Kjeldearkiv:Den store nordiske krig rammet Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorijustering, {{bm}}

2023-09-07T06:22:06Z

kategorijustering, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2023 kl. 06:22
Linje 58:		Linje 58:
	*[http://www.algonet.se/~hogman/slkrig_swe17b.htm Summering av det Stora Nordiska Kriget 1700 - 1721]		*[http://www.algonet.se/~hogman/slkrig_swe17b.htm Summering av det Stora Nordiska Kriget 1700 - 1721]
	*[http://home.student.uu.se/o/orma1967/teman/krig/stora_nordiska_kriget.htm Stora nordiska kriget]		*[http://home.student.uu.se/o/orma1967/teman/krig/stora_nordiska_kriget.htm Stora nordiska kriget]


	[[Kategori:Store nordiske krig]]		[[Kategori:Store nordiske krig]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~[[Kategori:Fet]]~~
	[[Kategori:Rælingen kommune]]		[[Kategori:Rælingen kommune]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
			{{bm}}

Steinar Bunæs: /* Eksterne lenker */ Lagt inn lenke

2023-07-13T17:40:26Z

Eksterne lenker: Lagt inn lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2023 kl. 17:40
Linje 52:		Linje 52:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

			*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Karl_XIIs_angrep_på_Gjelleråsen_og_Bakås_1716 Karl XIIs angrep på Gjelleråsen og Bakås 1716]
	*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Det_f%C3%B8rste_Norgesfelttoget Det første nordiske felttoget]		*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Det_f%C3%B8rste_Norgesfelttoget Det første nordiske felttoget]
	*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Store_nordiske_krig Den store nordiske krig på lokalhistoriewiki.no]		*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Store_nordiske_krig Den store nordiske krig på lokalhistoriewiki.no]

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2023-05-21T19:03:20Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 19:03
Linje 23:		Linje 23:

	Svenskene tok mat fra stabburet, og de forsynte seg grådig. Hvis det ikke var mat der, slaktet de kuer og sauer. Det var ikke noen fornøyelse å ha soldatene på besøk, og nordmennene hisset nok hverandre opp til å slåss mot svenskene når disse skulle forsøke å komme inn til hovedstaden. Det fortelles også at svenskene holdt andakt ved oppstillingen hver morgen, men dette har ikke lagt noen demper på krigslysten!		Svenskene tok mat fra stabburet, og de forsynte seg grådig. Hvis det ikke var mat der, slaktet de kuer og sauer. Det var ikke noen fornøyelse å ha soldatene på besøk, og nordmennene hisset nok hverandre opp til å slåss mot svenskene når disse skulle forsøke å komme inn til hovedstaden. Det fortelles også at svenskene holdt andakt ved oppstillingen hver morgen, men dette har ikke lagt noen demper på krigslysten!
			{{thumb\|DragonCompagniet i Skedsmo.jpg\|Foto: Svein Stidahl}}
			Svenskene forsøkte å komme til [[Akershus festning]] både over Bakås og over Gjelleråsen, men nordmennene beit godt fra seg, og svenskehæren klarte ikke å passere skansene. Nordmennene ble sikkert godt hjulpet av snøen som hindret fienden i å rykke fram utenom veiene. Dessuten var det bare plass til to i bredden, og bak skansene lå nordmennene med gevær og kanoner, og kongen trakk seg tilbake.

	Svenskene forsøkte å komme til [[Akershus festning]] både over Bakås og over Gjelleråsen, men nordmennene beit godt fra seg, og svenskehæren klarte ikke å passere skansene. Nordmennene ble sikkert godt hjulpet av snøen som hindret fienden i å rykke fram utenom veiene. Dessuten var det bare plass til to i bredden, og bak skansene lå nordmennene med gevær og kanoner, og kongen trakk seg tilbake.
	~~{{thumb\|DragonCompagniet i Skedsmo.jpg\|Foto: Svein Stidahl}}~~
	En historie fra Lørenskog kan illustrere noe av slitet i denne krigen. Nordmennene hadde trukket seg tilbake til [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]], og de hadde stoppet under ei furu for å få seg litt mat. De gjorde opp ild og hengte ei gryte over varmen. De skulle akkurat til å koke ertesuppe da det kom en mann løpende med følgende beskjed: «Nå kommer svenskekongen!» De skrubbsultne norske soldatene hadde ikke annet å gjøre enn å stappe lommene fulle av halvkokte erter og stikke av!		En historie fra Lørenskog kan illustrere noe av slitet i denne krigen. Nordmennene hadde trukket seg tilbake til [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]], og de hadde stoppet under ei furu for å få seg litt mat. De gjorde opp ild og hengte ei gryte over varmen. De skulle akkurat til å koke ertesuppe da det kom en mann løpende med følgende beskjed: «Nå kommer svenskekongen!» De skrubbsultne norske soldatene hadde ikke annet å gjøre enn å stappe lommene fulle av halvkokte erter og stikke av!

