Kjærra (Larvik gnr. 83) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Eiendomsobjekt */

2025-07-11T12:36:06Z

Eiendomsobjekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2025 kl. 12:36
Linje 10:		Linje 10:

	Opprinnelig kan Kjærrafisket ha tilhørt én eller noen få personer, men eierrettighetene må ha blitt delt ved arv. Verdien og betydningen har medført en rekke rettsprosesser gjennom årene. Den som eide en slik rettighet eller part, behøvde ikke selv drive fiske. Han kunne like enkelt leie ut rettigheten mot en viss årlig avgift, enten den tok form av rede penger eller en viss mengde laks.		Opprinnelig kan Kjærrafisket ha tilhørt én eller noen få personer, men eierrettighetene må ha blitt delt ved arv. Verdien og betydningen har medført en rekke rettsprosesser gjennom årene. Den som eide en slik rettighet eller part, behøvde ikke selv drive fiske. Han kunne like enkelt leie ut rettigheten mot en viss årlig avgift, enten den tok form av rede penger eller en viss mengde laks.
			{{thumb\|Kjærra koie.jpg\|Fløterkoie ved [[Kjærrafossen]], på holma som skiller østre og vestre fosseløp. Holma er tilhørende gnr. 83.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2025}}
	Fra [[Matrikkelen 1838]] ble fiskerettighetene regulert gjennom ulike [[løpenummer]] innenfor Kjærra bnr. 1, mens det ved [[Matrikkelen 1886]] ble det foretatt [[skylddeling]] og fiskerettighetene fikk et eget [[matrikkelnummer]], Kjærra gnr. 83 i [[Lardal kommune]] med fire bruksnummer utfra de fire ulike stedene hvor fangstmetodene teina, Rauberg-gipen, Mælkastet og Grini-gipen ble benyttet.<ref name=bygdeboka3>''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', ss. 984–985. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=352}}.</ref> Fangstmetodene er beskrevet i artikkelen [[Kjærra Fossepark]].		Fra [[Matrikkelen 1838]] ble fiskerettighetene regulert gjennom ulike [[løpenummer]] innenfor Kjærra bnr. 1, mens det ved [[Matrikkelen 1886]] ble det foretatt [[skylddeling]] og fiskerettighetene fikk et eget [[matrikkelnummer]], Kjærra gnr. 83 i [[Lardal kommune]] med fire bruksnummer utfra de fire ulike stedene hvor fangstmetodene teina, Rauberg-gipen, Mælkastet og Grini-gipen ble benyttet.<ref name=bygdeboka3>''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', ss. 984–985. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=352}}.</ref> Fangstmetodene er beskrevet i artikkelen [[Kjærra Fossepark]].

PaulVIF: /* Eiere */

2025-07-10T13:57:33Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2025 kl. 13:57
Linje 14:		Linje 14:

	== Eiere ==		== Eiere ==
	Opprinnelig lå områdene rundt fossen under [[Helgeland (Larvik gnr. 82)\|Helgeland]] på østsiden og [[Gåserud (Larvik gnr. 60)\|Gåserud]] på vestsiden.		Opprinnelig lå områdene rundt fossen under [[Helgeland (Larvik gnr. 82)\|Helgeland (gnr. 82)]] på østsiden og [[Gåserud (Larvik gnr. 60)\|Gåserud (gnr. 60)]] på vestsiden.

	Eiendommen Kjærra gnr. 83 eies av et interessentskap og er fra gammelt av delt inn i 16 [[markebol]]. De største eierne: [[Engelstad nordre (Larvik gnr. 46)\|Nordre Engelstad (gnr. 46)]] med 2 markebol, [[Skjerven øvre (Larvik gnr. 99)\|Øvre Skjerven (gnr. 99)]] og [[Hogstvet (Larvik gnr. 97)\|Hogstvet (gnr. 97)]] med litt under 2 hver og [[Grini (Larvik gnr. 81)\|Grini (gnr. 81)]] med 1 markebol.<ref name=bygdeboka3/> Også enkeltpersoner kunne eie andeler uten at disse fulgte gården, for eksempel eide brukeren av [[Schjerven nedre (Larvik gnr. 98)\|Nedre Schjerven (gnr. 98)]] rettigheter i lange tider, uten at de tilhørte gården.<ref>''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', s. 1168. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=536}}.</ref>		Eiendommen Kjærra gnr. 83 eies av et interessentskap og er fra gammelt av delt inn i 16 [[markebol]]. De største eierne: [[Engelstad nordre (Larvik gnr. 46)\|Nordre Engelstad (gnr. 46)]] med 2 markebol, [[Skjerven øvre (Larvik gnr. 99)\|Øvre Skjerven (gnr. 99)]] og [[Hogstvet (Larvik gnr. 97)\|Hogstvet (gnr. 97)]] med litt under 2 hver og [[Grini (Larvik gnr. 81)\|Grini (gnr. 81)]] med 1 markebol.<ref name=bygdeboka3/> Også enkeltpersoner kunne eie andeler uten at disse fulgte gården, for eksempel eide brukeren av [[Schjerven nedre (Larvik gnr. 98)\|Nedre Schjerven (gnr. 98)]] rettigheter i lange tider, uten at de tilhørte gården.<ref>''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', s. 1168. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=536}}.</ref>

