Kjærnsmo - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: onlyinclude og F1, samt strigler referanser og litteraturliste

2025-06-12T11:35:58Z

onlyinclude og F1, samt strigler referanser og litteraturliste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2025 kl. 11:35
Linje 18:		Linje 18:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Kjærnsmo]]''' er [[matrikkelgård\|matrikkelgard]] nummer 203 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]. Garden hadde fra 1836 løpenr. 324 og matrikkelnr. 199, tidligere matrikkelnr. 160. Offisielt navn er i følge kartverket ''Kjennsmo'', tidligere skrevet ''Kjensmoe'' 1865, ''Kjensmo'' 1886. Garden var tidligere en betydelig skoggard og har en betydelig jordvei, inkludert jordveien fra nabogarden [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]]. Garden var fra gammelt av leilendingsgods, og i mye av sin nyere historie tilknyttet skogeierfamilier i Oslo.		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg\|Kjærnsmo gard fra Kjærnsmotjernet.}}</includeonly>'''[[Kjærnsmo]]''' er [[matrikkelgård\|matrikkelgard]] nummer 203 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]. Garden hadde fra 1836 løpenr. 324 og matrikkelnr. 199, tidligere matrikkelnr. 160. Offisielt navn er i følge kartverket ''Kjennsmo'', tidligere skrevet ''Kjensmoe'' 1865, ''Kjensmo'' 1886. Garden var tidligere en betydelig skoggard og har en betydelig jordvei, inkludert jordveien fra nabogarden [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]]. Garden var fra gammelt av leilendingsgods, og i mye av sin nyere historie tilknyttet skogeierfamilier i Oslo. </onlyinclude>

	Landskylda var i tidlig nytid kornskyld på 1 1/2 skippund tunge.		Landskylda var i tidlig nytid kornskyld på 1 1/2 skippund tunge.
Linje 40:		Linje 40:
	''[[Engebret Øyset]]'' (1761 - 1837) og ''Mette Karine Hansdatter'' (1772 - 1839) flyttet trolig sammen inn på garden kort tid etter at han i 1789 hadde overtatt Kjærnsmo fra faren på nabogarden Foss. Mest sannsynlig var det de som satte opp hovedbygningen som ennå står på garden.		''[[Engebret Øyset]]'' (1761 - 1837) og ''Mette Karine Hansdatter'' (1772 - 1839) flyttet trolig sammen inn på garden kort tid etter at han i 1789 hadde overtatt Kjærnsmo fra faren på nabogarden Foss. Mest sannsynlig var det de som satte opp hovedbygningen som ennå står på garden.

	I tillegg til Kjærnsmo og Foss eide Engebret i følge Eyvind Lillevold en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Farsgarden Øyset i Vinger var solgt fra familien men Engebrets fortsatte bruk av gardsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på garden. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret garden Øyset tilbake for 5000 rd. Selv forble han boende på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. Han ble i 1814 [[Valet til Riksforsamlinga 1814\|valgt]] sammen med prost Finchenhagen som valgmann for [[Nes prestegjeld]] til [[Riksforsamlingen]], og varamann for Akershus Amt. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Det ble holdt tre tvangsauksjoner på Kjærnsmo i 1821, 14. juni, 24. september og 22. oktober. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen på Vinger i 1822.<ref>~~Eyvind~~ Lillevold, ~~''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s.~~ 266ff.</ref>, <ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340547 Pantebok 1822, fol 128b].</ref>		I tillegg til Kjærnsmo og Foss eide Engebret i følge Eyvind Lillevold en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Farsgarden Øyset i Vinger var solgt fra familien men Engebrets fortsatte bruk av gardsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på garden. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret garden Øyset tilbake for 5000 rd. Selv forble han boende på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. Han ble i 1814 [[Valet til Riksforsamlinga 1814\|valgt]] sammen med prost Finchenhagen som valgmann for [[Nes prestegjeld]] til [[Riksforsamlingen]], og varamann for Akershus Amt. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Det ble holdt tre tvangsauksjoner på Kjærnsmo i 1821, 14. juni, 24. september og 22. oktober. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen på Vinger i 1822.<ref>Lillevold 1975, side 266ff.</ref><ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340547 Pantebok 1822, fol 128b].</ref>

