Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvig Olsen-Breilid) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: retter lenke

2025-06-23T13:56:05Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2025 kl. 13:56
Linje 50:		Linje 50:
	=== Berg og By ===		=== Berg og By ===

	Jakob Berg fra Vardal gift med Ingeborg Jakobsdtr. Bye fra [[Bye i Vardal]] kjøpte Askjum [bodde på Askjum i 1801 ifølge folketellinga]. Ingeborg Byes forældre er: Jakob Hansen Bye og Cesilie f. Holby (datter av presten Holby i Vardal). Jakob Hansen Byes forældre er Hans Jakobsen Bye (født paa Dalborgen Vardal 24/6 1729, døde paa Bye 19/4 1788) og Sigrid (odelspige til Bye i Vardal).		Jakob Berg fra Vardal gift med Ingeborg Jakobsdtr. Bye fra [[By (Gjøvik gnr. 16/1 mfl.)\|Bye i Vardal]] kjøpte Askjum [bodde på Askjum i 1801 ifølge folketellinga]. Ingeborg Byes forældre er: Jakob Hansen Bye og Cesilie f. Holby (datter av presten Holby i Vardal). Jakob Hansen Byes forældre er Hans Jakobsen Bye (født paa Dalborgen Vardal 24/6 1729, døde paa Bye 19/4 1788) og Sigrid (odelspige til Bye i Vardal).

	Forannevnte Jakob Berg og hustru Ingeborg Byes barn er: Hans (død, ugift), Jakob (gift med Karoline Bye), Agnethe (gift til Rolid, Biri), Johanne (gift til Skappel, Ringsaker), Siri (ugift). [fotnote, muligens henta fra Vardal bygdebok]		Forannevnte Jakob Berg og hustru Ingeborg Byes barn er: Hans (død, ugift), Jakob (gift med Karoline Bye), Agnethe (gift til Rolid, Biri), Johanne (gift til Skappel, Ringsaker), Siri (ugift). [fotnote, muligens henta fra Vardal bygdebok]

Cnyborg på 26. feb. 2025 kl. 12:48

2025-02-26T12:48:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 12:48
Linje 215:		Linje 215:
	== Møtet med Laurits Larsen ==		== Møtet med Laurits Larsen ==

	Som jeg en høstdag i 1939 sitter ute paa gaarden paa min 3hjuls cykel, stanser en flot bil og ut kommer en føer herremann i 70 aars alder og gaar like bort til mig aa siger – ’godag Ludvig; det er længe siden vi saa hverandre saa du kjenner nok ikke igjen mig.’ Og saa var det min jevnaldrende ven [[Laurits Larsen]] fra Gjøvik – hesteinteresseret som jeg allerede tidlig i gutteaarene – som vi sprang sammen.		Som jeg en høstdag i 1939 sitter ute paa gaarden paa min 3hjuls cykel, stanser en flot bil og ut kommer en føer herremann i 70 aars alder og gaar like bort til mig aa siger – ’godag Ludvig; det er længe siden vi saa hverandre saa du kjenner nok ikke igjen mig.’ Og saa var det min jevnaldrende ven [[Laurits Larsen (1869–1948)\|Laurits Larsen]] fra Gjøvik – hesteinteresseret som jeg allerede tidlig i gutteaarene – som vi sprang sammen.

	Han spør saa efter flere av den gamle familie paa Askjum og jeg fortæller – at jeg netop har lovet den nuværende eier av Askjum aa skrive ned mine erindringer om de eiere af gaarden, som jeg har kjendskap til – og han fortæller da, at han er i besiddelse af morfar Nils Jakobsen Byes slækstpapirer, og noen dage senere faar jeg saa disse papirer tilsendt i recom. brev – og efterat aa ha dem avskrevne returnerer jeg papirene 4/12 1939.		Han spør saa efter flere av den gamle familie paa Askjum og jeg fortæller – at jeg netop har lovet den nuværende eier av Askjum aa skrive ned mine erindringer om de eiere af gaarden, som jeg har kjendskap til – og han fortæller da, at han er i besiddelse af morfar Nils Jakobsen Byes slækstpapirer, og noen dage senere faar jeg saa disse papirer tilsendt i recom. brev – og efterat aa ha dem avskrevne returnerer jeg papirene 4/12 1939.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:47:01Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:47
Linje 244:		Linje 244:

