Kitty Kielland - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Eilif Peterssen» til «Eilif Peterssen»

2026-07-03T08:44:07Z

Teksterstatting – «Eilif Peterssen» til «Eilif Peterssen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2026 kl. 08:44
Linje 18:		Linje 18:
	Gudes innflytelse ble viktig for hennes videre utvikling som maler. Det realistiske landskapsmaleriet ble sentralt i hennes arbeid, og ikke minst kan man gjenkjenne Gude som forbilde i hennes bilder fra [[Jæren]]. Kielland ble spesielt kjent for disse bildene, og har blitt stående i kunsthistorien som Jærens maler.		Gudes innflytelse ble viktig for hennes videre utvikling som maler. Det realistiske landskapsmaleriet ble sentralt i hennes arbeid, og ikke minst kan man gjenkjenne Gude som forbilde i hennes bilder fra [[Jæren]]. Kielland ble spesielt kjent for disse bildene, og har blitt stående i kunsthistorien som Jærens maler.

	I 1875 flytta hun til München, hvor han blant annet fikk veiledning av H. Baisch og [[Eilif Peterssen]]. Særlig Peterssen ble viktig for henne; han lærte henne blant annet en friere penselføring som hun senere skulle videreutvikle. Hun ble i München til 1878, men sommeren 1876 malte hun på [[Bjerkreim]] på Jæren. I årene fram til 1910 var hun jevnlig på Jæren for å male og tegne studier, som hun så arbeida videre med i atelieret. Aller helst ville hun fullføre maleriene foran motivet, om vær og føreforhold tillot det.		I 1875 flytta hun til München, hvor han blant annet fikk veiledning av H. Baisch og [[Eilif Peterssen (1852–1928)\|Eilif Peterssen]]. Særlig Peterssen ble viktig for henne; han lærte henne blant annet en friere penselføring som hun senere skulle videreutvikle. Hun ble i München til 1878, men sommeren 1876 malte hun på [[Bjerkreim]] på Jæren. I årene fram til 1910 var hun jevnlig på Jæren for å male og tegne studier, som hun så arbeida videre med i atelieret. Aller helst ville hun fullføre maleriene foran motivet, om vær og føreforhold tillot det.

	I München traff hun også andre norske kunstnere. I tillegg til Peterssen var [[Erik Werenskiold]], [[Christian Skredsvig]] og [[Harriet Backer]] de som ble viktigste for henne. Kielland bodde i mange år sammen med Harriet Backer, og miljøet fra Munchen fortsatte å holde sammen i [[Lysakerkretsen]].		I München traff hun også andre norske kunstnere. I tillegg til Peterssen var [[Erik Werenskiold]], [[Christian Skredsvig]] og [[Harriet Backer]] de som ble viktigste for henne. Kielland bodde i mange år sammen med Harriet Backer, og miljøet fra Munchen fortsatte å holde sammen i [[Lysakerkretsen]].

Siri Iversen: -

2026-06-08T09:00:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2026 kl. 09:00
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Fødsler i 1843]]		[[Kategori:Fødsler i 1843]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1914]]		[[Kategori:Dødsfall i 1914]]
			{{Kvinner i lokalhistoria}}

Siri Iversen: bm

2026-06-08T09:00:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2026 kl. 09:00
Linje 47:		Linje 47:
	* Terjesen, Marianne. ''Kitty Kielland''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082604016}}.		* Terjesen, Marianne. ''Kitty Kielland''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082604016}}.
	* {{hbr1-1\|pf01036392016582\|Kitty Kielland}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392016582\|Kitty Kielland}}.
			{{Bm}}

	{{DEFAULTSORT:Kielland, Kitty}}		{{DEFAULTSORT:Kielland, Kitty}}

Aslak Kittelsen: korr.

2025-03-05T13:40:59Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2025 kl. 13:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kitty Kielland sjølportrett.jpg\|Sjølportrett av Kitty Kielland fra 1887.\|maler=Selvportrett/[[Nasjonalmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kitty Kielland sjølportrett.jpg\|Sjølportrett av Kitty Kielland fra 1887.\|maler=Selvportrett/[[Nasjonalmuseet]]}}
	'''[[Kitty Kielland]]''' (født [[8. oktober]] [[1843]] i [[Stavanger]], død [[1. oktober]] [[1914]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var kunstmaler. Hun var en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-åra, og bidro mye til utviklinga av nyromantikken i malerkunsten i 1890-åra. Hun levde og virka i mange år i ~~Tysland~~ og Frankrike, men tilbrakte også lange perioder i Norge. Hun er kjent for maleriene sine fra Jæren.		'''[[Kitty Kielland]]''' (født [[8. oktober]] [[1843]] i [[Stavanger]], død [[1. oktober]] [[1914]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var kunstmaler. Hun var en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-åra, og bidro mye til utviklinga av nyromantikken i malerkunsten i 1890-åra. Hun levde og virka i mange år i Tyskland og Frankrike, men tilbrakte også lange perioder i Norge. Hun er kjent for maleriene sine fra Jæren.

