Kjøpmannsgata (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Trondheim byleksikon 1996

2024-10-18T09:05:09Z

Robot: Erstatter mal: Trondheim byleksikon 1996

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:05
Linje 341:		Linje 341:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{Trondheim byleksikon 1996}}		* Bratberg, Terje: ''Trondheim byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}.
	* Christiansen, Per: ''Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim''. Utg. Tapir. Trondheim. 2009. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011203004}}.		* Christiansen, Per: ''Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim''. Utg. Tapir. Trondheim. 2009. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011203004}}.
	* Garberg, Anne Siri Hegseth m.fl.: ''Trondheim på 1700-tallet''. Utg. Trøndelag folkemuseum. Trondheim. 1993. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009080700014}}.		* Garberg, Anne Siri Hegseth m.fl.: ''Trondheim på 1700-tallet''. Utg. Trøndelag folkemuseum. Trondheim. 1993. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009080700014}}.

Cnyborg på 12. apr. 2024 kl. 11:18

2024-04-12T11:18:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 11:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|130 Trondhjem. Fra Elven - no-nb digifoto 20150622 00294 bldsa PK17053.jpg\|Bryggene i Kjøpmannsgata sett fra elva.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}		<onlyinclude>{{thumb\|130 Trondhjem. Fra Elven - no-nb digifoto 20150622 00294 bldsa PK17053.jpg\|Bryggene i Kjøpmannsgata sett fra elva.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}</onlyinclude>
	{{thumb\|16 Trondhjem Kjøbmandsgaten - no-nb digifoto 20150622 00452 bldsa PK17326.jpg\|Motiv fra Kjøpmannsgata.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}		{{thumb\|16 Trondhjem Kjøbmandsgaten - no-nb digifoto 20150622 00452 bldsa PK17326.jpg\|Motiv fra Kjøpmannsgata.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}
	{{thumb\|534 Trondhjem. Parti av Kjøbmands gt - no-nb digifoto 20150623 00253 bldsa PK17321.jpg\|Motiv fra Kjøpmannsgata.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}		{{thumb\|534 Trondhjem. Parti av Kjøbmands gt - no-nb digifoto 20150623 00253 bldsa PK17321.jpg\|Motiv fra Kjøpmannsgata.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}
	{{thumb\|529 Trondhjem Kjøbmands gt - no-nb digifoto 20150623 00251 bldsa PK17320.jpg\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1910-åra}}		{{thumb\|529 Trondhjem Kjøbmands gt - no-nb digifoto 20150623 00251 bldsa PK17320.jpg\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1910-åra}}
	'''[[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]]''' er ei gate i [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] i [[Trondheim]]. Den strekker seg fra [[Bispegata (Trondheim)\|Bispegata]] til [[Fjordgata (Trondheim)\|Fjordgata]]. Gata ble anlagt og fikk navn i [[Johan Caspar de Cicignon]]s byplan fra 1681. Den ble utstukket over tomter som tidligere var bebygd mellom det gamle Kaupmannastrete og elva. Kjøpmannsgata ble etter byggingen i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle ''[[sjøhus\|brygger]]'' (pakkhus/sjøboder).		<onlyinclude>'''[[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]]''' er ei gate i [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] i [[Trondheim]]. Den strekker seg fra [[Bispegata (Trondheim)\|Bispegata]] til [[Fjordgata (Trondheim)\|Fjordgata]]. Gata ble anlagt og fikk navn i [[Johan Caspar de Cicignon]]s byplan fra 1681. Den ble utstukket over tomter som tidligere var bebygd mellom det gamle Kaupmannastrete og elva. Kjøpmannsgata ble etter byggingen i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle ''[[sjøhus\|brygger]]'' (pakkhus/sjøboder).
			</onlyinclude>
	== Historie ==		== Historie ==
			<onlyinclude>
	Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681\|Hornemannbrannen]] i 1681, fikk den en bredde på 60 [[alen]], det vil si omkring 40 meter. Den fikk to parallelle løp som senere ble adskilt av en langsgående voll. Tanken bak vollene var forsvarsrelatert. Ved angrep på byen fra andre siden av elva kunne skanser bygges på vollen og bryggene brennes ned for å få utsikt mot andre siden. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet, mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere. På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 [[bybrannen i Trondheim 1813\|brøt det ut brann]], og husene langs Kjøpmannsgata fra [[Scholdagerveita]] til [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år.		Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681\|Hornemannbrannen]] i 1681, fikk den en bredde på 60 [[alen]], det vil si omkring 40 meter. Den fikk to parallelle løp som senere ble adskilt av en langsgående voll. Tanken bak vollene var forsvarsrelatert. Ved angrep på byen fra andre siden av elva kunne skanser bygges på vollen og bryggene brennes ned for å få utsikt mot andre siden. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet, mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere. På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 [[bybrannen i Trondheim 1813\|brøt det ut brann]], og husene langs Kjøpmannsgata fra [[Scholdagerveita]] til [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år.</onlyinclude>

	Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet» og ble ansett som byens fornemste strøk.		Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet» og ble ansett som byens fornemste strøk.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:39Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 342:		Linje 342:

	* {{Trondheim byleksikon 1996}}		* {{Trondheim byleksikon 1996}}
	* Christiansen, Per: ''Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim''. Utg. Tapir. Trondheim. 2009. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011011203004}}.		* Christiansen, Per: ''Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim''. Utg. Tapir. Trondheim. 2009. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011203004}}.
	* Garberg, Anne Siri Hegseth m.fl.: ''Trondheim på 1700-tallet''. Utg. Trøndelag folkemuseum. Trondheim. 1993. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009080700014}}.		* Garberg, Anne Siri Hegseth m.fl.: ''Trondheim på 1700-tallet''. Utg. Trøndelag folkemuseum. Trondheim. 1993. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009080700014}}.
	* Håpnes, Roy Åge: ''Trondheim tar form : bygningshistoriske blikk på bydelene''. Utg. Eiendomsmegler 1. [Trondheim]. 2003. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011011103006}}.		* Håpnes, Roy Åge: ''Trondheim tar form : bygningshistoriske blikk på bydelene''. Utg. Eiendomsmegler 1. [Trondheim]. 2003. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011103006}}.
	* Kavli, Guttorm: ''Trondheim bygger gjennom 1000 år''. Utg. Schibsted. Oslo. 1996. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010060703028}}.		* Kavli, Guttorm: ''Trondheim bygger gjennom 1000 år''. Utg. Schibsted. Oslo. 1996. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010060703028}}.
	* [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=7042140.61&lon=270333.81&sok=Kj%C3%B8pmannsgata&markerLat=7041891.481524227&markerLon=270721.2762489052&panel=searchOptionsPanel Norgeskart.no.]		* [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=7042140.61&lon=270333.81&sok=Kj%C3%B8pmannsgata&markerLat=7041891.481524227&markerLon=270721.2762489052&panel=searchOptionsPanel Norgeskart.no.]
	* Skjæran, John I.: ''Trondheim som bombemål''. Utg. Nidaros forlag. [Trondheim]. 1986. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013062808047}}.		* Skjæran, John I.: ''Trondheim som bombemål''. Utg. Nidaros forlag. [Trondheim]. 1986. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062808047}}.

