Kirkvollen i Tydal - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:11:03Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:11
Linje 20:		Linje 20:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	{{opprydning}}		{{opprydning}}

PaulVIF: /* OLE PEDERSEN KIRKVOLD - DEN SIST GRAVLAGTE PÅ DEN GAMLE KIRKEGÅRDEN */

2024-02-19T14:57:39Z

OLE PEDERSEN KIRKVOLD - DEN SIST GRAVLAGTE PÅ DEN GAMLE KIRKEGÅRDEN

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2024 kl. 14:57
Linje 16:		Linje 16:
	Vi kan også regne med at presten så gjennom fingrene med at det fortsatt ble holdt gravøl i Tydal. Gravøl var å drikke den avdødes avskjedsskål<ref>[https://snl.no/grav%C3%B8l Store norske leksikon]</ref>. Antall dager gravferden kunne vare ble regulert fra syv til fem dager i 1604 og i 1607 ble gravøl forbudt. Utover på 1600- og 1700-tallet kom det flere bestemmelser for å begrense omfanget av gravferdene<ref name=":0" />. Grunnen var at likfølget skulle trakteres med øl på gårdene de passerte på vei til kirka og de som fulgte den døde kunne bli så nokså «utslitt» på veien. Det hendte derfor at liket kunne bli «borte» i elver og sjøer, og det ville myndighetene ha en slutt på.		Vi kan også regne med at presten så gjennom fingrene med at det fortsatt ble holdt gravøl i Tydal. Gravøl var å drikke den avdødes avskjedsskål<ref>[https://snl.no/grav%C3%B8l Store norske leksikon]</ref>. Antall dager gravferden kunne vare ble regulert fra syv til fem dager i 1604 og i 1607 ble gravøl forbudt. Utover på 1600- og 1700-tallet kom det flere bestemmelser for å begrense omfanget av gravferdene<ref name=":0" />. Grunnen var at likfølget skulle trakteres med øl på gårdene de passerte på vei til kirka og de som fulgte den døde kunne bli så nokså «utslitt» på veien. Det hendte derfor at liket kunne bli «borte» i elver og sjøer, og det ville myndighetene ha en slutt på.

	Presten Svend deltok sikkert i gjestebudet etter jordfestelsen av Ole. Selv i dag hender det at presten er med på det som nå heter minnesamvær etter den døde. Ole Pedersen ble den siste som vi kjenner til som ble begravet på Kirkvollen. På gravsteinen står det O.P.S ANO 1664. Steinenhellen er hentet i [[Tya]] nedom gården og kanskje var det sønnen som i 1664 hogde inn initialene til faren og satte opp et gravminne etter ham. Gravminnet betydde nok mest for dem som husker den som ble begravet. Når dette gravminnet ble fjernet fra kirkegården på Kirkvollen, er det ingen som vet, men det ble i alle fall tatt vare på som et siste minne etter alle dem som fra 1200 til 1695 er gravlagt her.		Presten Svend deltok sikkert i gjestebudet etter jordfestelsen av Ole. Selv i dag hender det at presten er med på det som nå heter minnesamvær etter den døde. Ole Pedersen ble den siste som vi kjenner til som ble begravet på Kirkvollen. På gravsteinen står det O.P.S ANO 1664. Steinenhellen er hentet i [[Tya (Tydal)\|Tya]] nedom gården og kanskje var det sønnen som i 1664 hogde inn initialene til faren og satte opp et gravminne etter ham. Gravminnet betydde nok mest for dem som husker den som ble begravet. Når dette gravminnet ble fjernet fra kirkegården på Kirkvollen, er det ingen som vet, men det ble i alle fall tatt vare på som et siste minne etter alle dem som fra 1200 til 1695 er gravlagt her.

