Kirkhellaren - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 29. mai 2025 kl. 17:11

2025-05-29T17:11:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2025 kl. 17:11
Linje 31:		Linje 31:
	Etter sagnet skal Kirkhellaren i førkristen tid ha hatt religiøse funksjoner, men det finnes ingen beviser for dette. Det er likevel på det rene at helleren i [[middelalderen]] var [[gravplass]], ikke minst da [[Svartedøden]] nådde Sanna som et av de første stedene på [[Helgeland]]. I senere hundreår var Kirkhellaren [[Fjøs\|sommerfjøs]]. [[Småfe]] stod inngjerdet i helleren, mens [[storfe]] befant seg utenfor. Etter [[2000]] er sauene erstattet med festivaldeltakere, blant annet under [[Trænafestivalen]].		Etter sagnet skal Kirkhellaren i førkristen tid ha hatt religiøse funksjoner, men det finnes ingen beviser for dette. Det er likevel på det rene at helleren i [[middelalderen]] var [[gravplass]], ikke minst da [[Svartedøden]] nådde Sanna som et av de første stedene på [[Helgeland]]. I senere hundreår var Kirkhellaren [[Fjøs\|sommerfjøs]]. [[Småfe]] stod inngjerdet i helleren, mens [[storfe]] befant seg utenfor. Etter [[2000]] er sauene erstattet med festivaldeltakere, blant annet under [[Trænafestivalen]].

	Under [[arkeolog]] [[Gutorm Gjessing]]s ledelse ble Kirkhellaren i [[1930-årene]] utgravet, noe som førte til de verdensberømte trænfunnene. Se kulturminner nr. [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17372 17372,] [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=46967 46967] og [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=60088 60088.]		Under [[arkeolog]] [[Gutorm Gjessing (1906–1979)\|Gutorm Gjessing]]s ledelse ble Kirkhellaren i [[1930-årene]] utgravet, noe som førte til de verdensberømte trænfunnene. Se kulturminner nr. [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17372 17372,] [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=46967 46967] og [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=60088 60088.]

	== Eierforhold ==		== Eierforhold ==

Cnyborg: Teksterstatting – «» til «»

2024-10-17T11:17:27Z

Teksterstatting – «<small><references /></small>» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:17
Linje 70:		Linje 70:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~<small>~~<references /~~></small~~>		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:10:21Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:10
Linje 70:		Linje 70:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<small>~~{{Reflist}}~~</small>		<small><references /></small>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:33:04Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:33
Linje 34:		Linje 34:

	== Eierforhold ==		== Eierforhold ==
	Kirkhellaren hørte opprinnelig til Sannas utmark. For [[Tromsø Museum]] var det ønskelig å sikre seg området, som ble ansett å ha stor samfunnsverdi. Formålet fikk blant annet støtte på 35.000 kroner fra [[Kulturrådet]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1968]]. «Kirkhelleren på Sanna i Træna overtas gjerne av Tromsø Museum.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[29. mars]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19680329_75_25_1}}</ref> I møte av den [[5. juni]] [[1973]] forhandlet [[Karl Vibe-Müller]] og grunneierne seg frem til enighet om salg,<ref>Brev av den 12.10.1973 fra Karl Vibe-Müller, Oslo. «Grunneierne av gård nr 4 bnr 1-15 Sanna Træna». I privat eie.</ref> og den [[21. mars]] [[1974]] ble bruk nr. 39-52 utskilt fra bruk nr. 1-12 og 14-15. Grunneierne skal til sammen ha fått rundt 115.000 kroner for 87.700 m² utmark, hvorav 5.100 m² var avstått av godseier K. Gidtske.<ref>Brev av den 03.12.1973 fra Leif Holmen, 8770 Træna, til Karl Vibe-Müller, Oslo 2. «Fornminnefelt Træna.» I privat eie.</ref>		Kirkhellaren hørte opprinnelig til Sannas utmark. For [[Tromsø Museum]] var det ønskelig å sikre seg området, som ble ansett å ha stor samfunnsverdi. Formålet fikk blant annet støtte på 35.000 kroner fra [[Kulturrådet]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1968]]. «Kirkhelleren på Sanna i Træna overtas gjerne av Tromsø Museum.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[29. mars]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19680329_75_25_1}}</ref> I møte av den [[5. juni]] [[1973]] forhandlet [[Karl Vibe-Müller]] og grunneierne seg frem til enighet om salg,<ref>Brev av den 12.10.1973 fra Karl Vibe-Müller, Oslo. «Grunneierne av gård nr 4 bnr 1-15 Sanna Træna». I privat eie.</ref> og den [[21. mars]] [[1974]] ble bruk nr. 39-52 utskilt fra bruk nr. 1-12 og 14-15. Grunneierne skal til sammen ha fått rundt 115.000 kroner for 87.700 m² utmark, hvorav 5.100 m² var avstått av godseier K. Gidtske.<ref>Brev av den 03.12.1973 fra Leif Holmen, 8770 Træna, til Karl Vibe-Müller, Oslo 2. «Fornminnefelt Træna.» I privat eie.</ref>

