Kjeldearkiv:Barndom i Kirkenes under andre verdenskrig - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: just

2025-05-14T10:25:09Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 10:25
Linje 13:		Linje 13:
	\| nedtegnet = Fra ca 2000-2015		\| nedtegnet = Fra ca 2000-2015
	\| metode =		\| metode =
	\| nedtegnetav = Manus skrevet på maskin og for hånd av Aud Gerd Letnes, supplert med muntlige opplysninger fra henne, broren Leif Kjølaas (født 17/12-1929, død 2015) og søsteren Bjørg Frostmann (født 7/8-1928). Satt sammen og bearbeidet for wikien av [[Bruker:Marianne Wiig\|Marianne Wiig]].		\| nedtegnetav = Manus skrevet på maskin og for hånd av Aud Gerd Letnes, supplert med muntlige opplysninger fra henne, broren Leif Kjølaas (født 17/12-1929, død 2015) og søsteren Bjørg Frostmann (født 7/8-1928, død 27/6-2020). Satt sammen og bearbeidet for wikien av [[Bruker:Marianne Wiig\|Marianne Wiig]].
	\| ekstern =		\| ekstern =
	\| beskrivelse =}}		\| beskrivelse =}}

Marianne Wiig: korr.

2025-05-14T09:28:33Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 09:28
Linje 97:		Linje 97:
	Vi bodde to forskjellige steder på Sandnes, i et lite hus og i et større litt lenger bort, der hun som eide det også hadde et fjøs. I nærheten av det lille huset var det et sted hvor tyskerne lagde mat, en slags matstasjon. Det var mange snille tyskere, som syntes synd på sivilbefolkningen, og de syntes jo vi var søte og greie, og noen av dem prata og ble litt kjent med oss. En dag sa de til Bjørg og Leif at de kunne stå i veikanten, og så skulle de kaste ned en sekk poteter til dem. Bjørg og Leif sleit sekken bort til huset der vi bodde, og så gravde de sekken ned i sneen, så mamma bare kunne gå og hente inn til middag. Det var sånne små, fine poteter.		Vi bodde to forskjellige steder på Sandnes, i et lite hus og i et større litt lenger bort, der hun som eide det også hadde et fjøs. I nærheten av det lille huset var det et sted hvor tyskerne lagde mat, en slags matstasjon. Det var mange snille tyskere, som syntes synd på sivilbefolkningen, og de syntes jo vi var søte og greie, og noen av dem prata og ble litt kjent med oss. En dag sa de til Bjørg og Leif at de kunne stå i veikanten, og så skulle de kaste ned en sekk poteter til dem. Bjørg og Leif sleit sekken bort til huset der vi bodde, og så gravde de sekken ned i sneen, så mamma bare kunne gå og hente inn til middag. Det var sånne små, fine poteter.

	Leif fikk noen ski da vi var på Sandnes – han var så glad i å gå på ski – men de skiene ble plutselig stjålet, og vi sa til noen tyskere vi ~~kjent~~ litt at vi syntes det var rart. Da kom de til rette igjen, og det viste seg at det en tysker som hadde stjålet dem.		Leif fikk noen ski da vi var på Sandnes – han var så glad i å gå på ski – men de skiene ble plutselig stjålet, og vi sa til noen tyskere vi kjente litt at vi syntes det var rart. Da kom de til rette igjen, og det viste seg at det en tysker som hadde stjålet dem.

	På Sandnes var det ikke vanlig flyalarm, men et triangel som det ble slått på når det var fare på ferde – og så var det å løpe og gjemme seg i en svær fjellkløft vi hadde funnet i skogen. Inni der måtte vi sitte helt sammenbøyd. Det var aldri noe bombing i Sandnes, men de måtte jo varsle flyalarm likevel.		På Sandnes var det ikke vanlig flyalarm, men et triangel som det ble slått på når det var fare på ferde – og så var det å løpe og gjemme seg i en svær fjellkløft vi hadde funnet i skogen. Inni der måtte vi sitte helt sammenbøyd. Det var aldri noe bombing i Sandnes, men de måtte jo varsle flyalarm likevel.
Linje 111:		Linje 111:
	==== Hula hula – vår kjære ====		==== Hula hula – vår kjære ====

