Kjøpsneshaugen (Narvik gnr. 221) - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 10. jan. 2026 kl. 22:40

2026-01-10T22:40:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2026 kl. 22:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kjøpsneshaugen (~~Hamarøy~~ gnr. 221)\|Kjøpsneshaugen]]''' (Hamarøy gnr. 221) er en gård i [[Hamarøy kommune]].		'''[[Kjøpsneshaugen (Narvik gnr. 221)\|Kjøpsneshaugen]]''' (Hamarøy gnr. 221) er en gård i [[Hamarøy kommune]].

	== Skyld og bruksnummer ==		== Skyld og bruksnummer ==

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Kjøpsneshaugen (Hamarøy gnr. 221) til Kjøpsneshaugen (Narvik gnr. 221)

2024-08-14T09:43:22Z

Marianne Wiig flyttet siden Kjøpsneshaugen (Hamarøy gnr. 221) til Kjøpsneshaugen (Narvik gnr. 221)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. aug. 2024 kl. 09:43
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: formatering

2024-08-14T08:39:21Z

formatering

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-='''KJØPSNESHAUGEN'''=
+'''[[Kjøpsneshaugen (Hamarøy gnr. 221)|Kjøpsneshaugen]]''' (Hamarøy gnr. 221) er en gård i [[Hamarøy kommune]].
 Fra midten av 1700-tallet ble den gamle finnerydninga ''Kjøpsnes med haugen ''bygslet av leilendingen Paul Nielsen. I 1793 fikk han tilbud om å kjøpe gården av staten, og gjorde så for 20 riksdaler. Kjøpe var trolig ment som en investering til alderdommen, for allerede 18. juni samme år ble skjøtet på ''Kjøpsneshaugen ''solgt videre til Willum Jacobsen Lind med 10 riksdaler i profitt.
@@ Linje 28: / Linje 27: @@
 Siden 1950 har ytterligere tre bnr. blitt skilt ut fra henholdsvis bnr. 6 og bnr. 2, hvor bnr. 9 ''Nyheim ''og bnr. 10 ''Nyheim 2 ''i 2009 var eid av Rudolf Nøstdal, mens bnr. 11 ''Haugtun ''var i Arild Gundersens eie.

Marianne Wiig: Hentet inn innhold fra artikkelen Kjøpsvik og Kjøpsnes (Narvik gnr. 219 – 223)

2024-08-14T08:31:20Z

Hentet inn innhold fra artikkelen Kjøpsvik og Kjøpsnes (Narvik gnr. 219 – 223)

Ny side

='''KJØPSNESHAUGEN'''=

*Gnr. 21
*med 1,53 mark i skyld
*Matr.nr. 104 L.nr. 176
*med 2 ort 1 skilling i skyld

Fra midten av 1700-tallet ble den gamle finnerydninga ''Kjøpsnes med haugen ''bygslet av leilendingen Paul Nielsen. I 1793 fikk han tilbud om å kjøpe gården av staten, og gjorde så for 20 riksdaler. Kjøpe var trolig ment som en investering til alderdommen, for allerede 18. juni samme år ble skjøtet på ''Kjøpsneshaugen ''solgt videre til Willum Jacobsen Lind med 10 riksdaler i profitt.

Over de neste tiårene var ikke ''Haugen'' bebodd, men ble benyttet som gressleie av Lind-familien. Fra forhand-lingsprotokollen av 1820 kan vi lese at matr.nr. 104 ''Kjøpsnæs med Haugen ''var proprietærgods med 21 skilling i skyld. ”Er ubeboet og afbenyttes kun som Græsleie. Der kan saaes ½ tønne bygg, som giver 3 ½ fold. Kreaturhold er 2 koer, 1 ungnød og 12 smaafæe. Jordbunden er ganske tienlig til Aagerdyrkning. Havnegangen er mager. Brendsler holdes af en skov mellem gaarden Grundvold og Hestvig.” På bakgrunn av stedets beskeffenhet ble gården gitt proporsjonstallet 3.

Etter Willum Jacobsen Linds bortgang i 1802 giftet enka Petronella Lind seg med John Rener f. 1772. Etter samtidas normer ble Rener stående som ansvarlig for familiens økonomi. Det er dermed hans navn som følger gården i våre kilder fram til 10. november 1827, da skjøtet på blant annet ''Kjøpsneshaugen ''ble gitt til stesønnen Jacob Lind for 1500,- spesidaler.