	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

Janes: /* Eiendommer */

2024-03-01T17:34:55Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 17:34
Linje 132:		Linje 132:
	\|		\|
	\|		\|
	\|[[Klingenberggården (Kjøpmannsgata)\|Klingenberggården]] sto på denne eiendommen fra 1600-tallet til den brant og ble revet i 1958. Den hadde navn etter kjøpmann [[Halfdan F. Klingenberg]], som overtok den i 1854. Da postmester [[Casper Wildhagen]] eide gården i 1680-åra drev han postkontoret herfra. Eiendommen er i dag sammenføyd med [[Peter Egges plass 1 (Trondheim)\|Peter Egges plass 1]]. Under nr. 22–26 er det funnet middelalderbebyggelse, med tre faser fra 900-tallet til slutten av 1100-tallet.		\|[[Klingenberggården (Kjøpmannsgata)\|Klingenberggården]] sto på denne eiendommen fra 1600-tallet til den brant og ble revet i 1958. Den hadde navn etter kjøpmann [[Halfdan F. Klingenberg]], som overtok den i 1854. Da rådmann og postmester [[Casper Wildhagen]] eide gården i 1680-åra drev han postkontoret herfra. Eiendommen er i dag sammenføyd med [[Peter Egges plass 1 (Trondheim)\|Peter Egges plass 1]]. Under nr. 22–26 er det funnet middelalderbebyggelse, med tre faser fra 900-tallet til slutten av 1100-tallet.
	\|		\|
	\|-		\|-

PaulVIF på 26. feb. 2024 kl. 16:01

2024-02-26T16:01:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2024 kl. 16:01
Linje 90:		Linje 90:
	\|1898		\|1898
	\|Bygård		\|Bygård
	\|[[Huitfeldtgården (Trondheim)\|Huitfeldtgården]], også kalt Jernbanefolkets hus, har i likhet med nr. 13 navn etter konsul [[Arild Huitfeldt]]. Omkring 1800 tilhørte eiendommen kjøpmann [[Wilhelm Rüssing]]. I 1819 tok generalløytnant [[Johannes Klingenberg Sejersted (1761–1823)\|Johannes Klingenberg Sejersted]] over og lot et nytt hus. [[Gerhard Hoë]] tok over etter ham, og han ga det videre til søsterdattera [[Maria Dorothea Garmann]], som var gift med Arild Huitfeldt. Trebygningen brant i 1898. Etter brannen ble det gjort funn fra middelalderen her.[[Ivar Huitfeldt]] lot reise dagens murgård. Det var fra balkongen her han holdt sin flammende tale motbyens bankvesen i 1902. Under krigen holdt okkupasjonsmakten til i lokalene. Etter at [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] brant i 1942 tok [[Klubselskabet Harmonien]] over, men i 1945 tok Huitfeldts konkursbo det tilbake. I 1959 ble den, etter å ha vært i kommunalt eie noen år, kjøpt av [[Jernbanens interesseorganisasjon]]. Gården regnes som det siste store privatpaleet som ble reist i byen. Det er i nybarokk stil, etter tegninger av arkitekt [[Axel Guldahl ~~d.e.~~]].		\|[[Huitfeldtgården (Trondheim)\|Huitfeldtgården]], også kalt Jernbanefolkets hus, har i likhet med nr. 13 navn etter konsul [[Arild Huitfeldt]]. Omkring 1800 tilhørte eiendommen kjøpmann [[Wilhelm Rüssing]]. I 1819 tok generalløytnant [[Johannes Klingenberg Sejersted (1761–1823)\|Johannes Klingenberg Sejersted]] over og lot et nytt hus. [[Gerhard Hoë]] tok over etter ham, og han ga det videre til søsterdattera [[Maria Dorothea Garmann]], som var gift med Arild Huitfeldt. Trebygningen brant i 1898. Etter brannen ble det gjort funn fra middelalderen her.[[Ivar Huitfeldt]] lot reise dagens murgård. Det var fra balkongen her han holdt sin flammende tale motbyens bankvesen i 1902. Under krigen holdt okkupasjonsmakten til i lokalene. Etter at [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] brant i 1942 tok [[Klubselskabet Harmonien]] over, men i 1945 tok Huitfeldts konkursbo det tilbake. I 1959 ble den, etter å ha vært i kommunalt eie noen år, kjøpt av [[Jernbanens interesseorganisasjon]]. Gården regnes som det siste store privatpaleet som ble reist i byen. Det er i nybarokk stil, etter tegninger av arkitekt [[Axel Guldahl (1866–1921)\|Axel Guldahl]] (1866–1921).
	\|[[Fil:Huitfeldtgården No-nb digibok 2014040105114 0291 1.jpg\|120px]]<br />[[Fil:Huitfeldts brygge No-nb digibok 2014040105114 0292 1.jpg\|120px]]		\|[[Fil:Huitfeldtgården No-nb digibok 2014040105114 0291 1.jpg\|120px]]<br />[[Fil:Huitfeldts brygge No-nb digibok 2014040105114 0292 1.jpg\|120px]]
	\|-		\|-