	Den 17. og 18. mars marsjerte kongen tilbake på isen over [[Øyeren]] helt ned til [[Mork (Spydeberg)\|Mork]] i [[Spydeberg]]. Derfra dro han videre til [[Moss]], og så gikk han mot Akershus fra sjøsida. Hovedstaden ble tatt uten motstand, bortsett fra kanonene på Akershus festning.		Den 17. og 18. mars marsjerte kongen tilbake på isen over [[Øyeren]] helt ned til [[Mork (Spydeberg)\|Mork]] i [[Spydeberg]]. Derfra dro han videre til [[Moss]], og så gikk han mot Akershus fra sjøsida. Hovedstaden ble tatt uten motstand, bortsett fra kanonene på Akershus festning.

	<gallery widths=~~250~~ heights=~~250~~>		<gallery widths=200 heights=200>
	~~Skansene 1995 Britt Floberg~~.~~PNG~~\|Skansesteinen fra 1966 fotografert i 1995. "Her stanset bønder og soldater Carl XII under hans marsj gjennem Skedsmo 1716." Foto ~~Britt Floberg~~.		Teksten gjenoppfriskes.JPG\|Marit Lindback fra Skedsmo Historielag gjenoppfrisker teksten på Skansesteinen i 2021. "Her stanset bønder og soldater Carl XII under hans marsj gjennem Skedsmo 1716." Foto Steinar Bunæs.
	Minnestein Karl XII Stalsberg.JPG\|Minnestein for Karl XIIs opphold på Stalsberg i Skedsmo. Foto: Steinar Bunæs.		Fase 3.JPG\|Skansesteinen fra 1966 fotografert i 1995. "Her stanset bønder og soldater Carl XII under hans marsj gjennem Skedsmo 1716." Foto Steinar Bunæs.
			Minnestein Karl XII Stalsberg.JPG\|Minnestein for Karl XIIs opphold på Stalsberg i Skedsmo. Foto Steinar Bunæs.
	</gallery>		</gallery>

Steinar Bunæs: /* Karl 12. rykker fram */ Lenket

2023-05-21T18:22:37Z

Karl 12. rykker fram: Lenket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 18:22
Linje 12:		Linje 12:
	Den 12. mars 1716 marsjerte svenskekongen med en troppeavdeling på 700 kavalerister inn i Norge. Den første trefningen med norske soldater var ved [[Riser bru]] i [[Høland]]. Derfra dro svenskehæren til [[Svindal (Fet)\|Svindal]] gård i [[Fet]] hvor den overnattet. Det var full vinter fremdeles, og isen lå tjukk på elver og vann. Dette hadde kongen tatt med i beregningen, for da var det lettere å krysse [[Øyeren]], men det hadde snødd veldig, så veiene var nesten uframkommelige for svenskene som ikke hadde ski.		Den 12. mars 1716 marsjerte svenskekongen med en troppeavdeling på 700 kavalerister inn i Norge. Den første trefningen med norske soldater var ved [[Riser bru]] i [[Høland]]. Derfra dro svenskehæren til [[Svindal (Fet)\|Svindal]] gård i [[Fet]] hvor den overnattet. Det var full vinter fremdeles, og isen lå tjukk på elver og vann. Dette hadde kongen tatt med i beregningen, for da var det lettere å krysse [[Øyeren]], men det hadde snødd veldig, så veiene var nesten uframkommelige for svenskene som ikke hadde ski.

	Målet for Karl 12. var [[Akershus festning]], og han hadde valget mellom to veier. Den ene gikk gjennom [[Lørenskog]]. Nordmennene hadde bygd skanser av stein ved [[Bakås skanse(Oslo)\|Bakås skanse]], som ligger ved [[Gamle Strømsvei]], akkurat over grensen til [[Oslo]], ved [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]].		Målet for Karl 12. var [[Akershus festning]], og han hadde valget mellom to veier. Den ene gikk gjennom [[Lørenskog]]. Nordmennene hadde bygd skanser av stein ved [[Bakås skanse (Oslo)\|Bakås skanse]], som ligger ved [[Gamle Strømsvei]], akkurat over grensen til [[Oslo]], ved [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]].

