [[Vestre Aker kirke]], som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i [[Oslo vest]], og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av [[Ring 2 (Oslo)\|Ring 2]]. [[Trikken i Oslo\|Trikken]] følger Kirkeveien fra Frogner plass til [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]], mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien. [[Kristiania elektriske sporvei]] forlenget sin linje fra [[Frogner plass]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]] gjennom veien i forbindelse med [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]].

Leharu på 10. feb. 2025 kl. 21:10

2025-02-10T21:10:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 21:10
Linje 67:		Linje 67:
	\|Boligblokker		\|Boligblokker
	\|To boligblokker, arkitekt [[Hille + Melbye]] ved [[Kjell Godøy]]. Tidligere en murgård fra 1897, adr. 23B, som var oppført for [[August Herman Franckes barnehjem]], også kalt ''Egede Nissens barnehjem'' av arkitekt [[Olaf Boye (1864–1933)\|Olaf Boye]]. I 1919 overtatt av staten, og brukt som gardekaserne, politiskole og under krigen av [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Jødene som ble pågrepet mellom 26. oktober og 26. november 1942 ble ført hit før de ble sendt med skip på vei mot konsentrasjonsleirene.		\|To boligblokker, arkitekt [[Hille + Melbye]] ved [[Kjell Godøy]]. Tidligere en murgård fra 1897, adr. 23B, som var oppført for [[August Herman Franckes barnehjem]], også kalt ''Egede Nissens barnehjem'' av arkitekt [[Olaf Boye (1864–1933)\|Olaf Boye]]. I 1919 overtatt av staten, og brukt som gardekaserne, politiskole og under krigen av [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Jødene som ble pågrepet mellom 26. oktober og 26. november 1942 ble ført hit før de ble sendt med skip på vei mot konsentrasjonsleirene.
	\|[[Fil:Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg\|~~100px~~]]		\|[[Fil:Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|27		\|27
Linje 85:		Linje 85:
	\|[[Barnepark]]		\|[[Barnepark]]
	\|Barnepark ved [[Frognerparken]]/[[Frogner stadion]]		\|Barnepark ved [[Frognerparken]]/[[Frogner stadion]]
	\|[[Fil:Barnepark Kirkeveien 034.jpg\|~~100px~~]]		\|[[Fil:Barnepark Kirkeveien 034.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|36		\|36
Linje 91:		Linje 91:
	\|Ishall		\|Ishall
	\|Adkomst til [[Sonja Henie ishall]], som har adresse til [[Middelthuns gate]] 26, sammen med [[Frogner stadion]]		\|Adkomst til [[Sonja Henie ishall]], som har adresse til [[Middelthuns gate]] 26, sammen med [[Frogner stadion]]
	\|[[Fil:Sonja Henie ishall.jpg\|~~100px~~]]		\|[[Fil:Sonja Henie ishall.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|39		\|39
Linje 97:		Linje 97:
	\|Boligblokk		\|Boligblokk
	\|Hjørnegård mot [[Middelthuns gate]], bygård i [[funksjonalisme\|funkisstil]], arkitekter [[Henrik Nissen (1888–1953)\|Henrik Nissen]] og Gunnar Brynning		\|Hjørnegård mot [[Middelthuns gate]], bygård i [[funksjonalisme\|funkisstil]], arkitekter [[Henrik Nissen (1888–1953)\|Henrik Nissen]] og Gunnar Brynning
	\|[[Fil:Kirkeveien 39.jpg\|~~100px~~]]		\|[[Fil:Kirkeveien 39.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|40		\|40
Linje 103:		Linje 103:
	\| rowspan="2" align="left" \|Bygård		\| rowspan="2" align="left" \|Bygård
	\| rowspan="2" align="left" \|Omfatter også tidligere nr. 42, hvor det tidligere sto en toetasjes villa. Hjørnegård mot [[Middelthuns gate]] og inngang fra denne. Oppført i [[funksjonalisme\|funkisstil]], arkitekt [[Reidar Arnesen]]. Seks og syv etasjer, samt kjeller og loft. Grunnmur, bærende konstruksjoner og etasjeskiller i hovedsak av betong og murkonstruksjoner. Pusset og malt fasade. Saltak. Sameie av selveierleiligheter som vender både mot Kirkeveien, gårdplass og Middelthuns gate. Næringslokaler i første etasje mot gaten, samt serveringssted («Lofotstua»).		\| rowspan="2" align="left" \|Omfatter også tidligere nr. 42, hvor det tidligere sto en toetasjes villa. Hjørnegård mot [[Middelthuns gate]] og inngang fra denne. Oppført i [[funksjonalisme\|funkisstil]], arkitekt [[Reidar Arnesen]]. Seks og syv etasjer, samt kjeller og loft. Grunnmur, bærende konstruksjoner og etasjeskiller i hovedsak av betong og murkonstruksjoner. Pusset og malt fasade. Saltak. Sameie av selveierleiligheter som vender både mot Kirkeveien, gårdplass og Middelthuns gate. Næringslokaler i første etasje mot gaten, samt serveringssted («Lofotstua»).
