Kjeldearkiv:Anders Jensen Karset - Sideversjonshistorikk

Inger Benningstad Narmo på 10. mai 2026 kl. 17:58

2026-05-10T17:58:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2026 kl. 17:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Anders Jensen Karseth – Bruker på [[Karset (Vang gnr. 63)\|Karset]] ~~1816 – 1860~~'''		'''Anders Jensen Karseth – Bruker på [[Karset (Vang gnr. 63)\|Karset]] 1816–1860'''

	Anders Jensen Karseth ble født på Karset i 1790. Han var yngste sønn til Jens Pedersen (Øvre Skraastad) og Pernille Olsdatter Dørum. De hadde tre sønner. Den eldste tok over garden Karset i 1811, men døde etter 4 år. Broren Peder tok over i 1816 sammen med broren Anders, men Peder selger sin andel til Anders alt i 1820. Anders ble derved eneeier i 1820 og drev garden fram til 1860. Det skjedde en stor utvikling på Karset i denne tiden, og det er dette som er omtalt i denne artikkelen.		Anders Jensen Karseth ble født på Karset i 1790. Han var yngste sønn til Jens Pedersen (Øvre Skraastad) og Pernille Olsdatter Dørum. De hadde tre sønner. Den eldste tok over garden Karset i 1811, men døde etter 4 år. Broren Peder tok over i 1816 sammen med broren Anders, men Peder selger sin andel til Anders alt i 1820. Anders ble derved eneeier i 1820 og drev garden fram til 1860. Det skjedde en stor utvikling på Karset i denne tiden, og det er dette som er omtalt i denne artikkelen.

Inger Benningstad Narmo på 10. mai 2026 kl. 17:57

2026-05-10T17:57:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2026 kl. 17:57
Linje 28:		Linje 28:


	'''Dårlig økonomi'''		'''Dårlig økonomi'''<br>

	Anders Jensen Karseth måtte betale dyrt for garden da han kjøpte den sammen med sin bror Peder i 1816. Sjøl etter gjeldsforhandlingene med Anders Christophersen Dørum, som endte med forlik i 1817, er nok økonomien trang. Anders skilte fra løkken Lillehaugen og et udyrket myrstykke i 1826 og solgte til Holter. Det hjalp kanskje litt på økonomien.		Anders Jensen Karseth måtte betale dyrt for garden da han kjøpte den sammen med sin bror Peder i 1816. Sjøl etter gjeldsforhandlingene med Anders Christophersen Dørum, som endte med forlik i 1817, er nok økonomien trang. Anders skilte fra løkken Lillehaugen og et udyrket myrstykke i 1826 og solgte til Holter. Det hjalp kanskje litt på økonomien.

Linje 40:		Linje 39:


	'''Husa på garden'''		'''Husa på garden'''<br>

	Anders bygde opp garden med flere nye hus. Våningshuset ble bygd helt på slutten av hans brukstid i 1859.		Anders bygde opp garden med flere nye hus. Våningshuset ble bygd helt på slutten av hans brukstid i 1859.
	[[Fil:Karset gardsbilde 1860.png\|sentrer\|miniatyr\|382x382pk\|Gardsbilde 1860]]		[[Fil:Karset gardsbilde 1860.png\|sentrer\|miniatyr\|382x382pk\|Gardsbilde 1860]]



	Vi har selvfølgelig ikke noe bilde fra garden på Anders sin tid, men ved å bruke fantasien litt kan vi tenke oss hvordan det så ut på denne tida. Hovedbygningen ble påbegynt bygd i 1859 av Anders, så den vi ser på bildet har ikke Anders og familien bodd i. Christian fullførte bygginga 2–3 år inn i 1860-åra.		Vi har selvfølgelig ikke noe bilde fra garden på Anders sin tid, men ved å bruke fantasien litt kan vi tenke oss hvordan det så ut på denne tida. Hovedbygningen ble påbegynt bygd i 1859 av Anders, så den vi ser på bildet har ikke Anders og familien bodd i. Christian fullførte bygginga 2–3 år inn i 1860-åra.

	Til venstre og bak hovedbygningen fra 1859 ligger den eldste hovedbygningen. Det er en stor to-etasjes bygning oppført i laftet tømmer. Ifølge "Norske Gardsbruk" utgitt 1940, er denne bygningen ca. 350 år gammel i 1940. Men den så nok ikke slik ut da første delen ble bygd rundt 1590. Da var det nok ei lita stue, i en etasje, med kanskje bare ett rom og grue til å koke maten på. Bygningen er utvidet og påbygd mange ganger ettersom behovet for større plass meldte seg. Drengestua til høgre på bildet tror jeg er bygd i siste halvdel av 1800 - tallet, så den eksisterte ikke når Anders var bruker.		Til venstre og bak hovedbygningen fra 1859 ligger den eldste hovedbygningen. Det er en stor to-etasjes bygning oppført i laftet tømmer. Ifølge "Norske Gardsbruk" utgitt 1940, er denne bygningen ca. 350 år gammel i 1940. Men den så nok ikke slik ut da første delen ble bygd rundt 1590. Da var det nok ei lita stue, i en etasje, med kanskje bare ett rom og grue til å koke maten på. Bygningen er utvidet og påbygd mange ganger ettersom behovet for større plass meldte seg.<br>
			Drengestua til høgre på bildet tror jeg er bygd i siste halvdel av 1800 - tallet, så den eksisterte ikke når Anders var bruker.