Marthe Glad på 16. okt. 2023 kl. 13:14

2023-10-16T13:14:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2023 kl. 13:14
Linje 352:		Linje 352:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Janes: /* Eiendommer */

2023-08-16T10:48:00Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 10:48
Linje 233:		Linje 233:
	\|		\|
	\|		\|
	\|Del av [[Olavskvartalet (Trondheim)\|Olavskvartalet]]. Fra 1740 ~~til 1764~~ eide [[Thomas Albertsen Angell]] og Lorentz Angell en gård her. Fra 1841 var nr. 48 og 50 inngjerdet i en felles tomt eid av [[Broder Lysholm Knudtzon]]. Da lå det en portnerbolig her.		\|Del av [[Olavskvartalet (Trondheim)\|Olavskvartalet]]. Fra før 1740 eide [[Thomas Albertsen Angell]] og Lorentz Angell en gård her. Fra 1841 var nr. 48 og 50 inngjerdet i en felles tomt eid av [[Broder Lysholm Knudtzon]]. Da lå det en portnerbolig her.
	\|		\|
	\|-		\|-

Janes: /* Eiendommer */

2023-08-16T10:45:55Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 10:45
Linje 233:		Linje 233:
	\|		\|
	\|		\|
	\|Del av [[Olavskvartalet (Trondheim)\|Olavskvartalet]]. Fra ~~1749~~ til 1764 eide [[Thomas Albertsen Angell]] en gård her. Fra 1841 var nr. 48 og 50 inngjerdet i en felles tomt eid av [[Broder Lysholm Knudtzon]]. Da lå det en portnerbolig her.		\|Del av [[Olavskvartalet (Trondheim)\|Olavskvartalet]]. Fra 1740 til 1764 eide [[Thomas Albertsen Angell]] og Lorentz Angell en gård her. Fra 1841 var nr. 48 og 50 inngjerdet i en felles tomt eid av [[Broder Lysholm Knudtzon]]. Da lå det en portnerbolig her.
	\|		\|
	\|-		\|-

Janes: /* Eiendommer */

2023-08-15T15:50:46Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 15:50
Linje 233:		Linje 233:
	\|		\|
	\|		\|
	\|Del av [[Olavskvartalet (Trondheim)\|Olavskvartalet]]. Fra 1749 til 1764 eide [[Thomas Albertsen Angell]] en gård her. Fra 1841 var nr. 48 og 50 inngjerdet i en felles tomt eid av [[Broder Lysholm Knudtzon]].		\|Del av [[Olavskvartalet (Trondheim)\|Olavskvartalet]]. Fra 1749 til 1764 eide [[Thomas Albertsen Angell]] en gård her. Fra 1841 var nr. 48 og 50 inngjerdet i en felles tomt eid av [[Broder Lysholm Knudtzon]]. Da lå det en portnerbolig her.
	\|		\|
	\|-		\|-