	\| rowspan="2" align="left" \|[[Fil:Kirkeveien-40.jpg\|~~100px~~]]		\| rowspan="2" align="left" \|[[Fil:Kirkeveien-40.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|(42)		\|(42)
Linje 152:		Linje 152:
	\|Bygård		\|Bygård
	\|Leiegård i fem etasjer, første etasje forretninglokaler, oppført av Bakke & Dybvik, arkitekter [[Fritz Jordan]] og [[Bjarne Hjortnæs]].		\|Leiegård i fem etasjer, første etasje forretninglokaler, oppført av Bakke & Dybvik, arkitekter [[Fritz Jordan]] og [[Bjarne Hjortnæs]].
	\|[[Fil:Bakke & Dybvik, Kirkeveien 57 - no-nb digifoto 20160208 00081 NB NS 001072D.jpg\|~~100px~~]]		\|[[Fil:Bakke & Dybvik, Kirkeveien 57 - no-nb digifoto 20160208 00081 NB NS 001072D.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|59		\|59
Linje 164:		Linje 164:
	\|Forretningsbygg		\|Forretningsbygg
	\|[[Majorstua posthus]], arkitekt [[Odd B. Pedersen]].		\|[[Majorstua posthus]], arkitekt [[Odd B. Pedersen]].
	\|[[Fil:Kirkeveien 61 Oslo.jpg\|~~100px~~]]		\|[[Fil:Kirkeveien 61 Oslo.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|62		\|62
Linje 170:		Linje 170:
	\|Bygård		\|Bygård
	\|Femetasjes leiegård, har også forsamlingslokale oppført for [[Metodistkirken]]. Fra 1902 Treiders misjonslokale, hvor [[Otto H. Treider]] forkynte. I 1906 tok [[Frelsesarméen]]s 8. korps over, og har eid gården siden. [[Fretex]] har butikk i bygningen.		\|Femetasjes leiegård, har også forsamlingslokale oppført for [[Metodistkirken]]. Fra 1902 Treiders misjonslokale, hvor [[Otto H. Treider]] forkynte. I 1906 tok [[Frelsesarméen]]s 8. korps over, og har eid gården siden. [[Fretex]] har butikk i bygningen.
