Kjøpmann - Sideversjonshistorikk

Wikarth: Retta lenkje

2025-01-29T11:36:59Z

Retta lenkje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kjøpmann\|Kjøpmann, handelsmann og detaljist]]''' er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist, og som dermed ikke selger rett til forbrukere.		'''[[Kjøpmann\|Kjøpmann, handelsmann og detaljist]]''' er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist, og som dermed ikke selger rett til forbrukere.

	For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap\|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov\|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees det en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene: ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og [[~~Leksikon:~~Omførselshandel\|omførselshandel]].		For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap\|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov\|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees det en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene: ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og [[Omførselshandel\|omførselshandel]].

	Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier\|borgerleier]] i [[Nordland]] og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.		Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier\|borgerleier]] i [[Nordland]] og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.

Wikarth: Retta lenkje

2025-01-29T11:36:28Z

Retta lenkje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kjøpmann\|Kjøpmann, handelsmann og detaljist]]''' er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist, og som dermed ikke selger rett til forbrukere.		'''[[Kjøpmann\|Kjøpmann, handelsmann og detaljist]]''' er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist, og som dermed ikke selger rett til forbrukere.

	For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap\|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov\|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees det en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene: ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og [omførselshandel].		For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap\|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov\|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees det en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene: ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og [[Leksikon:Omførselshandel\|omførselshandel]].

	Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier\|borgerleier]] i [[Nordland]] og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.		Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier\|borgerleier]] i [[Nordland]] og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.

Wikarth: Lenke til omførselshandel

2025-01-29T11:34:53Z

Lenke til omførselshandel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 11:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kjøpmann\|Kjøpmann, handelsmann og detaljist]]''' er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist, og som dermed ikke selger rett til forbrukere.		'''[[Kjøpmann\|Kjøpmann, handelsmann og detaljist]]''' er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist, og som dermed ikke selger rett til forbrukere.

	For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap\|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov\|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees det en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene: ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og ~~omreisende handel~~.		For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap\|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov\|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees det en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene: ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og [omførselshandel].

	Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier\|borgerleier]] i [[Nordland]] og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.		Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier\|borgerleier]] i [[Nordland]] og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.

Cnyborg på 21. okt. 2024 kl. 11:56

2024-10-21T11:56:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 11:56
Linje 63:		Linje 63:
	* [[Hans Jørgen Knudtzon\|Knudtzon, Hans Jørgen]] [[1993]]. ''Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' [Virum]: [[Greens Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108065}}		* [[Hans Jørgen Knudtzon\|Knudtzon, Hans Jørgen]] [[1993]]. ''Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' [Virum]: [[Greens Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108065}}
	* Løyland, Margit: ''Hollendartida i Norge : 1550-1750''. Utg. Spartacus. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091208011}}.		* Løyland, Margit: ''Hollendartida i Norge : 1550-1750''. Utg. Spartacus. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091208011}}.
	* {{~~Sigurdsson/Riisøy 2011~~}}		* ''Norsk historie 800-1536 : frå krigerske bønder til lydige undersåttar''. Utg. Samlaget. Oslo. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020072707052}}.
	* [[Tønnes Sirevåg\|Sirevåg, Tønnes]] [[1979]]. ''Bysamfunn og borgerkultur'' [[Oslo]]: [[Tanum-Norli]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008070804019}}		* [[Tønnes Sirevåg\|Sirevåg, Tønnes]] [[1979]]. ''Bysamfunn og borgerkultur'' [[Oslo]]: [[Tanum-Norli]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008070804019}}
	* [[Andreas Aase\|Aase, Andreas]] [[2013]]. ''Om rikdommens og fattigdommens årsaker'' [[Kristiansand]]: <nowiki>[</nowiki>[[Portal forlag]]<nowiki>]</nowiki>. ISBN 978-82-92712-67-2.		* [[Andreas Aase\|Aase, Andreas]] [[2013]]. ''Om rikdommens og fattigdommens årsaker'' [[Kristiansand]]: <nowiki>[</nowiki>[[Portal forlag]]<nowiki>]</nowiki>. ISBN 978-82-92712-67-2.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Løyland 2012