PaulVIF: /* Eiere */

2025-07-10T13:56:02Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2025 kl. 13:56
Linje 18:		Linje 18:
	Eiendommen Kjærra gnr. 83 eies av et interessentskap og er fra gammelt av delt inn i 16 [[markebol]]. De største eierne: [[Engelstad nordre (Larvik gnr. 46)\|Nordre Engelstad (gnr. 46)]] med 2 markebol, [[Skjerven øvre (Larvik gnr. 99)\|Øvre Skjerven (gnr. 99)]] og [[Hogstvet (Larvik gnr. 97)\|Hogstvet (gnr. 97)]] med litt under 2 hver og [[Grini (Larvik gnr. 81)\|Grini (gnr. 81)]] med 1 markebol.<ref name=bygdeboka3/> Også enkeltpersoner kunne eie andeler uten at disse fulgte gården, for eksempel eide brukeren av [[Schjerven nedre (Larvik gnr. 98)\|Nedre Schjerven (gnr. 98)]] rettigheter i lange tider, uten at de tilhørte gården.<ref>''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', s. 1168. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=536}}.</ref>		Eiendommen Kjærra gnr. 83 eies av et interessentskap og er fra gammelt av delt inn i 16 [[markebol]]. De største eierne: [[Engelstad nordre (Larvik gnr. 46)\|Nordre Engelstad (gnr. 46)]] med 2 markebol, [[Skjerven øvre (Larvik gnr. 99)\|Øvre Skjerven (gnr. 99)]] og [[Hogstvet (Larvik gnr. 97)\|Hogstvet (gnr. 97)]] med litt under 2 hver og [[Grini (Larvik gnr. 81)\|Grini (gnr. 81)]] med 1 markebol.<ref name=bygdeboka3/> Også enkeltpersoner kunne eie andeler uten at disse fulgte gården, for eksempel eide brukeren av [[Schjerven nedre (Larvik gnr. 98)\|Nedre Schjerven (gnr. 98)]] rettigheter i lange tider, uten at de tilhørte gården.<ref>''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', s. 1168. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=536}}.</ref>

	I dag er er det bare holmene i fossen som ~~deler av~~ det østre og det vestre (Vestfossen) ~~løp~~, som er registrert på ~~eieddomen~~ hos [[Statens kartverk\|Kartverket]].<ref>[https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1001&zoom=16&lat=6589599.96&lon=210943.59&markerLat=6589579.668959544&markerLon=210951.65121245405&p=Seeiendom&sok=Kj%C3%A6rra&showSelection=true Kjærra gnr. 83/1], [[Statens kartverk]]</ref>		I dag er er det bare holmene i fossen som skiller det østre og det vestre (Vestfossen) løpet, som er registrert på eiendommen hos [[Statens kartverk\|Kartverket]].<ref>[https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1001&zoom=16&lat=6589599.96&lon=210943.59&markerLat=6589579.668959544&markerLon=210951.65121245405&p=Seeiendom&sok=Kj%C3%A6rra&showSelection=true Kjærra gnr. 83/1], [[Statens kartverk]]</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Eiere */