	Etter å ha stått en stund på venteliste, fikk vi plass i det store bomberommet ved AS Sydvaranger, og vi trodde nesten var kommet til himmelrike. I Hula, som vi kalte det, bodde det mellom 50 og 70 mennesker. Det var både barn, ungdom, mødre og en del gamle, en blanding av både menn og kvinner. Av og til flyttet noen på landet, og så ble det ledig, så litt gjennomtrekk var det. Men for oss ble Hula vårt trygge hjem i to år.		Etter å ha stått en stund på venteliste, fikk vi plass i det store bomberommet ved AS Sydvaranger, og vi trodde nesten vi var kommet til himmelrike. I Hula, som vi kalte det, bodde det mellom 50 og 70 mennesker. Det var både barn, ungdom, mødre og en del gamle, en blanding av både menn og kvinner. Av og til flyttet noen på landet, og så ble det ledig, så litt gjennomtrekk var det. Men for oss ble Hula vårt trygge hjem i to år.

	Det vrimlet av køyer langs veggene og i midten, to i bredden og tre i høyden. Vi ble tildelt midtkøyene i to etasjer inn mot veggen i den ene seksjonen. De var brede og fine og hadde plass til hele familien. Bjørg lagde et fint forheng til plassen vår av mammas gamle gardiner. Akkurat da kunne vi ikke ha det bedre. Sove trygt om natten var vi jo ikke vant til, så dette var topp.		Det vrimlet av køyer langs veggene og i midten, to i bredden og tre i høyden. Vi ble tildelt midtkøyene i to etasjer inn mot veggen i den ene seksjonen. De var brede og fine og hadde plass til hele familien. Bjørg lagde et fint forheng til plassen vår av mammas gamle gardiner. Akkurat da kunne vi ikke ha det bedre. Sove trygt om natten var vi jo ikke vant til, så dette var topp.
Linje 159:		Linje 159:
	En natt ble nesten hele byen bombet, hus på hus og forretninger, store og små, var helt i ruiner. Ryktene spredte seg fort: Det var lov til å forsyne seg med proviant fra ruinene. Vanligvis var det straffbart å røre det som lå i ruinene, men denne gangen var det lov, siden det var et svært [[Kirkenes kooperative innkjøpslag\|kooperativ]] som var blitt bombet, det største som var i Kirkenes den gangen. Leif var nå blitt nesten 13 år, og etter mye mas og bønn fikk han lov til å gå med de litt voksne gutta ned til byens ruiner.		En natt ble nesten hele byen bombet, hus på hus og forretninger, store og små, var helt i ruiner. Ryktene spredte seg fort: Det var lov til å forsyne seg med proviant fra ruinene. Vanligvis var det straffbart å røre det som lå i ruinene, men denne gangen var det lov, siden det var et svært [[Kirkenes kooperative innkjøpslag\|kooperativ]] som var blitt bombet, det største som var i Kirkenes den gangen. Leif var nå blitt nesten 13 år, og etter mye mas og bønn fikk han lov til å gå med de litt voksne gutta ned til byens ruiner.

