Kjeldearkiv:Fimbul nr 16 - 1996 - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Forøvrig +For øvrig, -forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:19:14Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Forøvrig +For øvrig, -forøvrig +for øvrig)

Stigrp: lenke til egen artikkel om Olaf Moe

2024-07-20T06:25:35Z

lenke til egen artikkel om Olaf Moe

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2024 kl. 06:25
Linje 601:		Linje 601:
	Arbeidsdagen på prestegården var krevende, så Ragna husker at hun syntes det var hyggelig avveksling å få være med når presten hadde tjenesteærend på den andre sida av fjorden. Presten hadde fast båtskyss over fjorden, og de for i vær og uvær. Hun kan ikke huske at noen tur ble avlyst, men en gang Ragna var med, var det formelig storm, noe hun likte svært dårlig, så etter den turen så hun været an før hun bestemte seg for å være med. <br/>		Arbeidsdagen på prestegården var krevende, så Ragna husker at hun syntes det var hyggelig avveksling å få være med når presten hadde tjenesteærend på den andre sida av fjorden. Presten hadde fast båtskyss over fjorden, og de for i vær og uvær. Hun kan ikke huske at noen tur ble avlyst, men en gang Ragna var med, var det formelig storm, noe hun likte svært dårlig, så etter den turen så hun været an før hun bestemte seg for å være med. <br/>

	Ragna hadde lyst til å se seg om i landet, så hun slutta i prestegården etter 3 år og fikk seg arbeid i Oslo. Der tjente hun først hos professor [~~https://no.wikipedia.org/wiki/Olaf_Edvard_Moe~~ Olaf Moe], seinere hos andre. Hun ble i Oslo i 10 år. Mens hun var i Oslo, gikk hun også på bibelskole. <br/>		Ragna hadde lyst til å se seg om i landet, så hun slutta i prestegården etter 3 år og fikk seg arbeid i Oslo. Der tjente hun først hos professor [[Olaf Moe (1876–1963)\|Olaf Moe]] seinere hos andre. Hun ble i Oslo i 10 år. Mens hun var i Oslo, gikk hun også på bibelskole. <br/>

	Det er utrolig interessant å snakke med Ragna. Hun husker godt og er så blid og koselig. Flink til å fortelle er hun også. <br/>		Det er utrolig interessant å snakke med Ragna. Hun husker godt og er så blid og koselig. Flink til å fortelle er hun også. <br/>

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 16 - 1996 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 16 - 1996

2023-12-15T08:48:14Z

Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 16 - 1996 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 16 - 1996

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:48

Marianne Wiig på 15. des. 2023 kl. 08:48

2023-12-15T08:48:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:48
Linje 2 068:		Linje 2 068:
	[[Kategori:1996]]		[[Kategori:1996]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Ikke F-merking}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

2023-09-05T12:04:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 12:04
Linje 2 065:		Linje 2 065:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	~~[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]~~
	[[Kategori:1996]]		[[Kategori:1996]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

2023-05-08T10:36:06Z

Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 10:36
Linje 169:		Linje 169:
	Mester Johannes, eller Mesteren som han for det meste blir kalt kommer istedet til å spille en viktig rolle for Anders. <br/>		Mester Johannes, eller Mesteren som han for det meste blir kalt kommer istedet til å spille en viktig rolle for Anders. <br/>

	I utgangspunktet får vi ingen klar tidsangivelse for romanene. Vi veit at vi er tilbake i jektetida. Vi får ~~etter hvert~~		I utgangspunktet får vi ingen klar tidsangivelse for romanene. Vi veit at vi er tilbake i jektetida. Vi får etterhvert vite öm striden mellom Bergen og Trondheim som hovedhandelssted for Nord-Norge. I "Landing i mørket" får vi imidlertid vite at Hans Bull har vært i krigen sammen med Jørgen Bjelke og Hannibal Sehested. Da er vi straks på sikrere grunn. <br/>
	vite öm striden mellom Bergen og Trondheim som hovedhandelssted for Nord-Norge. I "Landing i mørket" får vi imidlertid vite at Hans Bull har vært i krigen sammen med Jørgen Bjelke og Hannibal Sehested. Da er vi straks på sikrere grunn. <br/>

