Kjeldearkiv:Arbeidsforhold ved sagbrukene i Lillestrøm omkring 1900 - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:49:36Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:49
Linje 60:		Linje 60:

	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Kallrustad: retter lenke

2023-08-07T11:52:47Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 11:52
Linje 3:		Linje 3:
	'''Arbeids- og lønnsforholdene ved sagbrukene''' i [[Lillestrøm]] kunne være ulike, og dette var grobunn for konflikter.		'''Arbeids- og lønnsforholdene ved sagbrukene''' i [[Lillestrøm]] kunne være ulike, og dette var grobunn for konflikter.

	Ved sagbrukene var det mange forskjellige typer arbeid. Det var høvelmestre, maskinister, hjelpegutter hos høvelmestrene, sjauere, tomtearbeidere og kjørere. I tillegg kom alle småguttene som begynte i 10 -11 årsalderen. De gikk på skolen og jobbet annenhver dag, og noen gikk til og med på kveldsskift etter skoledagen. Det hendte at disse småguttene hadde vanskelig for å holde seg våken dagen etter, men lærer [[Nils Kristensen (1832–1906)\|[Nils Kristensen]] på [[Lillestrøm Brugsskole]] var meget forståelsesfull: «Gå ut på låven og legg deg litt i høyet, du gutten min,» kunne han ofte si hvis en elev var så uheldig å sovne i timen. Fordi det hørte jordvei med til lærerstillingen, hadde læreren egen låve.		Ved sagbrukene var det mange forskjellige typer arbeid. Det var høvelmestre, maskinister, hjelpegutter hos høvelmestrene, sjauere, tomtearbeidere og kjørere. I tillegg kom alle småguttene som begynte i 10 -11 årsalderen. De gikk på skolen og jobbet annenhver dag, og noen gikk til og med på kveldsskift etter skoledagen. Det hendte at disse småguttene hadde vanskelig for å holde seg våken dagen etter, men lærer [[Nils Kristensen (1832–1906)\|Nils Kristensen]] på [[Lillestrøm Brugsskole]] var meget forståelsesfull: «Gå ut på låven og legg deg litt i høyet, du gutten min,» kunne han ofte si hvis en elev var så uheldig å sovne i timen. Fordi det hørte jordvei med til lærerstillingen, hadde læreren egen låve.

	I 1892 kom Norges første arbeidervernlov som forbød [[barnearbeid]], men det var mange som fortsatte å jobbe likevel. Selv om betalingen ikke var stor, 50-60 øre dagen, så telte hvert øre for familier som satt trangt i det. Det var ikke vanlig å se på barnearbeidet som skadelig. Ofte var det noe guttene så fram til, for sagbrukene formet livet til både voksne og barn.		I 1892 kom Norges første arbeidervernlov som forbød [[barnearbeid]], men det var mange som fortsatte å jobbe likevel. Selv om betalingen ikke var stor, 50-60 øre dagen, så telte hvert øre for familier som satt trangt i det. Det var ikke vanlig å se på barnearbeidet som skadelig. Ofte var det noe guttene så fram til, for sagbrukene formet livet til både voksne og barn.

Kallrustad: retter lenke

2023-08-07T11:52:12Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 11:52
Linje 3:		Linje 3:
	'''Arbeids- og lønnsforholdene ved sagbrukene''' i [[Lillestrøm]] kunne være ulike, og dette var grobunn for konflikter.		'''Arbeids- og lønnsforholdene ved sagbrukene''' i [[Lillestrøm]] kunne være ulike, og dette var grobunn for konflikter.

