Kirsten Sand - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke, lett redigering

2025-10-20T06:41:39Z

lenke, lett redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 06:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Arkitekt Kirsten Sand foto.jpg\|Arkitekt Kirsten Sand.\|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Arkitekt Kirsten Sand foto.jpg\|Arkitekt Kirsten Sand.\|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919''.}}
	'''[[Kirsten Sand\|Kirsten Eleonore Helena Sand]]''' (født 27. november 1895 i [[Kristiania]], død 12. mai 1996 i [[Tromsø]]) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]]. Før [[andre verdenskrig]] drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som [[Husbanken]]~~<nowiki/>~~s distriktsarkitekt i [[Troms]]. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø.</onlyinclude>		'''[[Kirsten Sand\|Kirsten Eleonore Helena Sand]]''' (født 27. november 1895 i [[Kristiania]], død 12. mai 1996 i [[Tromsø]]) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]]. Før [[andre verdenskrig]] drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som [[Husbanken]]s distriktsarkitekt i [[Troms]]. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø.</onlyinclude>

	== Familie==		== Familie==
Linje 47:		Linje 47:
	Kirsten Sand var først og fremst opptatt av samspill og spilleglede – om det ikke alltid var så vakkert, var mindre viktig. De fleste elevene startet med blokkfløyte, for å lære noter, etter hvert fortsatte de på fiolin og lærte å spille med andre. Hun skrev selv ut noter tilpasset hver enkelt elev i gruppen.		Kirsten Sand var først og fremst opptatt av samspill og spilleglede – om det ikke alltid var så vakkert, var mindre viktig. De fleste elevene startet med blokkfløyte, for å lære noter, etter hvert fortsatte de på fiolin og lærte å spille med andre. Hun skrev selv ut noter tilpasset hver enkelt elev i gruppen.

	I 1975 ble hun tildelt Nordkalottprisen for sitt arbeid med barn og musikk. Prispengene – 5000 svenske kroner – brukte hun på å ta med seg hele sitt Juniororkester til Nattivalen i Piteå, der prisen ble delt ut. Dette var typisk for Kirsten Sand; alt hun fikk av prispenger for musikkundervisning, ble brukt til noter, utstyr og reiser for elevene. Hun brukte også sine egne midler når de offisielle midlene ikke strakk til.		I 1975 ble hun tildelt [[Nordkalottprisen]] for sitt arbeid med barn og musikk. Prispengene – 5000 svenske kroner – brukte hun på å ta med seg hele sitt Juniororkester til Nattivalen i Piteå, der prisen ble delt ut. Dette var typisk for Kirsten Sand; alt hun fikk av prispenger for musikkundervisning, ble brukt til noter, utstyr og reiser for elevene. Hun brukte også sine egne midler når de offisielle midlene ikke strakk til.

	I 1980 arrangerte hun for første gang et sommerkurs for unge musikere fra hele området. Dette ble opptakten til «Kirsten Sand-kurset» som nå blir arrangert årlig, med deltakere fra hele Nordkalotten.		I 1980 arrangerte hun for første gang et sommerkurs for unge musikere fra hele området. Dette ble opptakten til «Kirsten Sand-kurset» som nå blir arrangert årlig, med deltakere fra hele Nordkalotten.

	I 1983 ble hun tildelt ~~«Teskjekjerringprisen»~~ for sitt lange liv i musikkens og pedagogikkens tjeneste		I 1983 ble hun tildelt [[Teskjekjerringprisen]] for sitt lange liv i musikkens og pedagogikkens tjeneste