	Hula lå fint til på en høyde, med utsikt over hele Kirkenes, så vi kunne følge dem hele veien. Stakkars mamma. Vi så hvor redd hun var og hvor vondt hun hadde det. Alt dette skjedde midt på dagen, og pappa kunne ikke gå fra sitt arbeide. Langt om lenge så vi at de var på vei tilbake, og alle ventet spent. Gleden ble større enn størst, for i bagen til Leif var det masse hermetikk og deilig sukret melk, som var blitt til prim pga varmen. Det var også noen koteletter som vi fikk tilberedt, og som vi satte oss utfor bomberommet og spiste, så vi kunne nyte maten, for hvis det ble flyalarm kunne vi bare gå rett inn.		Hula lå fint til på en høyde, med utsikt over hele Kirkenes, så vi kunne følge dem hele veien. Stakkars mamma. Vi så hvor redd hun var og hvor vondt hun hadde det. Alt dette skjedde midt på dagen, og pappa kunne ikke gå fra sitt arbeide. Langt om lenge så vi at de var på vei tilbake, og alle ventet spent. Gleden ble større enn størst, for i bagen til Leif var det masse hermetikk og deilig sukret melk, som var blitt til prim pga. varmen. Det var også noen koteletter som vi fikk tilberedt, og som vi satte oss utfor bomberommet og spiste, så vi kunne nyte maten, for hvis det ble flyalarm kunne vi bare gå rett inn.

	Dette var den største bombingen i Kirkenes, omtrent halve byen gikk vel da, i hvert fall rundt der vi bodde. Og etterpå var det ikke en nordmann som var edru, for folk gikk og drakk øl, og ølet var vel varmt og. Midt i ødeleggelsene ble det altså fest både i byen og ved Hula!		Dette var den største bombingen i Kirkenes, omtrent halve byen gikk vel da, i hvert fall rundt der vi bodde. Og etterpå var det ikke en nordmann som var edru, for folk gikk og drakk øl, og ølet var vel varmt og. Midt i ødeleggelsene ble det altså fest både i byen og ved Hula!

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Infoboks minne

2024-03-21T12:08:34Z

Robot: Endrer mal: Infoboks minne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks ~~minne~~		{{Infoboks kjelde
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| tittel = Barndom i Kirkenes under andre verdenskrig		\| tittel = Barndom i Kirkenes under andre verdenskrig
Linje 15:		Linje 15:
	\| nedtegnetav = Manus skrevet på maskin og for hånd av Aud Gerd Letnes, supplert med muntlige opplysninger fra henne, broren Leif Kjølaas (født 17/12-1929, død 2015) og søsteren Bjørg Frostmann (født 7/8-1928). Satt sammen og bearbeidet for wikien av [[Bruker:Marianne Wiig\|Marianne Wiig]].		\| nedtegnetav = Manus skrevet på maskin og for hånd av Aud Gerd Letnes, supplert med muntlige opplysninger fra henne, broren Leif Kjølaas (født 17/12-1929, død 2015) og søsteren Bjørg Frostmann (født 7/8-1928). Satt sammen og bearbeidet for wikien av [[Bruker:Marianne Wiig\|Marianne Wiig]].
	\| ekstern =		\| ekstern =
	\| beskrivelse =		\| beskrivelse =}}
	}}

	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}

Marianne Wiig: /* Litt moro også */ korrigert i tråd med opplysninger fra Aud Gerd Letnes

2020-12-04T11:06:01Z

Litt moro også: korrigert i tråd med opplysninger fra Aud Gerd Letnes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2020 kl. 11:06
Linje 166:		Linje 166:
	==== Litt moro også ====		==== Litt moro også ====

	En gang var det litt gøy. Det var august og Bjørgs ~~fødselsdag~~. ~~Plutselig~~ måtte ~~alle løpe~~ av ~~sted~~ til ~~Hula~~. Mamma hadde pyntet seg med ~~høyhelte~~ sko og i full galopp trådde hun den ene hælen ned i et kumlokk. Hælen passet akkurat, og dermed brakk den, så da var det bare å hinke videre på en høy og en lav sko. Kjempegøy syntes vi barna det var. Senere ble hælen hentet og limt på skoen igjen. Ja, dette var toppen av moro syntes vi, og det ble tøyset og tullet mye med det.		En gang var det litt gøy. Det var august og Bjørgs gebursdag, og vi var hjemme en tur akkurat da. Men plutselig gikk flyalarmen, og vi måtte styrte av gårde til Andersgrotten. Mamma hadde pyntet seg med høyhælte sko og i full galopp trådde hun den ene hælen ned i et kumlokk. Hælen passet akkurat, og dermed brakk den, så da var det bare å hinke videre på en høy og en lav sko. Kjempegøy syntes vi barna det var. Senere ble hælen hentet og limt på skoen igjen. Ja, dette var toppen av moro syntes vi, og det ble tøyset og tullet mye med det.