	Den andre veien gikk over [[Gjelleråsen]], og ved den var det også bygd skanser like ovenfor [[Lahaugmoen]]. I dag er disse avmerket med skilt, så det er lett å finne dem. Fullt så lett er det ikke å finne skansene ved Bakåsen, men de er til gjengjeld godt bevart.		Den andre veien gikk over [[Gjelleråsen]], og ved den var det også bygd skanser like ovenfor [[Lahaugmoen]]. I dag er disse avmerket med skilt, så det er lett å finne dem. Fullt så lett er det ikke å finne skansene ved Bakåsen, men de er til gjengjeld godt bevart.

	Den 14. mars kom Karl 12. til Skedsmo, og han slo seg ned på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]], som i dag ligger ved siden av [[Strømmen videregående skole]]. Det er mange som hevder at kongen ble stanset på Korsveien like ovenfor [[Sandbekken ~~(Rælingen)~~\|Sandbekken]] i [[Rælingen]]. Vi kan se rester etter de gamle skansene like ovenfor den bratte bakken opp fra Sandbekken. Skansene ligger som steinhauger ut fra vegen, like ved blokkene i [[Blystadlia (Rælingen)\|Blystadlia]], og de er overgrodd av mose og lyng. Det er imidlertid tvilsomt om det fant sted trefninger her, men det kan godt tenkes at skansene ble kastet opp ved denne anledningen.		Den 14. mars kom Karl 12. til Skedsmo, og han slo seg ned på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]], som i dag ligger ved siden av [[Strømmen videregående skole]]. Det er mange som hevder at kongen ble stanset på Korsveien like ovenfor [[Sandbekken \|Sandbekken]] i [[Rælingen]]. Vi kan se rester etter de gamle skansene like ovenfor den bratte bakken opp fra Sandbekken. Skansene ligger som steinhauger ut fra vegen, like ved blokkene i [[Blystadlia (Rælingen)\|Blystadlia]], og de er overgrodd av mose og lyng. Det er imidlertid tvilsomt om det fant sted trefninger her, men det kan godt tenkes at skansene ble kastet opp ved denne anledningen.

	Mens kongen bodde på Stalsberg, ble soldatene plassert på gårdene rundt. Det var [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Skjetten (Skedsmo)\|Skjetten]], [[Stav (Skedsmo)\|Stav]], [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] og [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]]. Kongen bodde to dager i hovedbygningen som sto der hvor hagen er nå. Det sto tidligere en stein til minne om denne begivenheten i hagen på Stalsberg gård.		Mens kongen bodde på Stalsberg, ble soldatene plassert på gårdene rundt. Det var [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Skjetten (Skedsmo)\|Skjetten]], [[Stav (Skedsmo)\|Stav]], [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] og [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]]. Kongen bodde to dager i hovedbygningen som sto der hvor hagen er nå. Det sto tidligere en stein til minne om denne begivenheten i hagen på Stalsberg gård.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2020-05-26T08:52:38Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2020 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
			[[Bilde:Skansene Gjelleråsen.PNG\|thumb\|500px\|Skansene på Gjelleråsen oppsatt 1716. Groruddalen Historielag og Skedsmo Historielag.]]
			[[Bilde:Hovedskanse.PNG\|thumb\|400px\|Hovedskansen på Gjelleråsen. Groruddalen Historielag og Skedsmo Historielag.]]


	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

Linje 14:		Linje 18:
	Den 14. mars kom Karl 12. til Skedsmo, og han slo seg ned på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]], som i dag ligger ved siden av [[Strømmen videregående skole]]. Det er mange som hevder at kongen ble stanset på Korsveien like ovenfor [[Sandbekken (Rælingen)\|Sandbekken]] i [[Rælingen]]. Vi kan se rester etter de gamle skansene like ovenfor den bratte bakken opp fra Sandbekken. Skansene ligger som steinhauger ut fra vegen, like ved blokkene i [[Blystadlia (Rælingen)\|Blystadlia]], og de er overgrodd av mose og lyng. Det er imidlertid tvilsomt om det fant sted trefninger her, men det kan godt tenkes at skansene ble kastet opp ved denne anledningen.		Den 14. mars kom Karl 12. til Skedsmo, og han slo seg ned på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]], som i dag ligger ved siden av [[Strømmen videregående skole]]. Det er mange som hevder at kongen ble stanset på Korsveien like ovenfor [[Sandbekken (Rælingen)\|Sandbekken]] i [[Rælingen]]. Vi kan se rester etter de gamle skansene like ovenfor den bratte bakken opp fra Sandbekken. Skansene ligger som steinhauger ut fra vegen, like ved blokkene i [[Blystadlia (Rælingen)\|Blystadlia]], og de er overgrodd av mose og lyng. Det er imidlertid tvilsomt om det fant sted trefninger her, men det kan godt tenkes at skansene ble kastet opp ved denne anledningen.