	Foruten denne jægerhesten var det ’Høilænneren’ en ganske stor no skarp mellembrun hest. ’Kveldsvebron’ no mindre, ogsaa mellembrun hest. En lærblak stor og ganske grovbygget hoppe alet paa Askjum – no skaklendt som følge af fald paa holken som 2 aar gl. havde Hans Helgerud og jeg med op til Gjeitsæteren i Torpen dagene før St. Hans i 1886. (Denne hoppen tilhørte føderaadskonen Karoline Askjum.) Her havde Kristians amts landhusholdningsselskap en unghoppehavn noen aar.		Foruten denne jægerhesten var det ’Høilænneren’ en ganske stor no skarp mellembrun hest. ’Kveldsvebron’ no mindre, ogsaa mellembrun hest. En lærblak stor og ganske grovbygget hoppe alet paa Askjum – no skaklendt som følge af fald paa holken som 2 aar gl. havde Hans Helgerud og jeg med op til Gjeitsæteren i Torpen dagene før St. Hans i 1886. (Denne hoppen tilhørte føderaadskonen Karoline Askjum.) Her havde Kristians amts landhusholdningsselskap en unghoppehavn noen aar.
			{{Bm}}



	[[Kategori:Askjum (Østre Toten)\| ]]		[[Kategori:Askjum (Østre Toten)\| ]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:53:03Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Askjum gamlebygningen 2011.jpg\|Gamlebygningen på Askjum.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}} '''[[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvig Olsen-Breilid)\|Askjums historie.]]''' [[Ludvig Olsen-Breilid]] (1869-1950) skreiv i 1941 ned litt om garden [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]]s historie. Dette var opprinnelig en av de største landbrukseiendommene i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Breili hadde sjøl nabogarden [[Breili]], som familien kjøpte i 1879. Breilids tanke var å videreføre litt lokalkunnskap til Askjums daværende eier, Arne Aalstad. Han var fra nabobygda Vardal og hadde nylig kjøpt Askjum (1929). Breilid skriver bakerst i dagboka at han "har lovet den nuværende eier av Askjum å skrive ned mine erindringer om de eiere af gaarden, som jeg har kjennskap til." I tillegg til eget minne støtta Breilid seg litt på bygdebøkene for Toten og Vardal, som akkurat hadde kommet ut.		{{Thumb\|Askjum gamlebygningen 2011.jpg\|Gamlebygningen på Askjum.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}} '''[[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvig Olsen-Breilid)\|Askjums historie.]]''' [[Ludvig Olsen-Breilid]] (1869-1950) skreiv i 1941 ned litt om garden [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]]s historie. Dette var opprinnelig en av de største landbrukseiendommene i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Breili hadde sjøl nabogarden [[Breili]], som familien kjøpte i 1879. Breilids tanke var å videreføre litt lokalkunnskap til Askjums daværende eier, Arne Aalstad. Han var fra nabobygda Vardal og hadde nylig kjøpt Askjum (1929). Breilid skriver bakerst i dagboka at han "har lovet den nuværende eier av Askjum å skrive ned mine erindringer om de eiere af gaarden, som jeg har kjennskap til." I tillegg til eget minne støtta Breilid seg litt på bygdebøkene for Toten og Vardal, som akkurat hadde kommet ut.