	== Teater og lek i og utenfor bomberommet ==		== Teater og lek i og utenfor bomberommet ==

Marianne Wiig: /* Berlevåg og Sandnes */ korrig.

2020-09-26T11:48:11Z

Berlevåg og Sandnes: korrig.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2020 kl. 11:48
Linje 103:		Linje 103:
	<gallery>		<gallery>
	Gruppebilde skaansvika 1942.jpg\|Fra Skånsvika i Berlevåg. Bak fra venstre: Bjørg Kjølaas, Johanne Kjølaas, Tordis Endresen, Aud Kjølaas og Anna Olsen. Guttene foran er Erling Olsen og Leif Kjølaas.{{byline\|Ukjent/Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS, ca. 1942.}}		Gruppebilde skaansvika 1942.jpg\|Fra Skånsvika i Berlevåg. Bak fra venstre: Bjørg Kjølaas, Johanne Kjølaas, Tordis Endresen, Aud Kjølaas og Anna Olsen. Guttene foran er Erling Olsen og Leif Kjølaas.{{byline\|Ukjent/Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS, ca. 1942.}}
	Skaansvika 1942 kjoelaas og endresen.jpg\|Tordis Endresen ~~og Johanne Kjølaas~~ i Skånsvika.{{byline\|Ukjent/Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS, ca. 1942.}}		Skaansvika 1942 kjoelaas og endresen.jpg\|Johanne Kjølaas og Tordis Endresen i Skånsvika.{{byline\|Ukjent/Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS, ca. 1942.}}
	</gallery>		</gallery>

Marianne Wiig: fotokreditt

2020-09-26T08:25:41Z

fotokreditt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2020 kl. 08:25
Linje 102:		Linje 102:
	På Sandnes var det ikke vanlig flyalarm, men et triangel som det ble slått på når det var fare på ferde – og så var det å løpe og gjemme seg i en svær fjellkløft vi hadde funnet i skogen. Inni der måtte vi sitte helt sammenbøyd. Det var aldri noe bombing i Sandnes, men de måtte jo varsle flyalarm likevel.		På Sandnes var det ikke vanlig flyalarm, men et triangel som det ble slått på når det var fare på ferde – og så var det å løpe og gjemme seg i en svær fjellkløft vi hadde funnet i skogen. Inni der måtte vi sitte helt sammenbøyd. Det var aldri noe bombing i Sandnes, men de måtte jo varsle flyalarm likevel.
	<gallery>		<gallery>
	~~Fil:~~Gruppebilde skaansvika 1942.jpg\|Fra Skånsvika i Berlevåg. Bak fra venstre: Bjørg Kjølaas, Johanne Kjølaas, Tordis Endresen, Aud Kjølaas og Anna Olsen. Guttene foran er Erling Olsen og Leif Kjølaas.		Gruppebilde skaansvika 1942.jpg\|Fra Skånsvika i Berlevåg. Bak fra venstre: Bjørg Kjølaas, Johanne Kjølaas, Tordis Endresen, Aud Kjølaas og Anna Olsen. Guttene foran er Erling Olsen og Leif Kjølaas.{{byline\|Ukjent/Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS, ca. 1942.}}
	~~Fil:~~Skaansvika 1942 kjoelaas og endresen.jpg\|Tordis Endresen og Johanne Kjølaas i Skånsvika.		Skaansvika 1942 kjoelaas og endresen.jpg\|Tordis Endresen og Johanne Kjølaas i Skånsvika.{{byline\|Ukjent/Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS, ca. 1942.}}
	</gallery>		</gallery>