	\|[[Fil:Frelsesarmeen, Kirkeveien 62 - no-nb digifoto 20160126 00033 NB NS 000717.jpg\|~~100px~~]]		\|[[Fil:Frelsesarmeen, Kirkeveien 62 - no-nb digifoto 20160126 00033 NB NS 000717.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|64		\|64
Linje 176:		Linje 176:
	\|Forretningsbygg		\|Forretningsbygg
	\|[[Majorstuhuset]], [[nyklassisisme\|nyklassisistisk]] bygg. arkitekter [[Bredo Berntsen]] og [[Kristofer Lange (1886–1977)\|Kristofer Lange]]. Den opprinnelige [[Majorstuen (løkke)\|Majorstuen]] sto her (blå plakett). Philips hadde sitt hovedkvarter her fram til nybygget over gata sto ferdig i 1958. Fra 1960-åra administrasjonskontorer for [[Holmenkolbanen (foretak)\|Holmenkolbanen]], senere for [[Oslo Sporveier]]. Inngang til [[Majorstuen stasjon]], knutepunkt på [[T-banen]]. [[Samson konditori]]s lokaler er reg. i [[Fortidsminneforeningen]]s interiørregister.		\|[[Majorstuhuset]], [[nyklassisisme\|nyklassisistisk]] bygg. arkitekter [[Bredo Berntsen]] og [[Kristofer Lange (1886–1977)\|Kristofer Lange]]. Den opprinnelige [[Majorstuen (løkke)\|Majorstuen]] sto her (blå plakett). Philips hadde sitt hovedkvarter her fram til nybygget over gata sto ferdig i 1958. Fra 1960-åra administrasjonskontorer for [[Holmenkolbanen (foretak)\|Holmenkolbanen]], senere for [[Oslo Sporveier]]. Inngang til [[Majorstuen stasjon]], knutepunkt på [[T-banen]]. [[Samson konditori]]s lokaler er reg. i [[Fortidsminneforeningen]]s interiørregister.
	\|[[Fil:Kirkeveien 64 i Oslo Majorstuhuset.JPG\|~~100px~~]]		\|[[Fil:Kirkeveien 64 i Oslo Majorstuhuset.JPG\|180px]]
	\|-		\|-
	\|65		\|65
Linje 200:		Linje 200:
	\|Bygård		\|Bygård
	\|Leiegård i fem etasjer og loft, arkitekt [[Ragnvald Tønsager]]. Hjørnegård mot [[Hammerstads gate (Oslo)\|Hammerstads gate]] og de to oppgangeneder har adresse dit som nr. 14A og B. [[Knut Møyen]] holdt til i denne gården under okkupasjonen, og rømte fra bygningen 29. juli 1942. Han var også bosatt her etter krigen, til 1960-tallet.		\|Leiegård i fem etasjer og loft, arkitekt [[Ragnvald Tønsager]]. Hjørnegård mot [[Hammerstads gate (Oslo)\|Hammerstads gate]] og de to oppgangeneder har adresse dit som nr. 14A og B. [[Knut Møyen]] holdt til i denne gården under okkupasjonen, og rømte fra bygningen 29. juli 1942. Han var også bosatt her etter krigen, til 1960-tallet.
	\|[[Fil:Kirkeveien 69 og Hammerstads gate 14.jpg\|~~100px~~]]		\|[[Fil:Kirkeveien 69 og Hammerstads gate 14.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|70		\|70
Linje 254:		Linje 254:
	\|Boligblokk		\|Boligblokk
	\|Del av [[Jessenløkken Boligselskap]] (nr. 81–95). Tegnet av [[Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor]] v/ [[Harald Hals (1876–1959)\|Harald Hals]]. Tilhører [[hensynssone bevaring]] [[Jessenløkken]].		\|Del av [[Jessenløkken Boligselskap]] (nr. 81–95). Tegnet av [[Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor]] v/ [[Harald Hals (1876–1959)\|Harald Hals]]. Tilhører [[hensynssone bevaring]] [[Jessenløkken]].