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Kirsten Sand familiegravminne Oslo.jpg\|Kirsten Sand er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen \|2016}}		{{thumb\|Kirsten Sand familiegravminne Oslo.jpg\|Kirsten Sand er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen \|2016}}
	<onlyinclude>Kirsten Sand ble i 1965 tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull~~. I 1983 fikk hun [[Teskjekjerringprisen]] for sitt arbeid med musikk for barn~~, og på sin hundreårsdag i 1995 ble hun æresmedlem av Norske arkitekters landsforbund.</onlyinclude> I en nekrolog i ''[[Aftenposten]]'' 31. mai 1996 av Margaret Wold, ble Kirsten Sand beskrevet slik (utdrag):		<onlyinclude>Kirsten Sand ble i 1965 tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull, og på sin hundreårsdag i 1995 ble hun æresmedlem av Norske arkitekters landsforbund.</onlyinclude> I en nekrolog i ''[[Aftenposten]]'' 31. mai 1996 av Margaret Wold, ble Kirsten Sand beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|En av Norges første kvinnelige arkitekter, Kirsten Sand, er død, vel 100 år gammel. Et langt og rikt liv er endt etter en enestående innsats på flere felter. I 1920-30-årene skapte hun en rekke vakre og praktiske privatboliger i Oslo-området, men så kom krigen. Etter krigsårenes ødeleggelser måtte gjenreisningen få første prioritet, og Kirsten Sand gikk med liv og sjel inn for gjenoppbyggingen av de brente steder nordpå. Hennes store virksomhet på Skjervøy og i Tromsø ga henne mange takknemlige venner i Nord-Norge. Men det var et annet virkefelt som kanskje var viktigere for henne selv og for hundrevis av barn. Hun drev musikkundervisning for store og små både fjernt og nær - med blokkfløyte og mer avanserte instrumenter}}		{{sitat\|En av Norges første kvinnelige arkitekter, Kirsten Sand, er død, vel 100 år gammel. Et langt og rikt liv er endt etter en enestående innsats på flere felter. I 1920-30-årene skapte hun en rekke vakre og praktiske privatboliger i Oslo-området, men så kom krigen. Etter krigsårenes ødeleggelser måtte gjenreisningen få første prioritet, og Kirsten Sand gikk med liv og sjel inn for gjenoppbyggingen av de brente steder nordpå. Hennes store virksomhet på Skjervøy og i Tromsø ga henne mange takknemlige venner i Nord-Norge. Men det var et annet virkefelt som kanskje var viktigere for henne selv og for hundrevis av barn. Hun drev musikkundervisning for store og små både fjernt og nær - med blokkfløyte og mer avanserte instrumenter}}

LASatrum: La til et kapittel om musikkvirket

2025-10-17T13:14:49Z

La til et kapittel om musikkvirket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 13:14
Linje 37:		Linje 37:

	I Tromsø var Sand også engasjert i musikkopplæring for barn, og hun underviste selv til hun var over 90 år.		I Tromsø var Sand også engasjert i musikkopplæring for barn, og hun underviste selv til hun var over 90 år.

			== Musikkvirket ==
			Det var musikklivet som var Kirsten Sands store lidenskap.<blockquote>Jeg synes det var svært morsomt både å tegne og spille musikk. Men så tenkte jeg at det ville være sørgelig om jeg skulle bli lei av musikken dersom jeg valgte den som levevei. Derfor satset jeg på arkitekturen som fast levebrød, og musikken ble for meg an fantastisk hobby.<ref>Tromsø, 20.11.1982</ref></blockquote>Hun hadde i alle år en stor interesse for kultur generelt, og musikk spesielt. Hun var fast medlem i Tromsø Byorkester fra 1952, der hun spilte førstefiolin, og etter hvert også bratsj.

			Hun startet musikkundervisning da hun hadde virke på Skjervøy. Noen barn som kom forbi ble nysgjerrige på blokkfløyten hun hadde skaffet, og hun bestemte seg for å begynne å lære dem å spille.

			Da Kirsten Sand flyttet til Tromsø i 1952, fortsatte hun musikkundervisningen for byens barn, og startet Orkesterskolen, som etter hvert ble til Tromsø Musikkskole i 1968, som i dag er blitt til Kulturskolen.