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF på 19. feb. 2024 kl. 14:53

2024-02-19T14:53:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2024 kl. 14:53
Linje 16:		Linje 16:
	Vi kan også regne med at presten så gjennom fingrene med at det fortsatt ble holdt gravøl i Tydal. Gravøl var å drikke den avdødes avskjedsskål<ref>[https://snl.no/grav%C3%B8l Store norske leksikon]</ref>. Antall dager gravferden kunne vare ble regulert fra syv til fem dager i 1604 og i 1607 ble gravøl forbudt. Utover på 1600- og 1700-tallet kom det flere bestemmelser for å begrense omfanget av gravferdene<ref name=":0" />. Grunnen var at likfølget skulle trakteres med øl på gårdene de passerte på vei til kirka og de som fulgte den døde kunne bli så nokså «utslitt» på veien. Det hendte derfor at liket kunne bli «borte» i elver og sjøer, og det ville myndighetene ha en slutt på.		Vi kan også regne med at presten så gjennom fingrene med at det fortsatt ble holdt gravøl i Tydal. Gravøl var å drikke den avdødes avskjedsskål<ref>[https://snl.no/grav%C3%B8l Store norske leksikon]</ref>. Antall dager gravferden kunne vare ble regulert fra syv til fem dager i 1604 og i 1607 ble gravøl forbudt. Utover på 1600- og 1700-tallet kom det flere bestemmelser for å begrense omfanget av gravferdene<ref name=":0" />. Grunnen var at likfølget skulle trakteres med øl på gårdene de passerte på vei til kirka og de som fulgte den døde kunne bli så nokså «utslitt» på veien. Det hendte derfor at liket kunne bli «borte» i elver og sjøer, og det ville myndighetene ha en slutt på.

	Presten Svend deltok sikkert i gjestebudet etter jordfestelsen av Ole. Selv i dag hender det at presten er med på det som nå heter minnesamvær etter den døde. Ole Pedersen ble den siste som vi kjenner til som ble begravet på Kirkvollen. På gravsteinen står det O.P.S ANO 1664. Steinenhellen er hentet i Tya nedom gården og kanskje var det sønnen som i 1664 hogde inn initialene til faren og satte opp et gravminne etter ham. Gravminnet betydde nok mest for dem som husker den som ble begravet. Når dette gravminnet ble fjernet fra kirkegården på Kirkvollen, er det ingen som vet, men det ble i alle fall tatt vare på som et siste minne etter alle dem som fra 1200 til 1695 er gravlagt her.		Presten Svend deltok sikkert i gjestebudet etter jordfestelsen av Ole. Selv i dag hender det at presten er med på det som nå heter minnesamvær etter den døde. Ole Pedersen ble den siste som vi kjenner til som ble begravet på Kirkvollen. På gravsteinen står det O.P.S ANO 1664. Steinenhellen er hentet i [[Tya]] nedom gården og kanskje var det sønnen som i 1664 hogde inn initialene til faren og satte opp et gravminne etter ham. Gravminnet betydde nok mest for dem som husker den som ble begravet. Når dette gravminnet ble fjernet fra kirkegården på Kirkvollen, er det ingen som vet, men det ble i alle fall tatt vare på som et siste minne etter alle dem som fra 1200 til 1695 er gravlagt her.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 7. des. 2023 kl. 12:51

2023-12-07T12:51:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2023 kl. 12:51
Linje 21:		Linje 21:

	{{reflist}}		{{reflist}}

			{{opprydning}}

	[[Kategori:Tydal kommune]]		[[Kategori:Tydal kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: referanseliste

2021-10-12T06:24:51Z

referanseliste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2021 kl. 06:24
Linje 17:		Linje 17:

	Presten Svend deltok sikkert i gjestebudet etter jordfestelsen av Ole. Selv i dag hender det at presten er med på det som nå heter minnesamvær etter den døde. Ole Pedersen ble den siste som vi kjenner til som ble begravet på Kirkvollen. På gravsteinen står det O.P.S ANO 1664. Steinenhellen er hentet i Tya nedom gården og kanskje var det sønnen som i 1664 hogde inn initialene til faren og satte opp et gravminne etter ham. Gravminnet betydde nok mest for dem som husker den som ble begravet. Når dette gravminnet ble fjernet fra kirkegården på Kirkvollen, er det ingen som vet, men det ble i alle fall tatt vare på som et siste minne etter alle dem som fra 1200 til 1695 er gravlagt her.		Presten Svend deltok sikkert i gjestebudet etter jordfestelsen av Ole. Selv i dag hender det at presten er med på det som nå heter minnesamvær etter den døde. Ole Pedersen ble den siste som vi kjenner til som ble begravet på Kirkvollen. På gravsteinen står det O.P.S ANO 1664. Steinenhellen er hentet i Tya nedom gården og kanskje var det sønnen som i 1664 hogde inn initialene til faren og satte opp et gravminne etter ham. Gravminnet betydde nok mest for dem som husker den som ble begravet. Når dette gravminnet ble fjernet fra kirkegården på Kirkvollen, er det ingen som vet, men det ble i alle fall tatt vare på som et siste minne etter alle dem som fra 1200 til 1695 er gravlagt her.