==Haugen bygsles==
23. februar 1844 ble det for første gang tinglyst en bygselskontrakt for gnr. 21 ''Kjøpsneshaugen''. Nå ble Ole Christensen og hans kone formelt tildelt rettigheter til jorda, som til nå ikke hadde vært kontrakt-festede. Bygselen kom i stand etter John Reners bortgang samme år. Ole f. 1814 fra ''Ness'', ble gift i 1842 med Pernille Hartvigsdatter f. 1818 fra ''Sørfjorden ''i Tysfjord. På ''Kjøpsnes ''ble paret foreldre til barna; Hartvig Bernhard f. 1842, Ingeborg Anna f. 1844, Lorentse Bergithe f. 1847, og Anne Katrine Røg f. 1850.

Ved folketellinga i 1865 var familien ''Kjøpsneshaugens ''eneste opp-sittere. Ole og Pernille drev lnr. 176 med 4 kyr, 8 sauer. Her ble også dyrket litt korn og poteter. Da folketellinga ble foretatt var det bosatt tre losjerende personer hos familien, hvorav to fiskere.
[[Fil:Kjøpsvik sett fra Hulløysundet.png|miniatyr|Kjøpsvik sett fra Hulløysundet. Foto: Isak K. Hassel.]]

==Olsen overtar eierskapet==
26. november 1972 ble skjøtet på ''Kjøpsneshaugen ''solgt fra Anne Cahtrine Lind til Hartvik Bernhard Olsen for 120 spesidaler. Hartvik hadde vokst opp på ''Kjøpsnes'' som sønn av tildligere brukere Pernille og Ole Kristensen. I folketellinga for 1875 finner vi at Hartvik var gift med Øllegaard Kirstine Mathiasdatter f. 1836 fra nabogården ''Fredagsvik''. På ''Haugen ''hadde de blitt foreldre til barna; Jacobine Martine f. 1868, Othelie Peroline f. 1871, Bergitte Lucie f. 1873. og Ingvald Johan f. 1875, mens Ida Mathilde Amalie kom til verden i 1880. Til å forsørge seg og barna drev de to et beskjedent gårdsbruk bestående av 3 kyr, 13 sauer, 1 gris og korn og potetdyrking. Herav kunne de også fø Hartviks far Ole, som siden 1872 hadde vært enkemann. Av andre beboere var Oline Olsdatter f. 1835 ansatt som tjeneste-jente, mens innersten Isak Mathiasen f. 1841arbeidet som fisker.

==1900-tallet==
Hartvik og Øllegaard fortsatte som selveiedende gårdbrukere på ''Kjøpsnes-haugen'' fram til Øllegaards bortgang i 1910. Folket, gården og tettstedet ''Kjøpsvik ''bevegde seg nå mot ei ny tid. Allerede 12. januar 1910 undertegnet Hartvik Olsen lensmann Kokaas’ kontrakt som sikret den kommende sementfabrikken rettigheter til å utvinne kalstein på eiendommen. Senere samme år ble bnr. 2 ''Indrehaug ''skilt ut fra bnr. 1. Her ble Nøstdahl-familien eiere, og kom fram mot 1950-tallet til å skille ut ytterligere seks eiendommer.

25. januar 1919 sikret Nordland Portland Cementabrik A/S seg skjøtet på det 1,40 mark store bnr. 1 for til sammen 34.000,- kr. Kjøpssummen gikk til Hartvik Bernhard Olsens arvinger, ettersom Hartvik selv gikk bort i 1915. ''Kjøpsneshaugen ''ble værende en del av gnr. 21 fram til 1950, da bnr. 1 ble skilt ut fra gården, og overført i matrikkelen til gnr. 20 ''Kjøpsnes nedre''. Matrikkelutkastet for 1950 forteller derfor at gnr. 21 besto av bnr. 2 til 8, hvor det kun var bnr. 3 ''Solheim ''som ikke var eid av Nøstdahl-familien. Her var Kima Bech eier.

Siden 1950 har ytterligere tre bnr. blitt skilt ut fra henholdsvis bnr. 6 og bnr. 2, hvor bnr. 9 ''Nyheim ''og bnr. 10 ''Nyheim 2 ''i 2009 var eid av Rudolf Nøstdal, mens bnr. 11 ''Haugtun ''var i Arild Gundersens eie.