			Kirsten Sand var først og fremst opptatt av samspill og spilleglede – om det ikke alltid var så vakkert, var mindre viktig. De fleste elevene startet med blokkfløyte, for å lære noter, etter hvert fortsatte de på fiolin og lærte å spille med andre. Hun skrev selv ut noter tilpasset hver enkelt elev i gruppen.

			I 1975 ble hun tildelt Nordkalottprisen for sitt arbeid med barn og musikk. Prispengene – 5000 svenske kroner – brukte hun på å ta med seg hele sitt Juniororkester til Nattivalen i Piteå, der prisen ble delt ut. Dette var typisk for Kirsten Sand; alt hun fikk av prispenger for musikkundervisning, ble brukt til noter, utstyr og reiser for elevene. Hun brukte også sine egne midler når de offisielle midlene ikke strakk til.

			I 1980 arrangerte hun for første gang et sommerkurs for unge musikere fra hele området. Dette ble opptakten til «Kirsten Sand-kurset» som nå blir arrangert årlig, med deltakere fra hele Nordkalotten.

			I 1983 ble hun tildelt «Teskjekjerringprisen» for sitt lange liv i musikkens og pedagogikkens tjeneste

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:09:14Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:09
Linje 48:		Linje 48:
	==Referanser==		==Referanser==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:22Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Marianne Wiig: f1

2023-12-19T09:17:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2023 kl. 09:17
Linje 18:		Linje 18:

	Hun reiste på eget initiativ nordover sommeren 1945 og beskrev situasjonen i Nord-Troms og Alta-området slik:		Hun reiste på eget initiativ nordover sommeren 1945 og beskrev situasjonen i Nord-Troms og Alta-området slik:
	~~<blockquote>~~De bodde i telt, i aapne skur og helt under aapen himmel. <br>Til Kvænangen var det da kommet 6-7 brakker og det var jo i det svære omraadet spredt saa en merket dem ikke. Ellers hade en del faatt skrapt sammen litt materialer, skrapbord, levninger etter tyskerne, ilanddrevet tømmer og annet vrakgods. Noen holdt paa med orntlige smaa uthus, noen hadde laget en bu med 2 eller 3 vegger, amterialene rakk ikke lenger, det beskyttet jo åaa "et stakkars vis" som de sa. En del hadde laant telt, noen hadde slett ingen ting. Komfurene sto i fri luft overalt.<br>Men alle vile bli over vinteren koste hva det koste ville. De syntes at myndighetene maatte ha glemt dem og ikke visste hvor ikke det var. De visste jo heller ikke hvor ille myndighetene hadde det.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>~~</blockquote>~~		{{sitat\|De bodde i telt, i aapne skur og helt under aapen himmel. <br>Til Kvænangen var det da kommet 6-7 brakker og det var jo i det svære omraadet spredt saa en merket dem ikke. Ellers hade en del faatt skrapt sammen litt materialer, skrapbord, levninger etter tyskerne, ilanddrevet tømmer og annet vrakgods. Noen holdt paa med orntlige smaa uthus, noen hadde laget en bu med 2 eller 3 vegger, amterialene rakk ikke lenger, det beskyttet jo åaa "et stakkars vis" som de sa. En del hadde laant telt, noen hadde slett ingen ting. Komfurene sto i fri luft overalt.<br>Men alle vile bli over vinteren koste hva det koste ville. De syntes at myndighetene maatte ha glemt dem og ikke visste hvor ikke det var. De visste jo heller ikke hvor ille myndighetene hadde det.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>}}