	Gardshistorien er et håndskrevet manuskript, som har blitt oppbevart på Askjum sia det ble ferdig. På wikien gjengis det i hovedsakelig uendra form, med original ortografi og tegnsetting. Underoverskrifter er imidlertid satt inn for å gjøre teksten lettere å finne fram i, og en del (svært korte) avsnitt er slått sammen. Manuskriptet er gjengitt på wikien med tillatelse fra Per Ibs Aagenæs, nærmeste etterkommer (grandnevø) av Ludvik Olsen Breilid.		Gardshistorien er et håndskrevet manuskript, som har blitt oppbevart på Askjum sia det ble ferdig. På wikien gjengis det i hovedsakelig uendra form, med original ortografi og tegnsetting. Underoverskrifter er imidlertid satt inn for å gjøre teksten lettere å finne fram i, og en del (svært korte) avsnitt er slått sammen. Manuskriptet er gjengitt på wikien med tillatelse fra Per Ibs Aagenæs, nærmeste etterkommer (grandnevø) av Ludvik Olsen Breilid.
Linje 6:		Linje 6:
	== Askjum ==		== Askjum ==

	{{~~thumb høyre~~\|Askjum stabburet.jpg\|Det ruvende stabburet, som står på sørsida av Askjumgutua.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}}"Askjum, gr. nr. 138 br. nr 1 av matrikel skyld mark 33,35 i Østre Toten herred – var fra unnertegnedes første kjennskap til gaarden (vaaren 1879) udelt og var i aarene fremover med sit store jord og skogareal den gang mann og mann imellem – anslaaet til i alt 1400 maal og strak seg helt til Mjøsen med en strannlinje paa ca. 200 m. længde og grænset til Breilid, [[Ner-Kallrustad\|nedre Kalrustad (Dølløkken)]], [[Øver-Kallrustad\|øvre Kalrustad]], [[Dælin (Kraby-Dælin)\|Dæhlen]], [[Groset (Østre Toten)\|Groseth]] og [[Atlungstad (Østre Toten)\|Atlungstad]].		{{Thumb\|Askjum stabburet.jpg\|Det ruvende stabburet, som står på sørsida av Askjumgutua.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}}"Askjum, gr. nr. 138 br. nr 1 av matrikel skyld mark 33,35 i Østre Toten herred – var fra unnertegnedes første kjennskap til gaarden (vaaren 1879) udelt og var i aarene fremover med sit store jord og skogareal den gang mann og mann imellem – anslaaet til i alt 1400 maal og strak seg helt til Mjøsen med en strannlinje paa ca. 200 m. længde og grænset til Breilid, [[Ner-Kallrustad\|nedre Kalrustad (Dølløkken)]], [[Øver-Kallrustad\|øvre Kalrustad]], [[Dælin (Kraby-Dælin)\|Dæhlen]], [[Groset (Østre Toten)\|Groseth]] og [[Atlungstad (Østre Toten)\|Atlungstad]].

	Naar Askjums daværende eier ogsaa eiet og brukte nabogaarden Dæhlen gr. nr 137 br. nr. 1 og av matrikel skyld mark 10,18 ogsaa i Østre Toten, blir Askjum med Dæhlen en meget stor jordeiendom og en samlet skyldmark av 43,53.		Naar Askjums daværende eier ogsaa eiet og brukte nabogaarden Dæhlen gr. nr 137 br. nr. 1 og av matrikel skyld mark 10,18 ogsaa i Østre Toten, blir Askjum med Dæhlen en meget stor jordeiendom og en samlet skyldmark av 43,53.
Linje 59:		Linje 59:

	=== Brager ===		=== Brager ===
	{{~~thumb høyre~~\|Ordfører Østre Toten Brager.jpg\|Portrett av Jacob Brager, muligens malt av svigersønnen Eivind Nielsen.}}		{{Thumb\|Ordfører Østre Toten Brager.jpg\|Portrett av Jacob Brager, muligens malt av svigersønnen Eivind Nielsen.}}
	Deres barn er: Ingeborg (f. ca. 1813, død 17 aar gl.), Anne (f. 12/5 1832 – og gift med sin fætter sakfører [[Jacob Brager\|Jakob Brager]], søn af klokker Andreas Brager, Harkenæs i Fluberg, Land. Jakob Brager havde i flere aar været kontorist hos sorenskriver Thaulow paa Velo i Jevnaker. Jakob og Anne Brager brukte saa Askjum i en del del aar fremover. Brager var neppe noen drivende gaardbruker; men tjente som sagfører og især som hypothekbankens kommisionær (den gang for hele Toten, Vardal og Biri) meget godt.		Deres barn er: Ingeborg (f. ca. 1813, død 17 aar gl.), Anne (f. 12/5 1832 – og gift med sin fætter sakfører [[Jacob Brager\|Jakob Brager]], søn af klokker Andreas Brager, Harkenæs i Fluberg, Land. Jakob Brager havde i flere aar været kontorist hos sorenskriver Thaulow paa Velo i Jevnaker. Jakob og Anne Brager brukte saa Askjum i en del del aar fremover. Brager var neppe noen drivende gaardbruker; men tjente som sagfører og især som hypothekbankens kommisionær (den gang for hele Toten, Vardal og Biri) meget godt.

Linje 112:		Linje 112:
	=== [[Anton Alfstad]] ===		=== [[Anton Alfstad]] ===

	{{~~thumb høyre~~\|Anton Alfstad.jpg\|Storbonden Anton Alfstad (1843-1906) på [[Alstad (Østre Toten)\|Alstad]] ved [[Lena]] eide Askjum rundt forrige århundreskifte. Han solgte fra flere småbruk og delte resten av eiendommen i to bruk.}}		{{Thumb\|Anton Alfstad.jpg\|Storbonden Anton Alfstad (1843-1906) på [[Alstad (Østre Toten)\|Alstad]] ved [[Lena]] eide Askjum rundt forrige århundreskifte. Han solgte fra flere småbruk og delte resten av eiendommen i to bruk.}}
	som bortforpaktet gaarden til sin søn, agronom fra Aas [[Ole Alfstad]], der med sin hustru Kari f. Hval, nu tilflyttede og brukte gaarden i flere aar. Ole Alfstad var en meget interessert og dyktig gaardbruker, der brukte gaarden godt og tok store avlinger. Han samlet sammen flere av de mindre aakerene til større sammenhængende aakrer, grøftet og brøt sten ut af den allerede dyrkede jord. Jevnet ut åkerbakker og reiner mellem aakrene og stelte i det hele meget godt med den i lang tid forsømte jordvei.		som bortforpaktet gaarden til sin søn, agronom fra Aas [[Ole Alfstad]], der med sin hustru Kari f. Hval, nu tilflyttede og brukte gaarden i flere aar. Ole Alfstad var en meget interessert og dyktig gaardbruker, der brukte gaarden godt og tok store avlinger. Han samlet sammen flere av de mindre aakerene til større sammenhængende aakrer, grøftet og brøt sten ut af den allerede dyrkede jord. Jevnet ut åkerbakker og reiner mellem aakrene og stelte i det hele meget godt med den i lang tid forsømte jordvei.

Linje 152:		Linje 152:

	=== Claus Schjøll (?-1929) ===		=== Claus Schjøll (?-1929) ===
	{{~~thumb høyre~~\|Grav Schjøll.jpg\|Den store gravsteinen til Helene (1865-1934) og Claus Schjøll (1866-1952) på kirkegarden i Nordlia.\|Trond Nygård (2012)}}		{{Thumb\|Grav Schjøll.jpg\|Den store gravsteinen til Helene (1865-1934) og Claus Schjøll (1866-1952) på kirkegarden i Nordlia.\|Trond Nygård (2012)}}
	født paa Schjøll østre i østre Toten og frue Helene f. Braastad fra Vardal. Med Schjøll og frue kommer gaarden unner driftige og veldrevne forhold.		født paa Schjøll østre i østre Toten og frue Helene f. Braastad fra Vardal. Med Schjøll og frue kommer gaarden unner driftige og veldrevne forhold.

