Kirsten Flagstad - Sideversjonshistorikk

Leharu: Lagt til bilde

2025-01-12T23:02:57Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2025 kl. 23:02
Linje 21:		Linje 21:
	== Ekteskap ==		== Ekteskap ==
	{{thumb\|Kirsten Flagstad - Henry Johansen.png\|Kirsten Flagstad med sin andre ektemann Henry Johansen da de giftet seg i Antwerpen 31. mai 1930. Ektemannens disposisjoner under [[Andre verdenskrig\|krigen]] skulle gi henne en del problemer i årene etter krigen og hefte ved hennes rykte.\|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]}}		{{thumb\|Kirsten Flagstad - Henry Johansen.png\|Kirsten Flagstad med sin andre ektemann Henry Johansen da de giftet seg i Antwerpen 31. mai 1930. Ektemannens disposisjoner under [[Andre verdenskrig\|krigen]] skulle gi henne en del problemer i årene etter krigen og hefte ved hennes rykte.\|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]}}
			{{thumb\|Bayreuth Festspielhaus 000630.jpg\|Festspielhaus i Bayreuth i Tyskland, der Kirsten Flagstad var engasjert i 1933/1934.\|Leif-Harald Ruud\|2000}}
	{{Thumb\|Kirsten Flagstad og Else Marie.png\|Mor og datter i et hageselskap ved London i mai 1937. Else Marie flyttet på denne tiden til sin mor i USA. Hun ble gift med Arthur Vincent Dusenberry (1918–2003) i USA 10. august 1940, og de fikk i 1946 sønnen Sigurd Hall Dusenberry, Kirsten Flagstads eneste barnebarn. De bosatte seg først på hans hjemsted Bozeman i Montana, flyttet i 1951 til Arizona.\|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]\|mai 1937}}		{{Thumb\|Kirsten Flagstad og Else Marie.png\|Mor og datter i et hageselskap ved London i mai 1937. Else Marie flyttet på denne tiden til sin mor i USA. Hun ble gift med Arthur Vincent Dusenberry (1918–2003) i USA 10. august 1940, og de fikk i 1946 sønnen Sigurd Hall Dusenberry, Kirsten Flagstads eneste barnebarn. De bosatte seg først på hans hjemsted Bozeman i Montana, flyttet i 1951 til Arizona.\|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]\|mai 1937}}
	Etter en stormfull forelskelse giftet hun seg 14. mai 1919 med forretningsmannen og senere grosserer Sigurd Hall (1893–1962) og fikk med ham sitt eneste barn, datteren Else-Marie som ble født 17. mai året etter.		Etter en stormfull forelskelse giftet hun seg 14. mai 1919 med forretningsmannen og senere grosserer Sigurd Hall (1893–1962) og fikk med ham sitt eneste barn, datteren Else-Marie som ble født 17. mai året etter.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:10:39Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:10
Linje 137:		Linje 137:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: /* Ettermæle */

2023-05-31T06:29:23Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 06:29
Linje 125:		Linje 125:
	Statuen står nå på [[Kirsten Flagstads plass]] utenfor operahuset i [[Bjørvika]], som var en nyanlagt plass som fikk navn etter henne og ble åpnet 11. april 2008, dagen før operahusets åpning.		Statuen står nå på [[Kirsten Flagstads plass]] utenfor operahuset i [[Bjørvika]], som var en nyanlagt plass som fikk navn etter henne og ble åpnet 11. april 2008, dagen før operahusets åpning.

	Følgende veier er også oppkalt etter henne: [[Kirsten Flagstads veg (Hamar)\|Kirsten Flagstads veg]] på Hamar, [[Kirsten Flagstads vei (Bergen)\|Kirsten Flagstads vei]] i [[~~Fyllingsdalen~~]] og [[Kirsten Flagstads vei (Kristiansand)\|Kirsten Flagstads vei]] i [[Kristiansand]].		Følgende veier er også oppkalt etter henne: [[Kirsten Flagstads veg (Hamar)\|Kirsten Flagstads veg]] på Hamar, [[Kirsten Flagstads vei (Bergen)\|Kirsten Flagstads vei]] i [[Bergen]] og [[Kirsten Flagstads vei (Kristiansand)\|Kirsten Flagstads vei]] i [[Kristiansand]].