	Ved sagbrukene var det mange forskjellige typer arbeid. Det var høvelmestre, maskinister, hjelpegutter hos høvelmestrene, sjauere, tomtearbeidere og kjørere. I tillegg kom alle småguttene som begynte i 10 -11 årsalderen. De gikk på skolen og jobbet annenhver dag, og noen gikk til og med på kveldsskift etter skoledagen. Det hendte at disse småguttene hadde vanskelig for å holde seg våken dagen etter, men lærer [[Nils Kristensen]] på [[Lillestrøm Brugsskole]] var meget forståelsesfull: «Gå ut på låven og legg deg litt i høyet, du gutten min,» kunne han ofte si hvis en elev var så uheldig å sovne i timen. Fordi det hørte jordvei med til lærerstillingen, hadde læreren egen låve.		Ved sagbrukene var det mange forskjellige typer arbeid. Det var høvelmestre, maskinister, hjelpegutter hos høvelmestrene, sjauere, tomtearbeidere og kjørere. I tillegg kom alle småguttene som begynte i 10 -11 årsalderen. De gikk på skolen og jobbet annenhver dag, og noen gikk til og med på kveldsskift etter skoledagen. Det hendte at disse småguttene hadde vanskelig for å holde seg våken dagen etter, men lærer [[Nils Kristensen (1832–1906)\|[Nils Kristensen]] på [[Lillestrøm Brugsskole]] var meget forståelsesfull: «Gå ut på låven og legg deg litt i høyet, du gutten min,» kunne han ofte si hvis en elev var så uheldig å sovne i timen. Fordi det hørte jordvei med til lærerstillingen, hadde læreren egen låve.

	I 1892 kom Norges første arbeidervernlov som forbød [[barnearbeid]], men det var mange som fortsatte å jobbe likevel. Selv om betalingen ikke var stor, 50-60 øre dagen, så telte hvert øre for familier som satt trangt i det. Det var ikke vanlig å se på barnearbeidet som skadelig. Ofte var det noe guttene så fram til, for sagbrukene formet livet til både voksne og barn.		I 1892 kom Norges første arbeidervernlov som forbød [[barnearbeid]], men det var mange som fortsatte å jobbe likevel. Selv om betalingen ikke var stor, 50-60 øre dagen, så telte hvert øre for familier som satt trangt i det. Det var ikke vanlig å se på barnearbeidet som skadelig. Ofte var det noe guttene så fram til, for sagbrukene formet livet til både voksne og barn.

PaulVIF på 3. aug. 2021 kl. 12:43

2021-08-03T12:43:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 12:43
Linje 5:		Linje 5:
	Ved sagbrukene var det mange forskjellige typer arbeid. Det var høvelmestre, maskinister, hjelpegutter hos høvelmestrene, sjauere, tomtearbeidere og kjørere. I tillegg kom alle småguttene som begynte i 10 -11 årsalderen. De gikk på skolen og jobbet annenhver dag, og noen gikk til og med på kveldsskift etter skoledagen. Det hendte at disse småguttene hadde vanskelig for å holde seg våken dagen etter, men lærer [[Nils Kristensen]] på [[Lillestrøm Brugsskole]] var meget forståelsesfull: «Gå ut på låven og legg deg litt i høyet, du gutten min,» kunne han ofte si hvis en elev var så uheldig å sovne i timen. Fordi det hørte jordvei med til lærerstillingen, hadde læreren egen låve.		Ved sagbrukene var det mange forskjellige typer arbeid. Det var høvelmestre, maskinister, hjelpegutter hos høvelmestrene, sjauere, tomtearbeidere og kjørere. I tillegg kom alle småguttene som begynte i 10 -11 årsalderen. De gikk på skolen og jobbet annenhver dag, og noen gikk til og med på kveldsskift etter skoledagen. Det hendte at disse småguttene hadde vanskelig for å holde seg våken dagen etter, men lærer [[Nils Kristensen]] på [[Lillestrøm Brugsskole]] var meget forståelsesfull: «Gå ut på låven og legg deg litt i høyet, du gutten min,» kunne han ofte si hvis en elev var så uheldig å sovne i timen. Fordi det hørte jordvei med til lærerstillingen, hadde læreren egen låve.

	I 1892 kom Norges første arbeidervernlov som forbød barnearbeid, men det var mange som fortsatte å jobbe likevel. Selv om betalingen ikke var stor, 50-60 øre dagen, så telte hvert øre for familier som satt trangt i det. Det var ikke vanlig å se på barnearbeidet som skadelig. Ofte var det noe guttene så fram til, for sagbrukene formet livet til både voksne og barn.		I 1892 kom Norges første arbeidervernlov som forbød [[barnearbeid]], men det var mange som fortsatte å jobbe likevel. Selv om betalingen ikke var stor, 50-60 øre dagen, så telte hvert øre for familier som satt trangt i det. Det var ikke vanlig å se på barnearbeidet som skadelig. Ofte var det noe guttene så fram til, for sagbrukene formet livet til både voksne og barn.

