Kjeldearkiv:Fimbul nr 11 - 1990 - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 4. mai 2026 kl. 17:49

2026-05-04T17:49:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 17:49
Linje 827:		Linje 827:
	\| \|\| Christopher Axelsøn, leielending -husmann?- \|\|		\| \|\| Christopher Axelsøn, leielending -husmann?- \|\|
	\|- valign="top"		\|- valign="top"
	\| \|\| colspan="2"\|<br/>Av [[Olav ~~Engelbrektson\|Olav Engelbrektssøns~~]] [[Leksikon:Jordebok\|jordebog]] av 1533, fortegnelsen over St Olavs jorder -Sancte Oluffz jorder- er "Item aff Lydelandd j spann" tatt med.		\| \|\| colspan="2"\|<br/>Av [[Olav Engelbrektsson]]s [[Leksikon:Jordebok\|jordebog]] av 1533, fortegnelsen over St Olavs jorder -Sancte Oluffz jorder- er "Item aff Lydelandd j spann" tatt med.
	\|- valign="top"		\|- valign="top"
	\| align="center" colspan="3"\|----------		\| align="center" colspan="3"\|----------

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:19:08Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:19
Linje 465:		Linje 465:
	I ekteskapet Ole og Beret var det sønnen Lars Olsen som overtok farsgården til han overlot den til sønnen Andres. Ole Jakobsen berettet at da han kom til Lenvikmark var all jord Kongens eiendom. <br/>		I ekteskapet Ole og Beret var det sønnen Lars Olsen som overtok farsgården til han overlot den til sønnen Andres. Ole Jakobsen berettet at da han kom til Lenvikmark var all jord Kongens eiendom. <br/>

	Til bolighus var å nytte torvgammer likeså til fjøsgård, men til høyhus og uthus ~~forøvrig~~ var nyttet byggemateriell av bjørk og furu som var tatt av statsskogen, og bjørkenever nyttet til taktekke under torva, og mellom torva og innerveggen i bolighuset og fjøset. <br/>		Til bolighus var å nytte torvgammer likeså til fjøsgård, men til høyhus og uthus for øvrig var nyttet byggemateriell av bjørk og furu som var tatt av statsskogen, og bjørkenever nyttet til taktekke under torva, og mellom torva og innerveggen i bolighuset og fjøset. <br/>

	Om vinteren dreves det en del husflidsarbeide av dem som ikke var på fiske på Lofoten og Finnmark. <br/>		Om vinteren dreves det en del husflidsarbeide av dem som ikke var på fiske på Lofoten og Finnmark. <br/>

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 11 - 1990 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 11 - 1990

2023-12-15T08:48:46Z

Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 11 - 1990 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 11 - 1990

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:48
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig på 15. des. 2023 kl. 08:48

2023-12-15T08:48:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:48
Linje 1 931:		Linje 1 931:
	[[Kategori:1990]]		[[Kategori:1990]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Ikke F-merking}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

2023-09-05T12:04:49Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 12:04
Linje 1 928:		Linje 1 928:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	~~[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]~~
	[[Kategori:1990]]		[[Kategori:1990]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

2023-05-09T10:33:55Z

Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 10:33
Linje 404:		Linje 404:
	Det fortelles om en hendelse ombord på "Haldis". Det var helt fullt på damelugaren, og hun fikk ikke sitteplass. Blant annet satt der en tysker og sov. Hanna visste på råd. Hun gikk og fylte sykkelpumpa med vann, kom inn i lugaren og spruta vannet i ansiktet på tyskeren, og sitteplass fikk hun. <br/>		Det fortelles om en hendelse ombord på "Haldis". Det var helt fullt på damelugaren, og hun fikk ikke sitteplass. Blant annet satt der en tysker og sov. Hanna visste på råd. Hun gikk og fylte sykkelpumpa med vann, kom inn i lugaren og spruta vannet i ansiktet på tyskeren, og sitteplass fikk hun. <br/>

	Hanna drev sin handelsvirksomhet under krigen og. Det blev mindre og mindre mat ~~etter hvert~~		Hanna drev sin handelsvirksomhet under krigen og. Det blev mindre og mindre mat etterhvert, og de som bodde i byen, hadde det ikke så greit bestandig. Nå blev hun ønsket virkelig velkommen med sekken sin. Kanskje det var mulig å få kjøpe litt landmannsprodukter. Og Hanna sviktet ikke sine gamle kunder. Hun delte så godt hun kunne slik at det kunne bli litt til hver. Til og med noen av dem som sympatiserte med okkupasjonsmakten, var hennes kunder. <br/>
	, og de som bodde i byen, hadde det ikke så greit bestandig. Nå blev hun ønsket virkelig velkommen med sekken sin. Kanskje det var mulig å få kjøpe litt landmannsprodukter. Og Hanna sviktet ikke sine gamle kunder. Hun delte så godt hun kunne slik at det kunne bli litt til hver. Til og med noen av dem som sympatiserte med okkupasjonsmakten, var hennes kunder. <br/>