			== Referanser ==

			{{reflist}}

	[[Kategori:Tydal kommune]]		[[Kategori:Tydal kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kjørkvolla på 11. okt. 2021 kl. 19:57

2021-10-11T19:57:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2021 kl. 19:57
Linje 16:		Linje 16:
	Vi kan også regne med at presten så gjennom fingrene med at det fortsatt ble holdt gravøl i Tydal. Gravøl var å drikke den avdødes avskjedsskål<ref>[https://snl.no/grav%C3%B8l Store norske leksikon]</ref>. Antall dager gravferden kunne vare ble regulert fra syv til fem dager i 1604 og i 1607 ble gravøl forbudt. Utover på 1600- og 1700-tallet kom det flere bestemmelser for å begrense omfanget av gravferdene<ref name=":0" />. Grunnen var at likfølget skulle trakteres med øl på gårdene de passerte på vei til kirka og de som fulgte den døde kunne bli så nokså «utslitt» på veien. Det hendte derfor at liket kunne bli «borte» i elver og sjøer, og det ville myndighetene ha en slutt på.		Vi kan også regne med at presten så gjennom fingrene med at det fortsatt ble holdt gravøl i Tydal. Gravøl var å drikke den avdødes avskjedsskål<ref>[https://snl.no/grav%C3%B8l Store norske leksikon]</ref>. Antall dager gravferden kunne vare ble regulert fra syv til fem dager i 1604 og i 1607 ble gravøl forbudt. Utover på 1600- og 1700-tallet kom det flere bestemmelser for å begrense omfanget av gravferdene<ref name=":0" />. Grunnen var at likfølget skulle trakteres med øl på gårdene de passerte på vei til kirka og de som fulgte den døde kunne bli så nokså «utslitt» på veien. Det hendte derfor at liket kunne bli «borte» i elver og sjøer, og det ville myndighetene ha en slutt på.

	Presten Svend deltok sikkert i gjestebudet etter jordfestelsen av Ole. Selv i dag hender det at ~~prestene~~ er med på det som nå heter minnesamvær etter den døde. Ole Pedersen ble den siste som ble begravet på Kirkvollen ~~og gravsteinen hans finnes fortsatt oppbevart der~~. På ~~steinen~~ står det O.P.S ANO 1664.		Presten Svend deltok sikkert i gjestebudet etter jordfestelsen av Ole. Selv i dag hender det at presten er med på det som nå heter minnesamvær etter den døde. Ole Pedersen ble den siste som vi kjenner til som ble begravet på Kirkvollen. På gravsteinen står det O.P.S ANO 1664. Steinenhellen er hentet i Tya nedom gården og kanskje var det sønnen som i 1664 hogde inn initialene til faren og satte opp et gravminne etter ham. Gravminnet betydde nok mest for dem som husker den som ble begravet. Når dette gravminnet ble fjernet fra kirkegården på Kirkvollen, er det ingen som vet, men det ble i alle fall tatt vare på som et siste minne etter alle dem som fra 1200 til 1695 er gravlagt her.

	[[Kategori:Tydal kommune]]		[[Kategori:Tydal kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: overskrift, foreløpig kategori

2021-10-11T06:31:55Z

overskrift, foreløpig kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2021 kl. 06:31
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Kirkvollen i Tydal\|Kirkvollen]]''' i [[Tydal kommune\|Tydal]].

	=== OLE PEDERSEN KIRKVOLD - DEN SIST GRAVLAGTE PÅ DEN GAMLE KIRKEGÅRDEN ===		=== OLE PEDERSEN KIRKVOLD - DEN SIST GRAVLAGTE PÅ DEN GAMLE KIRKEGÅRDEN ===
Linje 16:		Linje 17:

	Presten Svend deltok sikkert i gjestebudet etter jordfestelsen av Ole. Selv i dag hender det at prestene er med på det som nå heter minnesamvær etter den døde. Ole Pedersen ble den siste som ble begravet på Kirkvollen og gravsteinen hans finnes fortsatt oppbevart der. På steinen står det O.P.S ANO 1664.		Presten Svend deltok sikkert i gjestebudet etter jordfestelsen av Ole. Selv i dag hender det at prestene er med på det som nå heter minnesamvær etter den døde. Ole Pedersen ble den siste som ble begravet på Kirkvollen og gravsteinen hans finnes fortsatt oppbevart der. På steinen står det O.P.S ANO 1664.