	== Kjøpmannsgods på nytt 1822 - 1919 ==		== Kjøpmannsgods på nytt 1822 - 1919 ==
	''Jonas Hendrich Albrechtsen'' (f ca 1753) og hans tredje kone ''Anne Kristine Langeland'' (f ca 1773)<ref>De bodde på Kongsvinger i 1801 ~~[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/~~pf01058240005871 ~~folketelling~~ 1801]</ref> ser ut til å ha flyttet inn på garden, og i 1825 fikk Jonas kongelig bevilling.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340797 Pantebok 1825, fol 372b].</ref> Samme år var det skjønnsforretning på bygdesaga på garden, og den ble lagt for 20 tylfter i tømmerskatt.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340818 Pantebok 1825, fol 394].</ref>		''Jonas Hendrich Albrechtsen'' (f ca 1753) og hans tredje kone ''Anne Kristine Langeland'' (f ca 1773)<ref>De bodde på Kongsvinger i 1801, se {{folketelling\|pf01058240005871\|Johan Friderik Albrechtsen\|1801\|Vinger prestegjeld}}.</ref> ser ut til å ha flyttet inn på garden, og i 1825 fikk Jonas kongelig bevilling.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340797 Pantebok 1825, fol 372b].</ref> Samme år var det skjønnsforretning på bygdesaga på garden, og den ble lagt for 20 tylfter i tømmerskatt.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340818 Pantebok 1825, fol 394].</ref>

	Jonas solgte han sin ''påboende'' gard, Kjærnsmo med tilliggelser, til sønnen Andreas Albrechtsen i 1829 for 4000 spd.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626350022 Pantebok Øvre Romerike sorenskriverembete 8 (1829-1838) fol. 20].</ref> Han forbeholdt seg og sin datter, Kathrine Sofie Albrechtsen (f ca 1793), føderåd av garden. Husmannsplassen ''søndre Kjen (Tjernet)'' fikk tinglyst festeseddel i 1822.		Jonas solgte han sin ''påboende'' gard, Kjærnsmo med tilliggelser, til sønnen Andreas Albrechtsen i 1829 for 4000 spd.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626350022 Pantebok Øvre Romerike sorenskriverembete 8 (1829-1838) fol. 20].</ref> Han forbeholdt seg og sin datter, Kathrine Sofie Albrechtsen (f ca 1793), føderåd av garden. Husmannsplassen ''søndre Kjen (Tjernet)'' fikk tinglyst festeseddel i 1822.
Linje 62:		Linje 62:
	Kjemikeren Thorvald Heiberg (1875 - 1962) hadde etter avsluttede studier i 1898 arbeidet en tid som kjemiker ved et laboratorium i London før han ved århundreskiftet flyttet til Kristiania og fikk stilling som kjemiker i farens bedrift [[Ringnes Bryggeri]], og drev senere forretningsvirksomhet i Kristiania. Thorvald ble i 1901 gift med Julie Aubert (1879 - 1961) og de fikk barna Per (f. 1904), Anne Cathrine (f. 1906) og Ragnhild (f. 1912). Etter at de overtok Kjærnsmo i 1919, flyttet familien til gården.		Kjemikeren Thorvald Heiberg (1875 - 1962) hadde etter avsluttede studier i 1898 arbeidet en tid som kjemiker ved et laboratorium i London før han ved århundreskiftet flyttet til Kristiania og fikk stilling som kjemiker i farens bedrift [[Ringnes Bryggeri]], og drev senere forretningsvirksomhet i Kristiania. Thorvald ble i 1901 gift med Julie Aubert (1879 - 1961) og de fikk barna Per (f. 1904), Anne Cathrine (f. 1906) og Ragnhild (f. 1912). Etter at de overtok Kjærnsmo i 1919, flyttet familien til gården.