Janes: /* Eiendommer */

2023-08-15T15:34:31Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 15:34
Linje 233:		Linje 233:
	\|		\|
	\|		\|
	\|Del av [[Olavskvartalet (Trondheim)\|Olavskvartalet]]. Fra 1749 til 1764 eide [[Thomas Albertsen Angell]] en gård her~~, som han trolig bodde~~ i.		\|Del av [[Olavskvartalet (Trondheim)\|Olavskvartalet]]. Fra 1749 til 1764 eide [[Thomas Albertsen Angell]] en gård her. Fra 1841 var nr. 48 og 50 inngjerdet i en felles tomt eid av [[Broder Lysholm Knudtzon]].
	\|		\|
	\|-		\|-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 11:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|130 Trondhjem. Fra Elven - no-nb digifoto 20150622 00294 bldsa PK17053.jpg\|Bryggene i Kjøpmannsgata sett fra elva.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}		<onlyinclude>{{thumb\|130 Trondhjem. Fra Elven - no-nb digifoto 20150622 00294 bldsa PK17053.jpg\|Bryggene i Kjøpmannsgata sett fra elva.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}</onlyinclude>
	{{thumb\|16 Trondhjem Kjøbmandsgaten - no-nb digifoto 20150622 00452 bldsa PK17326.jpg\|Motiv fra Kjøpmannsgata.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}		{{thumb\|16 Trondhjem Kjøbmandsgaten - no-nb digifoto 20150622 00452 bldsa PK17326.jpg\|Motiv fra Kjøpmannsgata.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}
	{{thumb\|534 Trondhjem. Parti av Kjøbmands gt - no-nb digifoto 20150623 00253 bldsa PK17321.jpg\|Motiv fra Kjøpmannsgata.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}		{{thumb\|534 Trondhjem. Parti av Kjøbmands gt - no-nb digifoto 20150623 00253 bldsa PK17321.jpg\|Motiv fra Kjøpmannsgata.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}
	{{thumb\|529 Trondhjem Kjøbmands gt - no-nb digifoto 20150623 00251 bldsa PK17320.jpg\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1910-åra}}		{{thumb\|529 Trondhjem Kjøbmands gt - no-nb digifoto 20150623 00251 bldsa PK17320.jpg\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1910-åra}}
	'''[[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]]''' er ei gate i [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] i [[Trondheim]]. Den strekker seg fra [[Bispegata (Trondheim)\|Bispegata]] til [[Fjordgata (Trondheim)\|Fjordgata]]. Gata ble anlagt og fikk navn i [[Johan Caspar de Cicignon]]s byplan fra 1681. Den ble utstukket over tomter som tidligere var bebygd mellom det gamle Kaupmannastrete og elva. Kjøpmannsgata ble etter byggingen i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle ''[[sjøhus\|brygger]]'' (pakkhus/sjøboder).		<onlyinclude>'''[[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]]''' er ei gate i [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] i [[Trondheim]]. Den strekker seg fra [[Bispegata (Trondheim)\|Bispegata]] til [[Fjordgata (Trondheim)\|Fjordgata]]. Gata ble anlagt og fikk navn i [[Johan Caspar de Cicignon]]s byplan fra 1681. Den ble utstukket over tomter som tidligere var bebygd mellom det gamle Kaupmannastrete og elva. Kjøpmannsgata ble etter byggingen i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle ''[[sjøhus\|brygger]]'' (pakkhus/sjøboder).
			</onlyinclude>
	== Historie ==		== Historie ==
			<onlyinclude>
	Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681\|Hornemannbrannen]] i 1681, fikk den en bredde på 60 [[alen]], det vil si omkring 40 meter. Den fikk to parallelle løp som senere ble adskilt av en langsgående voll. Tanken bak vollene var forsvarsrelatert. Ved angrep på byen fra andre siden av elva kunne skanser bygges på vollen og bryggene brennes ned for å få utsikt mot andre siden. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet, mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere. På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 [[bybrannen i Trondheim 1813\|brøt det ut brann]], og husene langs Kjøpmannsgata fra [[Scholdagerveita]] til [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år.		Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681\|Hornemannbrannen]] i 1681, fikk den en bredde på 60 [[alen]], det vil si omkring 40 meter. Den fikk to parallelle løp som senere ble adskilt av en langsgående voll. Tanken bak vollene var forsvarsrelatert. Ved angrep på byen fra andre siden av elva kunne skanser bygges på vollen og bryggene brennes ned for å få utsikt mot andre siden. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet, mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere. På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 [[bybrannen i Trondheim 1813\|brøt det ut brann]], og husene langs Kjøpmannsgata fra [[Scholdagerveita]] til [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år.</onlyinclude>

	Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet» og ble ansett som byens fornemste strøk.		Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet» og ble ansett som byens fornemste strøk.