	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"

Andreas Mar-Nor på 15. jun. 2018 kl. 05:36

2018-06-15T05:36:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 05:36
Linje 29:		Linje 29:
	Ved dråpeskillet er Kirkhellaren 32 meter høy og 20 meter bred. Derfra går Kirkhellaren 45 meter innover i fjellet. Midt i helleren ligger det en stor stenblokk som kalles Alteret. Utkarvet i hellerens høyre vegg har man også Prekestolen, som Prekestolstrappa fører opp til. Av denne grunnen kalles Kirkhellaren naturens katedral.		Ved dråpeskillet er Kirkhellaren 32 meter høy og 20 meter bred. Derfra går Kirkhellaren 45 meter innover i fjellet. Midt i helleren ligger det en stor stenblokk som kalles Alteret. Utkarvet i hellerens høyre vegg har man også Prekestolen, som Prekestolstrappa fører opp til. Av denne grunnen kalles Kirkhellaren naturens katedral.

	Etter sagnet skal Kirkhellaren i førkristen tid ha hatt religiøse funksjoner, men det finnes ingen beviser for dette. Det er likevel på det rene at helleren i [[middelalderen]] var [[gravplass]], ikke minst da [[Svartedøden]] nådde Sanna som et av de første stedene på [[Helgeland]]. I senere hundreår var Kirkhellaren [[~~fjøs~~]]. [[Småfe]] stod inngjerdet i helleren, mens [[storfe]] befant seg utenfor. Etter [[2000]] er sauene erstattet med festivaldeltakere, blant annet under [[Trænafestivalen]].		Etter sagnet skal Kirkhellaren i førkristen tid ha hatt religiøse funksjoner, men det finnes ingen beviser for dette. Det er likevel på det rene at helleren i [[middelalderen]] var [[gravplass]], ikke minst da [[Svartedøden]] nådde Sanna som et av de første stedene på [[Helgeland]]. I senere hundreår var Kirkhellaren [[Fjøs\|sommerfjøs]]. [[Småfe]] stod inngjerdet i helleren, mens [[storfe]] befant seg utenfor. Etter [[2000]] er sauene erstattet med festivaldeltakere, blant annet under [[Trænafestivalen]].

	Under [[arkeolog]] [[Gutorm Gjessing]]s ledelse ble Kirkhellaren i [[1930-årene]] utgravet, noe som førte til de verdensberømte trænfunnene. Se kulturminner nr. [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17372 17372,] [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=46967 46967] og [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=60088 60088.]		Under [[arkeolog]] [[Gutorm Gjessing]]s ledelse ble Kirkhellaren i [[1930-årene]] utgravet, noe som førte til de verdensberømte trænfunnene. Se kulturminner nr. [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17372 17372,] [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=46967 46967] og [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=60088 60088.]

Andreas Mar-Nor på 15. jun. 2018 kl. 05:36

2018-06-15T05:36:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 05:36
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

			'''[[Kirkhellaren]]''' er en [[heller]] på [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]].