	[[Kirsten Flagstad Museum]] i hennes fødested Strandstuen på Hamar åpnet for publikum i 1985, og den offisielle åpningen ble foretatt på hennes 90-årsdag 12. juli 1985. Foran inngangen er det sokkel med en byste av henne, også denne utført av Joseph Grimeland, avduket ved åpningen.		[[Kirsten Flagstad Museum]] i hennes fødested Strandstuen på Hamar åpnet for publikum i 1985, og den offisielle åpningen ble foretatt på hennes 90-årsdag 12. juli 1985. Foran inngangen er det sokkel med en byste av henne, også denne utført av Joseph Grimeland, avduket ved åpningen.

	Storsalen i [[Hamar kulturhus]], som hadde offisiell åpning 14. mars 2014 heter Kirsten Flagstad-salen.		Storsalen i [[Hamar kulturhus]], som hadde offisiell åpning 14. mars 2014, heter Kirsten Flagstad-salen.

	I utlandet har hun fått en stjerne med sitt navn på Hollywood Walk of Fame, som eneste norske sammen med [[Sonja Henie]]. Hun er som eneste nordmann blitt æret med minneplakett i Metropolitan Opera House samt i Carnegie Hall i New York. 50 år etter hennes debut på Metropolitan, ble det i 1985 avviklet et symposium til ære for henne i New York.		I utlandet har hun fått en stjerne med sitt navn på Hollywood Walk of Fame, som eneste norske sammen med [[Sonja Henie]]. Hun er som eneste nordmann blitt æret med minneplakett i Metropolitan Opera House samt i Carnegie Hall i New York. 50 år etter hennes debut på Metropolitan, ble det i 1985 avviklet et symposium til ære for henne i New York.

PaulVIF: /* I hovedstaden og Göteborg */

2022-10-13T15:15:43Z

I hovedstaden og Göteborg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2022 kl. 15:15
Linje 45:		Linje 45:
	I årene fra 1922 til 1924 var hun ved operetteteateret [[Mayol]] i [[Det Norske Studentersamfund\|Studentersamfundets]] tidligere lokaler i [[Universitetsgata (Oslo)\|Universitetsgaten]] 26, hvor hun særlig hadde stor suksess som «Odette Darimonde» i Emmerich Kálmáns operette ''Bajaderen'' hvor hun sang og danset sin «indiske tempeldans» gjennom 141 forestillinger etter rolledebuten 30. september 1923. Også [[Ola Isene]] medvirket i denne produksjonen.		I årene fra 1922 til 1924 var hun ved operetteteateret [[Mayol]] i [[Det Norske Studentersamfund\|Studentersamfundets]] tidligere lokaler i [[Universitetsgata (Oslo)\|Universitetsgaten]] 26, hvor hun særlig hadde stor suksess som «Odette Darimonde» i Emmerich Kálmáns operette ''Bajaderen'' hvor hun sang og danset sin «indiske tempeldans» gjennom 141 forestillinger etter rolledebuten 30. september 1923. Også [[Ola Isene]] medvirket i denne produksjonen.

	Deretter var hun fra 1924 fram til 1927 tilbake på [[Casino Teater\|Casino]] som hadde overtatt lokalene etter Opera Comique i [[~~Stortingsgata~~\|Stortingsgaten]] 16.		Deretter var hun fra 1924 fram til 1927 tilbake på [[Casino Teater\|Casino]] som hadde overtatt lokalene etter Opera Comique i [[Filmteaterbygningen\|Stortingsgaten 16]].

	I årene 1928 til 1930 hadde hun stor suksess ved Stora Teatern i [[Göteborg]], blant annet i tittelrollene i operaene ''Aïda'' og ''Tosca''. I 1929 opptrådte hun på Nationaltheatret med sin første Wagner-rolle som «Elsa» i ''Lohengrin'', som hun hadde fått notene til allerede til sin 10 årsdag.		I årene 1928 til 1930 hadde hun stor suksess ved Stora Teatern i [[Göteborg]], blant annet i tittelrollene i operaene ''Aïda'' og ''Tosca''. I 1929 opptrådte hun på Nationaltheatret med sin første Wagner-rolle som «Elsa» i ''Lohengrin'', som hun hadde fått notene til allerede til sin 10 årsdag.