	\|[[Fil:414 Fra Jessenløkken - no-nb digifoto 20151109 00038 bldsa PK08008.jpg\|~~100px~~]]		\|[[Fil:414 Fra Jessenløkken - no-nb digifoto 20151109 00038 bldsa PK08008.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|83		\|83
Linje 266:		Linje 266:
	\|Kirke		\|Kirke
	\|[[Majorstuen kirke]], også kjent som Prestenes kirke da den oppført av [[Oslo småkirkeforening]] med bidrag fra norske prester. Innviet i mars 1926, ark: [[August Nielsen (1877–1956)\|August Nielsen]] og [[Harald Sund]].		\|[[Majorstuen kirke]], også kjent som Prestenes kirke da den oppført av [[Oslo småkirkeforening]] med bidrag fra norske prester. Innviet i mars 1926, ark: [[August Nielsen (1877–1956)\|August Nielsen]] og [[Harald Sund]].
	\|[[Fil:Majorstuen kirke 01.JPG\|~~100px~~]]		\|[[Fil:Majorstuen kirke 01.JPG\|180px]]
	\|-		\|-
	\|85		\|85
Linje 362:		Linje 362:
	\|Kirke		\|Kirke
	\|[[Vestre Aker kirke]].		\|[[Vestre Aker kirke]].
	\|[[Fil:Vestre Aker kirke Oslo.jpg\|~~100px~~]]		\|[[Fil:Vestre Aker kirke Oslo.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|123		\|123
Linje 440:		Linje 440:
	\|Aldershjem		\|Aldershjem
	\|Del av [[Sagbankens stuer]] (nr. 163–165), arkitekt [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)\|H. Petersen]].		\|Del av [[Sagbankens stuer]] (nr. 163–165), arkitekt [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)\|H. Petersen]].
	\|rowspan="2" align="left" \|[[Fil:Sagbankens stuer.jpg\|~~100px~~]]		\|rowspan="2" align="left" \|[[Fil:Sagbankens stuer.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|165		\|165
Linje 475:		Linje 475:
	\|Barnehage		\|Barnehage
	\|Opprinnelig [[H. T. Heftyes barnehjem]], nå barnehage. Arkitekt [[Oscar Hoff]].		\|Opprinnelig [[H. T. Heftyes barnehjem]], nå barnehage. Arkitekt [[Oscar Hoff]].
	\|[[Fil:Heftyes barnehjem.png\|~~100px~~]]		\|[[Fil:Heftyes barnehjem.png\|180px]]
	\|-		\|-
	\|175–179		\|175–179

Stigrp på 4. feb. 2025 kl. 17:50

2025-02-04T17:50:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2025 kl. 17:50
Linje 480:		Linje 480:
	\|1910–1920		\|1910–1920
	\|Boligblokk		\|Boligblokk
	\|Oppført for [[Kommunaltjenestemennenes Boliglag]] (nr. 175–183). Også [[Armauer Hansens gate (Oslo)\|Armauer Hansens gate] 21		\|Oppført for [[Kommunaltjenestemennenes Boliglag]] (nr. 175–183). Også [[Armauer Hansens gate (Oslo)\|Armauer Hansens gate]] 21
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg: Teksterstatting – «Kristofer Lange» til «Kristofer Lange»

2025-01-17T09:17:29Z

Teksterstatting – «Kristofer Lange» til «Kristofer Lange»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 09:17
Linje 175:		Linje 175:
	\|1932		\|1932
	\|Forretningsbygg		\|Forretningsbygg
	\|[[Majorstuhuset]], [[nyklassisisme\|nyklassisistisk]] bygg. arkitekter [[Bredo Berntsen]] og [[Kristofer Lange]]. Den opprinnelige [[Majorstuen (løkke)\|Majorstuen]] sto her (blå plakett). Philips hadde sitt hovedkvarter her fram til nybygget over gata sto ferdig i 1958. Fra 1960-åra administrasjonskontorer for [[Holmenkolbanen (foretak)\|Holmenkolbanen]], senere for [[Oslo Sporveier]]. Inngang til [[Majorstuen stasjon]], knutepunkt på [[T-banen]]. [[Samson konditori]]s lokaler er reg. i [[Fortidsminneforeningen]]s interiørregister.		\|[[Majorstuhuset]], [[nyklassisisme\|nyklassisistisk]] bygg. arkitekter [[Bredo Berntsen]] og [[Kristofer Lange (1886–1977)\|Kristofer Lange]]. Den opprinnelige [[Majorstuen (løkke)\|Majorstuen]] sto her (blå plakett). Philips hadde sitt hovedkvarter her fram til nybygget over gata sto ferdig i 1958. Fra 1960-åra administrasjonskontorer for [[Holmenkolbanen (foretak)\|Holmenkolbanen]], senere for [[Oslo Sporveier]]. Inngang til [[Majorstuen stasjon]], knutepunkt på [[T-banen]]. [[Samson konditori]]s lokaler er reg. i [[Fortidsminneforeningen]]s interiørregister.