	Thorvald drev en omfattende næringsvirksomhet, blant annet med sikkerhet i skogeiendommene. Han kom seg gjennom den vanskelige mellomkrigstiden gjennom en styrt nedbygging, og satt med Kjærnsmo til han i 1955 overdro den og flere andre eiendommer til sønnen Per Heiberg for kr 2 060 912.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref> I 1942 het det at eiendommen bestod av 1100 mål innmark og 27 000 mål produktiv skog. Det var hovedbygning fra 1881, låve fra 1884, potetkjeller fra 1938. Drivhus var satt opp i 1939. Det var en besetning på ni hester, fire storfe og 20 fjærfe - dyrehold var ikke en hovednæring her. Fjøs fantes angivelig ikke, og jordveien ble drevet med kunstgjødsel. Det ble dyrket korn, potet og grønnsaker, med "mest mulig maskindrift", som det het. <ref>~~[http://www.nb.no/nbsok/nb/91a70326adb4c83816a155b40fbd6104?index=1#639~~ Norske gardsbruk~~: Akershus]~~, s. 632.</ref>		Thorvald drev en omfattende næringsvirksomhet, blant annet med sikkerhet i skogeiendommene. Han kom seg gjennom den vanskelige mellomkrigstiden gjennom en styrt nedbygging, og satt med Kjærnsmo til han i 1955 overdro den og flere andre eiendommer til sønnen Per Heiberg for kr 2 060 912.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref> I 1942 het det at eiendommen bestod av 1100 mål innmark og 27 000 mål produktiv skog. Det var hovedbygning fra 1881, låve fra 1884, potetkjeller fra 1938. Drivhus var satt opp i 1939. Det var en besetning på ni hester, fire storfe og 20 fjærfe - dyrehold var ikke en hovednæring her. Fjøs fantes angivelig ikke, og jordveien ble drevet med kunstgjødsel. Det ble dyrket korn, potet og grønnsaker, med "mest mulig maskindrift", som det het. <ref>''Norske gardsbruk'', side 632.</ref>

	Ved overdragelsen i 1955 hadde Per Heiberg (f. 1904) allerede stått for gårdsdriften en årrekke. Han hadde utdanning med to år fra handelshøyskolen i Dresden, og hadde vært i utlandet en rekke år før han vendte hjem i 1934, og bosatte seg på Kjærnsmo. <ref>Heiberg~~, G.F.~~ 1942, ~~[http://www~~.~~nb.no/nbsok/nb/75a562fca809e501b92c906b2ebfd3dd?index=12#174 Slekten Heiberg], Cammermeyer, s. 173~~</ref>		Ved overdragelsen i 1955 hadde Per Heiberg (f. 1904) allerede stått for gårdsdriften en årrekke. Han hadde utdanning med to år fra handelshøyskolen i Dresden, og hadde vært i utlandet en rekke år før han vendte hjem i 1934, og bosatte seg på Kjærnsmo. <ref>Heiberg 1942, side 173.</ref>

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==
Linje 90:		Linje 90:
	<references/>		<references/>

	== Kilder ~~og litteratur~~ ==		== Kilder ==
	* Pantemateriale		* Pantemateriale
	** [https://media.digitalarkivet.no/tl20080707340342 panteregisterside 1748 - 1848], Kiensmoe matr nr 160, nyt nr 199.		** [https://media.digitalarkivet.no/tl20080707340342 panteregisterside 1748 - 1848], Kiensmoe matr nr 160, nyt nr 199.
Linje 100:		Linje 100:
	* Folketellinger og kirkebøker		* Folketellinger og kirkebøker
	** {{folketelling\|bf01058228002524\|Kennismoe\|1801\|Nes prestegjeld}}.		** {{folketelling\|bf01058228002524\|Kennismoe\|1801\|Nes prestegjeld}}.
	* Ola ~~Eide~~ (red.) ~~1931~~, ~~[http~~:~~//www~~.nb.no~~/nbsok/~~nb~~/4d3703124a9d7201ddfb9bae85c3fd78~~.~~nbdigital?lang=~~no~~#245 Nes~~, ~~Romerike~~: ~~En liten~~ bygdebok]~~, Nes lærerlag~~.
			== Litteratur ==
			* Eide, Ola (red.): ''Nes, Romerike : en liten bygdebok''. Utg. Nes lærerlag. Oslo. 1931. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708025}}.
			* Heiberg, G.F.: ''Slekten Heiberg : genealogiske oplysninger og personalhistorie''. Utg. Cammermeyer. Oslo. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092608241}}.
			* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok : gards- og slektshistorie. 2''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. Kongsvinger. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001}}.
			* ''Norske gardsbruk : Akershus fylke''. Utg. Forlaget Norske gardsbruk. Oslo. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124022}}.