Marianne Wiig: /* Berlevåg og Sandnes */ bildetekster

2020-09-26T08:22:18Z

Berlevåg og Sandnes: bildetekster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2020 kl. 08:22
Linje 100:		Linje 100:
	Leif fikk noen ski da vi var på Sandnes – han var så glad i å gå på ski – men de skiene ble plutselig stjålet, og vi sa til noen tyskere vi kjent litt at vi syntes det var rart. Da kom de til rette igjen, og det viste seg at det en tysker som hadde stjålet dem.		Leif fikk noen ski da vi var på Sandnes – han var så glad i å gå på ski – men de skiene ble plutselig stjålet, og vi sa til noen tyskere vi kjent litt at vi syntes det var rart. Da kom de til rette igjen, og det viste seg at det en tysker som hadde stjålet dem.

	På Sandnes var det ikke vanlig flyalarm, men et triangel som det ble slått på når det var fare på ferde – og så var det å løpe og gjemme seg i en svær fjellkløft vi hadde funnet i skogen. Inni der måtte vi sitte helt sammenbøyd. Det var aldri noe bombing i Sandnes, men de måtte jo varsle flyalarm likevel. <gallery>		På Sandnes var det ikke vanlig flyalarm, men et triangel som det ble slått på når det var fare på ferde – og så var det å løpe og gjemme seg i en svær fjellkløft vi hadde funnet i skogen. Inni der måtte vi sitte helt sammenbøyd. Det var aldri noe bombing i Sandnes, men de måtte jo varsle flyalarm likevel.
	Fil:Gruppebilde skaansvika 1942.jpg		<gallery>
	Fil:Skaansvika 1942 kjoelaas og endresen.jpg		Fil:Gruppebilde skaansvika 1942.jpg\|Fra Skånsvika i Berlevåg. Bak fra venstre: Bjørg Kjølaas, Johanne Kjølaas, Tordis Endresen, Aud Kjølaas og Anna Olsen. Guttene foran er Erling Olsen og Leif Kjølaas.
			Fil:Skaansvika 1942 kjoelaas og endresen.jpg\|Tordis Endresen og Johanne Kjølaas i Skånsvika.
	</gallery>		</gallery>

Marianne Wiig: /* Berlevåg og Sandnes */ bilder

2020-09-26T08:18:29Z

Berlevåg og Sandnes: bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2020 kl. 08:18
Linje 32:		Linje 32:
	Vi er tre søsken, og jeg er den yngste. Jeg ble født i 1934, og ”nesten-tvillingene” Bjørg og Leif, var da snart seks og fem år. De gledet seg veldig til å få en søster eller bror å leke med, men lille Aud var bare glad i å sove, spise og sove igjen det første året.		Vi er tre søsken, og jeg er den yngste. Jeg ble født i 1934, og ”nesten-tvillingene” Bjørg og Leif, var da snart seks og fem år. De gledet seg veldig til å få en søster eller bror å leke med, men lille Aud var bare glad i å sove, spise og sove igjen det første året.

	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths="175" heights="175">
	Kirkenes_1934_Johanne_Kjølaas_og_barna.jpg\|150 px\|Johanne Kjølaas med Aud på armen og Bjørg og Leif ved vognen. På promenaden i Kirkenes. {{byline\|Gustav Kjølaas, 1934.}}		Kirkenes_1934_Johanne_Kjølaas_og_barna.jpg\|150 px\|Johanne Kjølaas med Aud på armen og Bjørg og Leif ved vognen. På promenaden i Kirkenes. {{byline\|Gustav Kjølaas, 1934.}}
	Kirkenes_1934_Leif_og_Bjørg_Kjølaas.jpg\|240 px\|Leif og Bjørg leker i veien, ca. 1934. {{byline\|Ukjent, ca 1934.}}		Kirkenes_1934_Leif_og_Bjørg_Kjølaas.jpg\|240 px\|Leif og Bjørg leker i veien, ca. 1934. {{byline\|Ukjent, ca 1934.}}
Linje 44:		Linje 44:
	Hver dag pleide jeg å sitte bak huset og vente på Bjørg og Leif, og til ransel hadde jeg en rød liten koffert. Da skoleklokka ringte og de kom løpende, gjorde jeg det samme. Akkurat da følte jeg meg som skolepike jeg også, men ennå var det over ett år til skolestart, og mamma måtte trøste meg og si: ”Det går så fort så, lille venn”.		Hver dag pleide jeg å sitte bak huset og vente på Bjørg og Leif, og til ransel hadde jeg en rød liten koffert. Da skoleklokka ringte og de kom løpende, gjorde jeg det samme. Akkurat da følte jeg meg som skolepike jeg også, men ennå var det over ett år til skolestart, og mamma måtte trøste meg og si: ”Det går så fort så, lille venn”.