	\|[[Fil:Kirkeveien 64 i Oslo Majorstuhuset.JPG\|100px]]		\|[[Fil:Kirkeveien 64 i Oslo Majorstuhuset.JPG\|100px]]
	\|-		\|-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2025 kl. 09:26
Linje 9:		Linje 9:
	'''[[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Frogner plass]] i [[bydel Frogner]] til [[Geitmyrsveien (Oslo)\|Geitmyrsveien]] i [[bydel St. Hanshaugen]]. Den fikk i 1855 navn etter [[Vestre Aker kirke]], som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i [[Oslo vest]], og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av [[Ring 2 (Oslo)\|Ring 2]]. [[Trikken i Oslo\|Trikken]] følger Kirkeveien fra Frogner plass til [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]], mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien. [[Kristiania elektriske sporvei]] forlenget sin linje fra [[Frogner plass]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]] gjennom veien i forbindelse med [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]].		'''[[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Frogner plass]] i [[bydel Frogner]] til [[Geitmyrsveien (Oslo)\|Geitmyrsveien]] i [[bydel St. Hanshaugen]]. Den fikk i 1855 navn etter [[Vestre Aker kirke]], som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i [[Oslo vest]], og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av [[Ring 2 (Oslo)\|Ring 2]]. [[Trikken i Oslo\|Trikken]] følger Kirkeveien fra Frogner plass til [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]], mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien. [[Kristiania elektriske sporvei]] forlenget sin linje fra [[Frogner plass]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]] gjennom veien i forbindelse med [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]].

	Kirkeveien har sitt opphav i en bygdevei mellom [[Skarpsno]] og [[Ullevål (gård i Oslo)\|Ullevål]]. Da Vestre Aker kirke ble oppført i 1855 ble veien opparbeida til høyere standard fra [[Frogner hovedgård]]. Fram til 1920-åra var strekningen fra krysset med [[Valkyriegata (Oslo)\|Valkyriegata]] en bjerkeallé, hvor det bare sto noen få hus langs veien. Alléen ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, [[Jørgen Moe]], og besørget av [[Charlotte Andersen]] på [[Tuengen (Oslo)\|Tuengen]]. Den ble hogd ned i 1920-åra fordi man planla å legge trikkeskinner i gata, men dette ble aldri gjennomført.		Kirkeveien har sitt opphav i en bygdevei mellom [[Skarpsno]] og [[Ullevål (gård i Oslo)\|Ullevål]]. Da Vestre Aker kirke ble oppført i 1855 ble veien opparbeida til høyere standard fra [[Frogner hovedgård]]. Fram til 1920-åra var strekningen fra krysset med [[Valkyriegata (Oslo)\|Valkyriegata]] en bjerkeallé, hvor det bare sto noen få hus langs veien. Alléen ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, [[Jørgen Moe]], og besørget av [[Charlotte Lovise Andersen (1822–1907)\|Charlotte Andersen]] på [[Tuengen (Oslo)\|Tuengen]]. Den ble hogd ned i 1920-åra fordi man planla å legge trikkeskinner i gata, men dette ble aldri gjennomført.