	Stabburet som vi ser på bildet ble bygd i 1860. Før 1860 lå et mindre stabbur på samme plassen.		Stabburet som vi ser på bildet ble bygd i 1860. Før 1860 lå et mindre stabbur på samme plassen.
Linje 59:		Linje 56:
	1840, og låvebrua er av nyere dato. Etter at vi tar vekk dette, kan vi tenke oss hvordan låven stod fram rundt 1800.		1840, og låvebrua er av nyere dato. Etter at vi tar vekk dette, kan vi tenke oss hvordan låven stod fram rundt 1800.

	Dermed kan vi forestille oss hvordan garden så ut ~~når~~ Jens Pedersen Øvre Skraastad kjøpte Karseth nedre i 1784. Etter mitt synspunkt måtte det være noe stusselig, men det var slik det var.		Dermed kan vi forestille oss hvordan garden så ut da Jens Pedersen Øvre Skraastad kjøpte Karseth nedre i 1784. Etter mitt synspunkt måtte det være noe stusselig, men det var slik det var.
	[[Fil:Karset Nikolai 1910.png\|venstre\|miniatyr]]		[[Fil:Karset Nikolai 1910.png\|venstre\|miniatyr]]



	Dette bildet er et kraftig forstørret utsnitt av bildet "Nikolai som såmann" ca. 1910. Bildet er tatt fra Herset-åkeren i retning mot nord-øst. Midt på bildet ser vi den nybygde potetbua, og til høgre er låven fra 1865. Det jeg vil vise med bildet, er det gamle fjøset som vi skimter bak potetbua. Dette er det eneste bildet jeg vet om som viser det gamle fjøset fra denne vinkelen. Det er ikke mye av bygningen vi ser, men sammenholdt med det forrige bildet kan vi få et bedre inntrykk av hvordan fjøsbygningen tok seg ut mot tunet.		Dette bildet er et kraftig forstørret utsnitt av bildet "Nikolai som såmann" ca. 1910. Bildet er tatt fra Herset-åkeren i retning mot nord-øst. Midt på bildet ser vi den nybygde potetbua, og til høgre er låven fra 1865. Det jeg vil vise med bildet, er det gamle fjøset som vi skimter bak potetbua. Dette er det eneste bildet jeg vet om som viser det gamle fjøset fra denne vinkelen. Det er ikke mye av bygningen vi ser, men sammenholdt med det forrige bildet kan vi få et bedre inntrykk av hvordan fjøsbygningen tok seg ut mot tunet.

			Ut fra branntakstprotokoll i 1857 vet vi mye om husa på garden.
			[[Fil:Karset Branntakst 1857.png\|venstre\|miniatyr]]
			[[Fil:Karset tegning OM 1857.png\|sentrer\|miniatyr\|435x435pk\|Tegnet av Oddmund Mikkelsen etter beskrivelsene i branntakstene av 4. mai 1857]]


	~~Ut fra branntakstprotokoll i 1857 vet vi mye om husa på garden~~

	~~[[Fil:Karset Branntakst 1857.png\|venstre\|miniatyr]]~~
	~~[[Fil:Karset tegning OM 1857.png\|sentrer\|miniatyr\|435x435pk\|Tegnet av Oddmund Mikkelsen etter beskrivelsene i branntakstene av 4. mai 1857]]~~


Linje 81:		Linje 75:

	[[Fil:Karset tegning 1857.png\|venstre\|miniatyr\|215x215pk\|Kristen Hellerud har tegnet hovedbygningen etter de mål som er oppgitt i takstdokumentet.]]<br>		[[Fil:Karset tegning 1857.png\|venstre\|miniatyr\|215x215pk\|Kristen Hellerud har tegnet hovedbygningen etter de mål som er oppgitt i takstdokumentet.]]<br>
	~~<br>~~
	~~<br><br><br>~~













	'''Utedo''' (2)		'''Utedo''' (2)

