Kirsten Egede (1685–1748) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T07:44:49Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:44
Linje 29:		Linje 29:
	I 1728 ble det etter datidens målestokk skandale. Jens Pedersen Hind var en slektning av Kirsten, og kom på besøk til Breistrand. Her har han åpenbart kommet litt vel godt overens med Kirstens datter Gidsken. Johan Borgos skriver «så skjedde det oppsiktsvekkende at prestesønnen og væreierdattera fikk barn sammen utenfor ekteskap».<ref name=":2" /> Dette var sønnen [[Peter Lorentz Hind (1729–1794)\|Peter Lorentz Hind]], som lik sin kjente onkel [[Hans Egede]] skulle bli aktiv på [[Grønland (øy)\|Grønland]].<ref>''Norsk slektshistorisk tidsskrift''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981040_001}}. s. 10</ref> De ble gift, og Jens fikk prestekall som sokneprest i [[Værøy prestegjeld]]. Han omkom imidlertid på havet før han kunne tiltre, og Kirstens datter ble enke i ung alder slik hun selv hadde vært.		I 1728 ble det etter datidens målestokk skandale. Jens Pedersen Hind var en slektning av Kirsten, og kom på besøk til Breistrand. Her har han åpenbart kommet litt vel godt overens med Kirstens datter Gidsken. Johan Borgos skriver «så skjedde det oppsiktsvekkende at prestesønnen og væreierdattera fikk barn sammen utenfor ekteskap».<ref name=":2" /> Dette var sønnen [[Peter Lorentz Hind (1729–1794)\|Peter Lorentz Hind]], som lik sin kjente onkel [[Hans Egede]] skulle bli aktiv på [[Grønland (øy)\|Grønland]].<ref>''Norsk slektshistorisk tidsskrift''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981040_001}}. s. 10</ref> De ble gift, og Jens fikk prestekall som sokneprest i [[Værøy prestegjeld]]. Han omkom imidlertid på havet før han kunne tiltre, og Kirstens datter ble enke i ung alder slik hun selv hadde vært.

	Like etter 1730 fikk hun reist den hovedbygningen som fortsatt står på Breistrand. Hagestuen fikk hun blant annet vakkert dekorert med veggmalerier slik moten var i Europa. Deler av de dekorerte panelbordene fins i dag på Tromsø Museum.<ref name=":0">Hansen, Hilde. ''Møte med Vesterålen''. Utg. Tell ~~forl.~~. Vollen. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033148138}}.</ref>		Like etter 1730 fikk hun reist den hovedbygningen som fortsatt står på Breistrand. Hagestuen fikk hun blant annet vakkert dekorert med veggmalerier slik moten var i Europa. Deler av de dekorerte panelbordene fins i dag på Tromsø Museum.<ref name=":0">Hansen, Hilde. ''Møte med Vesterålen''. Utg. Tell forlag. Vollen. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033148138}}.</ref>

	== Furesund ==		== Furesund ==

Aslak Kittelsen på 7. nov. 2025 kl. 13:44

2025-11-07T13:44:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 13:44
Linje 47:		Linje 47:
	* Ostermann, H.. ''Nordmænd paa Grønland 1721-1814''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007020500013}}.		* Ostermann, H.. ''Nordmænd paa Grønland 1721-1814''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007020500013}}.
	* {{Hbr1-1\|pa00000001193288\|Kirsten Egede}}		* {{Hbr1-1\|pa00000001193288\|Kirsten Egede}}
	{{Prestefolk i Nordland\|1\|1\|6=1\|4=1}}~~{{F-merkingsforslag}}{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}~~		{{Prestefolk i Nordland\|1\|1\|6=1\|4=1}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
Linje 59:		Linje 60:
	[[Kategori:Kinn kommune]]		[[Kategori:Kinn kommune]]
	{{DEFAULTSORT:Egede, Kirsten}}		{{DEFAULTSORT:Egede, Kirsten}}