	Mellom 1878 og 1948 utgjorde Kirkeveien (på strekningen mellom [[Blindernveien (Oslo)\|Blindernveien]] ved [[Vestre Aker kirke]] og [[Trudvangveien]] nær Majorstukrysset), grensen mellom Kristiania/Oslo kommune og [[Aker herred]].		Mellom 1878 og 1948 utgjorde Kirkeveien (på strekningen mellom [[Blindernveien (Oslo)\|Blindernveien]] ved [[Vestre Aker kirke]] og [[Trudvangveien]] nær Majorstukrysset), grensen mellom Kristiania/Oslo kommune og [[Aker herred]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2025 kl. 00:21
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Oslo Kirkeveien oversikt 250210.jpg\|Parti fra Kirkeveien med Ullevål sykehus i bakgrunnen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|Jubileumsutstillingen inngang Wilse.jpg\|Ingangen til [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen]] sett fra Kirkeveien med den nye trikkelinjen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1914}}		{{thumb\|Jubileumsutstillingen inngang Wilse.jpg\|Ingangen til [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen]] sett fra Kirkeveien med den nye trikkelinjen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1914}}
	{{thumb\|Kirkeveien ved Valkyriegata 1922 OB.Y2377.jpg\|Kirkeveien ved Valkyriegata, før bjørketrærne ble hogd. Trærne ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, Jørgen Moe. Vogn fra [[Kristiania elektriske sporvei]] i venstre billedkant.\|[[Anders Beer Wilse]] (1922)}}		{{thumb\|Kirkeveien ved Valkyriegata 1922 OB.Y2377.jpg\|Kirkeveien ved Valkyriegata, før bjørketrærne ble hogd. Trærne ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, Jørgen Moe. Vogn fra [[Kristiania elektriske sporvei]] i venstre billedkant.\|[[Anders Beer Wilse]] (1922)}}
Linje 5:		Linje 6:
	{{thumb\|Marienlyst Kirkeveien 1936.jpg\|Kirkeveien midt i bildet, [[Marienlystblokkene (Oslo)\|Marienlystblokkene]] til venstre, og [[Jessenløkken]] til høyre for denne.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1936}}		{{thumb\|Marienlyst Kirkeveien 1936.jpg\|Kirkeveien midt i bildet, [[Marienlystblokkene (Oslo)\|Marienlystblokkene]] til venstre, og [[Jessenløkken]] til høyre for denne.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1936}}
	{{thumb\|Kirkeveien, Oslo - Riksantikvaren-T001 03 0476.jpg\|Panoptikontelt i Kirkeveien 3.\|G. V. Johansen\|Ukjent dato}}		{{thumb\|Kirkeveien, Oslo - Riksantikvaren-T001 03 0476.jpg\|Panoptikontelt i Kirkeveien 3.\|G. V. Johansen\|Ukjent dato}}

	'''[[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Frogner plass]] i [[bydel Frogner]] til [[Geitmyrsveien (Oslo)\|Geitmyrsveien]] i [[bydel St. Hanshaugen]]. Den fikk i 1855 navn etter [[Vestre Aker kirke]], som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i [[Oslo vest]], og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av [[Ring 2 (Oslo)\|Ring 2]]. [[Trikken i Oslo\|Trikken]] følger Kirkeveien fra Frogner plass til [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]], mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien. [[Kristiania elektriske sporvei]] forlenget sin linje fra [[Frogner plass]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]] gjennom veien i forbindelse med [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]].		'''[[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Frogner plass]] i [[bydel Frogner]] til [[Geitmyrsveien (Oslo)\|Geitmyrsveien]] i [[bydel St. Hanshaugen]]. Den fikk i 1855 navn etter [[Vestre Aker kirke]], som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i [[Oslo vest]], og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av [[Ring 2 (Oslo)\|Ring 2]]. [[Trikken i Oslo\|Trikken]] følger Kirkeveien fra Frogner plass til [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]], mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien. [[Kristiania elektriske sporvei]] forlenget sin linje fra [[Frogner plass]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]] gjennom veien i forbindelse med [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]].