	Barna fikk kontakt med sagbruket allerede i 4-5-års alderen. Da var de med eldre søsken som bar matspannet til faren. Siden fikk de selv ansvaret for matbæringa til yngre søsken overtok noen år etter. Så var det vedhugging som sto for tur, og veden fikk de selvsagt fra saga. Etter at de hadde hatt ansvar for dette noen år, kunne de endelig begynne på saga. Kanskje hadde de drømt om det siden første gangen de kom med mat til faren?		Barna fikk kontakt med sagbruket allerede i 4-5-års alderen. Da var de med eldre søsken som bar matspannet til faren. Siden fikk de selv ansvaret for matbæringa til yngre søsken overtok noen år etter. Så var det vedhugging som sto for tur, og veden fikk de selvsagt fra saga. Etter at de hadde hatt ansvar for dette noen år, kunne de endelig begynne på saga. Kanskje hadde de drømt om det siden første gangen de kom med mat til faren?

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:21:36Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:21
Linje 61:		Linje 61:
	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:00:05Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:00
Linje 61:		Linje 61:
	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Arbeidsliv]]		[[Kategori:Arbeidsliv]]
	[[Kategori:Arbeidskonflikter]]		[[Kategori:Arbeidskonflikter]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

PaulVIF på 5. mar. 2019 kl. 10:41

2019-03-05T10:41:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 10:41
Linje 9:		Linje 9:
	Barna fikk kontakt med sagbruket allerede i 4-5-års alderen. Da var de med eldre søsken som bar matspannet til faren. Siden fikk de selv ansvaret for matbæringa til yngre søsken overtok noen år etter. Så var det vedhugging som sto for tur, og veden fikk de selvsagt fra saga. Etter at de hadde hatt ansvar for dette noen år, kunne de endelig begynne på saga. Kanskje hadde de drømt om det siden første gangen de kom med mat til faren?		Barna fikk kontakt med sagbruket allerede i 4-5-års alderen. Da var de med eldre søsken som bar matspannet til faren. Siden fikk de selv ansvaret for matbæringa til yngre søsken overtok noen år etter. Så var det vedhugging som sto for tur, og veden fikk de selvsagt fra saga. Etter at de hadde hatt ansvar for dette noen år, kunne de endelig begynne på saga. Kanskje hadde de drømt om det siden første gangen de kom med mat til faren?

	Sagene hadde plankegolv og tak, men ikke vegger. Alle sagblad og reimer sto utildekket, så det var en spennende, men også meget farlig arbeidsplass hvor det skjedde mange ulykker. På varme dager uten vind kunne det nok være fint på saga med lukta av sagflis, hvinet fra sagene og tømmeret som ble trukket opp av vannet på [[~~Leksikon:~~ kjerrat~~\|kjerraten~~]]. Stedet har sikkert virket tillokkende på guttene som vokste opp på stedet, og det var svært få som ikke likte å jobbe der.		Sagene hadde plankegolv og tak, men ikke vegger. Alle sagblad og reimer sto utildekket, så det var en spennende, men også meget farlig arbeidsplass hvor det skjedde mange ulykker. På varme dager uten vind kunne det nok være fint på saga med lukta av sagflis, hvinet fra sagene og tømmeret som ble trukket opp av vannet på [[kjerrat]]en. Stedet har sikkert virket tillokkende på guttene som vokste opp på stedet, og det var svært få som ikke likte å jobbe der.

	==Råsjauere==		==Råsjauere==

Nils Steinar Våge på 11. nov. 2014 kl. 12:34

2014-11-11T12:34:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 12:34
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

			'''Arbeids- og lønnsforholdene ved sagbrukene''' i [[Lillestrøm]] kunne være ulike, og dette var grobunn for konflikter.