			== Historikk ==
			{{Thumb\|Kirkehelleren, Trænen, Nordlands amt - fo30141512010019.jpg\|Innhegning for [[småfe]] rundt [[1900]]-[[1910]]\|align=left}}
	{{Thumb\|Sanna Sande Træna Kirkhellaren i Nordahl Rolfsen 1892 Illustreret verdensgeografi.png\|Firkantede [[kyr]] i Kirkhellaren rundt [[1892]].}}		{{Thumb\|Sanna Sande Træna Kirkhellaren i Nordahl Rolfsen 1892 Illustreret verdensgeografi.png\|Firkantede [[kyr]] i Kirkhellaren rundt [[1892]].}}
	{{Thumb\|Sanna Sande Træna 2016 Kirkehellaren Anneli Drecker konsert.jpg\|[[Anneli Drecker]]-konsert i Kirkhellaren i [[2016]].}}		{{Thumb\|Sanna Sande Træna 2016 Kirkehellaren Anneli Drecker konsert.jpg\|[[Anneli Drecker]]-konsert i Kirkhellaren i [[2016]].}}

	~~'''[[Kirkhellaren]]''' er en [[heller]] på [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]].~~

	~~== Historikk ==~~
	Kirkhellaren ble utvasket av havet etter forrige [[istid]]. For 9.000 år siden ankom de første menneskene til Sanna. De vekslet trolig mellom å bo på kysten og ute i øyene, og bør ha søkt ly i Kirkhellaren. Da bosetningen på Sanna ble fast, ble Kirkhellaren også fast bosted.		Kirkhellaren ble utvasket av havet etter forrige [[istid]]. For 9.000 år siden ankom de første menneskene til Sanna. De vekslet trolig mellom å bo på kysten og ute i øyene, og bør ha søkt ly i Kirkhellaren. Da bosetningen på Sanna ble fast, ble Kirkhellaren også fast bosted.

Kallrustad: punktum i bildetekster

2018-06-11T06:56:23Z

punktum i bildetekster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2018 kl. 06:56
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde = Sanna Sande Træna 1990-årene Kirkhellaren.png		\| bilde = Sanna Sande Træna 1990-årene Kirkhellaren.png
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Kirkhellaren i [[1990-årene]]. Som ellers i Sannas utmark vokste det [[hundkarving]] der		\| bildetekst = Kirkhellaren i [[1990-årene]]. Som ellers i Sannas utmark vokste det [[hundkarving]] der.
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

	{{Thumb\|Sanna Sande Træna Kirkhellaren i Nordahl Rolfsen 1892 Illustreret verdensgeografi.png\|Firkantede [[kyr]] i Kirkhellaren rundt [[1892]]}}		{{Thumb\|Sanna Sande Træna Kirkhellaren i Nordahl Rolfsen 1892 Illustreret verdensgeografi.png\|Firkantede [[kyr]] i Kirkhellaren rundt [[1892]].}}
	{{Thumb\|Sanna Sande Træna 2016 Kirkehellaren Anneli Drecker konsert.jpg\|[[Anneli Drecker]]-konsert i Kirkhellaren i [[2016]]}}		{{Thumb\|Sanna Sande Træna 2016 Kirkehellaren Anneli Drecker konsert.jpg\|[[Anneli Drecker]]-konsert i Kirkhellaren i [[2016]].}}

	'''[[Kirkhellaren]]''' er en [[heller]] på [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]].		'''[[Kirkhellaren]]''' er en [[heller]] på [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]].