	På eget initiativ satte hun igang boligundersøkelser for å finne ut hva slags hus folk hadde hatt før krigen, og hva de ønska seg for framtida. Før krigen hadde mange mangla elektrisitet, og elektrisk kraft ble en prioritet framover. Hun skrev:		På eget initiativ satte hun igang boligundersøkelser for å finne ut hva slags hus folk hadde hatt før krigen, og hva de ønska seg for framtida. Før krigen hadde mange mangla elektrisitet, og elektrisk kraft ble en prioritet framover. Hun skrev:
	~~<blockquote>~~Hva det stimulerer aa kunne ha lys i flere rom i huset, aa kunne bruke elektrisk kraft til matlaging, aa ha muliheter til kraft til industri , - det kan ikke vurderes høyt nok. For løsningen av boligen er det simpelthen spørsmaal om middelalder og moderne tid.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996 s. 104, 210. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref> ~~</blockquote>~~		{{sitat\|Hva det stimulerer aa kunne ha lys i flere rom i huset, aa kunne bruke elektrisk kraft til matlaging, aa ha muliheter til kraft til industri , - det kan ikke vurderes høyt nok. For løsningen av boligen er det simpelthen spørsmaal om middelalder og moderne tid.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996 s. 104, 210. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>}}

	Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.		Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.
	~~<blockquote>~~Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene leke mens husmoren steller med sitt. Da vil hun også meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref>~~</blockquote>~~		{{sitat\|Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene leke mens husmoren steller med sitt. Da vil hun også meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref>}}
	Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>		Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>

	==Tromsø==		== Tromsø ==
	Hun flyttet til Tromsø i 1952, hvor hun fortsatte som Husbankens distriktsarkitekt til 1966. Blant Kirsten Sands arbeider kan nevnes:		Hun flyttet til Tromsø i 1952, hvor hun fortsatte som Husbankens distriktsarkitekt til 1966. Blant Kirsten Sands arbeider kan nevnes:

	*[[Hauketo og Prinsdal vel\|Hauketo og Prinsdal velhus]], Nedre Prinsdals vei 81 i Oslo; forsamlingshus i funkisstil (1933)		*[[Hauketo og Prinsdal vel\|Hauketo og Prinsdal velhus]], Nedre Prinsdals vei 81 i Oslo; forsamlingshus i funkisstil (1933)
	*[[Anton Schjøths gate]] 23 i Oslo; funkisvilla (1934)		* [[Anton Schjøths gate]] 23 i Oslo; funkisvilla (1934)
	*[[Nils Lauritssøns vei]] 57 i Oslo; toetasjes forretningsgård i funkisstil (1935)		*[[Nils Lauritssøns vei]] 57 i Oslo; toetasjes forretningsgård i funkisstil (1935)
	*[[Kåfjord kirke]] i [[Kåfjord kommune]] (1949)		*[[Kåfjord kirke]] i [[Kåfjord kommune]] (1949)
Linje 46:		Linje 46:
	Kirsten Sand er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i fødebyen Oslo.		Kirsten Sand er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i fødebyen Oslo.

	== Referanser ==		==Referanser==

	{{reflist}}		{{reflist}}

	== Kilder ==		==Kilder==
	*Aftenposten 31. mai 1996, nekrolog over Kirsten Sand av Margaret Wold.		*Aftenposten 31. mai 1996, nekrolog over Kirsten Sand av Margaret Wold.
	*''Vi fra NTH . De første ti kull. 1910-1919''. Stavanger: Dreyer, 1934. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011112505015}}		*''Vi fra NTH . De første ti kull. 1910-1919''. Stavanger: Dreyer, 1934. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011112505015}}
Linje 57:		Linje 57:
	*[https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Sand Wikipedia om Kirsten Sand]		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Sand Wikipedia om Kirsten Sand]
	*[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Troms/Tromsoe/Kirsten-Sand-huset-Mellomveien-130 Om Kirsten Sand-huset i Trømsø hos Kulturminnesøk]		*[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Troms/Tromsoe/Kirsten-Sand-huset-Mellomveien-130 Om Kirsten Sand-huset i Trømsø hos Kulturminnesøk]
	*{{folketelling\|pf01037029004080\|Kirsten Sand\|1900\|Bærum herred}}		* {{folketelling\|pf01037029004080\|Kirsten Sand\|1900\|Bærum herred}}
	*{{folketelling\|pf01036392095919\|Kirsten Sand\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036392095919\|Kirsten Sand\|1910\|Kristiania kjøpstad}}

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01037029004080\|Kirsten Sand}}.		*{{hbr1-1\|pf01037029004080\|Kirsten Sand}}.