PaulVIF: /* Metropolitan i New York */

2021-09-28T07:48:35Z

Metropolitan i New York

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2021 kl. 07:48
Linje 53:		Linje 53:
	=== Metropolitan i New York ===		=== Metropolitan i New York ===
	{{thumb\|Kirsten Flagstad medaljerminiatyrer.jpg\|Miniatyrene til Flagstads ordenstegn. Fra venstre (etter rang) [[St. Olavs Orden]], [[Kongens fortjenstmedalje\|Kongens fortjenstmedalje i gull]], [[St. Olavsmedaljen]], ukjent.\|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]}}		{{thumb\|Kirsten Flagstad medaljerminiatyrer.jpg\|Miniatyrene til Flagstads ordenstegn. Fra venstre (etter rang) [[St. Olavs Orden]], [[Kongens fortjenstmedalje\|Kongens fortjenstmedalje i gull]], [[St. Olavsmedaljen]], ukjent.\|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]}}
			{{thumb\|Kirsten Flagstad Frogner stadion.png\|Kirsten Flagstads utekonsert på [[Frogner stadion]] sommeren 1937.\|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]\|1937}}
	Etter å ha vært engasjert ved Wagnerfestspillene i Bayreuth i [[Bayern]] i 1933/1934, fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd i rollen som «Sieglinde» i Richard Wagners ''Valkyrien'' på Metropolitan Opera i [[New York]] med premiere 2. februar 1935.		Etter å ha vært engasjert ved Wagnerfestspillene i Bayreuth i [[Bayern]] i 1933/1934, fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd i rollen som «Sieglinde» i Richard Wagners ''Valkyrien'' på Metropolitan Opera i [[New York]] med premiere 2. februar 1935.

PaulVIF: /* Metropolitan i New York */

2021-09-26T18:50:34Z

Metropolitan i New York

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2021 kl. 18:50
Linje 61:		Linje 61:
	I 1937 oppsto det en pinlig diplomatisk situasjon da den norske ambassadøren [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]] ikke slapp inn i garderoben hennes under en konsertpause, da hun hadde halsinfeksjon og feber. Etter krigen henstilte Morgenstierne til Utenriksdepartementet om å forhindre at Flagstad kom tilbake til USA.		I 1937 oppsto det en pinlig diplomatisk situasjon da den norske ambassadøren [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]] ikke slapp inn i garderoben hennes under en konsertpause, da hun hadde halsinfeksjon og feber. Etter krigen henstilte Morgenstierne til Utenriksdepartementet om å forhindre at Flagstad kom tilbake til USA.

	7. juli 1937 samlet hun 15 000 tilhørere på en utendørskonsert på [[Frogner stadion]]. Dirigent var hennes bror Ole Flagstad, og blant de tilstedeværende var kong [[Haakon VII\|Haakon]] og dronning [[Maud av Norge\|Maud]].		7. juli 1937 samlet hun 15 000 tilhørere på en utendørskonsert på [[Frogner stadion]]. Dirigent var hennes bror Ole Flagstad, og blant de tilstedeværende var kong [[Haakon VII\|Haakon]] og dronning [[Maud av Norge\|Maud]]. I august 1940 holdt hun en utendørskonsert i Grant Park i Chicago som i følge avisene trakk rundt 200 000 tilskuere, noe som skal være en verdensrekord.

	Hun var engasjert ved Metropolitan frem til 1941, som oftest i partnerskap med den danske tenoren Lauritz Melchior, og disse årene regnes som en Wagner-gullalder. Hun var i denne perioden en verdensberømt dramatisk sopran, og hennes tidligere omfattende opera- og operetteroller ble skåret ned til en håndfull av Wagners heltinner, til tittelrollene i Ludwig van Beethovens ''Fidelio'', Christoph Willibald Glucks ''Alceste'' og «Rezia» i Carl Maria von Webers ''Oberon'', og mange år senere, som avslutning på karrieren, «Dido» i Henry Purcells opera ''Dido og Aeneas'', samt at hun studerte «Fricka» i ''Rhingullet'' for den første komplette studioinnspillingen av Wagners ''Nibelungenringen''.		Hun var engasjert ved Metropolitan frem til 1941, som oftest i partnerskap med den danske tenoren Lauritz Melchior, og disse årene regnes som en Wagner-gullalder. Hun var i denne perioden en verdensberømt dramatisk sopran, og hennes tidligere omfattende opera- og operetteroller ble skåret ned til en håndfull av Wagners heltinner, til tittelrollene i Ludwig van Beethovens ''Fidelio'', Christoph Willibald Glucks ''Alceste'' og «Rezia» i Carl Maria von Webers ''Oberon'', og mange år senere, som avslutning på karrieren, «Dido» i Henry Purcells opera ''Dido og Aeneas'', samt at hun studerte «Fricka» i ''Rhingullet'' for den første komplette studioinnspillingen av Wagners ''Nibelungenringen''.