	Ved sagbrukene var det mange forskjellige typer arbeid. Det var høvelmestre, maskinister, hjelpegutter hos høvelmestrene, sjauere, tomtearbeidere og kjørere. I tillegg kom alle småguttene som begynte i 10 -11 årsalderen. De gikk på skolen og jobbet annenhver dag, og noen gikk til og med på kveldsskift etter skoledagen. Det hendte at disse småguttene hadde vanskelig for å holde seg våken dagen etter, men lærer [[Nils Kristensen]] på [[Lillestrøm Brugsskole]] var meget forståelsesfull: «Gå ut på låven og legg deg litt i høyet, du gutten min,» kunne han ofte si hvis en elev var så uheldig å sovne i timen. Fordi det hørte jordvei med til lærerstillingen, hadde læreren egen låve.		Ved sagbrukene var det mange forskjellige typer arbeid. Det var høvelmestre, maskinister, hjelpegutter hos høvelmestrene, sjauere, tomtearbeidere og kjørere. I tillegg kom alle småguttene som begynte i 10 -11 årsalderen. De gikk på skolen og jobbet annenhver dag, og noen gikk til og med på kveldsskift etter skoledagen. Det hendte at disse småguttene hadde vanskelig for å holde seg våken dagen etter, men lærer [[Nils Kristensen]] på [[Lillestrøm Brugsskole]] var meget forståelsesfull: «Gå ut på låven og legg deg litt i høyet, du gutten min,» kunne han ofte si hvis en elev var så uheldig å sovne i timen. Fordi det hørte jordvei med til lærerstillingen, hadde læreren egen låve.

Nils Steinar Våge: Lenke, korr

2014-11-11T12:25:38Z

Lenke, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 12:25
Linje 3:		Linje 3:
	Ved sagbrukene var det mange forskjellige typer arbeid. Det var høvelmestre, maskinister, hjelpegutter hos høvelmestrene, sjauere, tomtearbeidere og kjørere. I tillegg kom alle småguttene som begynte i 10 -11 årsalderen. De gikk på skolen og jobbet annenhver dag, og noen gikk til og med på kveldsskift etter skoledagen. Det hendte at disse småguttene hadde vanskelig for å holde seg våken dagen etter, men lærer [[Nils Kristensen]] på [[Lillestrøm Brugsskole]] var meget forståelsesfull: «Gå ut på låven og legg deg litt i høyet, du gutten min,» kunne han ofte si hvis en elev var så uheldig å sovne i timen. Fordi det hørte jordvei med til lærerstillingen, hadde læreren egen låve.		Ved sagbrukene var det mange forskjellige typer arbeid. Det var høvelmestre, maskinister, hjelpegutter hos høvelmestrene, sjauere, tomtearbeidere og kjørere. I tillegg kom alle småguttene som begynte i 10 -11 årsalderen. De gikk på skolen og jobbet annenhver dag, og noen gikk til og med på kveldsskift etter skoledagen. Det hendte at disse småguttene hadde vanskelig for å holde seg våken dagen etter, men lærer [[Nils Kristensen]] på [[Lillestrøm Brugsskole]] var meget forståelsesfull: «Gå ut på låven og legg deg litt i høyet, du gutten min,» kunne han ofte si hvis en elev var så uheldig å sovne i timen. Fordi det hørte jordvei med til lærerstillingen, hadde læreren egen låve.

	I 1892 kom ~~arbeidervernloven~~ som forbød barnearbeid, men det var mange som fortsatte å jobbe likevel. Selv om betalingen ikke var stor, 50-60 øre dagen, så telte hvert øre for familier som satt trangt i det. Det var ikke vanlig å se på barnearbeidet som skadelig. Ofte var det noe guttene så fram til, for sagbrukene formet livet til både voksne og barn.		I 1892 kom Norges første arbeidervernlov som forbød barnearbeid, men det var mange som fortsatte å jobbe likevel. Selv om betalingen ikke var stor, 50-60 øre dagen, så telte hvert øre for familier som satt trangt i det. Det var ikke vanlig å se på barnearbeidet som skadelig. Ofte var det noe guttene så fram til, for sagbrukene formet livet til både voksne og barn.