	{{DEFAULTSORT:Sand,Kirsten}}		{{DEFAULTSORT:Sand,Kirsten}}
Linje 76:		Linje 76:
	{{Hundreåringer}}{{bm}}		{{Hundreåringer}}{{bm}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F1}}

Kallrustad: Kan F-merkes

2023-06-21T12:29:13Z

Kan F-merkes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 12:29
Linje 76:		Linje 76:
	{{Hundreåringer}}{{bm}}		{{Hundreåringer}}{{bm}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]

Kallrustad: overskrift

2023-06-21T12:26:32Z

overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 12:26
Linje 45:		Linje 45:

	Kirsten Sand er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i fødebyen Oslo.		Kirsten Sand er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i fødebyen Oslo.

			== Referanser ==

			{{reflist}}

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 67:		Linje 71:
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1895]]		[[Kategori:Fødsler i 1895]]
	~~<!--~~[[Kategori:~~Hundreåringer~~]] ~~malen under tar denne-->~~		[[Kategori:Dødsfall i 1996]]
	[[Kategori:Arkitekter]]		[[Kategori:Arkitekter]]
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	{{Hundreåringer}}{{bm}}		{{Hundreåringer}}{{bm}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	~~<references />~~
	~~[[Kategori:Dødsfall i 1996]]~~

Sjursaevik: Jeg fjernet kategorien "Dødsfall i 1896" og la til "Dødsfall i 1996" som er det korrekte dødsåret.

2023-06-21T12:10:51Z

Jeg fjernet kategorien "Dødsfall i 1896" og la til "Dødsfall i 1996" som er det korrekte dødsåret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 12:10
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1895]]		[[Kategori:Fødsler i 1895]]
	~~[[Kategori:Dødsfall i 1896]]~~
	<!--[[Kategori:Hundreåringer]] malen under tar denne-->		<!--[[Kategori:Hundreåringer]] malen under tar denne-->
	[[Kategori:Arkitekter]]		[[Kategori:Arkitekter]]
Linje 73:		Linje 72:
	{{Hundreåringer}}{{bm}}		{{Hundreåringer}}{{bm}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			<references />
			[[Kategori:Dødsfall i 1996]]

Marthe Glad: korr

2023-04-12T12:37:40Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 12:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Arkitekt Kirsten Sand foto.jpg\|Arkitekt Kirsten Sand.\|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Arkitekt Kirsten Sand foto.jpg\|Arkitekt Kirsten Sand.\|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919''.}}
	'''[[Kirsten Sand\|Kirsten Eleonore Helena Sand]]''' (født 27. november 1895 i [[Kristiania]], død 12. mai 1996 i [[Tromsø]]) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]]. Før [[andre verdenskrig]] drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som [[Husbanken]]<nowiki/>s distriktsarkitekt i [[Troms]]. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø. </onlyinclude>		'''[[Kirsten Sand\|Kirsten Eleonore Helena Sand]]''' (født 27. november 1895 i [[Kristiania]], død 12. mai 1996 i [[Tromsø]]) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]]. Før [[andre verdenskrig]] drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som [[Husbanken]]<nowiki/>s distriktsarkitekt i [[Troms]]. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø.</onlyinclude>

	== Familie==		== Familie==
Linje 18:		Linje 18:

	Hun reiste på eget initiativ nordover sommeren 1945 og beskrev situasjonen i Nord-Troms og Alta-området slik:		Hun reiste på eget initiativ nordover sommeren 1945 og beskrev situasjonen i Nord-Troms og Alta-området slik:
	<blockquote>De bodde i telt, i aapne skur og helt under aapen himmel. <br>		<blockquote>De bodde i telt, i aapne skur og helt under aapen himmel. <br>Til Kvænangen var det da kommet 6-7 brakker og det var jo i det svære omraadet spredt saa en merket dem ikke. Ellers hade en del faatt skrapt sammen litt materialer, skrapbord, levninger etter tyskerne, ilanddrevet tømmer og annet vrakgods. Noen holdt paa med orntlige smaa uthus, noen hadde laget en bu med 2 eller 3 vegger, amterialene rakk ikke lenger, det beskyttet jo åaa "et stakkars vis" som de sa. En del hadde laant telt, noen hadde slett ingen ting. Komfurene sto i fri luft overalt.<br>Men alle vile bli over vinteren koste hva det koste ville. De syntes at myndighetene maatte ha glemt dem og ikke visste hvor ikke det var. De visste jo heller ikke hvor ille myndighetene hadde det.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref></blockquote>
	Til Kvænangen var det da kommet 6-7 brakker og det var jo i det svære omraadet spredt saa en merket dem ikke. Ellers hade en del faatt skrapt sammen litt materialer, skrapbord, levninger etter tyskerne, ilanddrevet tømmer og annet vrakgods. Noen holdt paa med orntlige smaa uthus, noen hadde laget en bu med 2 eller 3 vegger, amterialene rakk ikke lenger, det beskyttet jo åaa "et stakkars vis" som de sa. En del hadde laant telt, noen hadde slett ingen ting. ~~Komfuremne~~ sto i fri luft overalt.<br>
	Men alle vile bli over vinteren koste hva det koste ville. De syntes at myndighetene maatte ha glemt dem og ikke visste hvor ikke det var. De visste jo heller ikke hvor ille myndighetene hadde det.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref></blockquote>

	På eget initiativ satte hun igang boligundersøkelser for å finne ut hva slags hus folk hadde hatt før krigen, og hva de ønska seg for framtida. Før krigen hadde mange mangla elektrisitet, og elektrisk kraft ble en prioritet framover. Hun skrev:		På eget initiativ satte hun igang boligundersøkelser for å finne ut hva slags hus folk hadde hatt før krigen, og hva de ønska seg for framtida. Før krigen hadde mange mangla elektrisitet, og elektrisk kraft ble en prioritet framover. Hun skrev:
Linje 26:		Linje 24:

	Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.		Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.
	<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene ~~lese~~ mens husmoren steller med sitt. Da vil hun også meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote>		<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene leke mens husmoren steller med sitt. Da vil hun også meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote>
	Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>		Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>

Marthe Glad: korr

2023-04-12T12:31:43Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 12:31
Linje 26:		Linje 26:

	Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.		Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.
	<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese ~~ssine~~ aviser og ungene lese mens husmoren steller med sitt. Da vil hun ~~pgså~~ meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote>		<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene lese mens husmoren steller med sitt. Da vil hun også meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote>
	Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>		Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 12:31
Linje 26:		Linje 26:

	Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.		Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.
	<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese ~~ssine~~ aviser og ungene lese mens husmoren steller med sitt. Da vil hun ~~pgså~~ meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote>		<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene lese mens husmoren steller med sitt. Da vil hun også meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote>
	Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>		Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 18:		Linje 18:

	Hun reiste på eget initiativ nordover sommeren 1945 og beskrev situasjonen i Nord-Troms og Alta-området slik:		Hun reiste på eget initiativ nordover sommeren 1945 og beskrev situasjonen i Nord-Troms og Alta-området slik:
	{{sitat\|De bodde i telt, i aapne skur og helt under aapen himmel. <br>Til Kvænangen var det da kommet 6-7 brakker og det var jo i det svære omraadet spredt saa en merket dem ikke. Ellers hade en del faatt skrapt sammen litt materialer, skrapbord, levninger etter tyskerne, ilanddrevet tømmer og annet vrakgods. Noen holdt paa med orntlige smaa uthus, noen hadde laget en bu med 2 eller 3 vegger, amterialene rakk ikke lenger, det beskyttet jo åaa "et stakkars vis" som de sa. En del hadde laant telt, noen hadde slett ingen ting. Komfurene sto i fri luft overalt.<br>Men alle vile bli over vinteren koste hva det koste ville. De syntes at myndighetene maatte ha glemt dem og ikke visste hvor ikke det var. De visste jo heller ikke hvor ille myndighetene hadde det.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>}}		{{sitat\|De bodde i telt, i aapne skur og helt under aapen himmel. <br>Til Kvænangen var det da kommet 6-7 brakker og det var jo i det svære omraadet spredt saa en merket dem ikke. Ellers hade en del faatt skrapt sammen litt materialer, skrapbord, levninger etter tyskerne, ilanddrevet tømmer og annet vrakgods. Noen holdt paa med orntlige smaa uthus, noen hadde laget en bu med 2 eller 3 vegger, amterialene rakk ikke lenger, det beskyttet jo åaa "et stakkars vis" som de sa. En del hadde laant telt, noen hadde slett ingen ting. Komfurene sto i fri luft overalt.<br>Men alle vile bli over vinteren koste hva det koste ville. De syntes at myndighetene maatte ha glemt dem og ikke visste hvor ikke det var. De visste jo heller ikke hvor ille myndighetene hadde det.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>}}

	På eget initiativ satte hun igang boligundersøkelser for å finne ut hva slags hus folk hadde hatt før krigen, og hva de ønska seg for framtida. Før krigen hadde mange mangla elektrisitet, og elektrisk kraft ble en prioritet framover. Hun skrev:		På eget initiativ satte hun igang boligundersøkelser for å finne ut hva slags hus folk hadde hatt før krigen, og hva de ønska seg for framtida. Før krigen hadde mange mangla elektrisitet, og elektrisk kraft ble en prioritet framover. Hun skrev:
	{{sitat\|Hva det stimulerer aa kunne ha lys i flere rom i huset, aa kunne bruke elektrisk kraft til matlaging, aa ha muliheter til kraft til industri , - det kan ikke vurderes høyt nok. For løsningen av boligen er det simpelthen spørsmaal om middelalder og moderne tid.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996 s. 104, 210. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>}}		{{sitat\|Hva det stimulerer aa kunne ha lys i flere rom i huset, aa kunne bruke elektrisk kraft til matlaging, aa ha muliheter til kraft til industri , - det kan ikke vurderes høyt nok. For løsningen av boligen er det simpelthen spørsmaal om middelalder og moderne tid.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996 s. 104, 210. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>}}

	Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.		Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{Nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.
	{{sitat\|Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene leke mens husmoren steller med sitt. Da vil hun også meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{~~bokhylla~~\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref>}}		{{sitat\|Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene leke mens husmoren steller med sitt. Da vil hun også meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{Nb.no\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref>}}
	Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>		Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>

	== Tromsø ==		== Tromsø ==
Linje 52:		Linje 52:
	==Kilder==		==Kilder==
	*Aftenposten 31. mai 1996, nekrolog over Kirsten Sand av Margaret Wold.		*Aftenposten 31. mai 1996, nekrolog over Kirsten Sand av Margaret Wold.
	*''Vi fra NTH . De første ti kull. 1910-1919''. Stavanger: Dreyer, 1934. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011112505015}}		*''Vi fra NTH . De første ti kull. 1910-1919''. Stavanger: Dreyer, 1934. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011112505015}}
	*''Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 3 : N-So''. Universitetsforlaget, 1986. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012120524002}}		*''Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 3 : N-So''. Universitetsforlaget, 1986. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120524002}}
	*[https://snl.no/Kirsten_Sand Om Kirsten Sand i ''Store norske leksikon'']		*[https://snl.no/Kirsten_Sand Om Kirsten Sand i ''Store norske leksikon'']
	*[https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Sand Wikipedia om Kirsten Sand]		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Sand Wikipedia om Kirsten Sand]