	Mens kongen bodde på Stalsberg, ble soldatene plassert på gårdene rundt. Det var [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Skjetten (Skedsmo)\|Skjetten]], [[Stav (Skedsmo)\|Stav]], [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] og [[Bråte(Skedsmo)\|Bråte]]. Kongen bodde to dager i hovedbygningen som sto der hvor hagen er nå. Det sto tidligere en stein til minne om denne begivenheten i hagen på Stalsberg gård.		Mens kongen bodde på Stalsberg, ble soldatene plassert på gårdene rundt. Det var [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Skjetten (Skedsmo)\|Skjetten]], [[Stav (Skedsmo)\|Stav]], [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] og [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]]. Kongen bodde to dager i hovedbygningen som sto der hvor hagen er nå. Det sto tidligere en stein til minne om denne begivenheten i hagen på Stalsberg gård.

	Kongen var en nøktern mann, og han forsøkte å leve på samme måte som soldatene sine. Han sov på golvet med granbar og halm under seg og sabelen ved sida. Det fortelles at han sto opp klokka fire hver morgen.		Kongen var en nøktern mann, og han forsøkte å leve på samme måte som soldatene sine. Han sov på golvet med granbar og halm under seg og sabelen ved sida. Det fortelles at han sto opp klokka fire hver morgen.
Linje 21:		Linje 25:

	Svenskene forsøkte å komme til [[Akershus festning]] både over Bakås og over Gjelleråsen, men nordmennene beit godt fra seg, og svenskehæren klarte ikke å passere skansene. Nordmennene ble sikkert godt hjulpet av snøen som hindret fienden i å rykke fram utenom veiene. Dessuten var det bare plass til to i bredden, og bak skansene lå nordmennene med gevær og kanoner, og kongen trakk seg tilbake.		Svenskene forsøkte å komme til [[Akershus festning]] både over Bakås og over Gjelleråsen, men nordmennene beit godt fra seg, og svenskehæren klarte ikke å passere skansene. Nordmennene ble sikkert godt hjulpet av snøen som hindret fienden i å rykke fram utenom veiene. Dessuten var det bare plass til to i bredden, og bak skansene lå nordmennene med gevær og kanoner, og kongen trakk seg tilbake.
			{{thumb\|DragonCompagniet i Skedsmo.jpg\|Foto: Svein Stidahl}}
	En historie fra Lørenskog kan illustrere noe av slitet i denne krigen. Nordmennene hadde trukket seg tilbake til [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]], og de hadde stoppet under ei furu for å få seg litt mat. De gjorde opp ild og hengte ei gryte over varmen. De skulle akkurat til å koke ertesuppe da det kom en mann løpende med følgende beskjed: «Nå kommer svenskekongen!» De skrubbsultne norske soldatene hadde ikke annet å gjøre enn å stappe lommene fulle av halvkokte erter og stikke av!		En historie fra Lørenskog kan illustrere noe av slitet i denne krigen. Nordmennene hadde trukket seg tilbake til [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]], og de hadde stoppet under ei furu for å få seg litt mat. De gjorde opp ild og hengte ei gryte over varmen. De skulle akkurat til å koke ertesuppe da det kom en mann løpende med følgende beskjed: «Nå kommer svenskekongen!» De skrubbsultne norske soldatene hadde ikke annet å gjøre enn å stappe lommene fulle av halvkokte erter og stikke av!

	Den 17. og 18. mars marsjerte kongen tilbake på isen over [[Øyeren]] helt ned til [[Mork (Spydeberg)\|Mork]] i [[Spydeberg]]. Derfra dro han videre til [[Moss]], og så gikk han mot Akershus fra sjøsida. Hovedstaden ble tatt uten motstand, bortsett fra kanonene på Akershus festning.		Den 17. og 18. mars marsjerte kongen tilbake på isen over [[Øyeren]] helt ned til [[Mork (Spydeberg)\|Mork]] i [[Spydeberg]]. Derfra dro han videre til [[Moss]], og så gikk han mot Akershus fra sjøsida. Hovedstaden ble tatt uten motstand, bortsett fra kanonene på Akershus festning.