	Barna fikk kontakt med sagbruket allerede i 4-5-års alderen. Da var de med eldre søsken som bar matspannet til faren. Siden fikk de selv ansvaret for matbæringa til yngre søsken overtok noen år etter. Så var det vedhugging som sto for tur, og veden fikk de selvsagt fra saga. Etter at de hadde hatt ansvar for dette noen år, kunne de endelig begynne på saga. Kanskje hadde de drømt om det siden første gangen de kom med mat til faren?		Barna fikk kontakt med sagbruket allerede i 4-5-års alderen. Da var de med eldre søsken som bar matspannet til faren. Siden fikk de selv ansvaret for matbæringa til yngre søsken overtok noen år etter. Så var det vedhugging som sto for tur, og veden fikk de selvsagt fra saga. Etter at de hadde hatt ansvar for dette noen år, kunne de endelig begynne på saga. Kanskje hadde de drømt om det siden første gangen de kom med mat til faren?
Linje 37:		Linje 37:
	Både kommunen og private foreninger satte i gang enkelte tiltak for de arbeidsløse. Det ble gravd kloakkledninger og arrangert kurs i kurvfletting, men dette var ikke nok for sagbruksarbeiderne. De organiserte seg og satte ned en komité som skulle komme med krav til herredsstyret. Det ble bevilget penger til ekstraarbeid, men det var meget vanskelige forhold i de første årene av dette århundret. I denne tida ble det stiftet en del fagforeninger som skulle kjempe for arbeidernes interesser. Fagforeningen på [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]] ble medlem av [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] i 1907.		Både kommunen og private foreninger satte i gang enkelte tiltak for de arbeidsløse. Det ble gravd kloakkledninger og arrangert kurs i kurvfletting, men dette var ikke nok for sagbruksarbeiderne. De organiserte seg og satte ned en komité som skulle komme med krav til herredsstyret. Det ble bevilget penger til ekstraarbeid, men det var meget vanskelige forhold i de første årene av dette århundret. I denne tida ble det stiftet en del fagforeninger som skulle kjempe for arbeidernes interesser. Fagforeningen på [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]] ble medlem av [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] i 1907.

	Sagbrukseierne på sin side ble innmeldt i [[Norsk Arbeidsgiverforening]], i 2014 [[~~Norsk~~ hovedorganisasjon]] (NHO), og dermed kunne partene føre forhandlinger om lønn. De kom fram til faste takster som ble kalt tariff. Disse forhandlingene ble ikke alltid ført i så rolige former som de blir i dag, mellom LO og NAF (NHO).		Sagbrukseierne på sin side ble innmeldt i [[Norsk Arbeidsgiverforening]], i 2014 [[Næringslivets hovedorganisasjon]] (NHO), og dermed kunne partene føre forhandlinger om lønn. De kom fram til faste takster som ble kalt tariff. Disse forhandlingene ble ikke alltid ført i så rolige former som de blir i dag, mellom LO og NAF (NHO).

	Etter at arbeiderne ved en sag hadde fått tarifflønn, forsøkte arbeiderne på de andre brukene å få det samme, men det klarte de ikke i første omgang. Arbeiderne truet med streik, og arbeidsgiverne med lock-out.		Etter at arbeiderne ved en sag hadde fått tarifflønn, forsøkte arbeiderne på de andre brukene å få det samme, men det klarte de ikke i første omgang. Arbeiderne truet med streik, og arbeidsgiverne med lock-out.