	Kielland var også kvinnesakskvinne, og var blant annet med på å stifte [[Norsk Kvinnesaksforening]]. </onlyinclude>		Kielland var også kvinnesakskvinne, og var blant annet med på å stifte [[Norsk Kvinnesaksforening]]. </onlyinclude>

Marthe Glad: litt til flikk

2025-02-25T09:27:30Z

litt til flikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2025 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kitty Kielland sjølportrett.jpg\|Sjølportrett av Kitty Kielland fra 1887.\|maler=Selvportrett/[[Nasjonalmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kitty Kielland sjølportrett.jpg\|Sjølportrett av Kitty Kielland fra 1887.\|maler=Selvportrett/[[Nasjonalmuseet]]}}
	'''[[Kitty Kielland]]''' (født [[8. oktober]] [[1843]] i [[Stavanger]], død [[1. oktober]] [[1914]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var kunstmaler. Hun var en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-åra, og bidro mye til utviklinga av nyromantikken i malerkunsten i 1890-åra. Hun var også kvinnesakskvinne, og var blant annet med på å stifte [[Norsk Kvinnesaksforening]]. </onlyinclude>		'''[[Kitty Kielland]]''' (født [[8. oktober]] [[1843]] i [[Stavanger]], død [[1. oktober]] [[1914]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var kunstmaler. Hun var en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-åra, og bidro mye til utviklinga av nyromantikken i malerkunsten i 1890-åra. Hun levde og virka i mange år i Tysland og Frankrike, men tilbrakte også lange perioder i Norge. Hun er kjent for maleriene sine fra Jæren.

			Kielland var også kvinnesakskvinne, og var blant annet med på å stifte [[Norsk Kvinnesaksforening]]. </onlyinclude>

	==Familie og slekt==		==Familie og slekt==
Linje 12:		Linje 14:
	Kielland vokste opp i en velstående familie i Stavanger. [[Folketellingen 1865]] viser at de hadde [[husjomfru]] og to tjenestepiker. På grunn av familieøkonomien var Kitty Kielland i en spesiell posisjon i kunstnermiljøet. Mens de fleste hadde pengeproblemer, hadde hun ikke slike bekymringer. Hun fikk privat tegne- og maleundervisning i Stavanger fra ung alder, og hun lærte også en del av faren som var amatørmaler og elfenbenskjærer. Selv om faren støtta henne da hun lærte seg malerhåndverket, sa han bestemt nei da hun ville bli profesjonell kunster. Han mente hun ikke hadde nok talent, og at hun burde forbli amatørkunster.		Kielland vokste opp i en velstående familie i Stavanger. [[Folketellingen 1865]] viser at de hadde [[husjomfru]] og to tjenestepiker. På grunn av familieøkonomien var Kitty Kielland i en spesiell posisjon i kunstnermiljøet. Mens de fleste hadde pengeproblemer, hadde hun ikke slike bekymringer. Hun fikk privat tegne- og maleundervisning i Stavanger fra ung alder, og hun lærte også en del av faren som var amatørmaler og elfenbenskjærer. Selv om faren støtta henne da hun lærte seg malerhåndverket, sa han bestemt nei da hun ville bli profesjonell kunster. Han mente hun ikke hadde nok talent, og at hun burde forbli amatørkunster.

	Vendepunktet kom i 1872, da [[Hans Gude]] besøkte Stavanger og viste anerkjennelse for evnene hennes. Han overtalte faren til å sende henne til kunstskolen i Karlsruhe der Gude selv var professor.		Vendepunktet kom først da hun var 30 år gammel. I 1872, da [[Hans Gude]] besøkte Stavanger og viste anerkjennelse for evnene hennes. Han overtalte faren til å sende henne til kunstskolen i Karlsruhe der Gude selv var professor. I 1873 reiste hun nedover. Riktignok ble hun ikke elev ved kunstskolen - den tok ikke imot kvinnelige elever. I stedet fikk hun privat undervisning hos Gude fra 1873 til 1875. Blant hennes første selvstendige malerier var «Fjellstudie» fra 1874 og «Høyfjellsbilde» fra 1875, og allerede i disse finner man elementer som senere skulle prege hennes verker. I «Fjellstudie» har hun plassert en dominerende steinblokk i forgrunnen, og slike blikkfang brukte hun ofte i de neste årene. I «Høyfjellsbilde» fra 1875 dukker en sjangerscene opp, ei seterjente som raster i ei steinrøys. Kielland la mye vekt på sikker tegning, og i 1874 fikk hun også veiledning av P. Borgmann i Karlsruhe - hun klarte da å få innpass på kunstskolen sammen med noen andre kvinner.