	Den krigen det i så fall må være snakk om er den relativt kortvarige feiden mellom Danmark/Norge og Sverige om Jemtland og Herjedalen. Etter at svenskenes beleiring av Trondheim var over, hærsatte Jørgen Bjelke Jemtland i 1657/58. <br/>		Den krigen det i så fall må være snakk om er den relativt kortvarige feiden mellom Danmark/Norge og Sverige om Jemtland og Herjedalen. Etter at svenskenes beleiring av Trondheim var over, hærsatte Jørgen Bjelke Jemtland i 1657/58. <br/>
Linje 176:		Linje 175:
	Det er han og Hannibal Sehested Hans Bull søker hjelp hos for å få hand om Sandholmen etter at han er kommet i klammeri med presten og fogden. <br/>		Det er han og Hannibal Sehested Hans Bull søker hjelp hos for å få hand om Sandholmen etter at han er kommet i klammeri med presten og fogden. <br/>

	Vi følger Anders opp gjennom ungdommen. Han plages mye over skamma mora har påført familien ved å gi seg i hop med Hans Bull like etter at faren blei borte. Vennskapet med Mesteren og nabogutten Peder blir til stor hjelp for han. Mesteren lærer han å skrive og regne. Det er Mesteren som får hovedtilsynet med oppbygginga av Sandholmen som handelssted. Anders går sammen med ham i dette, og lærer dermed byggekunsten. Han blir ~~etter hvert~~		Vi følger Anders opp gjennom ungdommen. Han plages mye over skamma mora har påført familien ved å gi seg i hop med Hans Bull like etter at faren blei borte. Vennskapet med Mesteren og nabogutten Peder blir til stor hjelp for han. Mesteren lærer han å skrive og regne. Det er Mesteren som får hovedtilsynet med oppbygginga av Sandholmen som handelssted. Anders går sammen med ham i dette, og lærer dermed byggekunsten. Han blir etterhvert etterspurt som bygningsmann. <br/>
	etterspurt som bygningsmann. <br/>

	Mora til Anders, Valborg får vi vite kom fra Skånland. En slektning av henne, Kirsten Rask sitter som enke på en gård kalt Torestad. Fra henne kommer det bud til Valborg om ho kan skaffe henne en skikkelig bygningsmann for å bygge opp gården hennes som står for fall. Anders slår til, tar vennen Peder med seg og seiler nordover til Torestad: <br/>		Mora til Anders, Valborg får vi vite kom fra Skånland. En slektning av henne, Kirsten Rask sitter som enke på en gård kalt Torestad. Fra henne kommer det bud til Valborg om ho kan skaffe henne en skikkelig bygningsmann for å bygge opp gården hennes som står for fall. Anders slår til, tar vennen Peder med seg og seiler nordover til Torestad: <br/>

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:44:52Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:44
Linje 169:		Linje 169:
	Mester Johannes, eller Mesteren som han for det meste blir kalt kommer istedet til å spille en viktig rolle for Anders. <br/>		Mester Johannes, eller Mesteren som han for det meste blir kalt kommer istedet til å spille en viktig rolle for Anders. <br/>

	I utgangspunktet får vi ingen klar tidsangivelse for romanene. Vi veit at vi er tilbake i jektetida. Vi får ~~etterhvert~~ vite öm striden mellom Bergen og Trondheim som hovedhandelssted for Nord-Norge. I "Landing i mørket" får vi imidlertid vite at Hans Bull har vært i krigen sammen med Jørgen Bjelke og Hannibal Sehested. Da er vi straks på sikrere grunn. <br/>		I utgangspunktet får vi ingen klar tidsangivelse for romanene. Vi veit at vi er tilbake i jektetida. Vi får etter hvert
			vite öm striden mellom Bergen og Trondheim som hovedhandelssted for Nord-Norge. I "Landing i mørket" får vi imidlertid vite at Hans Bull har vært i krigen sammen med Jørgen Bjelke og Hannibal Sehested. Da er vi straks på sikrere grunn. <br/>