			[[Kategori:Tydal kommune]]
			{{bm}}

Kjørkvolla: /* OLE PEDERSEN KIRKVOLD - DEN SIST GRAVLAGTE PÅ DEN GAMLE KIRKEGÅRDEN */

2021-10-10T16:42:03Z

OLE PEDERSEN KIRKVOLD - DEN SIST GRAVLAGTE PÅ DEN GAMLE KIRKEGÅRDEN

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2021 kl. 16:42
Linje 3:		Linje 3:
	I middelalderen må Kirkvollen, eller Kirkvold som er bruksnavnet i matrikkelen<ref>[https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/5033/181/2/0/0 Se eiendom]</ref>, ha vært en av de større gårdene i Tydal. Det at det ble reist ei kirke her på 1200-tallet, tyder på at stedet også lå sentralt til i bygda. Kirka var ikke så stort. Kirkemurene som er avdekket, viser et bygg som var knapt 7,5 meter langt og 6,5 meter bredt. Dette ga plass til maksimalt 70 – 80 mennesker som skulle stå under gudstjenesten og knele under bønn.<ref>[https://tydalsboka.no/index.php/kirke-og-prest/ Bygdebok for Tydal. 1 : Bygdehistoria fram til ca. 1900]</ref>		I middelalderen må Kirkvollen, eller Kirkvold som er bruksnavnet i matrikkelen<ref>[https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/5033/181/2/0/0 Se eiendom]</ref>, ha vært en av de større gårdene i Tydal. Det at det ble reist ei kirke her på 1200-tallet, tyder på at stedet også lå sentralt til i bygda. Kirka var ikke så stort. Kirkemurene som er avdekket, viser et bygg som var knapt 7,5 meter langt og 6,5 meter bredt. Dette ga plass til maksimalt 70 – 80 mennesker som skulle stå under gudstjenesten og knele under bønn.<ref>[https://tydalsboka.no/index.php/kirke-og-prest/ Bygdebok for Tydal. 1 : Bygdehistoria fram til ca. 1900]</ref>

	Prestene som kom og holdt gudstjeneste i Tydal har alltid hatt, og har fortsatt, sitt hovedsete i Selbu. I katolsk tid, skulle vanlige folk gå til messe så ofte som hver fjerde dag, men i Tydal var det forventet at alle skulle komme hver gang, siden det ~~sjelden~~ var ~~gudstjenester~~. Folk kom derfor hit fra alle kanter av bygda. Presten ventet til alle var kommet før gudstjenesten startet. I middelalderen ble liturgien holdt på latin, men selve prekenen på norrønt.		Prestene som kom og holdt gudstjeneste i Tydal har alltid hatt, og har fortsatt, sitt hovedsete i Selbu. I katolsk tid, skulle vanlige folk gå til messe så ofte som hver fjerde dag, men i Tydal var det forventet at alle skulle komme hver gang, siden det bare var gudstjeneste 4 ganger i året. Folk kom derfor hit fra alle kanter av bygda. Presten ventet til alle var kommet før gudstjenesten startet. I middelalderen ble liturgien holdt på latin, men selve prekenen på norrønt.

	Ole Pedersen er den første brukeren vi kjenner navnet til på Kirkvollen, ifølge ei skatteliste fra 1629. I 1645 var han enkemann og hadde en sønn og ei datter, ifølge koppskattelista. Ole var en driftig kar og i 1657 fødde garden en sommerbuskap på 1 hest, 14 storfe og 8 småfe. Jordherre var sognekirka i Selbu og Ole var forpakter av jorda. Antagelig fungerte han også som klokker for kirka siden han bodde like ved. Det var ofte sånn.		Ole Pedersen er den første brukeren vi kjenner navnet til på Kirkvollen, ifølge ei skatteliste fra 1629. I 1645 var han enkemann og hadde en sønn og ei datter, ifølge koppskattelista. Ole var en driftig kar og i 1657 fødde garden en sommerbuskap på 1 hest, 14 storfe og 8 småfe. Jordherre var sognekirka i Selbu og Ole var forpakter av jorda. Antagelig fungerte han også som klokker for kirka siden han bodde like ved. Det var ofte sånn.