			<gallery widths=250 heights=250>
			Skansene 1995 Britt Floberg.PNG\|Skansesteinen fra 1966 fotografert i 1995. "Her stanset bønder og soldater Carl XII under hans marsj gjennem Skedsmo 1716." Foto Britt Floberg.
			Minnestein Karl XII Stalsberg.JPG\|Minnestein for Karl XIIs opphold på Stalsberg i Skedsmo. Foto: Steinar Bunæs.
			</gallery>

	Mens kongen beleiret Akershus, hentet soldatene mat fra gårdene i [[Aker]] og på [[Romerike]]. Denne gangen klarte svenskene å erobre skansene på Gjelleråsen og Bakås, og de brente ned de festningsverkene som var av tre.		Mens kongen beleiret Akershus, hentet soldatene mat fra gårdene i [[Aker]] og på [[Romerike]]. Denne gangen klarte svenskene å erobre skansene på Gjelleråsen og Bakås, og de brente ned de festningsverkene som var av tre.
	~~{{thumb\|DragonCompagniet i Skedsmo.jpg\|Foto: Svein Stidahl}}~~
	I april 1716 trengte major Trugenfeldt inn i Skedsmo og tok inn på Nitteberg, Kjeller, Berg, Brøter og Sørum med hæren sin. Bøndene ventet på svenskehæren i Asak, men Trugenfeldt krysset ikke [[Leira]].		I april 1716 trengte major Trugenfeldt inn i Skedsmo og tok inn på Nitteberg, Kjeller, Berg, Brøter og Sørum med hæren sin. Bøndene ventet på svenskehæren i Asak, men Trugenfeldt krysset ikke [[Leira]].

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 14:29

2020-01-02T14:29:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:29
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Fet ~~kommune~~]]		[[Kategori:Fet]]
	[[Kategori:Rælingen kommune]]		[[Kategori:Rælingen kommune]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:22:53Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:22
Linje 50:		Linje 50:

	[[Kategori:Store nordiske krig]]		[[Kategori:Store nordiske krig]]
	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Fet kommune]]		[[Kategori:Fet kommune]]
	[[Kategori:Rælingen kommune]]		[[Kategori:Rælingen kommune]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:58:57Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:58
Linje 50:		Linje 50:

	[[Kategori:Store nordiske krig]]		[[Kategori:Store nordiske krig]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Fet kommune]]		[[Kategori:Fet kommune]]
	[[Kategori:Rælingen kommune]]		[[Kategori:Rælingen kommune]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]

Nils Steinar Våge: Foto

2014-11-04T09:04:36Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2014 kl. 09:04
Linje 27:		Linje 27:

	Mens kongen beleiret Akershus, hentet soldatene mat fra gårdene i [[Aker]] og på [[Romerike]]. Denne gangen klarte svenskene å erobre skansene på Gjelleråsen og Bakås, og de brente ned de festningsverkene som var av tre.		Mens kongen beleiret Akershus, hentet soldatene mat fra gårdene i [[Aker]] og på [[Romerike]]. Denne gangen klarte svenskene å erobre skansene på Gjelleråsen og Bakås, og de brente ned de festningsverkene som var av tre.
			{{thumb\|DragonCompagniet i Skedsmo.jpg\|Foto: Svein Stidahl}}
	I april 1716 trengte major Trugenfeldt inn i Skedsmo og tok inn på Nitteberg, Kjeller, Berg, Brøter og Sørum med hæren sin. Bøndene ventet på svenskehæren i Asak, men Trugenfeldt krysset ikke [[Leira]].		I april 1716 trengte major Trugenfeldt inn i Skedsmo og tok inn på Nitteberg, Kjeller, Berg, Brøter og Sørum med hæren sin. Bøndene ventet på svenskehæren i Asak, men Trugenfeldt krysset ikke [[Leira]].

Nils Steinar Våge: Tillegg, korr

2014-11-04T08:31:06Z

Tillegg, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2014 kl. 08:31
Linje 1:		Linje 1:
			Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	'''Den store nordiske krig''' som varte fra 1700 til 1721, satt dype spor i [[Skedsmo]]. Den svenske kongen, [[Karl 12.]], forsøkte i 1716 å erobre Norge etter at han hadde tapt mange slag i Mellom-Europa. Det norske forsvaret lå nede, men da svenskekongen var i anmarsj, våknet forsvarsviljen hos nordmennene. Bøndene kjørte krigsmateriell fra [[Christiania]] til festningen på [[Kongsvinger]], og vardene ble satt i stand igjen over hele [[Østlandet]]. Så snart vardene ble tent, måtte hver våpenfør mann dra i striden. Det var ikke særlig hyggelig for kona og barna som måtte bli igjen på gården. Det kunne være tunge skritt for soldaten over tunet og bort fra familien.		'''Den store nordiske krig''' som varte fra 1700 til 1721, satt dype spor i [[Skedsmo]]. Den svenske kongen, [[Karl 12.]], forsøkte i 1716 å erobre Norge etter at han hadde tapt mange slag i Mellom-Europa. Det norske forsvaret lå nede, men da svenskekongen var i anmarsj, våknet forsvarsviljen hos nordmennene. Bøndene kjørte krigsmateriell fra [[Christiania]] til festningen på [[Kongsvinger]], og vardene ble satt i stand igjen over hele [[Østlandet]]. Så snart vardene ble tent, måtte hver våpenfør mann dra i striden. Det var ikke særlig hyggelig for kona og barna som måtte bli igjen på gården. Det kunne være tunge skritt for soldaten over tunet og bort fra familien.