	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Nes kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.0211\|N\|11.4161\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.0211\|N\|11.4161\|Ø}}

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 08:53

2024-04-29T08:53:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 08:53
Linje 4:		Linje 4:
	\| bilde = No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg		\| bilde = No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Kjærnsmo gard fra Kjærnsmotjernet. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.{{byline\|Ola Eide (red.) 1931, ''Nes, Romerike: En liten bygdebok'', s. 243.}}		\| bildetekst = Kjærnsmo gard fra Kjærnsmotjernet. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er [[drengestua]].{{byline\|Ola Eide (red.) 1931, ''Nes, Romerike: En liten bygdebok'', s. 243.}}
	\| altnavn = Kjennsmo		\| altnavn = Kjennsmo
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Kallrustad: fylkesreversering

2024-01-18T09:04:42Z

fylkesreversering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 09:04
Linje 11:		Linje 11:
	\| sokn = [[Udnes sogn\|Udnes]]		\| sokn = [[Udnes sogn\|Udnes]]
	\| kommune = [[Nes kommune\|Nes]]		\| kommune = [[Nes kommune\|Nes]]
	\| fylke = [[~~Viken~~ fylke\|~~Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus fylke\|Akershus]]
	\| gnr = 203		\| gnr = 203
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad på 25. mai 2020 kl. 09:15

2020-05-25T09:15:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2020 kl. 09:15
Linje 4:		Linje 4:
	\| bilde = No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg		\| bilde = No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = ~~Kjærsmo~~ gard fra Kjærnsmotjernet. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.{{byline\|Ola Eide (red.) 1931, ''Nes, Romerike: En liten bygdebok'', s. 243.}}		\| bildetekst = Kjærnsmo gard fra Kjærnsmotjernet. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.{{byline\|Ola Eide (red.) 1931, ''Nes, Romerike: En liten bygdebok'', s. 243.}}
	\| altnavn = Kjennsmo		\| altnavn = Kjennsmo
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Kallrustad: Infoboks, F-merkingsforslag

2020-05-25T09:15:36Z

Infoboks, F-merkingsforslag

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb|No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg|Kjærsmo gard fra Kjærnsmotjernet. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.|Ola Eide (red.) 1931, Nes, Romerike: En liten bygdebok, Nes lærerlag, s. 243}}'''Kjærnsmo''' er [[matrikkelgård|matrikkelgard]] nummer 203 i [[Udnes sogn]]  i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Garden hadde fra 1836 løpenr. 324 og matrikkelnr. 199, tidligere matrikkelnr. 160. Offisielt navn er i følge kartverket ''Kjennsmo'', tidligere skrevet ''Kjensmoe'' 1865, ''Kjensmo'' 1886. Garden var tidligere en betydelig skoggard og har en betydelig jordvei, inkludert jordveien fra nabogarden [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]]. Garden var fra gammelt av leilendingsgods, og i mye av sin nyere historie tilknyttet skogeierfamilier i Oslo.
+{{Infoboks gard
 Landskylda var i tidlig nytid kornskyld på 1 1/2 skippund tunge.
@@ Linje 85: / Linje 104: @@
 [[Kategori:Garder]]
 [[Kategori:Nes kommune]]
 {{artikkelkoord|60.0211|N|11.4161|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Nes kommune (Akershus)» til «[[Kategori:Nes kommune»