	'''Føderådsbygningen''' (3) er oppført i tømmer, og på taket er det teglsten med bordunderdekning. Dette er en større bygning med målene L = 10,7 m B = 8,15 m og H til gesims 5 m. Grunnflate 87,2 kvadratmeter. Det må forstås at det er en 2 ½ etasjes bygning, og på forsiden er det påbygd en gang i «Spærværk» i 1,80 meters bredde i hele husets lengde. Bygningen er utvendig panelt og malt. I første etasje er en gang, en dagligstue, kammer og kjøkken, samt ett pultkammer (lite rom for lager etc.). Alle rom, unntatt gangen og pultkammeret, er panelt. Stue og kammers er malt.		'''Føderådsbygningen''' (3) er oppført i tømmer, og på taket er det teglsten med bordunderdekning. Dette er en større bygning med målene L = 10,7 m B = 8,15 m og H til gesims 5 m. Grunnflate 87,2 kvadratmeter. Det må forstås at det er en 2 ½ etasjes bygning, og på forsiden er det påbygd en gang i «Spærværk» i 1,80 meters bredde i hele husets lengde. Bygningen er utvendig panelt og malt. I første etasje er en gang, en dagligstue, kammer og kjøkken, samt ett pultkammer (lite rom for lager etc.). Alle rom, unntatt gangen og pultkammeret, er panelt. Stue og kammers er malt.<br>
			I andre etasje er det tre rom som alle er panelte. I tredje høiden er det to loftsrom, avdelt med en tømmervegg.<br>
	I andre etasje er det tre rom som alle er panelte. I tredje høiden er det to loftsrom, avdelt med en tømmervegg.

	I huset er en dobbelt dør og 9 enkle dører. Det er 13 fagvinduer, og 5 enkelt vinduer. Der er en skorsteinspipe som brukes periodisk (?). Da må vi spørre; hvor kokes maten? Det er også en liten jordkjeller under dette huset. Huset er utstyrt med 3 kakkelovner.		I huset er en dobbelt dør og 9 enkle dører. Det er 13 fagvinduer, og 5 enkelt vinduer. Der er en skorsteinspipe som brukes periodisk (?). Da må vi spørre; hvor kokes maten? Det er også en liten jordkjeller under dette huset. Huset er utstyrt med 3 kakkelovner.

Linje 117:		Linje 95:

	De bestemte brannredskaper som består i en større og en mindre stige, to brannhaker, en lykt og en ildskuffe med lokk over, 13 malte bytter med jernhank og jernbånd, samt en kobber håndsprøyte ble framvist og fantes i god stand, unntatt av en bytte med jernhank og jernbånd som eieren vedtok å anskaffe innen en måned fra dato. Forretningen ble etter å ha vært opplest, med det passerede sluttet.		De bestemte brannredskaper som består i en større og en mindre stige, to brannhaker, en lykt og en ildskuffe med lokk over, 13 malte bytter med jernhank og jernbånd, samt en kobber håndsprøyte ble framvist og fantes i god stand, unntatt av en bytte med jernhank og jernbånd som eieren vedtok å anskaffe innen en måned fra dato. Forretningen ble etter å ha vært opplest, med det passerede sluttet.


	L. Erichsen Peder O. Gutteberg Chr. Galgum		L. Erichsen Peder O. Gutteberg Chr. Galgum
	~~'''Folka på garden'''~~

	~~'''Folka på garden'''~~

			'''Folka på garden'''<br>
	I forbindelse med bygdebokarbeidet i Vang fikk Odd Stensrud laget oversikt over alle folka som var tilknyttet garden på store deler av 1800-tallet og laget et omfattende skjema for den enkelte gard. Se avskrevet skjema [[Kjeldearkiv:Karset folka på garden\|<u>her</u>]]		I forbindelse med bygdebokarbeidet i Vang fikk Odd Stensrud laget oversikt over alle folka som var tilknyttet garden på store deler av 1800-tallet og laget et omfattende skjema for den enkelte gard. Se avskrevet skjema [[Kjeldearkiv:Karset folka på garden\|<u>her</u>]]