Kjørkvolla: /* OLE PEDERSEN KIRKVOLD - DEN SIST GRAVLAGTE */

2021-10-10T16:37:35Z

OLE PEDERSEN KIRKVOLD - DEN SIST GRAVLAGTE

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2021 kl. 16:37
Linje 1:		Linje 1:

	=== OLE PEDERSEN KIRKVOLD - DEN SIST GRAVLAGTE ===		=== OLE PEDERSEN KIRKVOLD - DEN SIST GRAVLAGTE PÅ DEN GAMLE KIRKEGÅRDEN ===
	I middelalderen må Kirkvollen, eller Kirkvold som er bruksnavnet i matrikkelen<ref>[https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/5033/181/2/0/0 Se eiendom]</ref>, ha vært en av de større gårdene i Tydal. Det at det ble reist ei kirke her på 1200-tallet, tyder på at stedet også lå sentralt til i bygda. Kirka var ikke så stort. Kirkemurene som er avdekket, viser et bygg som var knapt 7,5 meter langt og 6,5 meter bredt. Dette ga plass til maksimalt 70 – 80 mennesker som skulle stå under gudstjenesten og knele under bønn.<ref>[https://tydalsboka.no/index.php/kirke-og-prest/ Bygdebok for Tydal. 1 : Bygdehistoria fram til ca. 1900]</ref>		I middelalderen må Kirkvollen, eller Kirkvold som er bruksnavnet i matrikkelen<ref>[https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/5033/181/2/0/0 Se eiendom]</ref>, ha vært en av de større gårdene i Tydal. Det at det ble reist ei kirke her på 1200-tallet, tyder på at stedet også lå sentralt til i bygda. Kirka var ikke så stort. Kirkemurene som er avdekket, viser et bygg som var knapt 7,5 meter langt og 6,5 meter bredt. Dette ga plass til maksimalt 70 – 80 mennesker som skulle stå under gudstjenesten og knele under bønn.<ref>[https://tydalsboka.no/index.php/kirke-og-prest/ Bygdebok for Tydal. 1 : Bygdehistoria fram til ca. 1900]</ref>

Kjørkvolla: /* OLE PEDERSEN KIRKVOLD - DEN SIST GRAVLAGTE */

2021-10-10T16:36:35Z

OLE PEDERSEN KIRKVOLD - DEN SIST GRAVLAGTE

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2021 kl. 16:36
Linje 1:		Linje 1:

	=== OLE PEDERSEN KIRKVOLD - DEN SIST GRAVLAGTE ===		=== OLE PEDERSEN KIRKVOLD - DEN SIST GRAVLAGTE ===
	I middelalderen må Kirkvollen, eller Kirkvold som er bruksnavnet i matrikkelen<ref>https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/5033/181/2/0/0</ref>, ha vært en av de større gårdene i Tydal. Det at det ble reist ei kirke her på 1200-tallet, tyder på at stedet også lå sentralt til i bygda. Kirka var ikke så stort. Kirkemurene som er avdekket, viser et bygg som var knapt 7,5 meter langt og 6,5 meter bredt. Dette ga plass til maksimalt 70 – 80 mennesker som skulle stå under gudstjenesten og knele under bønn.<ref>[https://tydalsboka.no/index.php/kirke-og-prest/ Bygdebok for Tydal. 1 : Bygdehistoria fram til ca. 1900]</ref>		I middelalderen må Kirkvollen, eller Kirkvold som er bruksnavnet i matrikkelen<ref>[https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/5033/181/2/0/0 Se eiendom]</ref>, ha vært en av de større gårdene i Tydal. Det at det ble reist ei kirke her på 1200-tallet, tyder på at stedet også lå sentralt til i bygda. Kirka var ikke så stort. Kirkemurene som er avdekket, viser et bygg som var knapt 7,5 meter langt og 6,5 meter bredt. Dette ga plass til maksimalt 70 – 80 mennesker som skulle stå under gudstjenesten og knele under bønn.<ref>[https://tydalsboka.no/index.php/kirke-og-prest/ Bygdebok for Tydal. 1 : Bygdehistoria fram til ca. 1900]</ref>