	Soldatene i [[Skedsmo]] hørte til Det første nasjonale dragonregiment som var et hesteregiment. Dette passet godt for Skedsmo hvor hesten har spilt en sentral rolle gjennom hele historien. Det er ikke tilfeldig at Skedsmo har tre hestehoder i kommunevåpenet.		Soldatene i Skedsmo hørte til ''Det første nasjonale dragonregiment'' som var et hesteregiment. Dette passet godt for Skedsmo hvor hesten har spilt en sentral rolle gjennom hele historien. Det er ikke tilfeldig at Skedsmo har tre hestehoder i kommunevåpenet.

	==Karl 12. rykker fram==		==Karl 12. rykker fram==
	Den 12. mars 1716 marsjerte svenskekongen med en troppeavdeling på 700 kavalerister inn i Norge. Den første trefningen med norske soldater var ved [[Riser bru]] i [[Høland]]. Derfra dro svenskehæren til [[Svindal (Fet)\|Svindal]] gård i [[Fet]] hvor den overnattet. Det var full vinter fremdeles, og isen lå tjukk på elver og vann. Dette hadde kongen tatt med i beregningen, for da var det lettere å krysse [[Øyeren]], men det hadde snødd veldig, så veiene var nesten uframkommelige for svenskene som ikke hadde ski.		Den 12. mars 1716 marsjerte svenskekongen med en troppeavdeling på 700 kavalerister inn i Norge. Den første trefningen med norske soldater var ved [[Riser bru]] i [[Høland]]. Derfra dro svenskehæren til [[Svindal (Fet)\|Svindal]] gård i [[Fet]] hvor den overnattet. Det var full vinter fremdeles, og isen lå tjukk på elver og vann. Dette hadde kongen tatt med i beregningen, for da var det lettere å krysse [[Øyeren]], men det hadde snødd veldig, så veiene var nesten uframkommelige for svenskene som ikke hadde ski.

	Målet for Karl 12. var [[Akershus festning]], og han hadde valget mellom to veier. Den ene gikk gjennom [[Lørenskog]]. Nordmennene hadde bygd skanser av stein ved [[Bakås skanse(Oslo)\|Bakås skanse]], som ligger ved [[Gamle Strømsvei]], akkurat over grensen til [[Oslo]] ~~i dag~~, ved [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]].		Målet for Karl 12. var [[Akershus festning]], og han hadde valget mellom to veier. Den ene gikk gjennom [[Lørenskog]]. Nordmennene hadde bygd skanser av stein ved [[Bakås skanse(Oslo)\|Bakås skanse]], som ligger ved [[Gamle Strømsvei]], akkurat over grensen til [[Oslo]], ved [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]].

	Den andre veien gikk over [[Gjelleråsen]], og ved den var det også bygd skanser like ovenfor [[Lahaugmoen]]. I dag er disse avmerket med skilt, så det er lett å finne dem. Fullt så lett er det ikke å finne skansene ved Bakåsen, men de er til gjengjeld godt bevart.		Den andre veien gikk over [[Gjelleråsen]], og ved den var det også bygd skanser like ovenfor [[Lahaugmoen]]. I dag er disse avmerket med skilt, så det er lett å finne dem. Fullt så lett er det ikke å finne skansene ved Bakåsen, men de er til gjengjeld godt bevart.
	~~Den 14. mars kom Karl 12. til Skedsmo, og han slo seg ned på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]], som i dag ligger ved siden av [[Strømmen videregående skole]] .~~