	'''Arbeidshjelp'''		'''Arbeidshjelp'''<br>

	Da Anders overtok garden alene i 1820, hadde han husmannen Jon Hansen, tjenestegutten Lars Olsen og tjenestejenta Marte Pedersdatter i arbeid hos seg. Der var også en inderst Ole Olsen. Det er registrert flere husmenn utover i tida fram til 1835. Jens Simensen, Tollef Jensen, Ole Jensen, Simen Pedersen, Mekkel Jensen, Kristoffer Hågensen. Felles for dem alle er at de bor på Karset bare et år eller to. Det er bare Lars Johansen som bor og arbeider flere år fra 1827 til 1838. Kan årsaken være at Anders var en harddriver? Når vi ser hva han klarte å få til på garden, kan nok noe ligge der. Dessuten vet vi at Anders ikke hadde det veldig romslig økonomisk da han tok over garden i 1820. Gjeldssaneringen i 1817 med grandonklene på Dørum tyder på det.		Da Anders overtok garden alene i 1820, hadde han husmannen Jon Hansen, tjenestegutten Lars Olsen og tjenestejenta Marte Pedersdatter i arbeid hos seg. Der var også en inderst Ole Olsen. Det er registrert flere husmenn utover i tida fram til 1835. Jens Simensen, Tollef Jensen, Ole Jensen, Simen Pedersen, Mekkel Jensen, Kristoffer Hågensen. Felles for dem alle er at de bor på Karset bare et år eller to. Det er bare Lars Johansen som bor og arbeider flere år fra 1827 til 1838. Kan årsaken være at Anders var en harddriver? Når vi ser hva han klarte å få til på garden, kan nok noe ligge der. Dessuten vet vi at Anders ikke hadde det veldig romslig økonomisk da han tok over garden i 1820. Gjeldssaneringen i 1817 med grandonklene på Dørum tyder på det.

Inger Benningstad Narmo på 10. mai 2026 kl. 17:44

2026-05-10T17:44:05Z

Vis endringer

Stein Olav Jørgensen på 7. nov. 2024 kl. 08:44

2024-11-07T08:44:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2024 kl. 08:44
Linje 139:		Linje 139:
	Artikkelen er skrevet av Helge Karset f. 1943		Artikkelen er skrevet av Helge Karset f. 1943
	{{Bm}}		{{Bm}}

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Gardbrukere]]
			[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
			[[Kategori:Hamar kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:59:45Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:59
Linje 138:		Linje 138:
	=== Kilde: ===		=== Kilde: ===
	Artikkelen er skrevet av Helge Karset f. 1943		Artikkelen er skrevet av Helge Karset f. 1943
			{{Bm}}

Stein Olav Jørgensen på 19. feb. 2024 kl. 18:20

2024-02-19T18:20:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2024 kl. 18:20
Linje 78:		Linje 78:
	[[Fil:Karset tegning 1857.png\|venstre\|miniatyr\|215x215pk\|Kristen Hellerud har tegnet hovedbygningen etter de mål som er oppgitt i takstdokumentet.]]<br>		[[Fil:Karset tegning 1857.png\|venstre\|miniatyr\|215x215pk\|Kristen Hellerud har tegnet hovedbygningen etter de mål som er oppgitt i takstdokumentet.]]<br>
	<br>		<br>
	<br>		<br><br><br>

Stein Olav Jørgensen på 19. feb. 2024 kl. 18:19

2024-02-19T18:19:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2024 kl. 18:19
Linje 76:		Linje 76:
	Huset har en skorsteinspipe oppført i gråsten, som brukes daglig. I kjøkkenet er ganske rimelig ei gruve som all tillaging av mat foregår i. Det står beskrevet at ut fra skorsteinspipa utgår rør til fire kakkelovner. Da er det slik å forstå at det finnes kakkelovner i alle rom, til og med i kjøkkenet. Videre er det opplyst at det finnes kjeller under huset, sannsynligvis en jordkjeller på noen kvadratmeter under kjøkkenet.		Huset har en skorsteinspipe oppført i gråsten, som brukes daglig. I kjøkkenet er ganske rimelig ei gruve som all tillaging av mat foregår i. Det står beskrevet at ut fra skorsteinspipa utgår rør til fire kakkelovner. Da er det slik å forstå at det finnes kakkelovner i alle rom, til og med i kjøkkenet. Videre er det opplyst at det finnes kjeller under huset, sannsynligvis en jordkjeller på noen kvadratmeter under kjøkkenet.

	[[Fil:Karset tegning 1857.png\|venstre\|miniatyr\|215x215pk\|Kristen Hellerud har tegnet hovedbygningen etter de mål som er oppgitt i takstdokumentet.]]		[[Fil:Karset tegning 1857.png\|venstre\|miniatyr\|215x215pk\|Kristen Hellerud har tegnet hovedbygningen etter de mål som er oppgitt i takstdokumentet.]]<br>
			<br>
			<br>

Stein Olav Jørgensen på 19. feb. 2024 kl. 18:16

2024-02-19T18:16:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2024 kl. 18:16
Linje 84:		Linje 84:





	'''Utedo''' (2)		'''Utedo''' (2)

Stein Olav Jørgensen på 19. feb. 2024 kl. 13:46

2024-02-19T13:46:59Z

Vis endringer

Stein Olav Jørgensen: Ny side: '''Anders Jensen Karseth – Bruker på Karset 1816 – 1860'''

2024-02-19T13:20:40Z

Ny side: '''Anders Jensen Karseth – Bruker på Karset 1816 – 1860'''

Ny side

'''Anders Jensen Karseth – Bruker på Karset 1816 – 1860'''