PaulVIF: /* Metropolitan i New York */

2021-09-26T17:02:34Z

Metropolitan i New York

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2021 kl. 17:02
Linje 61:		Linje 61:
	I 1937 oppsto det en pinlig diplomatisk situasjon da den norske ambassadøren [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]] ikke slapp inn i garderoben hennes under en konsertpause, da hun hadde halsinfeksjon og feber. Etter krigen henstilte Morgenstierne til Utenriksdepartementet om å forhindre at Flagstad kom tilbake til USA.		I 1937 oppsto det en pinlig diplomatisk situasjon da den norske ambassadøren [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]] ikke slapp inn i garderoben hennes under en konsertpause, da hun hadde halsinfeksjon og feber. Etter krigen henstilte Morgenstierne til Utenriksdepartementet om å forhindre at Flagstad kom tilbake til USA.

	7. juli 1937 samlet hun 15 000 tilhørere på en utendørskonsert på [[Frogner stadion]]. Dirigent var hennes bror Ole Flagstad.		7. juli 1937 samlet hun 15 000 tilhørere på en utendørskonsert på [[Frogner stadion]]. Dirigent var hennes bror Ole Flagstad, og blant de tilstedeværende var kong [[Haakon VII\|Haakon]] og dronning [[Maud av Norge\|Maud]].

	Hun var engasjert ved Metropolitan frem til 1941, som oftest i partnerskap med den danske tenoren Lauritz Melchior, og disse årene regnes som en Wagner-gullalder. Hun var i denne perioden en verdensberømt dramatisk sopran, og hennes tidligere omfattende opera- og operetteroller ble skåret ned til en håndfull av Wagners heltinner, til tittelrollene i Ludwig van Beethovens ''Fidelio'', Christoph Willibald Glucks ''Alceste'' og «Rezia» i Carl Maria von Webers ''Oberon'', og mange år senere, som avslutning på karrieren, «Dido» i Henry Purcells opera ''Dido og Aeneas'', samt at hun studerte «Fricka» i ''Rhingullet'' for den første komplette studioinnspillingen av Wagners ''Nibelungenringen''.		Hun var engasjert ved Metropolitan frem til 1941, som oftest i partnerskap med den danske tenoren Lauritz Melchior, og disse årene regnes som en Wagner-gullalder. Hun var i denne perioden en verdensberømt dramatisk sopran, og hennes tidligere omfattende opera- og operetteroller ble skåret ned til en håndfull av Wagners heltinner, til tittelrollene i Ludwig van Beethovens ''Fidelio'', Christoph Willibald Glucks ''Alceste'' og «Rezia» i Carl Maria von Webers ''Oberon'', og mange år senere, som avslutning på karrieren, «Dido» i Henry Purcells opera ''Dido og Aeneas'', samt at hun studerte «Fricka» i ''Rhingullet'' for den første komplette studioinnspillingen av Wagners ''Nibelungenringen''.

PaulVIF: /* Metropolitan i New York */

2021-09-26T16:56:47Z

Metropolitan i New York

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2021 kl. 16:56
Linje 60:		Linje 60:

	I 1937 oppsto det en pinlig diplomatisk situasjon da den norske ambassadøren [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]] ikke slapp inn i garderoben hennes under en konsertpause, da hun hadde halsinfeksjon og feber. Etter krigen henstilte Morgenstierne til Utenriksdepartementet om å forhindre at Flagstad kom tilbake til USA.		I 1937 oppsto det en pinlig diplomatisk situasjon da den norske ambassadøren [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]] ikke slapp inn i garderoben hennes under en konsertpause, da hun hadde halsinfeksjon og feber. Etter krigen henstilte Morgenstierne til Utenriksdepartementet om å forhindre at Flagstad kom tilbake til USA.

			7. juli 1937 samlet hun 15 000 tilhørere på en utendørskonsert på [[Frogner stadion]]. Dirigent var hennes bror Ole Flagstad.