	Det er mange som hevder at kongen ble stanset på Korsveien like ovenfor [[Sandbekken (Rælingen)\|Sandbekken]] i [[Rælingen]]. Vi kan se rester etter de gamle skansene like ovenfor den bratte bakken opp fra Sandbekken. Skansene ligger som steinhauger ut fra vegen, like ved blokkene i [[Blystadlia (Rælingen)\|Blystadlia]], og de er overgrodd av mose og lyng.		Den 14. mars kom Karl 12. til Skedsmo, og han slo seg ned på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]], som i dag ligger ved siden av [[Strømmen videregående skole]]. Det er mange som hevder at kongen ble stanset på Korsveien like ovenfor [[Sandbekken (Rælingen)\|Sandbekken]] i [[Rælingen]]. Vi kan se rester etter de gamle skansene like ovenfor den bratte bakken opp fra Sandbekken. Skansene ligger som steinhauger ut fra vegen, like ved blokkene i [[Blystadlia (Rælingen)\|Blystadlia]], og de er overgrodd av mose og lyng. Det er imidlertid tvilsomt om det fant sted trefninger her, men det kan godt tenkes at skansene ble kastet opp ved denne anledningen.

	~~Det er imidlertid tvilsomt om det fant sted trefninger her, men det kan godt tenkes at skansene ble kastet opp ved denne anledningen.~~
	Mens kongen bodde på Stalsberg, ble soldatene plassert på gårdene rundt. Det var [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Skjetten (Skedsmo)\|Skjetten]], [[Stav (Skedsmo)\|Stav]], [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] og [[Bråte(Skedsmo)\|Bråte]]. Kongen bodde to dager i hovedbygningen som sto der hvor hagen er nå. Det sto tidligere en stein til minne om denne begivenheten i hagen på Stalsberg gård.		Mens kongen bodde på Stalsberg, ble soldatene plassert på gårdene rundt. Det var [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Skjetten (Skedsmo)\|Skjetten]], [[Stav (Skedsmo)\|Stav]], [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] og [[Bråte(Skedsmo)\|Bråte]]. Kongen bodde to dager i hovedbygningen som sto der hvor hagen er nå. Det sto tidligere en stein til minne om denne begivenheten i hagen på Stalsberg gård.

Linje 24:		Linje 24:
	En historie fra Lørenskog kan illustrere noe av slitet i denne krigen. Nordmennene hadde trukket seg tilbake til [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]], og de hadde stoppet under ei furu for å få seg litt mat. De gjorde opp ild og hengte ei gryte over varmen. De skulle akkurat til å koke ertesuppe da det kom en mann løpende med følgende beskjed: «Nå kommer svenskekongen!» De skrubbsultne norske soldatene hadde ikke annet å gjøre enn å stappe lommene fulle av halvkokte erter og stikke av!		En historie fra Lørenskog kan illustrere noe av slitet i denne krigen. Nordmennene hadde trukket seg tilbake til [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]], og de hadde stoppet under ei furu for å få seg litt mat. De gjorde opp ild og hengte ei gryte over varmen. De skulle akkurat til å koke ertesuppe da det kom en mann løpende med følgende beskjed: «Nå kommer svenskekongen!» De skrubbsultne norske soldatene hadde ikke annet å gjøre enn å stappe lommene fulle av halvkokte erter og stikke av!

	Den 17. og 18. mars marsjerte kongen tilbake over [[Øyeren]] ~~på isen~~ helt ned til [[Mork (Spydeberg)\|Mork]] i [[Spydeberg]]. Derfra dro han videre til [[Moss]], og så gikk han mot Akershus fra sjøsida. Hovedstaden ble tatt uten motstand, bortsett fra kanonene på Akershus festning.		Den 17. og 18. mars marsjerte kongen tilbake på isen over [[Øyeren]] helt ned til [[Mork (Spydeberg)\|Mork]] i [[Spydeberg]]. Derfra dro han videre til [[Moss]], og så gikk han mot Akershus fra sjøsida. Hovedstaden ble tatt uten motstand, bortsett fra kanonene på Akershus festning.