	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths="175" heights="175">
	Kirkenes 1939 familien Kjølaas.jpg\|Familien Kjølaas hos fotograf i Kirkenes i 1939. Fra venstre moren Johanne, søsknene Bjørg, Leif og Aud, og faren Gustav. {{byline\|Ukjent, 1939.}}		Kirkenes 1939 familien Kjølaas.jpg\|Familien Kjølaas hos fotograf i Kirkenes i 1939. Fra venstre moren Johanne, søsknene Bjørg, Leif og Aud, og faren Gustav. {{byline\|Ukjent, 1939.}}
	1939 kirkenes barn.jpg\|Søsknene Kjølaas med lekekamerater utenfor huset deres i Kirkenes. Leif bak til venstre, Aud til høyre og Bjørg ved siden av henne. {{byline\|Ukjent, 1939.}}		1939 kirkenes barn.jpg\|Søsknene Kjølaas med lekekamerater utenfor huset deres i Kirkenes. Leif bak til venstre, Aud til høyre og Bjørg ved siden av henne. {{byline\|Ukjent, 1939.}}
Linje 66:		Linje 66:
	Det ble bare 2-3 uker for meg i første klasse. Jeg var bare glad for at det ikke var så mye skole. Lærerinna var så sur og dro meg ganske ofte i panneluggen hvis jeg ikke forstod oppgavene. Litt krangling ble det også på veien hjem. En gang fikk jeg en ball kastet hardt i nesen og blødde neseblod i flere timer etterpå. Bjørg og Leif var heller ikke i nærheten, for deres skolerom var et helt annet sted.		Det ble bare 2-3 uker for meg i første klasse. Jeg var bare glad for at det ikke var så mye skole. Lærerinna var så sur og dro meg ganske ofte i panneluggen hvis jeg ikke forstod oppgavene. Litt krangling ble det også på veien hjem. En gang fikk jeg en ball kastet hardt i nesen og blødde neseblod i flere timer etterpå. Bjørg og Leif var heller ikke i nærheten, for deres skolerom var et helt annet sted.

	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths="175" heights="175">
	Kirkenes 1940 Bjørg, Aud, Johanne Kjølaas.jpg\|Bjørg, Aud og mor Johanne utenfor huset i Kirkenes på 12-årsdagen til storesøster. {{byline\|Ukjent, 1940.}}		Kirkenes 1940 Bjørg, Aud, Johanne Kjølaas.jpg\|Bjørg, Aud og mor Johanne utenfor huset i Kirkenes på 12-årsdagen til storesøster. {{byline\|Ukjent, 1940.}}
	Kirkenes 1940 bursdagsselskap.jpg\|Fra bursdagsselskapet. Barn med bamser på andre siden av huset. Bursdagsbarnet til høyre og til venstre for henne lillesøster Aud Gerd. {{byline\|Ukjent, 1940.}}		Kirkenes 1940 bursdagsselskap.jpg\|Fra bursdagsselskapet. Barn med bamser på andre siden av huset. Bursdagsbarnet til høyre og til venstre for henne lillesøster Aud Gerd. {{byline\|Ukjent, 1940.}}
Linje 86:		Linje 86:
	Noen ganger rakk vi ikke å løpe til tilfluktsrommet, men måtte bare legge oss ned på gulvet, under bord, under sengene eller utslagsvasken. Da skalv det i hele huset, vinduer ble knust, ting ramlet ned fra hyller og skap. En gang falt en bombe like i nærheten av huset vårt. Alt gikk heldigvis bra hos oss, men flere andre ble stygt skadet, og en snill gammel mann ble drept av en stor splint.		Noen ganger rakk vi ikke å løpe til tilfluktsrommet, men måtte bare legge oss ned på gulvet, under bord, under sengene eller utslagsvasken. Da skalv det i hele huset, vinduer ble knust, ting ramlet ned fra hyller og skap. En gang falt en bombe like i nærheten av huset vårt. Alt gikk heldigvis bra hos oss, men flere andre ble stygt skadet, og en snill gammel mann ble drept av en stor splint.