	~~Kielland~~ reiste ~~til Karlsruhe, der~~ hun ikke ~~ble akseptert på~~ kunstskolen - den tok ikke imot kvinnelige elever. I stedet fikk hun privat undervisning hos Gude fra 1873 til 1875. Blant hennes første selvstendige malerier var «Fjellstudie» fra 1874 og «Høyfjellsbilde» fra 1875, og allerede i disse finner man elementer som senere skulle prege hennes verker. I «Fjellstudie» har hun plassert en dominerende steinblokk i forgrunnen, og slike blikkfang brukte hun ofte i de neste årene. I «Høyfjellsbilde» fra 1875 dukker en sjangerscene opp, ei seterjente som raster i ei steinrøys. Kielland la mye vekt på sikker tegning, og i 1874 fikk hun også veiledning av P. Borgmann i Karlsruhe - hun klarte da å få innpass på kunstskolen sammen med noen andre kvinner.

	Gudes innflytelse ble viktig for hennes videre utvikling som maler. Det realistiske landskapsmaleriet ble sentralt i hennes arbeid, og ikke minst kan man gjenkjenne Gude som forbilde i hennes bilder fra [[Jæren]]. Kielland ble spesielt kjent for disse bildene, og har blitt stående i kunsthistorien som Jærens maler.		Gudes innflytelse ble viktig for hennes videre utvikling som maler. Det realistiske landskapsmaleriet ble sentralt i hennes arbeid, og ikke minst kan man gjenkjenne Gude som forbilde i hennes bilder fra [[Jæren]]. Kielland ble spesielt kjent for disse bildene, og har blitt stående i kunsthistorien som Jærens maler.
Linje 23:		Linje 23:

	== Paris og Jæren ==		== Paris og Jæren ==
	{{thumb\|Kitty Kielland - Torvmyr 1895.jpg\|«Torvmyr» fra 1895 er et av Kitty Kiellands mange bilder fra Jæren.\|maler= Olje på lerret/[[Stavanger kunstmuseum]]}}Da Harriet Backer flytta til Paris i 1878, valgte Kielland å følge etter ~~neste år~~. De delte leilighet der fram til 1889. Under Paris-oppholdet ble de blant annet kjent med [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas]] og [[Thomasine Lie]] og [[Arne Garborg]]. Under innflytelse fra franske malere videreutvikla hun i disse åra den frie penselføringa Eilif Peterssen hadde lært henne. Kielland ble i 1879 elev av ~~L. Peloise~~, og hun reiste blant annet til Bretagne sammen med ham og Harriet Backer i 1881–1882. Fra ham lærte de begge teknikken han kalte «skissen over skissen», der man begynner med en skisse på lerretet, så en ny og mer detaljert skisse over denne og så videre inntil maleriet var ferdig. Hun debuterte på Salonen i 1879 med to bilder fra Jæren, malt etter studier fra [[Ogna (Jæren)\|Ogna]] fra året før.		{{thumb\|Kitty Kielland - Torvmyr 1895.jpg\|«Torvmyr» fra 1895 er et av Kitty Kiellands mange bilder fra Jæren.\|maler= Olje på lerret/[[Stavanger kunstmuseum]]}}Da Harriet Backer flytta til Paris i 1878, valgte Kielland å følge etter. De delte leilighet der fram til 1889. Under Paris-oppholdet ble de blant annet kjent med [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas]] og [[Thomasine Lie]] og [[Arne Garborg]]. Under innflytelse fra franske malere videreutvikla hun i disse åra den frie penselføringa Eilif Peterssen hadde lært henne. Kielland ble i 1879 elev av den franske landskapsmaleren Léon Germain Pelouse, og hun reiste blant annet til Bretagne sammen med ham og Harriet Backer i 1881–1882. Fra ham lærte de begge teknikken han kalte «skissen over skissen», der man begynner med en skisse på lerretet, så en ny og mer detaljert skisse over denne og så videre inntil maleriet var ferdig. Hun debuterte på Salonen i 1879 med to bilder fra Jæren, malt etter studier fra [[Ogna (Jæren)\|Ogna]] fra året før.

	Da hun i 1879 malte torvmyrene på Jæren, skrev hennes bror Alexander en novellette til tegninga «Torvmyr». Maleriet og teksten ble publisert sammen i ''Ude og Hjemme'' i desember 1879. Hun fortsatte med dette temaet, og våren 1880 kunne hun sende bildet «Un jour sombre en Norvège» til Salonen. Dette ble stående som et hovedverk.		Da hun i 1879 malte torvmyrene på Jæren, skrev hennes bror Alexander en novellette til tegninga «Torvmyr». Maleriet og teksten ble publisert sammen i ''Ude og Hjemme'' i desember 1879. Hun fortsatte med dette temaet, og våren 1880 kunne hun sende bildet «Un jour sombre en Norvège» til Salonen. Dette ble stående som et hovedverk.