			{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{Bm}}
			{{F2}}

Aslak Kittelsen på 7. nov. 2025 kl. 13:43

2025-11-07T13:43:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 13:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Nordlandsjekt.jpg\|Nordlandsjekt lastet med tørrfisk. Jektefarten var nerven i den nordnorske handelen, og lokalsamfunnet var halt avhengig av varene jekta brakte med seg fra Bergen. Den som eide jekt og hadde [[bygdefar]] hadde et stort ansvar for bygda, men kunne også tjene godt. Kvinnelige jekteskippere var uvanlig, men Kirsten var ikke den første presteenka i Øksnes som eide jekt.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Nordlandsjekt.jpg\|Nordlandsjekt lastet med tørrfisk. Jektefarten var nerven i den nordnorske handelen, og lokalsamfunnet var halt avhengig av varene jekta brakte med seg fra Bergen. Den som eide jekt og hadde [[bygdefar]] hadde et stort ansvar for bygda, men kunne også tjene godt. Kvinnelige jekteskippere var uvanlig, men Kirsten var ikke den første presteenka i Øksnes som eide jekt.}}

	'''[[Kirsten Egede (1685–1748)\|Kirsten Egede]]''' (født [[1685]] i [[Harstad kommune\|Harstad]], død [[1748]] i [[Kinn kommune\|Kinn]]) var sorenskriverdatter, to ganger prestekone og presteenke, [[Skipper\|jekteskipper]] og sannsynligvis i sin tid [[Vesterålen\|Vesterålens]] mektigste kvinne.		'''[[Kirsten Egede (1685–1748)\|Kirsten Egede]]''' (født [[1685]] i [[Harstad kommune\|Harstad]], død [[1748]] i [[Kinn kommune\|Kinn]]) var sorenskriverdatter, to ganger prestekone og presteenke, [[Skipper\|jekteskipper]] og sannsynligvis i sin tid [[Vesterålen\|Vesterålens]] mektigste kvinne.

	Hun var bare 30 år da hun ble enke for andre gang. I stedet for å svinne hen på et [[enkesete]] fikk hun [[bygdefar]] og ble jekteskipper, giftet seg for tredje gang og bygget sammen med sin tredje mann opp en omfattende handelsvirksomhet, først fra gården [[Breistrand (Øksnes gnr. 40)\|Breistrand]] på [[Skogsøya (Øksnes)\|Skogsøya]] i Vesterålen, siden fra [[Furesundet handelsstad\|Furesundet]] i Kinn på [[Vestlandet]]. Hun var søster av «Grønlands apostel» [[Hans Egede]], og to sønner og to barnebarn virket på forskjellig vis på [[Grønland (øy)\|Grønland]] på 1700-tallet. Hun døde på dramatisk vis da hun og en datter forliste og druknet like utenfor hjemmet.		Hun var bare 30 år da hun ble enke for andre gang. I stedet for å svinne hen på et [[enkesete]] fikk hun [[bygdefar]] og ble jekteskipper, giftet seg for tredje gang og bygget sammen med sin tredje mann opp en omfattende handelsvirksomhet, først fra gården [[Breistrand (Øksnes gnr. 40)\|Breistrand]] på [[Skogsøya (Øksnes)\|Skogsøya]] i Vesterålen, siden fra [[Furesundet handelsstad\|Furesundet]] i Kinn på [[Vestlandet]]. Hun var søster av «Grønlands apostel» [[Hans Egede]], og to sønner og to barnebarn virket på forskjellig vis på [[Grønland (øy)\|Grønland]] på 1700-tallet. Hun døde på dramatisk vis da hun og en datter forliste og druknet like utenfor hjemmet.</onlyinclude>

	== Barndom og oppvekst ==		== Barndom og oppvekst ==

Finnrind: /* Den mektige Kirsten Egede på Breistrand */

2025-09-25T20:29:07Z

Den mektige Kirsten Egede på Breistrand

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2025 kl. 20:29
Linje 23:		Linje 23:

	== Den mektige Kirsten Egede på Breistrand ==		== Den mektige Kirsten Egede på Breistrand ==
			{{Thumb\|Breistrand 1870.jpg\|Breistrand rundt 1870, den hvite hovedbygningen fra Kirstens tid omtrent midt på tunet.}}
	Bygdefarsretten hadde en tid tilhørt Smines hvor presteenka Dorothea Darre bodde. Men folk i bygda var åpenbart ikke fornøyd med måten jektetransporten ble skjøttet på, for da Kirsten Egede ba om å få overta bygdefaret ga bygdetinget henne den i 1718. Borgos omtaler henne i denne sammenheng som «den mektige Kirsten Egede på Breistrand».<ref>Borgos (1997) s. 15</ref> Året etter giftet Kirsten seg for tredje gang, denne gangen med [[Jens Mogensen Bloch (1694–1763)\|Jens Mogensen Bloch]] som hadde overtatt nabogården til prestegården, [[Breistrand (Øksnes gnr. 40)\|Breistrand]]. De drev en etterhvert omfattende handel derfra, i følge Borgos var det i praksis «nok hun som dreiv Breistrand».<ref name=":2">Borgos (1992) s. 209</ref>		Bygdefarsretten hadde en tid tilhørt Smines hvor presteenka Dorothea Darre bodde. Men folk i bygda var åpenbart ikke fornøyd med måten jektetransporten ble skjøttet på, for da Kirsten Egede ba om å få overta bygdefaret ga bygdetinget henne den i 1718. Borgos omtaler henne i denne sammenheng som «den mektige Kirsten Egede på Breistrand».<ref>Borgos (1997) s. 15</ref> Året etter giftet Kirsten seg for tredje gang, denne gangen med [[Jens Mogensen Bloch (1694–1763)\|Jens Mogensen Bloch]] som hadde overtatt nabogården til prestegården, [[Breistrand (Øksnes gnr. 40)\|Breistrand]]. De drev en etterhvert omfattende handel derfra, i følge Borgos var det i praksis «nok hun som dreiv Breistrand».<ref name=":2">Borgos (1992) s. 209</ref>

Finnrind på 25. sep. 2025 kl. 20:27

2025-09-25T20:27:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2025 kl. 20:27
Linje 47:		Linje 47:
	* Ostermann, H.. ''Nordmænd paa Grønland 1721-1814''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007020500013}}.		* Ostermann, H.. ''Nordmænd paa Grønland 1721-1814''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007020500013}}.
	* {{Hbr1-1\|pa00000001193288\|Kirsten Egede}}		* {{Hbr1-1\|pa00000001193288\|Kirsten Egede}}
	{{Prestefolk i Nordland\|1\|1\|6=1\|4=1}}		{{Prestefolk i Nordland\|1\|1\|6=1\|4=1}}{{F-merkingsforslag}}{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]

Finnrind på 25. sep. 2025 kl. 20:25

2025-09-25T20:25:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2025 kl. 20:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~{{Thumb\|Nordlandsjekt.jpg\|Nordlandsjekt lastet med tørrfisk. Jektefarten var nerven i den nordnorske handelen, og lokalsamfunnet var halt avhengig av varene jekta brakte med seg fra Bergen. Den som eide jekt og hadde [[bygdefar]] hadde et stort ansvar for bygda, men kunne også tjene godt. Kvinnelige jekteskippere var uvanlig, men Kirsten var ikke den første presteenka i Øksnes som eide jekt.}}		{{Thumb\|Nordlandsjekt.jpg\|Nordlandsjekt lastet med tørrfisk. Jektefarten var nerven i den nordnorske handelen, og lokalsamfunnet var halt avhengig av varene jekta brakte med seg fra Bergen. Den som eide jekt og hadde [[bygdefar]] hadde et stort ansvar for bygda, men kunne også tjene godt. Kvinnelige jekteskippere var uvanlig, men Kirsten var ikke den første presteenka i Øksnes som eide jekt.}}

	'''[[Kirsten Egede (1685–1748)\|Kirsten Egede]]''' (født [[1685]] i [[Harstad kommune\|Harstad]], død [[1748]] i [[Kinn kommune\|Kinn]]) var sorenskriverdatter, to ganger prestekone og presteenke, [[Skipper\|jekteskipper]] og sannsynligvis i sin tid [[Vesterålen\|Vesterålens]] mektigste kvinne.		'''[[Kirsten Egede (1685–1748)\|Kirsten Egede]]''' (født [[1685]] i [[Harstad kommune\|Harstad]], død [[1748]] i [[Kinn kommune\|Kinn]]) var sorenskriverdatter, to ganger prestekone og presteenke, [[Skipper\|jekteskipper]] og sannsynligvis i sin tid [[Vesterålen\|Vesterålens]] mektigste kvinne.