	Hun fortsatte med reisinga. Nå fraktet hun ikke bare smør og ost i sekken sin. Det hendte også at hun hadde radiobatterier og slike ting med seg tilbake. <br/>		Hun fortsatte med reisinga. Nå fraktet hun ikke bare smør og ost i sekken sin. Det hendte også at hun hadde radiobatterier og slike ting med seg tilbake. <br/>

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:32:24Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:32
Linje 404:		Linje 404:
	Det fortelles om en hendelse ombord på "Haldis". Det var helt fullt på damelugaren, og hun fikk ikke sitteplass. Blant annet satt der en tysker og sov. Hanna visste på råd. Hun gikk og fylte sykkelpumpa med vann, kom inn i lugaren og spruta vannet i ansiktet på tyskeren, og sitteplass fikk hun. <br/>		Det fortelles om en hendelse ombord på "Haldis". Det var helt fullt på damelugaren, og hun fikk ikke sitteplass. Blant annet satt der en tysker og sov. Hanna visste på råd. Hun gikk og fylte sykkelpumpa med vann, kom inn i lugaren og spruta vannet i ansiktet på tyskeren, og sitteplass fikk hun. <br/>

	Hanna drev sin handelsvirksomhet under krigen og. Det blev mindre og mindre mat ~~etterhvert~~, og de som bodde i byen, hadde det ikke så greit bestandig. Nå blev hun ønsket virkelig velkommen med sekken sin. Kanskje det var mulig å få kjøpe litt landmannsprodukter. Og Hanna sviktet ikke sine gamle kunder. Hun delte så godt hun kunne slik at det kunne bli litt til hver. Til og med noen av dem som sympatiserte med okkupasjonsmakten, var hennes kunder. <br/>		Hanna drev sin handelsvirksomhet under krigen og. Det blev mindre og mindre mat etter hvert
			, og de som bodde i byen, hadde det ikke så greit bestandig. Nå blev hun ønsket virkelig velkommen med sekken sin. Kanskje det var mulig å få kjøpe litt landmannsprodukter. Og Hanna sviktet ikke sine gamle kunder. Hun delte så godt hun kunne slik at det kunne bli litt til hver. Til og med noen av dem som sympatiserte med okkupasjonsmakten, var hennes kunder. <br/>

	Hun fortsatte med reisinga. Nå fraktet hun ikke bare smør og ost i sekken sin. Det hendte også at hun hadde radiobatterier og slike ting med seg tilbake. <br/>		Hun fortsatte med reisinga. Nå fraktet hun ikke bare smør og ost i sekken sin. Det hendte også at hun hadde radiobatterier og slike ting med seg tilbake. <br/>

Olve Utne: {{bm}}

2020-03-26T14:00:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 14:00
Linje 1 930:		Linje 1 930:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1990]]		[[Kategori:1990]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Livberging i ei fjellbygd */

2019-06-26T15:44:01Z

Livberging i ei fjellbygd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 15:44
Linje 657:		Linje 657:
	Omkring 1925 var veien gjennombrutt fra Lenvikmark og ned til sjøen. <br/>		Omkring 1925 var veien gjennombrutt fra Lenvikmark og ned til sjøen. <br/>

	Nødsarbeid blei ofte nyttet for å få fullført dette veianlegget, og det hendte at de måtte ta til takke med 2 kroner dagen. Til å begynne med var det bare ei stokkebru over Jansbakkelva. Først i 1929 blei brua over denne elva ferdig. <br/>		[[Nødsarbeid]] blei ofte nyttet for å få fullført dette veianlegget, og det hendte at de måtte ta til takke med 2 kroner dagen. Til å begynne med var det bare ei stokkebru over Jansbakkelva. Først i 1929 blei brua over denne elva ferdig. <br/>

	Når den første bilen var oppe i Lenvikmark, kan man ikke si så sikkert, men John Mikal Løvli husker at da hans bror gifta seg den 1. juli 1927, da var her to biler oppe på Nergård og henta brudefolket og kjørte dem til Evenes og tilbake igjen. Veien over Herjangsfjellet blei åpna i 1938. Det var oppsynsmann Løften som åpna veien ved Skallvassbrua. <br/>		Når den første bilen var oppe i Lenvikmark, kan man ikke si så sikkert, men John Mikal Løvli husker at da hans bror gifta seg den 1. juli 1927, da var her to biler oppe på Nergård og henta brudefolket og kjørte dem til Evenes og tilbake igjen. Veien over Herjangsfjellet blei åpna i 1938. Det var oppsynsmann Løften som åpna veien ved Skallvassbrua. <br/>

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:42:06Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:42
Linje 1 928:		Linje 1 928:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1990]]		[[Kategori:1990]]