Andreas Mar-Nor på 10. jun. 2018 kl. 19:39

2018-06-10T19:39:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2018 kl. 19:39
Linje 24:		Linje 24:
	Kirkhellaren ble utvasket av havet etter forrige [[istid]]. For 9.000 år siden ankom de første menneskene til Sanna. De vekslet trolig mellom å bo på kysten og ute i øyene, og bør ha søkt ly i Kirkhellaren. Da bosetningen på Sanna ble fast, ble Kirkhellaren også fast bosted.		Kirkhellaren ble utvasket av havet etter forrige [[istid]]. For 9.000 år siden ankom de første menneskene til Sanna. De vekslet trolig mellom å bo på kysten og ute i øyene, og bør ha søkt ly i Kirkhellaren. Da bosetningen på Sanna ble fast, ble Kirkhellaren også fast bosted.

	Med [[landheving]]en trakk havet seg langsomt tilbake, og til slutt ble Kirkhellaren helt eller delvis forlatt til fordel for sirkulære [[hus]] i [[Hellarvika (Sanna)\|Hellarvika]]. Enda senere ble husenes form rektangulær. Det finnes idag over tretti [[hustuft]]er i Hellarvika og på nærliggende [[Røssnessvalen (Sanna)\|Røssnesvalen]]. ~~Skandinavias~~ eldste [[vei]]anlegg og et av Skandinavias eldste hus ligger i [[Langhågen (Sanna)\|Langhågen]] sør for Hellarvika.		Med [[landheving]]en trakk havet seg langsomt tilbake, og til slutt ble Kirkhellaren helt eller delvis forlatt til fordel for sirkulære [[hus]] i [[Hellarvika (Sanna)\|Hellarvika]]. Enda senere ble husenes form rektangulær. Det finnes idag over tretti [[hustuft]]er i Hellarvika og på nærliggende [[Røssnessvalen (Sanna)\|Røssnesvalen]]. [[Skandinavia]]s eldste [[vei]]anlegg og et av Skandinavias eldste hus ligger i [[Langhågen (Sanna)\|Langhågen]] sør for Hellarvika.

	Ved dråpeskillet er Kirkhellaren 32 meter høy og 20 meter bred. Derfra går Kirkhellaren 45 meter innover i fjellet. Midt i helleren ligger det en stor stenblokk som kalles Alteret. Utkarvet i hellerens høyre vegg har man også Prekestolen, som Prekestolstrappa fører opp til. Av denne grunnen kalles Kirkhellaren naturens katedral.		Ved dråpeskillet er Kirkhellaren 32 meter høy og 20 meter bred. Derfra går Kirkhellaren 45 meter innover i fjellet. Midt i helleren ligger det en stor stenblokk som kalles Alteret. Utkarvet i hellerens høyre vegg har man også Prekestolen, som Prekestolstrappa fører opp til. Av denne grunnen kalles Kirkhellaren naturens katedral.

Andreas Mar-Nor på 10. jun. 2018 kl. 19:39

2018-06-10T19:39:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2018 kl. 19:39
Linje 24:		Linje 24:
	Kirkhellaren ble utvasket av havet etter forrige [[istid]]. For 9.000 år siden ankom de første menneskene til Sanna. De vekslet trolig mellom å bo på kysten og ute i øyene, og bør ha søkt ly i Kirkhellaren. Da bosetningen på Sanna ble fast, ble Kirkhellaren også fast bosted.		Kirkhellaren ble utvasket av havet etter forrige [[istid]]. For 9.000 år siden ankom de første menneskene til Sanna. De vekslet trolig mellom å bo på kysten og ute i øyene, og bør ha søkt ly i Kirkhellaren. Da bosetningen på Sanna ble fast, ble Kirkhellaren også fast bosted.

	Med [[landheving]]en trakk havet seg langsomt tilbake, og til slutt ble Kirkhellaren helt eller delvis forlatt til fordel for sirkulære [[hus]] i [[Hellarvika (Sanna)\|Hellarvika]]. Enda senere ble husenes form rektangulær. Det finnes idag over tretti [[hustuft]]er i Hellarvika og på nærliggende [[Røssnessvalen (Sanna)\|Røssnesvalen]]. Skandinavias eldste [[vei]]anlegg og et av Skandinavias eldste hus ligger i ~~Langhågan~~ sør for Hellarvika.		Med [[landheving]]en trakk havet seg langsomt tilbake, og til slutt ble Kirkhellaren helt eller delvis forlatt til fordel for sirkulære [[hus]] i [[Hellarvika (Sanna)\|Hellarvika]]. Enda senere ble husenes form rektangulær. Det finnes idag over tretti [[hustuft]]er i Hellarvika og på nærliggende [[Røssnessvalen (Sanna)\|Røssnesvalen]]. Skandinavias eldste [[vei]]anlegg og et av Skandinavias eldste hus ligger i [[Langhågen (Sanna)\|Langhågen]] sør for Hellarvika.