Finnrind: /* Den mektige Kirsten Egede på Breistrand */

2025-09-25T20:25:32Z

Den mektige Kirsten Egede på Breistrand

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2025 kl. 20:25
Linje 14:		Linje 14:
	== Prestekone og presteenke x2 ==		== Prestekone og presteenke x2 ==
	{{Thumb\|Moltzau Jochum.jpg\|Jochum Moltzau var Kirsten andre mann.}}		{{Thumb\|Moltzau Jochum.jpg\|Jochum Moltzau var Kirsten andre mann.}}
	Kirsten ble første gang gift med Lauritz Hansen Søblad. Han ble i 6. mai 1704 ordinert til [[sokneprest]] i [[Torsken prestegjeld]]. Lite er kjent om ham, [[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsen]] som skrev relativt fyldige biografier om prester i Nord-Norge før 1850 har ikke mer å si om Søblad enn ordinasjonsdato og «en Svenske».<ref>Erlandsen (1857) s. 167</ref> Søblad døde antakelig i 1707.<ref>''Norsk slektshistorisk tidsskrift''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981040_001}}. {{Erik Berntsen}} og andre slektssider oppgir 1712 som dødsår.</ref> Det er ikke kjent når Kirsten og han ble gift, eller når datteren deres [[Gidsken Kristine Søblad (d. 1783)\|Gidsken Kristine Søblad]] ble født.		Kirsten ble første gang gift med Lauritz Hansen Søblad. Han ble i 6. mai 1704 ordinert til [[sokneprest]] i [[Torsken prestegjeld]]. Lite er kjent om ham, [[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsen]] som skrev relativt fyldige biografier om prester i Nord-Norge før 1850 har ikke mer å si om Søblad enn ordinasjonsdato og «en Svenske».<ref name=":1">Erlandsen (1857) s. 167</ref> Søblad døde antakelig i 1707.<ref>''Norsk slektshistorisk tidsskrift''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981040_001}}. {{Erik Berntsen}} og andre slektssider oppgir 1712 som dødsår.</ref> Det er ikke kjent når Kirsten og han ble gift, eller når datteren deres [[Gidsken Kristine Søblad (d. 1783)\|Gidsken Kristine Søblad]] ble født.

	Hvor Kirsten og datteren var årene etter at hun ble enke er ikke kjent. I 1713 ble hun gift for andre gang, med Jochum Moltzau som hadde vært huslærer hos familien i Harstad. Samme år ble han sokneprest i [[Øksnes prestegjeld]], og Kirsten og datteren Gidsken flyttet til [[Øksnes prestegård]]. Vi vet ikke hvor lenge Kirsten var prestekone i Torsken, tiden som prestekone i Øksnes var antakelig kortere. De fikk sønnen [[Paul Jochumsen Moltzau (1715–1754)\|Paul Jochumsen Moltzau]] tidlig i 1715, men på høsten samme år fikk Jochum Moltzau slag på prekestolen og døde like etter, 33 år gammel.		Hvor Kirsten og datteren var årene etter at hun ble enke er ikke kjent. I 1713 ble hun gift for andre gang, med Jochum Moltzau som hadde vært huslærer hos familien i Harstad. Samme år ble han sokneprest i [[Øksnes prestegjeld]], og Kirsten og datteren Gidsken flyttet til [[Øksnes prestegård]]. Vi vet ikke hvor lenge Kirsten var prestekone i Torsken, tiden som prestekone i Øksnes var antakelig kortere. De fikk sønnen [[Paul Jochumsen Moltzau (1715–1754)\|Paul Jochumsen Moltzau]] tidlig i 1715, men på høsten samme år fikk Jochum Moltzau slag på prekestolen og døde like etter, 33 år gammel.
Linje 23:		Linje 23:

	== Den mektige Kirsten Egede på Breistrand ==		== Den mektige Kirsten Egede på Breistrand ==
	Bygdefarsretten hadde en tid tilhørt Smines hvor presteenka Dorothea Darre bodde. Men folk i bygda var åpenbart ikke fornøyd med måten jektetransporten ble skjøttet på, for da Kirsten Egede ba om å få overta bygdefaret ga bygdetinget henne den i 1718. Borgos omtaler henne i denne sammenheng som «den mektige Kirsten Egede på Breistrand».<ref>Borgos (1997) s. 15</ref> Året etter giftet Kirsten seg for tredje gang, denne gangen med [[Jens Mogensen Bloch (1694–1763)\|Jens Mogensen Bloch]] som hadde overtatt nabogården til prestegården, [[Breistrand (Øksnes gnr. 40)\|Breistrand]]. De drev en etterhvert omfattende handel derfra, i følge Borgos var det i praksis «nok hun som dreiv Breistrand».<ref>Borgos (1992) s. 209</ref>		Bygdefarsretten hadde en tid tilhørt Smines hvor presteenka Dorothea Darre bodde. Men folk i bygda var åpenbart ikke fornøyd med måten jektetransporten ble skjøttet på, for da Kirsten Egede ba om å få overta bygdefaret ga bygdetinget henne den i 1718. Borgos omtaler henne i denne sammenheng som «den mektige Kirsten Egede på Breistrand».<ref>Borgos (1997) s. 15</ref> Året etter giftet Kirsten seg for tredje gang, denne gangen med [[Jens Mogensen Bloch (1694–1763)\|Jens Mogensen Bloch]] som hadde overtatt nabogården til prestegården, [[Breistrand (Øksnes gnr. 40)\|Breistrand]]. De drev en etterhvert omfattende handel derfra, i følge Borgos var det i praksis «nok hun som dreiv Breistrand».<ref name=":2">Borgos (1992) s. 209</ref>

	Kirsten førte et stort hushold, og det skal ha vært mye selskapelighet med stadige gjestebud.<ref name=":0" /> Kirsten Egedes mor Kirsten Hind flyttet til henne i 1720, og døde her i 1724. Hun ble gravlagt ved Øksnes kirke 27. februar 1724.<ref>H.N. Nilssen, Hans. ''Harstads historie''. Harstad. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011081913008}}. s. 24</ref>		Kirsten førte et stort hushold, og det skal ha vært mye selskapelighet med stadige gjestebud.<ref name=":0" /> Kirsten Egedes mor Kirsten Hind flyttet til henne i 1720, og døde her i 1724. Hun ble gravlagt ved Øksnes kirke 27. februar 1724.<ref>H.N. Nilssen, Hans. ''Harstads historie''. Harstad. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011081913008}}. s. 24</ref> Kirsten og Jens Bloch fikk fire barn. [[Niels Brønlund Bloch (1720–1792)\|Niels Brønlund]] f. 1720, Lorentz Frederik f. 1721, Anna Catrine f. 1726 og Dorothea Maria f. 1729.

	Like etter 1730 fikk hun reist den hovedbygningen som fortsatt står på Breistrand. Hagestuen fikk hun blant annet vakkert dekorert med veggmalerier slik moten var i Europa. Deler av de dekorerte panelbordene fins i dag på Tromsø Museum.<ref name=":0">Hansen, Hilde. ''Møte med Vesterålen''. Utg. Tell forl.. Vollen. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033148138}}.</ref>		I 1728 ble det etter datidens målestokk skandale. Jens Pedersen Hind var en slektning av Kirsten, og kom på besøk til Breistrand. Her har han åpenbart kommet litt vel godt overens med Kirstens datter Gidsken. Johan Borgos skriver «så skjedde det oppsiktsvekkende at prestesønnen og væreierdattera fikk barn sammen utenfor ekteskap».<ref name=":2" /> Dette var sønnen [[Peter Lorentz Hind (1729–1794)\|Peter Lorentz Hind]], som lik sin kjente onkel [[Hans Egede]] skulle bli aktiv på [[Grønland (øy)\|Grønland]].<ref>''Norsk slektshistorisk tidsskrift''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981040_001}}. s. 10</ref> De ble gift, og Jens fikk prestekall som sokneprest i [[Værøy prestegjeld]]. Han omkom imidlertid på havet før han kunne tiltre, og Kirstens datter ble enke i ung alder slik hun selv hadde vært.