2024-10-21T09:05:11Z

Robot: Erstatter mal: Løyland 2012

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 09:05
Linje 62:		Linje 62:
	* Fuglestad, Finn. ''Fra svartedauden til Wienerkongressen : den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv''. Utg. Cappelen akademisk forl.. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070708068}}.		* Fuglestad, Finn. ''Fra svartedauden til Wienerkongressen : den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv''. Utg. Cappelen akademisk forl.. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070708068}}.
	* [[Hans Jørgen Knudtzon\|Knudtzon, Hans Jørgen]] [[1993]]. ''Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' [Virum]: [[Greens Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108065}}		* [[Hans Jørgen Knudtzon\|Knudtzon, Hans Jørgen]] [[1993]]. ''Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' [Virum]: [[Greens Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108065}}
	* {{~~Løyland 2012~~}}		* Løyland, Margit: ''Hollendartida i Norge : 1550-1750''. Utg. Spartacus. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091208011}}.
	* {{Sigurdsson/Riisøy 2011}}		* {{Sigurdsson/Riisøy 2011}}
	* [[Tønnes Sirevåg\|Sirevåg, Tønnes]] [[1979]]. ''Bysamfunn og borgerkultur'' [[Oslo]]: [[Tanum-Norli]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008070804019}}		* [[Tønnes Sirevåg\|Sirevåg, Tønnes]] [[1979]]. ''Bysamfunn og borgerkultur'' [[Oslo]]: [[Tanum-Norli]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008070804019}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Fuglestad 2013

2024-10-18T11:42:42Z

Robot: Erstatter mal: Fuglestad 2013

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 11:42
Linje 60:		Linje 60:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{~~Fuglestad 2013~~}}		* Fuglestad, Finn. ''Fra svartedauden til Wienerkongressen : den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv''. Utg. Cappelen akademisk forl.. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070708068}}.
	* [[Hans Jørgen Knudtzon\|Knudtzon, Hans Jørgen]] [[1993]]. ''Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' [Virum]: [[Greens Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108065}}		* [[Hans Jørgen Knudtzon\|Knudtzon, Hans Jørgen]] [[1993]]. ''Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' [Virum]: [[Greens Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108065}}
	* {{Løyland 2012}}		* {{Løyland 2012}}

Cnyborg: Teksterstatting – «» til «»

2024-10-17T11:16:51Z

Teksterstatting – «<small><references /></small>» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:16
Linje 57:		Linje 57:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~<small>~~<references /~~></small~~>		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborg på 16. okt. 2024 kl. 11:44

2024-10-16T11:44:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 11:44
Linje 65:		Linje 65:
	* {{Sigurdsson/Riisøy 2011}}		* {{Sigurdsson/Riisøy 2011}}
	* [[Tønnes Sirevåg\|Sirevåg, Tønnes]] [[1979]]. ''Bysamfunn og borgerkultur'' [[Oslo]]: [[Tanum-Norli]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008070804019}}		* [[Tønnes Sirevåg\|Sirevåg, Tønnes]] [[1979]]. ''Bysamfunn og borgerkultur'' [[Oslo]]: [[Tanum-Norli]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008070804019}}
	* {{Aase 2013}}		* [[Andreas Aase\|Aase, Andreas]] [[2013]]. ''Om rikdommens og fattigdommens årsaker'' [[Kristiansand]]: <nowiki>[</nowiki>[[Portal forlag]]<nowiki>]</nowiki>. ISBN 978-82-92712-67-2.

	{{DEFAULTSORT:Kjøpmann}}		{{DEFAULTSORT:Kjøpmann}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:06Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 57:		Linje 57:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<small>~~{{Reflist\|4}}~~</small>		<small><references /></small>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:26:31Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
Linje 61:		Linje 61:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{Fuglestad 2013}}		* {{Fuglestad 2013}}
	* [[Hans Jørgen Knudtzon\|Knudtzon, Hans Jørgen]] [[1993]]. ''Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' [Virum]: [[Greens Forlag]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015051108065}}		* [[Hans Jørgen Knudtzon\|Knudtzon, Hans Jørgen]] [[1993]]. ''Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' [Virum]: [[Greens Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108065}}
	* {{Løyland 2012}}		* {{Løyland 2012}}
	* {{Sigurdsson/Riisøy 2011}}		* {{Sigurdsson/Riisøy 2011}}
	* [[Tønnes Sirevåg\|Sirevåg, Tønnes]] [[1979]]. ''Bysamfunn og borgerkultur'' [[Oslo]]: [[Tanum-Norli]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008070804019}}		* [[Tønnes Sirevåg\|Sirevåg, Tønnes]] [[1979]]. ''Bysamfunn og borgerkultur'' [[Oslo]]: [[Tanum-Norli]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008070804019}}
	* {{Aase 2013}}		* {{Aase 2013}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kjøpmann\|Kjøpmann, handelsmann og detaljist]]''' er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist, og som dermed ikke selger rett til forbrukere.		'''[[Kjøpmann\|Kjøpmann, handelsmann og detaljist]]''' er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist, og som dermed ikke selger rett til forbrukere.