Nils Steinar Våge: Lenker

2014-11-11T12:23:47Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 12:23
Linje 29:		Linje 29:
	Arbeiderne kunne få det vanskelig når sagbrukene ikke hadde mer tømmer igjen. En kar har fortalt om dette: «Når tømmeret var slutt om høsten, straks det fraus til, så kom plakaten, og da var det bare å arbe en fjorten dagers tid. Da vart en oppsagt, da var en på bar bakke.» Denne skildringen er vel pessimistisk, for det var enkelte sager som var i drift om vinteren. Arbeiderne kunne også få annet arbeid i Lillestrøm, og de mest øvede dro «utpå» som det het, dvs. at de tok jobb på bondesagene rundt i distriktet. Disse var bare i bruk om vinteren, så det passet fint.		Arbeiderne kunne få det vanskelig når sagbrukene ikke hadde mer tømmer igjen. En kar har fortalt om dette: «Når tømmeret var slutt om høsten, straks det fraus til, så kom plakaten, og da var det bare å arbe en fjorten dagers tid. Da vart en oppsagt, da var en på bar bakke.» Denne skildringen er vel pessimistisk, for det var enkelte sager som var i drift om vinteren. Arbeiderne kunne også få annet arbeid i Lillestrøm, og de mest øvede dro «utpå» som det het, dvs. at de tok jobb på bondesagene rundt i distriktet. Disse var bare i bruk om vinteren, så det passet fint.

	Det var mange som lagde ski om vinteren, og disse ble dratt på kjelke til [[Christiania]] og solgt på [[Stortorget (Oslo)\|Stortorget]]. Om våren når de første tømmerbåtene kom fra lensene i [[Fetsund]], sto folk langs elva og ropte hurra, for nå ble det skikkelig arbeid igjen!		Det var mange som lagde ski om vinteren, og disse ble dratt på kjelke til [[Christiania]] og solgt på [[Stortorget (Oslo)\|Stortorget]]. Om våren når de første tømmerbåtene kom fra lensene i [[Fet\|Fetsund]], sto folk langs elva og ropte hurra, for nå ble det skikkelig arbeid igjen!

	Omkring århundreskiftet tok bruksarbeiderne til å protestere mot å bli oppsagt fra sitt vanlige arbeid om vinteren. Alt i 1894 sto det en klage i venstreavisen [[Valget (avis i Skedsmo)\|Valget]] i Lillestrøm over at «Kapitalisterne» lot 150 familieforsørgere gå arbeidsløse i tre måneder.		Omkring århundreskiftet tok bruksarbeiderne til å protestere mot å bli oppsagt fra sitt vanlige arbeid om vinteren. Alt i 1894 sto det en klage i venstreavisen [[Valget (avis i Skedsmo)\|Valget]] i Lillestrøm over at «Kapitalisterne» lot 150 familieforsørgere gå arbeidsløse i tre måneder.
Linje 37:		Linje 37:
	Både kommunen og private foreninger satte i gang enkelte tiltak for de arbeidsløse. Det ble gravd kloakkledninger og arrangert kurs i kurvfletting, men dette var ikke nok for sagbruksarbeiderne. De organiserte seg og satte ned en komité som skulle komme med krav til herredsstyret. Det ble bevilget penger til ekstraarbeid, men det var meget vanskelige forhold i de første årene av dette århundret. I denne tida ble det stiftet en del fagforeninger som skulle kjempe for arbeidernes interesser. Fagforeningen på [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]] ble medlem av [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] i 1907.		Både kommunen og private foreninger satte i gang enkelte tiltak for de arbeidsløse. Det ble gravd kloakkledninger og arrangert kurs i kurvfletting, men dette var ikke nok for sagbruksarbeiderne. De organiserte seg og satte ned en komité som skulle komme med krav til herredsstyret. Det ble bevilget penger til ekstraarbeid, men det var meget vanskelige forhold i de første årene av dette århundret. I denne tida ble det stiftet en del fagforeninger som skulle kjempe for arbeidernes interesser. Fagforeningen på [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]] ble medlem av [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] i 1907.

	Sagbrukseierne på sin side ble innmeldt i [[Norsk Arbeidsgiverforening]], og dermed kunne partene føre forhandlinger om lønn. De kom fram til faste takster som ble kalt tariff. Disse forhandlingene ble ikke alltid ført i så rolige former som de blir i dag, mellom LO og NAF (NHO).		Sagbrukseierne på sin side ble innmeldt i [[Norsk Arbeidsgiverforening]], i 2014 [[Norsk hovedorganisasjon]] (NHO), og dermed kunne partene føre forhandlinger om lønn. De kom fram til faste takster som ble kalt tariff. Disse forhandlingene ble ikke alltid ført i så rolige former som de blir i dag, mellom LO og NAF (NHO).