2025-07-10T13:53:42Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2025 kl. 13:53
Linje 18:		Linje 18:
	Eiendommen Kjærra gnr. 83 eies av et interessentskap og er fra gammelt av delt inn i 16 [[markebol]]. De største eierne: [[Engelstad nordre (Larvik gnr. 46)\|Nordre Engelstad (gnr. 46)]] med 2 markebol, [[Skjerven øvre (Larvik gnr. 99)\|Øvre Skjerven (gnr. 99)]] og [[Hogstvet (Larvik gnr. 97)\|Hogstvet (gnr. 97)]] med litt under 2 hver og [[Grini (Larvik gnr. 81)\|Grini (gnr. 81)]] med 1 markebol.<ref name=bygdeboka3/> Også enkeltpersoner kunne eie andeler uten at disse fulgte gården, for eksempel eide brukeren av [[Schjerven nedre (Larvik gnr. 98)\|Nedre Schjerven (gnr. 98)]] rettigheter i lange tider, uten at de tilhørte gården.<ref>''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', s. 1168. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=536}}.</ref>		Eiendommen Kjærra gnr. 83 eies av et interessentskap og er fra gammelt av delt inn i 16 [[markebol]]. De største eierne: [[Engelstad nordre (Larvik gnr. 46)\|Nordre Engelstad (gnr. 46)]] med 2 markebol, [[Skjerven øvre (Larvik gnr. 99)\|Øvre Skjerven (gnr. 99)]] og [[Hogstvet (Larvik gnr. 97)\|Hogstvet (gnr. 97)]] med litt under 2 hver og [[Grini (Larvik gnr. 81)\|Grini (gnr. 81)]] med 1 markebol.<ref name=bygdeboka3/> Også enkeltpersoner kunne eie andeler uten at disse fulgte gården, for eksempel eide brukeren av [[Schjerven nedre (Larvik gnr. 98)\|Nedre Schjerven (gnr. 98)]] rettigheter i lange tider, uten at de tilhørte gården.<ref>''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', s. 1168. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=536}}.</ref>

	I dag er er det bare holmene i fossen som er registrert på eieddomen hos [[Statens kartverk\|Kartverket]].<ref>[https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1001&zoom=16&lat=6589599.96&lon=210943.59&markerLat=6589579.668959544&markerLon=210951.65121245405&p=Seeiendom&sok=Kj%C3%A6rra&showSelection=true Kjærra gnr. 83/1], [[Statens kartverk]]</ref>		I dag er er det bare holmene i fossen som deler av det østre og det vestre (Vestfossen) løp, som er registrert på eieddomen hos [[Statens kartverk\|Kartverket]].<ref>[https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1001&zoom=16&lat=6589599.96&lon=210943.59&markerLat=6589579.668959544&markerLon=210951.65121245405&p=Seeiendom&sok=Kj%C3%A6rra&showSelection=true Kjærra gnr. 83/1], [[Statens kartverk]]</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: koord korr

2025-07-10T13:52:19Z

koord korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2025 kl. 13:52
Linje 26:		Linje 26:
	* ''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', ss. 983–986. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=351}}.		* ''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', ss. 983–986. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=351}}.

	{{Artikkelkoord\|59.~~34074~~\|N\|9.~~92432~~\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.345472\|N\|9.914812\|Ø}}<!-- Holmene registrert på eiendommen hos Kartverket-->
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Kjærrafisket\| ]]		[[Kategori:Kjærrafisket\| ]]

PaulVIF: /* Eiere */

2025-07-10T13:50:01Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2025 kl. 13:50
Linje 14:		Linje 14:

	== Eiere ==		== Eiere ==
	Eiendommen Kjærra gnr. 83 eies av et interessentskap og er fra gammelt av delt inn i 16 [[markebol]]. De største eierne: [[Engelstad nordre (Larvik gnr. 46)\|Nordre Engelstad (gnr. 46)]] med 2 markebol, [[Skjerven øvre (Larvik gnr. 99)\|Øvre Skjerven (gnr. 99)]] og [[Hogstvet (Larvik gnr. 97)\|Hogstvet (gnr. 97)]] med litt under 2 hver og [[Grini (Larvik gnr. 81)\|Grini (gnr. 81)]] med 1 markebol.<ref name=bygdeboka3/> Også enkeltpersoner kunne eie andeler uten at disse fulgte gården, for eksempel eide brukeren av [[Schjerven nedre (Larvik gnr. 98)\|Nedre Schjerven (gnr. 98)]] rettigheter i lange tider, uten at de tilhørte gården.<ref>''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', s. 1168. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=536}}.		Opprinnelig lå områdene rundt fossen under [[Helgeland (Larvik gnr. 82)\|Helgeland]] på østsiden og [[Gåserud (Larvik gnr. 60)\|Gåserud]] på vestsiden.
	</ref>
			Eiendommen Kjærra gnr. 83 eies av et interessentskap og er fra gammelt av delt inn i 16 [[markebol]]. De største eierne: [[Engelstad nordre (Larvik gnr. 46)\|Nordre Engelstad (gnr. 46)]] med 2 markebol, [[Skjerven øvre (Larvik gnr. 99)\|Øvre Skjerven (gnr. 99)]] og [[Hogstvet (Larvik gnr. 97)\|Hogstvet (gnr. 97)]] med litt under 2 hver og [[Grini (Larvik gnr. 81)\|Grini (gnr. 81)]] med 1 markebol.<ref name=bygdeboka3/> Også enkeltpersoner kunne eie andeler uten at disse fulgte gården, for eksempel eide brukeren av [[Schjerven nedre (Larvik gnr. 98)\|Nedre Schjerven (gnr. 98)]] rettigheter i lange tider, uten at de tilhørte gården.<ref>''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', s. 1168. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=536}}.</ref>