	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths="175" heights="175">
	Kirkenes 1942 Kjølaas-barna.jpg\|Bjørg, Aud og Leif inne på kjøkkenet. {{byline\|Ukjent, 1942.}}		Kirkenes 1942 Kjølaas-barna.jpg\|Bjørg, Aud og Leif inne på kjøkkenet. {{byline\|Ukjent, 1942.}}
	Kirkenes Kjølaas huset.jpg\|Far Gustav i ferd med å hente kull fra kjelleren. Kaninene hadde inngang på venstre side av huset. Sjåen, som de måtte dele med tyskerne, lå foran huset, utenfor høyre bildekant. Fra huset kunne de se russiske fanger på vei til do, med bind for øynene og pistol i ryggen. {{byline\|Ukjent, ca 1940-44.}}		Kirkenes Kjølaas huset.jpg\|Far Gustav i ferd med å hente kull fra kjelleren. Kaninene hadde inngang på venstre side av huset. Sjåen, som de måtte dele med tyskerne, lå foran huset, utenfor høyre bildekant. Fra huset kunne de se russiske fanger på vei til do, med bind for øynene og pistol i ryggen. {{byline\|Ukjent, ca 1940-44.}}
Linje 100:		Linje 100:
	Leif fikk noen ski da vi var på Sandnes – han var så glad i å gå på ski – men de skiene ble plutselig stjålet, og vi sa til noen tyskere vi kjent litt at vi syntes det var rart. Da kom de til rette igjen, og det viste seg at det en tysker som hadde stjålet dem.		Leif fikk noen ski da vi var på Sandnes – han var så glad i å gå på ski – men de skiene ble plutselig stjålet, og vi sa til noen tyskere vi kjent litt at vi syntes det var rart. Da kom de til rette igjen, og det viste seg at det en tysker som hadde stjålet dem.

	På Sandnes var det ikke vanlig flyalarm, men et triangel som det ble slått på når det var fare på ferde – og så var det å løpe og gjemme seg i en svær fjellkløft vi hadde funnet i skogen. Inni der måtte vi sitte helt sammenbøyd. Det var aldri noe bombing i Sandnes, men de måtte jo varsle flyalarm likevel.		På Sandnes var det ikke vanlig flyalarm, men et triangel som det ble slått på når det var fare på ferde – og så var det å løpe og gjemme seg i en svær fjellkløft vi hadde funnet i skogen. Inni der måtte vi sitte helt sammenbøyd. Det var aldri noe bombing i Sandnes, men de måtte jo varsle flyalarm likevel. <gallery>
			Fil:Gruppebilde skaansvika 1942.jpg
			Fil:Skaansvika 1942 kjoelaas og endresen.jpg
			</gallery>

	==== Andersgrotten ====		==== Andersgrotten ====

Olve Utne: {{bm}}

2018-10-08T19:22:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2018 kl. 19:22
Linje 293:		Linje 293:
	[[Kategori:Personlige minner]]		[[Kategori:Personlige minner]]
	[[Kategori:Barndom]]		[[Kategori:Barndom]]
			{{bm}}

Kallrustad: kategori

2018-09-11T11:00:14Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 11:00
Linje 292:		Linje 292:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Personlige minner]]		[[Kategori:Personlige minner]]
			[[Kategori:Barndom]]