Marthe Glad: litt plukk

2025-02-25T09:15:40Z

litt plukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2025 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kitty Kielland sjølportrett.jpg\|Sjølportrett av Kitty Kielland fra 1887.\|maler=Selvportrett/[[Nasjonalmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kitty Kielland sjølportrett.jpg\|Sjølportrett av Kitty Kielland fra 1887.\|maler=Selvportrett/[[Nasjonalmuseet]]}}
	'''[[Kitty ~~Kielland\|Kitty Lange~~ Kielland]]''' (født [[8. oktober]] [[1843]] i [[Stavanger]], død [[1. oktober]] [[1914]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var kunstmaler. Hun var en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-åra, og bidro mye til utviklinga av nyromantikken i malerkunsten i 1890-åra. Hun var også kvinnesakskvinne, og var blant annet med på å stifte [[Norsk Kvinnesaksforening]]. </onlyinclude>		'''[[Kitty Kielland]]''' (født [[8. oktober]] [[1843]] i [[Stavanger]], død [[1. oktober]] [[1914]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var kunstmaler. Hun var en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-åra, og bidro mye til utviklinga av nyromantikken i malerkunsten i 1890-åra. Hun var også kvinnesakskvinne, og var blant annet med på å stifte [[Norsk Kvinnesaksforening]]. </onlyinclude>

	==Familie og slekt==		==Familie og slekt==

	Hun ble døpt Christine Lange Kielland, og var datter av rentier og konsul [[Jens Zetlitz Kielland (1816–1881)\|Jens Zetlitz Kielland]] (1816–1881) og [[Christiane Lange (1820–1862)\|Christiane Lange]] (1820–1862). Kitty Kielland vokste opp i en velstående familie. Faren eide en andel av handelshuset [[Jacob Kielland & Søn]]. Da Kitty Kiellands mor døde i 1862 solgte faren seg ut og levde som rentenist. ~~Hun~~ var ~~søster av forfatteren~~ [[Alexander Lange Kielland (1849–1906)\|Alexander Lange Kielland]] (1849–1906). Sjøl ~~ble~~ hun ikke ~~gift~~.		Hun ble døpt Christine Lange Kielland, og var datter av rentier og konsul [[Jens Zetlitz Kielland (1816–1881)\|Jens Zetlitz Kielland]] (1816–1881) og [[Christiane Lange (1820–1862)\|Christiane Lange]] (1820–1862). Kitty Kielland vokste opp i en velstående familie i Stavanger. Faren eide en andel av handelshuset [[Jacob Kielland & Søn]]. Familien hadde åtte barn, men to av dem døde som svært små. Barnefødslene tærte på moras helse, og den åttende barnefødselen kosta henne livet. Da Kitty Kiellands mor døde i 1862, solgte faren seg ut og levde som rentenist.

			Lillebroren hennes var [[Alexander Lange Kielland (1849–1906)\|Alexander Lange Kielland]] (1849–1906). Sjøl gifta hun seg ikke, i stedet levde hun i mange år sammen med malerkollega [[Harriet Backer]].

	==Studietid og tidlig virke==		==Studietid og tidlig virke==

	Kielland vokste opp i en velstående familie i Stavanger. [[Folketellingen 1865]] viser at de hadde [[husjomfru]] og to tjenestepiker. På grunn av familieøkonomien var Kitty Kielland i en spesiell posisjon i kunstnermiljøet. Mens de fleste hadde pengeproblemer, hadde hun ikke slike bekymringer. Hun fikk privat tegne- og maleundervisning i Stavanger fra ung alder, og hun lærte også en del av faren som var amatørmaler og elfenbenskjærer. Da hun ~~bestemte~~ seg ~~for å~~ bli profesjonell kunster~~, var faren negativ~~. Han mente hun ikke hadde nok talent, og at hun burde forbli amatørkunster. Vendepunktet kom i 1872, da [[Hans Gude]] besøkte Stavanger og viste anerkjennelse for evnene hennes. Han overtalte faren til å sende henne til kunstskolen i Karlsruhe der Gude selv var professor.		Kielland vokste opp i en velstående familie i Stavanger. [[Folketellingen 1865]] viser at de hadde [[husjomfru]] og to tjenestepiker. På grunn av familieøkonomien var Kitty Kielland i en spesiell posisjon i kunstnermiljøet. Mens de fleste hadde pengeproblemer, hadde hun ikke slike bekymringer. Hun fikk privat tegne- og maleundervisning i Stavanger fra ung alder, og hun lærte også en del av faren som var amatørmaler og elfenbenskjærer. Selv om faren støtta henne da hun lærte seg malerhåndverket, sa han bestemt nei da hun ville bli profesjonell kunster. Han mente hun ikke hadde nok talent, og at hun burde forbli amatørkunster.

			Vendepunktet kom i 1872, da [[Hans Gude]] besøkte Stavanger og viste anerkjennelse for evnene hennes. Han overtalte faren til å sende henne til kunstskolen i Karlsruhe der Gude selv var professor.