2020-01-03T09:47:16Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nes kommune (Akershus)» til «[[Kategori:Nes kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:47
Linje 84:		Linje 84:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Nes kommune ~~(Akershus)~~]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	{{artikkelkoord\|60.0211\|N\|11.4161\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.0211\|N\|11.4161\|Ø}}

Kallrustad på 7. mar. 2018 kl. 14:40

2018-03-07T14:40:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 14:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg\|Kjærsmo gard fra ~~kjærnsmotjernet~~. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.\|Ola Eide (red.) 1931, Nes, Romerike: En liten bygdebok, Nes lærerlag, s. 243}}'''Kjærnsmo''' er [[matrikkelgård\|matrikkelgard]] nummer 203 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]. Garden hadde fra 1836 løpenr. 324 og matrikkelnr. 199, tidligere matrikkelnr. 160. Offisielt navn er i følge kartverket ''Kjennsmo'', tidligere skrevet ''Kjensmoe'' 1865, ''Kjensmo'' 1886. Garden var tidligere en betydelig skoggard og har en betydelig jordvei, inkludert jordveien fra nabogarden [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]]. Garden var fra gammelt av leilendingsgods, og i mye av sin nyere historie tilknyttet skogeierfamilier i Oslo.		{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg\|Kjærsmo gard fra Kjærnsmotjernet. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.\|Ola Eide (red.) 1931, Nes, Romerike: En liten bygdebok, Nes lærerlag, s. 243}}'''Kjærnsmo''' er [[matrikkelgård\|matrikkelgard]] nummer 203 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]. Garden hadde fra 1836 løpenr. 324 og matrikkelnr. 199, tidligere matrikkelnr. 160. Offisielt navn er i følge kartverket ''Kjennsmo'', tidligere skrevet ''Kjensmoe'' 1865, ''Kjensmo'' 1886. Garden var tidligere en betydelig skoggard og har en betydelig jordvei, inkludert jordveien fra nabogarden [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]]. Garden var fra gammelt av leilendingsgods, og i mye av sin nyere historie tilknyttet skogeierfamilier i Oslo.

	Landskylda var i tidlig nytid kornskyld på 1 1/2 skippund tunge.		Landskylda var i tidlig nytid kornskyld på 1 1/2 skippund tunge.

Havre: /* Husmannsplasser */ la til plasser

2017-05-12T10:29:02Z

Husmannsplasser: la til plasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2017 kl. 10:29
Linje 48:		Linje 48:

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==
	*''Kiennet'' er kartfestet i 1775 og lå på jordet som ennå ligger sørøst for Kjærnsmotjernet. Her vokste det etterhvert fram ei lita grend. ''Kiernspladserne'' kaltes de tre plassene som var her i 1800. I 1915 ble det kartfestet fem plasser her.
	*''Søndre Kjen (Tjernet)'' 1822
	*''Hesteløkken'' 1852		*''Hesteløkken'' 1852
	*''~~søndre Faldstue~~'' ~~1852~~		*''Stubberud'' hadde i 1910 en jordbrukende husmannsfamilie.
			*''Rønningen'' hadde også jordbrukende husmannsfamilie i 1910.
			*''Møllerenga'' er nevnt som møllerbolig og plass for husmann med jord i 1910, og lå vel ellers til Foss.

			Et par plasser lå nær bygdeveien ved Ovri-delet nord på eiendommen.
	*''Flaen'' 1852		*''Flaen'' 1852
	*''Nordby med Nordbyflaen'' 1852		*''Nordby med Nordbyflaen'' 1852.
			*''Mellem'' hadde en jordbrukende husmann i 1910.

			Øst for Kjærnsmotjernet lå det flere plasser på rekke og rad. ''Kiernspladserne'' kaltes de tre plassene som var her i 1800. I 1915 ble det kartfestet fem plasser her.
			*''Kiennet'' er kartfestet i 1775 og lå på jordet som ennå ligger sørøst for Kjærnsmotjernet. Her på "Kjærna" var det husmannsfamilie med jord ennå i 1910.
			*''Søndre Kjen (Tjernet)'' 1822
			*''Nord-tjerna'' hadde jordbrukende husmann i 1910.