			I dag er er det bare holmene i fossen som er registrert på eieddomen hos [[Statens kartverk\|Kartverket]].<ref>[https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1001&zoom=16&lat=6589599.96&lon=210943.59&markerLat=6589579.668959544&markerLon=210951.65121245405&p=Seeiendom&sok=Kj%C3%A6rra&showSelection=true Kjærra gnr. 83/1], [[Statens kartverk]]</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Eiendomsobjekt */

2025-07-09T18:34:28Z

Eiendomsobjekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 18:34
Linje 7:		Linje 7:

	== Eiendomsobjekt ==		== Eiendomsobjekt ==
	Kjærrafisket var en verdifull eierrettighet som ble regnet som et eget eiendomsobjekt. Fiskerettigheter blir nevnt i en rekke senere dokumenter og skjøter, og i [[Biskop Eysteins jordebok]] (Rødeboka) fra 1399 er det nedfelt at både [[Laurentiuskirken (Tønsberg)\|Lavranskirken]] i [[Tønsberg\|Tunsberg]] og [[Oslo bispedømme\|Oslo bispestol]] hadde rettigheter i fisket, det var gjennom århundrene en rekke utenbygds folk som satt på disse eiendomsrettighetene. På [[1600-tallet]] satt en håndfull bønder i [[Lardal]] med parter i fisket. Opprinnelig kan Kjærrafisket ha tilhørt én eller noen få personer, men eierrettighetene må ha blitt delt ved arv. Verdien og betydningen har medført en rekke rettsprosesser gjennom årene.		Kjærrafisket var en verdifull eierrettighet som ble regnet som et eget eiendomsobjekt. Fiskerettigheter blir nevnt i en rekke senere dokumenter og skjøter, og i [[Biskop Eysteins jordebok]] (Rødeboka) fra 1399 er det nedfelt at både [[Laurentiuskirken (Tønsberg)\|Lavranskirken]] i [[Tønsberg\|Tunsberg]] og [[Oslo bispedømme\|Oslo bispestol]] hadde rettigheter i fisket, det var gjennom århundrene en rekke utenbygds folk som satt på disse eiendomsrettighetene. På [[1600-tallet]] satt en håndfull bønder i [[Lardal]] med parter i fisket.

			Opprinnelig kan Kjærrafisket ha tilhørt én eller noen få personer, men eierrettighetene må ha blitt delt ved arv. Verdien og betydningen har medført en rekke rettsprosesser gjennom årene. Den som eide en slik rettighet eller part, behøvde ikke selv drive fiske. Han kunne like enkelt leie ut rettigheten mot en viss årlig avgift, enten den tok form av rede penger eller en viss mengde laks.