	Kielland reiste til Karlsruhe, der hun ikke ble akseptert på kunstskolen - den tok ikke imot kvinnelige elever. I stedet fikk hun privat undervisning hos Gude fra 1873 til 1875. Blant hennes første selvstendige malerier var «Fjellstudie» fra 1874 og «Høyfjellsbilde» fra 1875, og allerede i disse finner man elementer som senere skulle prege hennes verker. I «Fjellstudie» har hun plassert en dominerende steinblokk i forgrunnen, og slike blikkfang brukte hun ofte i de neste årene. I «Høyfjellsbilde» fra 1875 dukker en sjangerscene opp, ei seterjente som raster i ei steinrøys. Kielland la mye vekt på sikker tegning, og i 1874 fikk hun også veiledning av P. Borgmann i Karlsruhe - hun klarte da å få innpass på kunstskolen sammen med noen andre kvinner.		Kielland reiste til Karlsruhe, der hun ikke ble akseptert på kunstskolen - den tok ikke imot kvinnelige elever. I stedet fikk hun privat undervisning hos Gude fra 1873 til 1875. Blant hennes første selvstendige malerier var «Fjellstudie» fra 1874 og «Høyfjellsbilde» fra 1875, og allerede i disse finner man elementer som senere skulle prege hennes verker. I «Fjellstudie» har hun plassert en dominerende steinblokk i forgrunnen, og slike blikkfang brukte hun ofte i de neste årene. I «Høyfjellsbilde» fra 1875 dukker en sjangerscene opp, ei seterjente som raster i ei steinrøys. Kielland la mye vekt på sikker tegning, og i 1874 fikk hun også veiledning av P. Borgmann i Karlsruhe - hun klarte da å få innpass på kunstskolen sammen med noen andre kvinner.
Linje 26:		Linje 30:

	== Samfunnsdebatt og senere virke ==		== Samfunnsdebatt og senere virke ==
	{{thumb\|Kitty Kielland av Harriet Backer.jpg\|Kitty Kielland\|maler=[[Harriet Backer]] (1883)}}I 1880-åra ble Kielland engasjert i kvinnekampen, og hun tok blant annet opp forskjellen i oppdragelsen av gutter og jenter og kvinnes manglende frihet i ekteskapet. I novellen ''Mors kjæledegge'' fra 1885 tok hun opp disse spørsmålene. Året etter kom debattinnlegget «Kvindespørsmålet», et svar på pastor [[M.J. Færden]]s angrep på kvinnebevegelsen. Kielland var negativ til [[Gina Krog]]s linje i kampen, som hun regna som mannsfiendtlig. Hun debatterte også kunst; blant annet tok hun i 1887 et oppgjør med [[Andreas Aubert]] etter hans kritikk av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohgs]] «Albertine i politilegens venteværelse». Kielland var den eneste av sin tids kvinnelige malere som så tydelig kasta seg inn i samfunnsdebatten. Mange oppfatta henne som krass og brautende, men Alexander Kielland sa om sin søster: «Kitty er skarp i Kanterne men blød i Midten.».~~<onlyinclude></onlyinclude>~~		{{thumb\|Kitty Kielland av Harriet Backer.jpg\|Kitty Kielland\|maler=[[Harriet Backer]] (1883)}}I 1880-åra ble Kielland engasjert i kvinnekampen, og hun tok blant annet opp forskjellen i oppdragelsen av gutter og jenter og kvinnes manglende frihet i ekteskapet. I novellen ''Mors kjæledegge'' fra 1885 tok hun opp disse spørsmålene. Året etter kom debattinnlegget «Kvindespørsmålet», et svar på pastor [[M.J. Færden]]s angrep på kvinnebevegelsen. Kielland var negativ til [[Gina Krog]]s linje i kampen, som hun regna som mannsfiendtlig. Hun debatterte også kunst; blant annet tok hun i 1887 et oppgjør med [[Andreas Aubert]] etter hans kritikk av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohgs]] «Albertine i politilegens venteværelse». Kielland var den eneste av sin tids kvinnelige malere som så tydelig kasta seg inn i samfunnsdebatten. Mange oppfatta henne som krass og brautende, men Alexander Kielland sa om sin søster: «Kitty er skarp i Kanterne men blød i Midten.».

	I tillegg til at hun fortsatte med bildene fra Jæren i 1890-åra, malte hun også blant annet flere blomsterbilder. [[Egersund Fayancefabrik]] fikk henne omkring 1900 til å dekorere serviset «Bekkeblom». Hun malte også høyfjellsbilder i dette tiåret, blant annet fra [[Jotunheimen]] hvor hun hadde flere opphold. På verdensutstillinga i Paris i 1900 hadde hun to bilder derfra.		I tillegg til at hun fortsatte med bildene fra Jæren i 1890-åra, malte hun også blant annet flere blomsterbilder. [[Egersund Fayancefabrik]] fikk henne omkring 1900 til å dekorere serviset «Bekkeblom». Hun malte også høyfjellsbilder i dette tiåret, blant annet fra [[Jotunheimen]] hvor hun hadde flere opphold. På verdensutstillinga i Paris i 1900 hadde hun to bilder derfra.
Linje 41:		Linje 45:
	* Lange, Marit: [https://nbl.snl.no/Kitty_L_Kielland Kitty L Kielland] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Lange, Marit: [https://nbl.snl.no/Kitty_L_Kielland Kitty L Kielland] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Lange, Marit og Anne Wichstrøm: [https://nkl.snl.no/Kitty_Kielland Kitty Kielland] i ''Norsk kunstnerleksikon''.		* Lange, Marit og Anne Wichstrøm: [https://nkl.snl.no/Kitty_Kielland Kitty Kielland] i ''Norsk kunstnerleksikon''.
			* Terjesen, Marianne. ''Kitty Kielland''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082604016}}.
	* {{hbr1-1\|pf01036392016582\|Kitty Kielland}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392016582\|Kitty Kielland}}.