Kallrustad: /* Frants Gjestvang (1900-1901) */ retter lenke

2019-08-12T07:51:52Z

Frants Gjestvang (1900-1901): retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2019 kl. 07:51
Linje 132:		Linje 132:
	=== Frants Gjestvang (1900-1901) ===		=== Frants Gjestvang (1900-1901) ===

	tilflyttede saa Askjum om høsten 1900, men boede her kun vinteren over og blev kun vinterbruker, idet han vaaren 1901 byttede til sig gaarden [[~~Bukksrud~~ (Østre Toten)\|Boksrud]] i Balke av skyld mark 10,12 av Th. Oulie (egentlig Feiring), der overtog og tilflyttede Askjum vaaren samme aar – altsaa 1901.		tilflyttede saa Askjum om høsten 1900, men boede her kun vinteren over og blev kun vinterbruker, idet han vaaren 1901 byttede til sig gaarden [[Boksrud (Østre Toten gnr. 10/1)\|Boksrud]] i Balke av skyld mark 10,12 av Th. Oulie (egentlig Feiring), der overtog og tilflyttede Askjum vaaren samme aar – altsaa 1901.

	=== Thorstein Oulie (1901-?) ===		=== Thorstein Oulie (1901-?) ===

MortenHV: aktuelle lenker

2015-12-16T13:07:25Z

aktuelle lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2015 kl. 13:07
Linje 62:		Linje 62:
	Deres barn er: Ingeborg (f. ca. 1813, død 17 aar gl.), Anne (f. 12/5 1832 – og gift med sin fætter sakfører [[Jacob Brager\|Jakob Brager]], søn af klokker Andreas Brager, Harkenæs i Fluberg, Land. Jakob Brager havde i flere aar været kontorist hos sorenskriver Thaulow paa Velo i Jevnaker. Jakob og Anne Brager brukte saa Askjum i en del del aar fremover. Brager var neppe noen drivende gaardbruker; men tjente som sagfører og især som hypothekbankens kommisionær (den gang for hele Toten, Vardal og Biri) meget godt.		Deres barn er: Ingeborg (f. ca. 1813, død 17 aar gl.), Anne (f. 12/5 1832 – og gift med sin fætter sakfører [[Jacob Brager\|Jakob Brager]], søn af klokker Andreas Brager, Harkenæs i Fluberg, Land. Jakob Brager havde i flere aar været kontorist hos sorenskriver Thaulow paa Velo i Jevnaker. Jakob og Anne Brager brukte saa Askjum i en del del aar fremover. Brager var neppe noen drivende gaardbruker; men tjente som sagfører og især som hypothekbankens kommisionær (den gang for hele Toten, Vardal og Biri) meget godt.

	I Bragers tid var der altid benyttet gaardsbestyrer som driftsleder. Et av værelsene i øvre bygning har like til den senere tid baaret navnet Suhr kammerset – efter agronom Julius Suhr, der senere kjøpte nedre Torke i Vardal.		I Bragers tid var der altid benyttet gaardsbestyrer som driftsleder. Et av værelsene i øvre bygning har like til den senere tid baaret navnet Suhr kammerset – efter agronom [[Julius Suhr]], der senere kjøpte [[Torke (Gjøvik)\|nedre Torke]] i Vardal.

	Brager fortalte ofte at der like til ind i 1870 aarene stod grov gild tømmerskog over hele strækningen – nedenfor Storengen – helt ned til Mjøsen. Denne skog blev saa stærkt hugget sidst i 70 aarene.		Brager fortalte ofte at der like til ind i 1870 aarene stod grov gild tømmerskog over hele strækningen – nedenfor Storengen – helt ned til Mjøsen. Denne skog blev saa stærkt hugget sidst i 70 aarene.