	For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap\|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov\|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees det en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene: ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og [[~~Leksikon:~~Omførselshandel\|omførselshandel]].		For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap\|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov\|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees det en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene: ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og [[Omførselshandel\|omførselshandel]].

	Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier\|borgerleier]] i [[Nordland]] og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.		Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier\|borgerleier]] i [[Nordland]] og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kjøpmann\|Kjøpmann, handelsmann og detaljist]]''' er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist, og som dermed ikke selger rett til forbrukere.		'''[[Kjøpmann\|Kjøpmann, handelsmann og detaljist]]''' er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist, og som dermed ikke selger rett til forbrukere.

	For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap\|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov\|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees det en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene: ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og [omførselshandel].		For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap\|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov\|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees det en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene: ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og [[Leksikon:Omførselshandel\|omførselshandel]].

	Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier\|borgerleier]] i [[Nordland]] og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.		Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier\|borgerleier]] i [[Nordland]] og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 11:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kjøpmann\|Kjøpmann, handelsmann og detaljist]]''' er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist, og som dermed ikke selger rett til forbrukere.		'''[[Kjøpmann\|Kjøpmann, handelsmann og detaljist]]''' er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist, og som dermed ikke selger rett til forbrukere.

	For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap\|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov\|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees det en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene: ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og ~~omreisende handel~~.		For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap\|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov\|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees det en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene: ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og [omførselshandel].

	Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier\|borgerleier]] i [[Nordland]] og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.		Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier\|borgerleier]] i [[Nordland]] og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 11:56
Linje 63:		Linje 63:
	* [[Hans Jørgen Knudtzon\|Knudtzon, Hans Jørgen]] [[1993]]. ''Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' [Virum]: [[Greens Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108065}}		* [[Hans Jørgen Knudtzon\|Knudtzon, Hans Jørgen]] [[1993]]. ''Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' [Virum]: [[Greens Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108065}}
	* Løyland, Margit: ''Hollendartida i Norge : 1550-1750''. Utg. Spartacus. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091208011}}.		* Løyland, Margit: ''Hollendartida i Norge : 1550-1750''. Utg. Spartacus. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091208011}}.
	* {{~~Sigurdsson/Riisøy 2011~~}}		* ''Norsk historie 800-1536 : frå krigerske bønder til lydige undersåttar''. Utg. Samlaget. Oslo. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020072707052}}.
	* [[Tønnes Sirevåg\|Sirevåg, Tønnes]] [[1979]]. ''Bysamfunn og borgerkultur'' [[Oslo]]: [[Tanum-Norli]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008070804019}}		* [[Tønnes Sirevåg\|Sirevåg, Tønnes]] [[1979]]. ''Bysamfunn og borgerkultur'' [[Oslo]]: [[Tanum-Norli]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008070804019}}
	* [[Andreas Aase\|Aase, Andreas]] [[2013]]. ''Om rikdommens og fattigdommens årsaker'' [[Kristiansand]]: <nowiki>[</nowiki>[[Portal forlag]]<nowiki>]</nowiki>. ISBN 978-82-92712-67-2.		* [[Andreas Aase\|Aase, Andreas]] [[2013]]. ''Om rikdommens og fattigdommens årsaker'' [[Kristiansand]]: <nowiki>[</nowiki>[[Portal forlag]]<nowiki>]</nowiki>. ISBN 978-82-92712-67-2.