			I eldre tid hadde garden hatt seter blant annet inne ved Fallet. Her ble det etablert er rekke husmannsplasser.
			*''søndre Faldstue'' fikk tinglyst husmannskontrakt i 1852. På Sør-Fallet var det jordbrukende plassfolk i 1910.
			*''Fallet-løkka'' er i 1910 nevnt med en jordbrukende husmannsfamilie.
			*''Fallet-stua'' hadde også en jordbrukende husmannsfamilie i 1910.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Havre: /* Kjøpmannsgods på nytt 1822 - 1955 */

2017-05-12T09:35:18Z

Kjøpmannsgods på nytt 1822 - 1955

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2017 kl. 09:35
Linje 23:		Linje 23:
	I tillegg til Kjærnsmo og Foss eide Engebret i følge Eyvind Lillevold en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Farsgarden Øyset i Vinger var solgt fra familien men Engebrets fortsatte bruk av gardsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på garden. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret garden Øyset tilbake for 5000 rd. Selv forble han boende på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. Han ble i 1814 [[Valet til Riksforsamlinga 1814\|valgt]] sammen med prost Finchenhagen som valgmann for [[Nes prestegjeld]] til [[Riksforsamlingen]], og varamann for Akershus Amt. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Det ble holdt tre tvangsauksjoner på Kjærnsmo i 1821, 14. juni, 24. september og 22. oktober. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen på Vinger i 1822.<ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff.</ref>, <ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340547 Pantebok 1822, fol 128b].</ref>		I tillegg til Kjærnsmo og Foss eide Engebret i følge Eyvind Lillevold en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Farsgarden Øyset i Vinger var solgt fra familien men Engebrets fortsatte bruk av gardsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på garden. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret garden Øyset tilbake for 5000 rd. Selv forble han boende på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. Han ble i 1814 [[Valet til Riksforsamlinga 1814\|valgt]] sammen med prost Finchenhagen som valgmann for [[Nes prestegjeld]] til [[Riksforsamlingen]], og varamann for Akershus Amt. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Det ble holdt tre tvangsauksjoner på Kjærnsmo i 1821, 14. juni, 24. september og 22. oktober. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen på Vinger i 1822.<ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff.</ref>, <ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340547 Pantebok 1822, fol 128b].</ref>

	== Kjøpmannsgods på nytt 1822 - ~~1955~~ ==		== Kjøpmannsgods på nytt 1822 - 1919 ==
	''Jonas Hendrich Albrechtsen'' (f ca 1753) og hans tredje kone ''Anne Kristine Langeland'' (f ca 1773)<ref>De bodde på Kongsvinger i 1801 [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058240005871 folketelling 1801]</ref> ser ut til å ha flyttet inn på garden, og i 1825 fikk Jonas kongelig bevilling.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340797 Pantebok 1825, fol 372b].</ref> Samme år var det skjønnsforretning på bygdesaga på garden, og den ble lagt for 20 tylfter i tømmerskatt.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340818 Pantebok 1825, fol 394].</ref>		''Jonas Hendrich Albrechtsen'' (f ca 1753) og hans tredje kone ''Anne Kristine Langeland'' (f ca 1773)<ref>De bodde på Kongsvinger i 1801 [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058240005871 folketelling 1801]</ref> ser ut til å ha flyttet inn på garden, og i 1825 fikk Jonas kongelig bevilling.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340797 Pantebok 1825, fol 372b].</ref> Samme år var det skjønnsforretning på bygdesaga på garden, og den ble lagt for 20 tylfter i tømmerskatt.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340818 Pantebok 1825, fol 394].</ref>

Linje 37:		Linje 37:

	{{thumb\|Thorvald Heiberg (2).jpg\|Thorvald Heiberg avbildet med [[Karl Johans gate]] 39-45 og Universitetet i bakgrunnen. Bildet dateres til 1893-97, men vi ser at på hjørnet mot Universitetet var [[Groschgården]] som stod ferdig i 1897 ennå ikke påbegynt. Mest sannsynlig er bildet tatt før Thorvald avsluttet sin utdannelse på Kristiania Tekniske Skole i 1895, selv om vi ikke kan utelukke at han har vært på et besøk hjemme fra sine senere opphold ved tekniske høgskoler i Tyskland og Sveits. Morfaren bodde i nr. 37 rett utenfor høyre bildekant. \|Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957)}}		{{thumb\|Thorvald Heiberg (2).jpg\|Thorvald Heiberg avbildet med [[Karl Johans gate]] 39-45 og Universitetet i bakgrunnen. Bildet dateres til 1893-97, men vi ser at på hjørnet mot Universitetet var [[Groschgården]] som stod ferdig i 1897 ennå ikke påbegynt. Mest sannsynlig er bildet tatt før Thorvald avsluttet sin utdannelse på Kristiania Tekniske Skole i 1895, selv om vi ikke kan utelukke at han har vært på et besøk hjemme fra sine senere opphold ved tekniske høgskoler i Tyskland og Sveits. Morfaren bodde i nr. 37 rett utenfor høyre bildekant. \|Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957)}}
	Etter Thorvald Meyers død i 1909 gikk eiendomskomplekset til Agnes Meyer, som i 1919 testamenterte det til sin nevø~~, kjemikeren~~ Thorvald Heiberg (1875 - 1962)~~. Etter~~ avsluttede studier i 1898 arbeidet ~~Thorvald~~ en tid som kjemiker ved et laboratorium i London før han ved århundreskiftet flyttet til Kristiania og fikk stilling som kjemiker i farens bedrift [[Ringnes Bryggeri]]. Thorvald ble i 1901 gift med Julie Aubert (1879 - 1961) og de fikk ~~to barn~~. Thorvald drev en omfattende næringsvirksomhet, blant annet med sikkerhet i skogeiendommene. ~~Thorvald~~ kom seg gjennom den vanskelige mellomkrigstiden gjennom en styrt nedbygging, og satt med Kjærnsmo til han i 1955 overdro den og flere andre eiendommer til sønnen Per Heiberg ~~(f. 1903)~~ for kr 2 060 912.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref>
			Etter Thorvald Meyers død i 1909 gikk eiendomskomplekset til Agnes Meyer, som i 1919 testamenterte det til sin nevø.

			==Heibergfamiliens tid fra 1919==
			Kjemikeren Thorvald Heiberg (1875 - 1962) hadde etter avsluttede studier i 1898 arbeidet en tid som kjemiker ved et laboratorium i London før han ved århundreskiftet flyttet til Kristiania og fikk stilling som kjemiker i farens bedrift [[Ringnes Bryggeri]], og drev senere forretningsvirksomhet i Kristiania. Thorvald ble i 1901 gift med Julie Aubert (1879 - 1961) og de fikk barna Per (f. 1904), Anne Cathrine (f. 1906) og Ragnhild (f. 1912). Etter at de overtok Kjærnsmo i 1919, flyttet familien til gården.

			Thorvald drev en omfattende næringsvirksomhet, blant annet med sikkerhet i skogeiendommene. Han kom seg gjennom den vanskelige mellomkrigstiden gjennom en styrt nedbygging, og satt med Kjærnsmo til han i 1955 overdro den og flere andre eiendommer til sønnen Per Heiberg for kr 2 060 912.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref> I 1942 het det at eiendommen bestod av 1100 mål innmark og 27 000 mål produktiv skog. Det var hovedbygning fra 1881, låve fra 1884, potetkjeller fra 1938. Drivhus var satt opp i 1939. Det var en besetning på ni hester, fire storfe og 20 fjærfe - dyrehold var ikke en hovednæring her. Fjøs fantes angivelig ikke, og jordveien ble drevet med kunstgjødsel. Det ble dyrket korn, potet og grønnsaker, med "mest mulig maskindrift", som det het. <ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/91a70326adb4c83816a155b40fbd6104?index=1#639 Norske gardsbruk: Akershus], s. 632.</ref>