Kallrustad: /* Karsrudkongen */ lenke

2014-01-07T13:38:21Z

Karsrudkongen: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 13:38
Linje 106:		Linje 106:
	=== [[Karsrudkongen]] ===		=== [[Karsrudkongen]] ===

	Denne [[Johannes Karsrud]] var en husmanssøn fra gaarden [[Tømmerhol\|Tømmerhoel]] her paa bygden, som ved sin paapasselighed, nøisomhed og ved handel og tilslut ved sit giftermaal med en velstaaende enke blev en – efter den tids maalestok – meget rik mand og eier af flere gaardsbruk.		Denne [[Johannes Karsrud]] var en husmanssøn fra gaarden [[Tømmerhol (Østre Toten)\|Tømmerhoel]] her paa bygden, som ved sin paapasselighed, nøisomhed og ved handel og tilslut ved sit giftermaal med en velstaaende enke blev en – efter den tids maalestok – meget rik mand og eier af flere gaardsbruk.

	Johannes Karsrud alm. nævnt som Karsrudkongen kom fra Karsrud i v. Toten og overtok først Dæhlen og saa Askjum og drev begge gaarde som alm. høstningsjordbruk i en del aar. Han nævnes nu alm. som Askjumkongen og solgte Askjum (Han beholdt Dæhlen i noen aar – og solgte denne gaard til Marthin Fjelstad fra Kolbu og hans svigersøn Karl Fjelstad og boet her paa Dæhlen til sin død.) Askjum blev solgt for 28000,- melkekua for kr. 60.00 – seksti – pr. st. og hestene for kr 200,00 pr. st. – til østreTotningen		Johannes Karsrud alm. nævnt som Karsrudkongen kom fra Karsrud i v. Toten og overtok først Dæhlen og saa Askjum og drev begge gaarde som alm. høstningsjordbruk i en del aar. Han nævnes nu alm. som Askjumkongen og solgte Askjum (Han beholdt Dæhlen i noen aar – og solgte denne gaard til Marthin Fjelstad fra Kolbu og hans svigersøn Karl Fjelstad og boet her paa Dæhlen til sin død.) Askjum blev solgt for 28000,- melkekua for kr. 60.00 – seksti – pr. st. og hestene for kr 200,00 pr. st. – til østreTotningen

Kallrustad: /* Jens Askjum */

2013-11-12T10:10:20Z

Jens Askjum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2013 kl. 10:10
Linje 169:		Linje 169:
	Arne Aalstad er gift med Helene Stenersen Bratlien fra [[Sør-Steinsli (Nordlia)\|Stenslie søndre]] i Nordlien og deres søn Leif Arnesen Aalstad er den første gargutt der er født paa Askjum gaard i de sidste 75 aar.		Arne Aalstad er gift med Helene Stenersen Bratlien fra [[Sør-Steinsli (Nordlia)\|Stenslie søndre]] i Nordlien og deres søn Leif Arnesen Aalstad er den første gargutt der er født paa Askjum gaard i de sidste 75 aar.

	== Jens Askjum ==		== [[Jens Bye\|Jens Askjum]] ==

	I mine guttedage boet der paa Askjum en bror af føderaadskone Karoline Askjum. Denne mann Jens Bye, gikk altid unner navn Jens Askjum – boet i øvre bygnings 2den etage – var ugift og havde gaaet i brød med sin søster baade i hennes husmortid paa gaarden og nu i hennes føderaadskonetid.		I mine guttedage boet der paa Askjum en bror af føderaadskone Karoline Askjum. Denne mann Jens Bye, gikk altid unner navn Jens Askjum – boet i øvre bygnings 2den etage – var ugift og havde gaaet i brød med sin søster baade i hennes husmortid paa gaarden og nu i hennes føderaadskonetid.
Linje 181:		Linje 181:
	I vintertiden drev gamle Jens Askjum med aa forarbeide treskjeer, river og ljåorv. Og vi smaaguttene her paa Breilid var flere gange oppe aa handlet river av ham.		I vintertiden drev gamle Jens Askjum med aa forarbeide treskjeer, river og ljåorv. Og vi smaaguttene her paa Breilid var flere gange oppe aa handlet river av ham.

