Cnyborg: Ny side: '''Kirkeverge''' er tittelen til den som fører tilsyn med kirkebygning og kirkegård. I dag fungerer kirkevergen også som leder for kirkelig fellesråd, og tilsettes av dette med lønnsmidler fra kommunen. Ordninga går langt tilbake, trolig til 1100-tallet. I middelalderen hadde kirkevergene ansvar for å føre tilsyn med kirka og dens gods, og å kreve inn landskyld og kirketiende knytta til godset. Det var gjerne to kirkeverger som gjorde dette sammen i…

2024-06-27T07:54:01Z

Ny side: '''Kirkeverge''' er tittelen til den som fører tilsyn med kirkebygning og kirkegård. I dag fungerer kirkevergen også som leder for kirkelig fellesråd, og tilsettes av dette med lønnsmidler fra kommunen. Ordninga går langt tilbake, trolig til 1100-tallet. I middelalderen hadde kirkevergene ansvar for å føre tilsyn med kirka og dens gods, og å kreve inn landskyld og kirketiende knytta til godset. Det var gjerne to kirkeverger som gjorde dette sammen i…

Ny side

'''[[Kirkeverge]]''' er tittelen til den som fører tilsyn med kirkebygning og kirkegård. I dag fungerer kirkevergen også som leder for [[kirkelig fellesråd]], og tilsettes av dette med lønnsmidler fra kommunen. Ordninga går langt tilbake, trolig til 1100-tallet.

I [[middelalderen]] hadde kirkevergene ansvar for å føre tilsyn med kirka og dens gods, og å kreve inn [[landskyld]] og [[kirketiende]] knytta til godset. Det var gjerne to kirkeverger som gjorde dette sammen i hvert [[prestegjeld]] eller [[sokn]], og det var utnevnt for to–tre år av gangen. Kirkevergene leverte regnskap til [[Biskop|biskopen]]. Det ser ut til at ombudet gikk på omgang blant de fremste bøndene i bygda.

Etter [[reformasjonen]] ble kirkevergene underlagt [[Lensherre|lensherren]]. Mens de tidligere hadde blitt omtalt på flere forskjellige måter, ble kirkeverge den vanligste tittelen etter 1550. Det ser ut til at de begynte å få mer ansvar, for eksempel tilsyn med [[Prestebordsgods|prestebordsgodset]]. De kunne også fungere som representanter for menigheten i møte med myndighetene. Mot slutten av 1500-tallet tok [[Fogd|fogden]] eller en annen embetsperson over tilsynet med kirkegodset. Kirkevergens oppgave ble da begrensa til [[oppebørsel]] av kirketienden. Regnskapene ble normalt kontrollert av lensherren eller en representant for denne. I 1574 ble revisjonsansvaret lagt til [[Stiftsskriver|stiftsskriverne]].

På 1700-tallet ble det strid mellom verdslige og kirkelige myndigheter omkring hvem det var som skulle utnevne kirkeverger. [[Magistrat|Magistraten]] og [[Stiftamtmann|stiftamtmannen]] mente det var en verdslig stilling, mens biskopene mente at de skulle utnevne kirkevergene.

Dagens kirkeverger har som daglig leder for kirkelig fellesråd ansvar for personalsaker, økonomistyring og [[HMS]]. Fram til 1997 var kirkevergen direkte underlagt [[Rådmann|rådmannen]] og innplassert som etatssjef, men med opprettelsen av de kirkelige fellesrådene ble stillinga skilt ut fra kommuneforvaltninga. Det er allikevel kommunen som dekker lønna til kirkevergen. Det har vært tre- og fireårige utdanningsløp på høgskolenivå for kirkeverger, men dette er avskaffa.

I noen kommuner har kirkevergene nå tittelen kirkesjef.

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Kirkeverge|Kirkeverge]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* [https://snl.no/kirkeverge Kirkeverge] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Kirkeverge|nb}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Kirkelige embeter]]

Kirkeverge - Sideversjonshistorikk