			Like etter 1730 fikk hun reist den hovedbygningen som fortsatt står på Breistrand. Hagestuen fikk hun blant annet vakkert dekorert med veggmalerier slik moten var i Europa. Deler av de dekorerte panelbordene fins i dag på Tromsø Museum.<ref name=":0">Hansen, Hilde. ''Møte med Vesterålen''. Utg. Tell forl.. Vollen. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033148138}}.</ref>

			== Furesund ==
			I 1739 flyttet Kirsten og mannen til [[Furesundet handelsstad\|Furesundet]], som ligger sentralt i leia like utenfor det som nå er [[Florø]]. De drev handel derfra, og Jens Bloch hadde gjestgiverbevilling der. Gidsken giftet seg på nytt med Hans Petter Diche, og de overtok etterhvert handelen der.

			Hun hadde på mange måter levd av det havet ga, de nordnorske fiskeriene og jektefarten til Bergen var utgargspunktet for handelsvirksomheten hun var involvert i. Havet gir og havet tar, hun endte sine dager på havet. Hun og «en Datter fra tredje Ægteskab omkom i et stormende Veir paa Søen ganske nær hjemmet.» <ref name=":1" />

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind: /* Den mektige Kirsten Egede på Breistrand */

2025-09-24T15:54:32Z

Den mektige Kirsten Egede på Breistrand

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2025 kl. 15:54
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Kirsten Egede (1685–1748)\|Kirsten Egede]]''' (født [[1685]] i [[Harstad kommune\|Harstad]], død [[1748]] i [[Kinn kommune\|Kinn]]) var sorenskriverdatter, to ganger prestekone og presteenke, [[Skipper\|jekteskipper]] og sannsynligvis i sin tid [[Vesterålen\|Vesterålens]] mektigste kvinne.		'''[[Kirsten Egede (1685–1748)\|Kirsten Egede]]''' (født [[1685]] i [[Harstad kommune\|Harstad]], død [[1748]] i [[Kinn kommune\|Kinn]]) var sorenskriverdatter, to ganger prestekone og presteenke, [[Skipper\|jekteskipper]] og sannsynligvis i sin tid [[Vesterålen\|Vesterålens]] mektigste kvinne.

	Hun var bare 30 år da hun ble enke for andre gang. I stedet for å svinne hen på et [[enkesete]] ~~skaffet~~ hun ~~seg~~ [[bygdefar]] og ble jekteskipper, giftet seg for tredje gang og bygget sammen med sin tredje mann opp en omfattende handelsvirksomhet, først fra gården [[Breistrand (Øksnes gnr. 40)\|Breistrand]] på [[Skogsøya (Øksnes)\|Skogsøya]] i Vesterålen, siden fra [[Furesundet handelsstad\|Furesundet]] i Kinn på [[Vestlandet]]. Hun var søster av «Grønlands apostel» [[Hans Egede]], og to sønner og to barnebarn virket på forskjellig vis på [[Grønland (øy)\|Grønland]] på 1700-tallet. Hun døde på dramatisk vis da hun og en datter forliste og druknet like utenfor hjemmet.		Hun var bare 30 år da hun ble enke for andre gang. I stedet for å svinne hen på et [[enkesete]] fikk hun [[bygdefar]] og ble jekteskipper, giftet seg for tredje gang og bygget sammen med sin tredje mann opp en omfattende handelsvirksomhet, først fra gården [[Breistrand (Øksnes gnr. 40)\|Breistrand]] på [[Skogsøya (Øksnes)\|Skogsøya]] i Vesterålen, siden fra [[Furesundet handelsstad\|Furesundet]] i Kinn på [[Vestlandet]]. Hun var søster av «Grønlands apostel» [[Hans Egede]], og to sønner og to barnebarn virket på forskjellig vis på [[Grønland (øy)\|Grønland]] på 1700-tallet. Hun døde på dramatisk vis da hun og en datter forliste og druknet like utenfor hjemmet.