Linje 50:		Linje 55:
	[[Kategori:Fødsler i 1843]]		[[Kategori:Fødsler i 1843]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1914]]		[[Kategori:Dødsfall i 1914]]
	~~{{kvinner i lokalhistoria}}~~
	~~{{F2}}~~
	~~{{bm}}~~

PaulVIF på 5. des. 2024 kl. 15:28

2024-12-05T15:28:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2024 kl. 15:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kitty Kielland sjølportrett.jpg\|Sjølportrett av Kitty Kielland fra 1887.\|[[Nasjonalmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kitty Kielland sjølportrett.jpg\|Sjølportrett av Kitty Kielland fra 1887.\|maler=Selvportrett/[[Nasjonalmuseet]]}}
	'''[[Kitty Kielland\|Kitty Lange Kielland]]''' (født [[8. oktober]] [[1843]] i [[Stavanger]], død [[1. oktober]] [[1914]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var kunstmaler. Hun var en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-åra, og bidro mye til utviklinga av nyromantikken i malerkunsten i 1890-åra. Hun var også kvinnesakskvinne, og var blant annet med på å stifte [[Norsk Kvinnesaksforening]]. </onlyinclude>		'''[[Kitty Kielland\|Kitty Lange Kielland]]''' (født [[8. oktober]] [[1843]] i [[Stavanger]], død [[1. oktober]] [[1914]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var kunstmaler. Hun var en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-åra, og bidro mye til utviklinga av nyromantikken i malerkunsten i 1890-åra. Hun var også kvinnesakskvinne, og var blant annet med på å stifte [[Norsk Kvinnesaksforening]]. </onlyinclude>

Linje 19:		Linje 19:

	== Paris og Jæren ==		== Paris og Jæren ==
	{{thumb\|Kitty Kielland - Torvmyr 1895.jpg\|«Torvmyr» fra 1895 er et av Kitty Kiellands mange bilder fra Jæren. Olje på lerret~~; på~~ Stavanger kunstmuseum.}}Da Harriet Backer flytta til Paris i 1878, valgte Kielland å følge etter neste år. De delte leilighet der fram til 1889. Under Paris-oppholdet ble de blant annet kjent med [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas]] og [[Thomasine Lie]] og [[Arne Garborg]]. Under innflytelse fra franske malere videreutvikla hun i disse åra den frie penselføringa Eilif Peterssen hadde lært henne. Kielland ble i 1879 elev av L. Peloise, og hun reiste blant annet til Bretagne sammen med ham og Harriet Backer i 1881–1882. Fra ham lærte de begge teknikken han kalte «skissen over skissen», der man begynner med en skisse på lerretet, så en ny og mer detaljert skisse over denne og så videre inntil maleriet var ferdig. Hun debuterte på Salonen i 1879 med to bilder fra Jæren, malt etter studier fra [[Ogna (Jæren)\|Ogna]] fra året før.		{{thumb\|Kitty Kielland - Torvmyr 1895.jpg\|«Torvmyr» fra 1895 er et av Kitty Kiellands mange bilder fra Jæren.\|maler= Olje på lerret/[[Stavanger kunstmuseum]]}}Da Harriet Backer flytta til Paris i 1878, valgte Kielland å følge etter neste år. De delte leilighet der fram til 1889. Under Paris-oppholdet ble de blant annet kjent med [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas]] og [[Thomasine Lie]] og [[Arne Garborg]]. Under innflytelse fra franske malere videreutvikla hun i disse åra den frie penselføringa Eilif Peterssen hadde lært henne. Kielland ble i 1879 elev av L. Peloise, og hun reiste blant annet til Bretagne sammen med ham og Harriet Backer i 1881–1882. Fra ham lærte de begge teknikken han kalte «skissen over skissen», der man begynner med en skisse på lerretet, så en ny og mer detaljert skisse over denne og så videre inntil maleriet var ferdig. Hun debuterte på Salonen i 1879 med to bilder fra Jæren, malt etter studier fra [[Ogna (Jæren)\|Ogna]] fra året før.