	Prestene som kom og holdt gudstjeneste i Tydal har alltid hatt, og har fortsatt, sitt hovedsete i Selbu. I katolsk tid, skulle vanlige folk gå til messe så ofte som hver fjerde dag, men i Tydal var det forventet at alle skulle komme hver gang, siden det sjelden var gudstjenester. Folk kom derfor hit fra alle kanter av bygda. Presten ventet til alle var kommet før gudstjenesten startet. I middelalderen ble liturgien holdt på latin, men selve prekenen på norrønt.		Prestene som kom og holdt gudstjeneste i Tydal har alltid hatt, og har fortsatt, sitt hovedsete i Selbu. I katolsk tid, skulle vanlige folk gå til messe så ofte som hver fjerde dag, men i Tydal var det forventet at alle skulle komme hver gang, siden det sjelden var gudstjenester. Folk kom derfor hit fra alle kanter av bygda. Presten ventet til alle var kommet før gudstjenesten startet. I middelalderen ble liturgien holdt på latin, men selve prekenen på norrønt.
Linje 13:		Linje 13:
	Jordpåkastelse var det kirkerettslige minimum presten måtte gjøre. Etter at graven ble kastet igjen, holdt Svend en kort liktale før alle falt på kne og ba Fadervår.<ref name=":0">[[Leksikon:Begravelse\|Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800]]</ref> Hva presten sa om Ole vet vi ikke, men Svend var en mild og forsonlig så han tok vel fram det som var godt ved ham.		Jordpåkastelse var det kirkerettslige minimum presten måtte gjøre. Etter at graven ble kastet igjen, holdt Svend en kort liktale før alle falt på kne og ba Fadervår.<ref name=":0">[[Leksikon:Begravelse\|Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800]]</ref> Hva presten sa om Ole vet vi ikke, men Svend var en mild og forsonlig så han tok vel fram det som var godt ved ham.

	Vi kan også regne med at presten så gjennom fingrene med at det ~~var~~ holdt gravøl ~~etter Ole~~. Gravøl var å drikke den avdødes avskjedsskål<ref>[https://snl.no/grav%C3%B8l Store norske leksikon]</ref>. Antall dager gravferden kunne vare ble regulert fra syv til fem dager i 1604 og i 1607 ble gravøl forbudt. Utover på 1600- og 1700-tallet kom det flere bestemmelser for å begrense omfanget av gravferdene<ref name=":0" />. Grunnen var at likfølget skulle trakteres med øl på gårdene de passerte på vei til kirka og de som fulgte den døde kunne bli så nokså «utslitt» på veien. Det hendte derfor at liket kunne bli «borte» i elver og sjøer, og det ville myndighetene ha en slutt på.		Vi kan også regne med at presten så gjennom fingrene med at det fortsatt ble holdt gravøl i Tydal. Gravøl var å drikke den avdødes avskjedsskål<ref>[https://snl.no/grav%C3%B8l Store norske leksikon]</ref>. Antall dager gravferden kunne vare ble regulert fra syv til fem dager i 1604 og i 1607 ble gravøl forbudt. Utover på 1600- og 1700-tallet kom det flere bestemmelser for å begrense omfanget av gravferdene<ref name=":0" />. Grunnen var at likfølget skulle trakteres med øl på gårdene de passerte på vei til kirka og de som fulgte den døde kunne bli så nokså «utslitt» på veien. Det hendte derfor at liket kunne bli «borte» i elver og sjøer, og det ville myndighetene ha en slutt på.

	Presten Svend deltok sikkert i gjestebudet etter jordfestelsen av Ole. Selv i dag hender det at prestene er med på det som nå heter minnesamvær etter den døde. Ole Pedersen ble den siste som ble begravet på Kirkvollen og gravsteinen hans finnes fortsatt oppbevart der. På steinen står det O.P.S ANO 1664.		Presten Svend deltok sikkert i gjestebudet etter jordfestelsen av Ole. Selv i dag hender det at prestene er med på det som nå heter minnesamvær etter den døde. Ole Pedersen ble den siste som ble begravet på Kirkvollen og gravsteinen hans finnes fortsatt oppbevart der. På steinen står det O.P.S ANO 1664.