	Hun var engasjert ved Metropolitan frem til 1941, som oftest i partnerskap med den danske tenoren Lauritz Melchior, og disse årene regnes som en Wagner-gullalder. Hun var i denne perioden en verdensberømt dramatisk sopran, og hennes tidligere omfattende opera- og operetteroller ble skåret ned til en håndfull av Wagners heltinner, til tittelrollene i Ludwig van Beethovens ''Fidelio'', Christoph Willibald Glucks ''Alceste'' og «Rezia» i Carl Maria von Webers ''Oberon'', og mange år senere, som avslutning på karrieren, «Dido» i Henry Purcells opera ''Dido og Aeneas'', samt at hun studerte «Fricka» i ''Rhingullet'' for den første komplette studioinnspillingen av Wagners ''Nibelungenringen''.		Hun var engasjert ved Metropolitan frem til 1941, som oftest i partnerskap med den danske tenoren Lauritz Melchior, og disse årene regnes som en Wagner-gullalder. Hun var i denne perioden en verdensberømt dramatisk sopran, og hennes tidligere omfattende opera- og operetteroller ble skåret ned til en håndfull av Wagners heltinner, til tittelrollene i Ludwig van Beethovens ''Fidelio'', Christoph Willibald Glucks ''Alceste'' og «Rezia» i Carl Maria von Webers ''Oberon'', og mange år senere, som avslutning på karrieren, «Dido» i Henry Purcells opera ''Dido og Aeneas'', samt at hun studerte «Fricka» i ''Rhingullet'' for den første komplette studioinnspillingen av Wagners ''Nibelungenringen''.

PaulVIF: /* Ettermæle */

2021-09-21T09:26:02Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2021 kl. 09:26
Linje 107:		Linje 107:
	Kirsten Flagstad rollebilde.png\|Flagstad som «Germaine» i operetten ''Les cloches de Corneville'' (Cornevilles klokker) av Robert Planquettes på Nationaltheatret, rolledebut 12. september 1914.{{byline\|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]\|1914}}		Kirsten Flagstad rollebilde.png\|Flagstad som «Germaine» i operetten ''Les cloches de Corneville'' (Cornevilles klokker) av Robert Planquettes på Nationaltheatret, rolledebut 12. september 1914.{{byline\|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]\|1914}}
	Kirsten Flagstad pengeseddel.png\|Kirsten Flagstad på 100-kronerseddelen.{{byline\|Kulturnett Aust-Agder}}		Kirsten Flagstad pengeseddel.png\|Kirsten Flagstad på 100-kronerseddelen.{{byline\|Kulturnett Aust-Agder}}
			Per Krohg Kirsten Flagstad som Isolde.png\|[[Per Krohg]]s maleri av Flagstad som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961). Bildet henger i dag i [[Den norske opera & ballett]].{{byline\|[[Kirsten Flagstad Museum]]\|1961}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Litteratur */

2020-11-06T07:22:39Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2020 kl. 07:22
Linje 154:		Linje 154:
	* Ingeborg Solbrekken: ''Galskap og rettergang''. Landssviksaken mot Kirsten Flagstad og Henry Johansen (2007) ISBN 978-82-75960-83-0 – utgangspunkt for dokumentarfilmen «Kirsten Flagstads plass».		* Ingeborg Solbrekken: ''Galskap og rettergang''. Landssviksaken mot Kirsten Flagstad og Henry Johansen (2007) ISBN 978-82-75960-83-0 – utgangspunkt for dokumentarfilmen «Kirsten Flagstads plass».
	* Ingeborg Solbrekken: ''Konspirasjonen mot Kirsten Flagstad''. Den norske stats forfølgelse av en verdensstjerne (2016) ISBN 978-82-92845-10-3		* Ingeborg Solbrekken: ''Konspirasjonen mot Kirsten Flagstad''. Den norske stats forfølgelse av en verdensstjerne (2016) ISBN 978-82-92845-10-3
			* Eystein Sandvik: [https://www.nrk.no/kultur/xl/kirsten-flagstad_-musikken_-triumfene_-ryktene-og-skandalen-1.15210369 Kirsten Flagstad: Musikken, triumfene, ryktene og skandalen], NRK, 1. november 2020

	{{DEFAULTSORT:Flagstad, Kirsten}}		{{DEFAULTSORT:Flagstad, Kirsten}}