	Da hun i 1879 malte torvmyrene på Jæren, skrev hennes bror Alexander en novellette til tegninga «Torvmyr». Maleriet og teksten ble publisert sammen i ''Ude og Hjemme'' i desember 1879. Hun fortsatte med dette temaet, og våren 1880 kunne hun sende bildet «Un jour sombre en Norvège» til Salonen. Dette ble stående som et hovedverk.		Da hun i 1879 malte torvmyrene på Jæren, skrev hennes bror Alexander en novellette til tegninga «Torvmyr». Maleriet og teksten ble publisert sammen i ''Ude og Hjemme'' i desember 1879. Hun fortsatte med dette temaet, og våren 1880 kunne hun sende bildet «Un jour sombre en Norvège» til Salonen. Dette ble stående som et hovedverk.
Linje 26:		Linje 26:

	== Samfunnsdebatt og senere virke ==		== Samfunnsdebatt og senere virke ==
	{{thumb\|Kitty Kielland av Harriet Backer.jpg\|Kitty Kielland~~, malt av~~ Harriet Backer (1883).}}I 1880-åra ble Kielland engasjert i kvinnekampen, og hun tok blant annet opp forskjellen i oppdragelsen av gutter og jenter og kvinnes manglende frihet i ekteskapet. I novellen ''Mors kjæledegge'' fra 1885 tok hun opp disse spørsmålene. Året etter kom debattinnlegget «Kvindespørsmålet», et svar på pastor [[M.J. Færden]]s angrep på kvinnebevegelsen. Kielland var negativ til [[Gina Krog]]s linje i kampen, som hun regna som mannsfiendtlig. Hun debatterte også kunst; blant annet tok hun i 1887 et oppgjør med [[Andreas Aubert]] etter hans kritikk av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohgs]] «Albertine i politilegens venteværelse». Kielland var den eneste av sin tids kvinnelige malere som så tydelig kasta seg inn i samfunnsdebatten. Mange oppfatta henne som krass og brautende, men Alexander Kielland sa om sin søster: «Kitty er skarp i Kanterne men blød i Midten.».<onlyinclude></onlyinclude>		{{thumb\|Kitty Kielland av Harriet Backer.jpg\|Kitty Kielland\|maler=[[Harriet Backer]] (1883)}}I 1880-åra ble Kielland engasjert i kvinnekampen, og hun tok blant annet opp forskjellen i oppdragelsen av gutter og jenter og kvinnes manglende frihet i ekteskapet. I novellen ''Mors kjæledegge'' fra 1885 tok hun opp disse spørsmålene. Året etter kom debattinnlegget «Kvindespørsmålet», et svar på pastor [[M.J. Færden]]s angrep på kvinnebevegelsen. Kielland var negativ til [[Gina Krog]]s linje i kampen, som hun regna som mannsfiendtlig. Hun debatterte også kunst; blant annet tok hun i 1887 et oppgjør med [[Andreas Aubert]] etter hans kritikk av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohgs]] «Albertine i politilegens venteværelse». Kielland var den eneste av sin tids kvinnelige malere som så tydelig kasta seg inn i samfunnsdebatten. Mange oppfatta henne som krass og brautende, men Alexander Kielland sa om sin søster: «Kitty er skarp i Kanterne men blød i Midten.».<onlyinclude></onlyinclude>

	I tillegg til at hun fortsatte med bildene fra Jæren i 1890-åra, malte hun også blant annet flere blomsterbilder. [[Egersund Fayancefabrik]] fikk henne omkring 1900 til å dekorere serviset «Bekkeblom». Hun malte også høyfjellsbilder i dette tiåret, blant annet fra [[Jotunheimen]] hvor hun hadde flere opphold. På verdensutstillinga i Paris i 1900 hadde hun to bilder derfra.		I tillegg til at hun fortsatte med bildene fra Jæren i 1890-åra, malte hun også blant annet flere blomsterbilder. [[Egersund Fayancefabrik]] fikk henne omkring 1900 til å dekorere serviset «Bekkeblom». Hun malte også høyfjellsbilder i dette tiåret, blant annet fra [[Jotunheimen]] hvor hun hadde flere opphold. På verdensutstillinga i Paris i 1900 hadde hun to bilder derfra.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:46:44Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:46
Linje 44:		Linje 44:

	{{DEFAULTSORT:Kielland, Kitty}}		{{DEFAULTSORT:Kielland, Kitty}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Kunstmalere]]		[[Kategori:Kunstmalere]]
	[[~~kategori~~:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1843]]		[[Kategori:Fødsler i 1843]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1914]]		[[Kategori:Dødsfall i 1914]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Studietid og tidlig virke */

2021-08-11T09:35:13Z

Studietid og tidlig virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2021 kl. 09:35
Linje 8:		Linje 8:
	==Studietid og tidlig virke==		==Studietid og tidlig virke==