			Ved overdragelsen i 1955 hadde Per Heiberg (f. 1904) allerede stått for gårdsdriften en årrekke. Han hadde utdanning med to år fra handelshøyskolen i Dresden, og hadde vært i utlandet en rekke år før han vendte hjem i 1934, og bosatte seg på Kjærnsmo. <ref>Heiberg, G.F. 1942, [http://www.nb.no/nbsok/nb/75a562fca809e501b92c906b2ebfd3dd?index=12#174 Slekten Heiberg], Cammermeyer, s. 173</ref>

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==

Havre: /* Kjøpmannsgods på nytt 1822 - 1955 */ dødsår

2017-05-12T07:48:13Z

Kjøpmannsgods på nytt 1822 - 1955: dødsår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2017 kl. 07:48
Linje 37:		Linje 37:

	{{thumb\|Thorvald Heiberg (2).jpg\|Thorvald Heiberg avbildet med [[Karl Johans gate]] 39-45 og Universitetet i bakgrunnen. Bildet dateres til 1893-97, men vi ser at på hjørnet mot Universitetet var [[Groschgården]] som stod ferdig i 1897 ennå ikke påbegynt. Mest sannsynlig er bildet tatt før Thorvald avsluttet sin utdannelse på Kristiania Tekniske Skole i 1895, selv om vi ikke kan utelukke at han har vært på et besøk hjemme fra sine senere opphold ved tekniske høgskoler i Tyskland og Sveits. Morfaren bodde i nr. 37 rett utenfor høyre bildekant. \|Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957)}}		{{thumb\|Thorvald Heiberg (2).jpg\|Thorvald Heiberg avbildet med [[Karl Johans gate]] 39-45 og Universitetet i bakgrunnen. Bildet dateres til 1893-97, men vi ser at på hjørnet mot Universitetet var [[Groschgården]] som stod ferdig i 1897 ennå ikke påbegynt. Mest sannsynlig er bildet tatt før Thorvald avsluttet sin utdannelse på Kristiania Tekniske Skole i 1895, selv om vi ikke kan utelukke at han har vært på et besøk hjemme fra sine senere opphold ved tekniske høgskoler i Tyskland og Sveits. Morfaren bodde i nr. 37 rett utenfor høyre bildekant. \|Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957)}}
	Etter Thorvald Meyers død i 1909 gikk eiendomskomplekset til Agnes Meyer, som i 1919 testamenterte det til sin nevø, kjemikeren Thorvald Heiberg (1875 - 1962). Etter avsluttede studier i 1898 arbeidet Thorvald en tid som kjemiker ved et laboratorium i London før han ved århundreskiftet flyttet til Kristiania og fikk stilling som kjemiker i farens bedrift [[Ringnes Bryggeri]]. Thorvald ble i 1901 gift med Julie Aubert (f. 1879) og de fikk to barn. Thorvald drev en omfattende næringsvirksomhet, blant annet med sikkerhet i skogeiendommene. Thorvald kom seg gjennom den vanskelige mellomkrigstiden gjennom en styrt nedbygging, og satt med Kjærnsmo til han i 1955 overdro den og flere andre eiendommer til sønnen Per Heiberg (f. 1903) for kr 2 060 912.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref>		Etter Thorvald Meyers død i 1909 gikk eiendomskomplekset til Agnes Meyer, som i 1919 testamenterte det til sin nevø, kjemikeren Thorvald Heiberg (1875 - 1962). Etter avsluttede studier i 1898 arbeidet Thorvald en tid som kjemiker ved et laboratorium i London før han ved århundreskiftet flyttet til Kristiania og fikk stilling som kjemiker i farens bedrift [[Ringnes Bryggeri]]. Thorvald ble i 1901 gift med Julie Aubert (1879 - 1961) og de fikk to barn. Thorvald drev en omfattende næringsvirksomhet, blant annet med sikkerhet i skogeiendommene. Thorvald kom seg gjennom den vanskelige mellomkrigstiden gjennom en styrt nedbygging, og satt med Kjærnsmo til han i 1955 overdro den og flere andre eiendommer til sønnen Per Heiberg (f. 1903) for kr 2 060 912.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref>

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==