	== Barndom og oppvekst ==		== Barndom og oppvekst ==
Linje 23:		Linje 23:

	== Den mektige Kirsten Egede på Breistrand ==		== Den mektige Kirsten Egede på Breistrand ==
	~~Dette svarte tinget ja til~~, og den ~~unge presteenka ble jekteskipper~~. Året etter giftet Kirsten seg med Jens Bloch, ~~og sammen~~ drev de omfattende handel. ~~Kirsten førte et stort hushold og hadde stadig gjestebud~~.		Bygdefarsretten hadde en tid tilhørt Smines hvor presteenka Dorothea Darre bodde. Men folk i bygda var åpenbart ikke fornøyd med måten jektetransporten ble skjøttet på, for da Kirsten Egede ba om å få overta bygdefaret ga bygdetinget henne den i 1718. Borgos omtaler henne i denne sammenheng som «den mektige Kirsten Egede på Breistrand».<ref>Borgos (1997) s. 15</ref> Året etter giftet Kirsten seg for tredje gang, denne gangen med [[Jens Mogensen Bloch (1694–1763)\|Jens Mogensen Bloch]] som hadde overtatt nabogården til prestegården, [[Breistrand (Øksnes gnr. 40)\|Breistrand]]. De drev en etterhvert omfattende handel derfra, i følge Borgos var det i praksis «nok hun som dreiv Breistrand».<ref>Borgos (1992) s. 209</ref>

	~~Like etter 1730 fikk hun reist den hovedbygningen som fortsatt står på Breistrand~~. ~~Hagestuen fikk hun blant annet vakkert dekorert med veggmalerier slik moten var~~ i ~~Europa~~. ~~Deler av de dekorerte panelbordene fins i dag på Tromsø Museum~~.<ref>~~Hansen~~, ~~Hilde~~. ''~~Møte med Vesterålen~~''. ~~Utg~~. ~~Tell forl.. Vollen. 2001~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2014033148138~~}}.</ref>		Kirsten førte et stort hushold, og det skal ha vært mye selskapelighet med stadige gjestebud.<ref name=":0" /> Kirsten Egedes mor Kirsten Hind flyttet til henne i 1720, og døde her i 1724. Hun ble gravlagt ved Øksnes kirke 27. februar 1724.<ref>H.N. Nilssen, Hans. ''Harstads historie''. Harstad. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011081913008}}. s. 24</ref>

	~~Moren flyttet til henne~~ i ~~1720, og døde her~~ i ~~1724. Hun ble gravlagt ved Øksnes kirke 27. februar 1724~~.<ref>~~H.N. Nilssen~~, ~~Hans~~. ''~~Harstads historie~~''. ~~Harstad~~. ~~1911~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2011081913008~~}}. ~~s. 24~~</ref>		Like etter 1730 fikk hun reist den hovedbygningen som fortsatt står på Breistrand. Hagestuen fikk hun blant annet vakkert dekorert med veggmalerier slik moten var i Europa. Deler av de dekorerte panelbordene fins i dag på Tromsø Museum.<ref name=":0">Hansen, Hilde. ''Møte med Vesterålen''. Utg. Tell forl.. Vollen. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033148138}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind: /* Prestekone og presteenke x2 */

2025-09-23T15:21:13Z

Prestekone og presteenke x2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2025 kl. 15:21
Linje 13:		Linje 13:

	== Prestekone og presteenke x2 ==		== Prestekone og presteenke x2 ==
			{{Thumb\|Moltzau Jochum.jpg\|Jochum Moltzau var Kirsten andre mann.}}
	Kirsten ble første gang gift med Lauritz Hansen Søblad. Han ble i 6. mai 1704 ordinert til [[sokneprest]] i [[Torsken prestegjeld]]. Lite er kjent om ham, [[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsen]] som skrev relativt fyldige biografier om prester i Nord-Norge før 1850 har ikke mer å si om Søblad enn ordinasjonsdato og «en Svenske».<ref>Erlandsen (1857) s. 167</ref> Søblad døde antakelig i 1707.<ref>''Norsk slektshistorisk tidsskrift''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981040_001}}. {{Erik Berntsen}} og andre slektssider oppgir 1712 som dødsår.</ref> Det er ikke kjent når Kirsten og han ble gift, eller når datteren deres [[Gidsken Kristine Søblad (d. 1783)\|Gidsken Kristine Søblad]] ble født.		Kirsten ble første gang gift med Lauritz Hansen Søblad. Han ble i 6. mai 1704 ordinert til [[sokneprest]] i [[Torsken prestegjeld]]. Lite er kjent om ham, [[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsen]] som skrev relativt fyldige biografier om prester i Nord-Norge før 1850 har ikke mer å si om Søblad enn ordinasjonsdato og «en Svenske».<ref>Erlandsen (1857) s. 167</ref> Søblad døde antakelig i 1707.<ref>''Norsk slektshistorisk tidsskrift''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981040_001}}. {{Erik Berntsen}} og andre slektssider oppgir 1712 som dødsår.</ref> Det er ikke kjent når Kirsten og han ble gift, eller når datteren deres [[Gidsken Kristine Søblad (d. 1783)\|Gidsken Kristine Søblad]] ble født.