	På grunn av familieøkonomien var Kitty Kielland i en spesiell posisjon i kunstnermiljøet~~; mens~~ de fleste ~~slet med økonomien~~ hadde hun ikke slike bekymringer. Hun fikk privat tegne- og maleundervisning i Stavanger fra ung alder, og hun lærte også en del av faren som var amatørmaler og elfenbenskjærer. Da hun bestemte seg for å bli profesjonell kunster var faren negativ. Han mente hun ikke hadde nok talent, og at hun burde forbli amatørkunster. Vendepunktet kom i 1872, da [[Hans Gude]] besøkte Stavanger og viste anerkjennelse for evnene hennes. Han overtalte faren til å sende henne til kunstskolen i Karlsruhe der Gude selv var professor.		Kielland vokste opp i en velstående familie i Stavanger. [[Folketellingen 1865]] viser at de hadde [[husjomfru]] og to tjenestepiker. På grunn av familieøkonomien var Kitty Kielland i en spesiell posisjon i kunstnermiljøet. Mens de fleste hadde pengeproblemer, hadde hun ikke slike bekymringer. Hun fikk privat tegne- og maleundervisning i Stavanger fra ung alder, og hun lærte også en del av faren som var amatørmaler og elfenbenskjærer. Da hun bestemte seg for å bli profesjonell kunster, var faren negativ. Han mente hun ikke hadde nok talent, og at hun burde forbli amatørkunster. Vendepunktet kom i 1872, da [[Hans Gude]] besøkte Stavanger og viste anerkjennelse for evnene hennes. Han overtalte faren til å sende henne til kunstskolen i Karlsruhe der Gude selv var professor.

	Kielland reiste til Karlsruhe, der hun ikke ble akseptert på kunstskolen - den tok ikke imot kvinnelige elever. I stedet fikk hun privat undervisning hos Gude fra 1873 til 1875. Blant hennes første selvstendige malerier var «Fjellstudie» fra 1874 og «Høyfjellsbilde» fra 1875, og allerede i disse finner man elementer som senere skulle prege hennes verker. I «Fjellstudie» har hun plassert en dominerende steinblokk i forgrunnen, og slike blikkfang brukte hun ofte i de neste årene. I «Høyfjellsbilde» fra 1875 dukker en sjangerscene opp, ei seterjente som raster i ei steinrøys. Kielland la mye vekt på sikker tegning, og i 1874 fikk hun også veiledning av P. Borgmann i Karlsruhe - hun klarte da å få innpass på kunstskolen sammen med noen andre kvinner.		Kielland reiste til Karlsruhe, der hun ikke ble akseptert på kunstskolen - den tok ikke imot kvinnelige elever. I stedet fikk hun privat undervisning hos Gude fra 1873 til 1875. Blant hennes første selvstendige malerier var «Fjellstudie» fra 1874 og «Høyfjellsbilde» fra 1875, og allerede i disse finner man elementer som senere skulle prege hennes verker. I «Fjellstudie» har hun plassert en dominerende steinblokk i forgrunnen, og slike blikkfang brukte hun ofte i de neste årene. I «Høyfjellsbilde» fra 1875 dukker en sjangerscene opp, ei seterjente som raster i ei steinrøys. Kielland la mye vekt på sikker tegning, og i 1874 fikk hun også veiledning av P. Borgmann i Karlsruhe - hun klarte da å få innpass på kunstskolen sammen med noen andre kvinner.
Linje 16:		Linje 16:
	I 1875 flytta hun til München, hvor han blant annet fikk veiledning av H. Baisch og [[Eilif Peterssen]]. Særlig Peterssen ble viktig for henne; han lærte henne blant annet en friere penselføring som hun senere skulle videreutvikle. Hun ble i München til 1878, men sommeren 1876 malte hun på [[Bjerkreim]] på Jæren. I årene fram til 1910 var hun jevnlig på Jæren for å male og tegne studier, som hun så arbeida videre med i atelieret. Aller helst ville hun fullføre maleriene foran motivet, om vær og føreforhold tillot det.		I 1875 flytta hun til München, hvor han blant annet fikk veiledning av H. Baisch og [[Eilif Peterssen]]. Særlig Peterssen ble viktig for henne; han lærte henne blant annet en friere penselføring som hun senere skulle videreutvikle. Hun ble i München til 1878, men sommeren 1876 malte hun på [[Bjerkreim]] på Jæren. I årene fram til 1910 var hun jevnlig på Jæren for å male og tegne studier, som hun så arbeida videre med i atelieret. Aller helst ville hun fullføre maleriene foran motivet, om vær og føreforhold tillot det.

	I München traff hun også andre norske kunstnere. I tillegg til Peterssen var [[Erik Werenskiold]], [[Christian Skredsvig]] og [[Harriet Backer]] de som ble viktigste for henne. Kielland bodde i mange år sammen med Harriet Backer, og miljøet fra Munchen fortsatte å holde sammen i [[Lysakerkretsen]].		I München traff hun også andre norske kunstnere. I tillegg til Peterssen var [[Erik Werenskiold]], [[Christian Skredsvig]] og [[Harriet Backer]] de som ble viktigste for henne. Kielland bodde i mange år sammen med Harriet Backer, og miljøet fra Munchen fortsatte å holde sammen i [[Lysakerkretsen]].

	== Paris og Jæren ==		== Paris og Jæren ==

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2021-08-11T09:29:43Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2021 kl. 09:29
Linje 51:		Linje 51:
	[[kategori:Dødsfall i 1914]]		[[kategori:Dødsfall i 1914]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{F1}}		{{F2}}
	~~[[Kategori:F2]]~~
	{{bm}}		{{bm}}