	Mens kongen beleiret Akershus, hentet soldatene mat fra gårdene i [[Aker]] og på [[Romerike]]. Denne gangen klarte svenskene å erobre skansene på Gjelleråsen og Bakås, og de brente ned de festningsverkene som var av tre.		Mens kongen beleiret Akershus, hentet soldatene mat fra gårdene i [[Aker]] og på [[Romerike]]. Denne gangen klarte svenskene å erobre skansene på Gjelleråsen og Bakås, og de brente ned de festningsverkene som var av tre.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 18:22
Linje 12:		Linje 12:
	Den 12. mars 1716 marsjerte svenskekongen med en troppeavdeling på 700 kavalerister inn i Norge. Den første trefningen med norske soldater var ved [[Riser bru]] i [[Høland]]. Derfra dro svenskehæren til [[Svindal (Fet)\|Svindal]] gård i [[Fet]] hvor den overnattet. Det var full vinter fremdeles, og isen lå tjukk på elver og vann. Dette hadde kongen tatt med i beregningen, for da var det lettere å krysse [[Øyeren]], men det hadde snødd veldig, så veiene var nesten uframkommelige for svenskene som ikke hadde ski.		Den 12. mars 1716 marsjerte svenskekongen med en troppeavdeling på 700 kavalerister inn i Norge. Den første trefningen med norske soldater var ved [[Riser bru]] i [[Høland]]. Derfra dro svenskehæren til [[Svindal (Fet)\|Svindal]] gård i [[Fet]] hvor den overnattet. Det var full vinter fremdeles, og isen lå tjukk på elver og vann. Dette hadde kongen tatt med i beregningen, for da var det lettere å krysse [[Øyeren]], men det hadde snødd veldig, så veiene var nesten uframkommelige for svenskene som ikke hadde ski.

	Målet for Karl 12. var [[Akershus festning]], og han hadde valget mellom to veier. Den ene gikk gjennom [[Lørenskog]]. Nordmennene hadde bygd skanser av stein ved [[Bakås skanse(Oslo)\|Bakås skanse]], som ligger ved [[Gamle Strømsvei]], akkurat over grensen til [[Oslo]], ved [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]].		Målet for Karl 12. var [[Akershus festning]], og han hadde valget mellom to veier. Den ene gikk gjennom [[Lørenskog]]. Nordmennene hadde bygd skanser av stein ved [[Bakås skanse (Oslo)\|Bakås skanse]], som ligger ved [[Gamle Strømsvei]], akkurat over grensen til [[Oslo]], ved [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]].

	Den andre veien gikk over [[Gjelleråsen]], og ved den var det også bygd skanser like ovenfor [[Lahaugmoen]]. I dag er disse avmerket med skilt, så det er lett å finne dem. Fullt så lett er det ikke å finne skansene ved Bakåsen, men de er til gjengjeld godt bevart.		Den andre veien gikk over [[Gjelleråsen]], og ved den var det også bygd skanser like ovenfor [[Lahaugmoen]]. I dag er disse avmerket med skilt, så det er lett å finne dem. Fullt så lett er det ikke å finne skansene ved Bakåsen, men de er til gjengjeld godt bevart.

	Den 14. mars kom Karl 12. til Skedsmo, og han slo seg ned på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]], som i dag ligger ved siden av [[Strømmen videregående skole]]. Det er mange som hevder at kongen ble stanset på Korsveien like ovenfor [[Sandbekken ~~(Rælingen)~~\|Sandbekken]] i [[Rælingen]]. Vi kan se rester etter de gamle skansene like ovenfor den bratte bakken opp fra Sandbekken. Skansene ligger som steinhauger ut fra vegen, like ved blokkene i [[Blystadlia (Rælingen)\|Blystadlia]], og de er overgrodd av mose og lyng. Det er imidlertid tvilsomt om det fant sted trefninger her, men det kan godt tenkes at skansene ble kastet opp ved denne anledningen.		Den 14. mars kom Karl 12. til Skedsmo, og han slo seg ned på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]], som i dag ligger ved siden av [[Strømmen videregående skole]]. Det er mange som hevder at kongen ble stanset på Korsveien like ovenfor [[Sandbekken \|Sandbekken]] i [[Rælingen]]. Vi kan se rester etter de gamle skansene like ovenfor den bratte bakken opp fra Sandbekken. Skansene ligger som steinhauger ut fra vegen, like ved blokkene i [[Blystadlia (Rælingen)\|Blystadlia]], og de er overgrodd av mose og lyng. Det er imidlertid tvilsomt om det fant sted trefninger her, men det kan godt tenkes at skansene ble kastet opp ved denne anledningen.

	Mens kongen bodde på Stalsberg, ble soldatene plassert på gårdene rundt. Det var [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Skjetten (Skedsmo)\|Skjetten]], [[Stav (Skedsmo)\|Stav]], [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] og [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]]. Kongen bodde to dager i hovedbygningen som sto der hvor hagen er nå. Det sto tidligere en stein til minne om denne begivenheten i hagen på Stalsberg gård.		Mens kongen bodde på Stalsberg, ble soldatene plassert på gårdene rundt. Det var [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Skjetten (Skedsmo)\|Skjetten]], [[Stav (Skedsmo)\|Stav]], [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] og [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]]. Kongen bodde to dager i hovedbygningen som sto der hvor hagen er nå. Det sto tidligere en stein til minne om denne begivenheten i hagen på Stalsberg gård.