Linje 18:		Linje 19:

	Kirsten var 30 år gammel, var enke for andre gang og hadde to barn fra to forskjellige ekteskap.		Kirsten var 30 år gammel, var enke for andre gang og hadde to barn fra to forskjellige ekteskap.

			Å være presteenke var ikke enkelt, det fantes ikke enkepensjon. Ofte ble enken gift med mannens etterfølger, men [[Hans David Celius (1681–1756)\|Hans David Celius]] som kom som ny prest til Øksnes i 1716 var allerede gift. Noen prestegjeld hadde egne enkeseter, gårder som var kirkegods hvor presteenker og barn kunne bo. [[Dorothea Darre (d.1724)\|Dorothea Darre]], enken etter Moltzaus forgjenger [[Erik Eriksen Blix (1651–1711)\|Erik Blix]] var bosatt på gården [[Smines (Øksnes gnr. 50)\|Smines]].

	== Den mektige Kirsten Egede på Breistrand ==		== Den mektige Kirsten Egede på Breistrand ==

Finnrind: /* Barndom og oppvekst */

2025-09-23T15:01:59Z

Barndom og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2025 kl. 15:01
Linje 11:		Linje 11:

	Familien hørte absolutt til landsdelens overklasse, og faren drev i tillegg til sitt embete også med jektebruk og eide flere gårder. Men skiftet etter hans død i 1706 viser at gjelden langt oversteg verdiene i boet, og det ble ingenting for barna å arve.<ref>Alm (2004) s. 20</ref>		Familien hørte absolutt til landsdelens overklasse, og faren drev i tillegg til sitt embete også med jektebruk og eide flere gårder. Men skiftet etter hans død i 1706 viser at gjelden langt oversteg verdiene i boet, og det ble ingenting for barna å arve.<ref>Alm (2004) s. 20</ref>

			== Prestekone og presteenke x2 ==
			Kirsten ble første gang gift med Lauritz Hansen Søblad. Han ble i 6. mai 1704 ordinert til [[sokneprest]] i [[Torsken prestegjeld]]. Lite er kjent om ham, [[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsen]] som skrev relativt fyldige biografier om prester i Nord-Norge før 1850 har ikke mer å si om Søblad enn ordinasjonsdato og «en Svenske».<ref>Erlandsen (1857) s. 167</ref> Søblad døde antakelig i 1707.<ref>''Norsk slektshistorisk tidsskrift''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981040_001}}. {{Erik Berntsen}} og andre slektssider oppgir 1712 som dødsår.</ref> Det er ikke kjent når Kirsten og han ble gift, eller når datteren deres [[Gidsken Kristine Søblad (d. 1783)\|Gidsken Kristine Søblad]] ble født.

			Hvor Kirsten og datteren var årene etter at hun ble enke er ikke kjent. I 1713 ble hun gift for andre gang, med Jochum Moltzau som hadde vært huslærer hos familien i Harstad. Samme år ble han sokneprest i [[Øksnes prestegjeld]], og Kirsten og datteren Gidsken flyttet til [[Øksnes prestegård]]. Vi vet ikke hvor lenge Kirsten var prestekone i Torsken, tiden som prestekone i Øksnes var antakelig kortere. De fikk sønnen [[Paul Jochumsen Moltzau (1715–1754)\|Paul Jochumsen Moltzau]] tidlig i 1715, men på høsten samme år fikk Jochum Moltzau slag på prekestolen og døde like etter, 33 år gammel.

			Kirsten var 30 år gammel, var enke for andre gang og hadde to barn fra to forskjellige ekteskap.

	== Den mektige Kirsten Egede på Breistrand ==		== Den mektige Kirsten Egede på Breistrand ==