	Ved dråpeskillet er Kirkhellaren 32 meter høy og 20 meter bred. Derfra går Kirkhellaren 45 meter innover i fjellet. Midt i helleren ligger det en stor stenblokk som kalles Alteret. Utkarvet i hellerens høyre vegg har man også Prekestolen, som Prekestolstrappa fører opp til. Av denne grunnen kalles Kirkhellaren naturens katedral.		Ved dråpeskillet er Kirkhellaren 32 meter høy og 20 meter bred. Derfra går Kirkhellaren 45 meter innover i fjellet. Midt i helleren ligger det en stor stenblokk som kalles Alteret. Utkarvet i hellerens høyre vegg har man også Prekestolen, som Prekestolstrappa fører opp til. Av denne grunnen kalles Kirkhellaren naturens katedral.

Andreas Mar-Nor på 10. jun. 2018 kl. 19:38

2018-06-10T19:38:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2018 kl. 19:38
Linje 24:		Linje 24:
	Kirkhellaren ble utvasket av havet etter forrige [[istid]]. For 9.000 år siden ankom de første menneskene til Sanna. De vekslet trolig mellom å bo på kysten og ute i øyene, og bør ha søkt ly i Kirkhellaren. Da bosetningen på Sanna ble fast, ble Kirkhellaren også fast bosted.		Kirkhellaren ble utvasket av havet etter forrige [[istid]]. For 9.000 år siden ankom de første menneskene til Sanna. De vekslet trolig mellom å bo på kysten og ute i øyene, og bør ha søkt ly i Kirkhellaren. Da bosetningen på Sanna ble fast, ble Kirkhellaren også fast bosted.

	Med [[landheving]]en trakk havet seg langsomt tilbake, og til slutt ble Kirkhellaren helt eller delvis forlatt til fordel for sirkulære hus i [[Hellarvika (Sanna)\|Hellarvika]]. Enda senere ble husenes form rektangulær. Det finnes idag over tretti ~~hustufter~~ i Hellarvika og på nærliggende [[Røssnessvalen (Sanna)\|Røssnesvalen]].		Med [[landheving]]en trakk havet seg langsomt tilbake, og til slutt ble Kirkhellaren helt eller delvis forlatt til fordel for sirkulære [[hus]] i [[Hellarvika (Sanna)\|Hellarvika]]. Enda senere ble husenes form rektangulær. Det finnes idag over tretti [[hustuft]]er i Hellarvika og på nærliggende [[Røssnessvalen (Sanna)\|Røssnesvalen]]. Skandinavias eldste [[vei]]anlegg og et av Skandinavias eldste hus ligger i Langhågan sør for Hellarvika.

	Ved dråpeskillet er Kirkhellaren 32 meter høy og 20 meter bred. Derfra går Kirkhellaren 45 meter innover i fjellet. Midt i helleren ligger det en stor stenblokk som kalles Alteret. Utkarvet i hellerens høyre vegg har man også Prekestolen, som Prekestolstrappa fører opp til. Av denne grunnen kalles Kirkhellaren naturens katedral.		Ved dråpeskillet er Kirkhellaren 32 meter høy og 20 meter bred. Derfra går Kirkhellaren 45 meter innover i fjellet. Midt i helleren ligger det en stor stenblokk som kalles Alteret. Utkarvet i hellerens høyre vegg har man også Prekestolen, som Prekestolstrappa fører opp til. Av denne grunnen kalles Kirkhellaren naturens katedral.