	Etter at arbeiderne ved en sag hadde fått tarifflønn, forsøkte arbeiderne på de andre brukene å få det samme, men det klarte de ikke i første omgang. Arbeiderne truet med streik, og arbeidsgiverne med lock-out.		Etter at arbeiderne ved en sag hadde fått tarifflønn, forsøkte arbeiderne på de andre brukene å få det samme, men det klarte de ikke i første omgang. Arbeiderne truet med streik, og arbeidsgiverne med lock-out.
Linje 45:		Linje 45:
	I årene før første verdenskrig ble de fleste konflikter løst ved forhandlinger, bortsett fra et par tilfelle vi snart skal høre om. Disse aksjonene hadde ikke direkte å gjøre med forholdene i Lillestrøm, men de viser at partene følte solidaritet med dem som var i samme situasjon andre steder i landet.		I årene før første verdenskrig ble de fleste konflikter løst ved forhandlinger, bortsett fra et par tilfelle vi snart skal høre om. Disse aksjonene hadde ikke direkte å gjøre med forholdene i Lillestrøm, men de viser at partene følte solidaritet med dem som var i samme situasjon andre steder i landet.

	I 1908 gikk arbeiderne i Lillestrøm og [[Strømmen]] til streik for å støtte arbeiderne ved [[Fetsund ~~lenser~~]] som hadde streiket en stund. Under denne streiken marsjerte arbeidere fra de to stedene ut til Fetsund med to musikkorps i spissen. Det samlet seg ca. 1200 menn der, og ett av målene var å jage streikebryterne vekk fra lensene. Men disse hadde allerede blitt fraktet ut på [[Øyeren]] med dampskip, og der måtte de tilbringe resten av dagen. Vi kan jo gjette hvor de hadde havnet hvis de streikende hadde fått tak i dem ute på lensene!		I 1908 gikk arbeiderne i Lillestrøm og [[Strømmen]] til streik for å støtte arbeiderne ved [[Fetsund Lenser]] som hadde streiket en stund. Under denne streiken marsjerte arbeidere fra de to stedene ut til Fetsund med to musikkorps i spissen. Det samlet seg ca. 1200 menn der, og ett av målene var å jage streikebryterne vekk fra lensene. Men disse hadde allerede blitt fraktet ut på [[Øyeren]] med dampskip, og der måtte de tilbringe resten av dagen. Vi kan jo gjette hvor de hadde havnet hvis de streikende hadde fått tak i dem ute på lensene!

	Sommeren 1911 var det arbeidsgivernes tur til å vise solidaritet med andre. Gruvearbeiderne gikk til streik, og dermed svarte Norsk Arbeidsgiverforening (NHO) med å erklære lock-out for sagbrukene, papir- og jernindustrien. I Lillestrøm ble 600 mann uten arbeid på grunn av denne aksjonen. Dette skapte selvsagt bitterhet, for det var ikke arbeiderne derfra som var skyld i konflikten. Men dette viser en av følgende av at partene ble organisert. De personlige båndene ble borte, og arbeidsgiverne følte seg ikke lenger som forsørgere av sine folk. Det ble tariffen som bestemte lønnen, og partene følte solidaritet på hver sin kant. Disse to konfliktene understreker nettopp dette.		Sommeren 1911 var det arbeidsgivernes tur til å vise solidaritet med andre. Gruvearbeiderne gikk til streik, og dermed svarte Norsk Arbeidsgiverforening (NHO) med å erklære lock-out for sagbrukene, papir- og jernindustrien. I Lillestrøm ble 600 mann uten arbeid på grunn av denne aksjonen. Dette skapte selvsagt bitterhet, for det var ikke arbeiderne derfra som var skyld i konflikten. Men dette viser en av følgende av at partene ble organisert. De personlige båndene ble borte, og arbeidsgiverne følte seg ikke lenger som forsørgere av sine folk. Det ble tariffen som bestemte lønnen, og partene følte solidaritet på hver sin kant. Disse to konfliktene understreker nettopp dette.