	Fra [[Matrikkelen 1838]] ble fiskerettighetene regulert gjennom ulike [[løpenummer]] innenfor Kjærra bnr. 1, mens det ved [[Matrikkelen 1886]] ble det foretatt [[skylddeling]] og fiskerettighetene fikk et eget [[matrikkelnummer]], Kjærra gnr. 83 i [[Lardal kommune]] med fire bruksnummer utfra de fire ulike stedene hvor fangstmetodene teina, Rauberg-gipen, Mælkastet og Grini-gipen ble benyttet.<ref name=bygdeboka3>''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', ss. 984–985. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=352}}.</ref> Fangstmetodene er beskrevet i artikkelen [[Kjærra Fossepark]].		Fra [[Matrikkelen 1838]] ble fiskerettighetene regulert gjennom ulike [[løpenummer]] innenfor Kjærra bnr. 1, mens det ved [[Matrikkelen 1886]] ble det foretatt [[skylddeling]] og fiskerettighetene fikk et eget [[matrikkelnummer]], Kjærra gnr. 83 i [[Lardal kommune]] med fire bruksnummer utfra de fire ulike stedene hvor fangstmetodene teina, Rauberg-gipen, Mælkastet og Grini-gipen ble benyttet.<ref name=bygdeboka3>''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', ss. 984–985. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=352}}.</ref> Fangstmetodene er beskrevet i artikkelen [[Kjærra Fossepark]].

PaulVIF: /* Eiendomsobjekt */

2025-07-09T17:33:53Z

Eiendomsobjekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 17:33
Linje 7:		Linje 7:

	== Eiendomsobjekt ==		== Eiendomsobjekt ==
	Kjærrafisket var en verdifull eierrettighet som ble regnet som en et eget eiendomsobjekt. På [[1600-tallet]] satt en håndfull bønder i [[Lardal]] med parter i fisket. Opprinnelig kan Kjærrafisket ha tilhørt én eller noen få personer, men eierrettighetene må ha blitt delt ved arv.		Kjærrafisket var en verdifull eierrettighet som ble regnet som et eget eiendomsobjekt. Fiskerettigheter blir nevnt i en rekke senere dokumenter og skjøter, og i [[Biskop Eysteins jordebok]] (Rødeboka) fra 1399 er det nedfelt at både [[Laurentiuskirken (Tønsberg)\|Lavranskirken]] i [[Tønsberg\|Tunsberg]] og [[Oslo bispedømme\|Oslo bispestol]] hadde rettigheter i fisket, det var gjennom århundrene en rekke utenbygds folk som satt på disse eiendomsrettighetene. På [[1600-tallet]] satt en håndfull bønder i [[Lardal]] med parter i fisket. Opprinnelig kan Kjærrafisket ha tilhørt én eller noen få personer, men eierrettighetene må ha blitt delt ved arv. Verdien og betydningen har medført en rekke rettsprosesser gjennom årene.

	Fra [[Matrikkelen 1838]] ble fiskerettighetene regulert gjennom ulike [[løpenummer]] innenfor Kjærra bnr. 1, mens det ved [[Matrikkelen 1886]] ble det foretatt [[skylddeling]] og fiskerettighetene fikk et eget [[matrikkelnummer]], Kjærra gnr. 83 i [[Lardal kommune]] med fire bruksnummer utfra de fire ulike stedene hvor fangstmetodene teina, Rauberg-gipen, Mælkastet og Grini-gipen ble benyttet.<ref name=bygdeboka3>''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', ss. 984–985. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=352}}.</ref> Fangstmetodene er beskrevet i artikkelen [[Kjærra Fossepark]].		Fra [[Matrikkelen 1838]] ble fiskerettighetene regulert gjennom ulike [[løpenummer]] innenfor Kjærra bnr. 1, mens det ved [[Matrikkelen 1886]] ble det foretatt [[skylddeling]] og fiskerettighetene fikk et eget [[matrikkelnummer]], Kjærra gnr. 83 i [[Lardal kommune]] med fire bruksnummer utfra de fire ulike stedene hvor fangstmetodene teina, Rauberg-gipen, Mælkastet og Grini-gipen ble benyttet.<ref name=bygdeboka3>''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', ss. 984–985. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=352}}.</ref> Fangstmetodene er beskrevet i artikkelen [[Kjærra Fossepark]].

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2025-07-09T15:49:47Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 15:49
Linje 23:		Linje 23:
	{{Artikkelkoord\|59.34074\|N\|9.92432\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.34074\|N\|9.92432\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Kjærrafisket]]		[[Kategori:Kjærrafisket\| ]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Lardal]]		[[Kategori:Lardal]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 9. jul. 2025 kl. 15:40

2025-07-09T15:40:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 15:40
Linje 23:		Linje 23:
	{{Artikkelkoord\|59.34074\|N\|9.92432\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.34074\|N\|9.92432\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Kjærrafisket]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Lardal]]		[[Kategori:Lardal]]
	{{bm}}		{{bm}}