	En stadig forefallende ”jobb” paa Askjum i de dage var vandkjøringen i nedbørfattige aar og da især i varme sommere og kalde barmarkvintere med ofte holkeføre. Om Jens Askjum fortaltes at han i yngre aar i en saan holkevinter kjørte lybsk nederst i gutua og var borte i en grinstolpe nede ved Berjegrinna.		En stadig forefallende ”jobb” paa Askjum i de dage var vandkjøringen i nedbørfattige aar og da især i varme sommere og kalde barmarkvintere med ofte holkeføre. Om Jens Askjum fortaltes at han i yngre aar i en saan holkevinter kjørte lybsk nederst i gutua og var borte i en grinstolpe nede ved Berjegrinna.

	== Mer om Karsrudkongen og Nordliens meieri ==		== Mer om Karsrudkongen og Nordliens meieri ==

Kallrustad på 11. nov. 2013 kl. 13:48

2013-11-11T13:48:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2013 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Askjum gamlebygningen 2011.jpg\|Gamlebygningen på Askjum.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}} '''[[Kjeldearkiv:Askjums historie (~~Ludvik~~ Olsen Breilid)\|Askjums historie.]]''' [[~~Ludvik~~ Olsen Breilid]] (1869-1950) skreiv i 1941 ned litt om garden [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]]s historie. Dette var opprinnelig en av de største landbrukseiendommene i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Breili hadde sjøl nabogarden [[Breili]], som familien kjøpte i 1879. Breilids tanke var å videreføre litt lokalkunnskap til Askjums daværende eier, Arne Aalstad. Han var fra nabobygda Vardal og hadde nylig kjøpt Askjum (1929). Breilid skriver bakerst i dagboka at han "har lovet den nuværende eier av Askjum å skrive ned mine erindringer om de eiere af gaarden, som jeg har kjennskap til." I tillegg til eget minne støtta Breilid seg litt på bygdebøkene for Toten og Vardal, som akkurat hadde kommet ut.		{{thumb høyre\|Askjum gamlebygningen 2011.jpg\|Gamlebygningen på Askjum.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}} '''[[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvig Olsen-Breilid)\|Askjums historie.]]''' [[Ludvig Olsen-Breilid]] (1869-1950) skreiv i 1941 ned litt om garden [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]]s historie. Dette var opprinnelig en av de største landbrukseiendommene i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Breili hadde sjøl nabogarden [[Breili]], som familien kjøpte i 1879. Breilids tanke var å videreføre litt lokalkunnskap til Askjums daværende eier, Arne Aalstad. Han var fra nabobygda Vardal og hadde nylig kjøpt Askjum (1929). Breilid skriver bakerst i dagboka at han "har lovet den nuværende eier av Askjum å skrive ned mine erindringer om de eiere af gaarden, som jeg har kjennskap til." I tillegg til eget minne støtta Breilid seg litt på bygdebøkene for Toten og Vardal, som akkurat hadde kommet ut.

	Gardshistorien er et håndskrevet manuskript, som har blitt oppbevart på Askjum sia det ble ferdig. På wikien gjengis det i hovedsakelig uendra form, med original ortografi og tegnsetting. Underoverskrifter er imidlertid satt inn for å gjøre teksten lettere å finne fram i, og en del (svært korte) avsnitt er slått sammen. Manuskriptet er gjengitt på wikien med tillatelse fra Per Ibs Aagenæs, nærmeste etterkommer (grandnevø) av Ludvik Olsen Breilid.		Gardshistorien er et håndskrevet manuskript, som har blitt oppbevart på Askjum sia det ble ferdig. På wikien gjengis det i hovedsakelig uendra form, med original ortografi og tegnsetting. Underoverskrifter er imidlertid satt inn for å gjøre teksten lettere å finne fram i, og en del (svært korte) avsnitt er slått sammen. Manuskriptet er gjengitt på wikien med tillatelse fra Per Ibs Aagenæs, nærmeste etterkommer (grandnevø) av Ludvik Olsen Breilid.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid) til Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvig Olsen-Breilid): feil skrivemåte

2013-11-11T13:47:17Z

Kallrustad flyttet siden Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid) til Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvig Olsen-Breilid): feil skrivemåte

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. nov. 2013 kl. 13:47
(Ingen forskjell)