	Den krigen det i så fall må være snakk om er den relativt kortvarige feiden mellom Danmark/Norge og Sverige om Jemtland og Herjedalen. Etter at svenskenes beleiring av Trondheim var over, hærsatte Jørgen Bjelke Jemtland i 1657/58. <br/>		Den krigen det i så fall må være snakk om er den relativt kortvarige feiden mellom Danmark/Norge og Sverige om Jemtland og Herjedalen. Etter at svenskenes beleiring av Trondheim var over, hærsatte Jørgen Bjelke Jemtland i 1657/58. <br/>
Linje 175:		Linje 176:
	Det er han og Hannibal Sehested Hans Bull søker hjelp hos for å få hand om Sandholmen etter at han er kommet i klammeri med presten og fogden. <br/>		Det er han og Hannibal Sehested Hans Bull søker hjelp hos for å få hand om Sandholmen etter at han er kommet i klammeri med presten og fogden. <br/>

	Vi følger Anders opp gjennom ungdommen. Han plages mye over skamma mora har påført familien ved å gi seg i hop med Hans Bull like etter at faren blei borte. Vennskapet med Mesteren og nabogutten Peder blir til stor hjelp for han. Mesteren lærer han å skrive og regne. Det er Mesteren som får hovedtilsynet med oppbygginga av Sandholmen som handelssted. Anders går sammen med ham i dette, og lærer dermed byggekunsten. Han blir ~~etterhvert~~ etterspurt som bygningsmann. <br/>		Vi følger Anders opp gjennom ungdommen. Han plages mye over skamma mora har påført familien ved å gi seg i hop med Hans Bull like etter at faren blei borte. Vennskapet med Mesteren og nabogutten Peder blir til stor hjelp for han. Mesteren lærer han å skrive og regne. Det er Mesteren som får hovedtilsynet med oppbygginga av Sandholmen som handelssted. Anders går sammen med ham i dette, og lærer dermed byggekunsten. Han blir etter hvert
			etterspurt som bygningsmann. <br/>

	Mora til Anders, Valborg får vi vite kom fra Skånland. En slektning av henne, Kirsten Rask sitter som enke på en gård kalt Torestad. Fra henne kommer det bud til Valborg om ho kan skaffe henne en skikkelig bygningsmann for å bygge opp gården hennes som står for fall. Anders slår til, tar vennen Peder med seg og seiler nordover til Torestad: <br/>		Mora til Anders, Valborg får vi vite kom fra Skånland. En slektning av henne, Kirsten Rask sitter som enke på en gård kalt Torestad. Fra henne kommer det bud til Valborg om ho kan skaffe henne en skikkelig bygningsmann for å bygge opp gården hennes som står for fall. Anders slår til, tar vennen Peder med seg og seiler nordover til Torestad: <br/>

Olve Utne: {{bm}}

2020-03-26T13:58:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 13:58
Linje 2 067:		Linje 2 067:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1996]]		[[Kategori:1996]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:40:42Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:40
Linje 2 065:		Linje 2 065:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1996]]		[[Kategori:1996]]

Eivind Sørensen på 30. des. 2015 kl. 12:16

2015-12-30T12:16:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2015 kl. 12:16
Linje 4:		Linje 4:

	=== Fra redaksjonen ===		=== Fra redaksjonen ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Fjorårets "[[Fimbul]]" hadde ett tema - krig og okkupasjon. Årets "[[Fimbul]]" derimot tar leserne med innom mange forskjellige temaer, fra kirka på Evenes til fortellinga om Elen som bodde i en gamme på Parten. <br /><br />		Fjorårets "[[Fimbul]]" hadde ett tema - krig og okkupasjon. Årets "[[Fimbul]]" derimot tar leserne med innom mange forskjellige temaer, fra kirka på Evenes til fortellinga om Elen som bodde i en gamme på Parten. <br /><br />
	Vi har intervjuet eldre Evenes-væringer og mottatt en god del stoff fra leserne. Kommunikasjonen mellom leserne og redaksjonen er helt nødvendig for at "[[Fimbul]]" skal bestå. Hjertelig takk for stoff, tegninger og fotografier. Send mer! Dere sitter inne med mye interessant viten. Spiss blyanten og sett i gang! <br /><br />		Vi har intervjuet eldre Evenes-væringer og mottatt en god del stoff fra leserne. Kommunikasjonen mellom leserne og redaksjonen er helt nødvendig for at "[[Fimbul]]" skal bestå. Hjertelig takk for stoff, tegninger og fotografier. Send mer! Dere sitter inne med mye interessant viten. Spiss blyanten og sett i gang! <br /><br />
Linje 91:		Linje 93:
	<br/>		<br/>
	=== Madtz Homles kirke ===		=== Madtz Homles kirke ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Madtz Olufssønn Homle kom til Evenes som residerende kapellan den 25. april 1670. Han ble gift med enken etter sin forgjenger. Homle var en av de driftigste prester som til da hadde vært på Evenes. <br/>		Madtz Olufssønn Homle kom til Evenes som residerende kapellan den 25. april 1670. Han ble gift med enken etter sin forgjenger. Homle var en av de driftigste prester som til da hadde vært på Evenes. <br/>
Linje 113:		Linje 116:

	=== Altertavlen i Evenes kirke ===		=== Altertavlen i Evenes kirke ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Altertavlen i Evenes kirke har tittelen "Jesus velsigner de små barna".<br/>Maleriet på tavlen er utført av Johan Gørbitz til kirkens 50-årsjubileum 1850.<br/>Predellen, som altertavlen hviler på, har årstallet 1739 og er fra stedets kirke nummer to.<br/>Høyde 3,65 meter, bredde 2,15 meter}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Altertavlen i Evenes kirke har tittelen "Jesus velsigner de små barna".<br/>Maleriet på tavlen er utført av Johan Gørbitz til kirkens 50-årsjubileum 1850.<br/>Predellen, som altertavlen hviler på, har årstallet 1739 og er fra stedets kirke nummer to.<br/>Høyde 3,65 meter, bredde 2,15 meter}}

Linje 140:		Linje 145:
	<small>Mer om kunstneren [[Johan Gørbitz]]:<br/>[https://nkl.snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Norsk kunstnerleksikon]<br/>[https://nbl.snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Norsk biografisk leksikon]<br/>[https://snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Store norske leksikon]<br/>[https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_G%C3%B6rbitz Wikipedia]<br/>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24706/Oppgaven.pdf?sequence=1 Johan Gørbitz portrettmaler i Christiania], Masteroppgave i kunsthistorie. Av Ellen Bugge-Næss. </small>		<small>Mer om kunstneren [[Johan Gørbitz]]:<br/>[https://nkl.snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Norsk kunstnerleksikon]<br/>[https://nbl.snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Norsk biografisk leksikon]<br/>[https://snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Store norske leksikon]<br/>[https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_G%C3%B6rbitz Wikipedia]<br/>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24706/Oppgaven.pdf?sequence=1 Johan Gørbitz portrettmaler i Christiania], Masteroppgave i kunsthistorie. Av Ellen Bugge-Næss. </small>
	<br/><br/>		<br/><br/>
	====Lysekronen i Evenes kirke====		====Lysekronen i Evenes kirke ====
	<br/>		<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	{\|		{\|
	\|- valign="top"		\|- valign="top"
Linje 286:		Linje 292:
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Sætra på Tortenbakkan (Liavik) }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Sætra på Tortenbakkan (Liavik) }}
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Fra venstre: Kristian Rasmussen, Oskar Liavik, Nella Dalhaug, Edvard Berntsen, Mathilde Liavik, Anna Liavik. }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Fra venstre: Kristian Rasmussen, Oskar Liavik, Nella Dalhaug, Edvard Berntsen, Mathilde Liavik, Anna Liavik. }}
	''Opplysningene i artikkelen er framskaffet i intervju med Ellen Mortensen og befaring på stedet.'' <br/>		''Opplysningene i artikkelen er framskaffet i intervju med Ellen Mortensen <small>(Ellen Randine Margrethe Mortensen 1913-2015)</small> og befaring på stedet.'' <br/>
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Oppover den bratte, sydvendte lia ovenfor Liavika snor en sti seg møysommelig til værs. Enkelte steder kryper den over steinmurer og steinfyllinger; den har trengt hjelp til å forsere kritiske punkt på den krokete ferden sin til fjells. Men høyere oppe flater terrenget ut, og stien kan bukte seg mer bedagelig innover et forholdsvis slakt og småkupert landskap. Et godt stykke inne på dette flate platået, like sør for Liakollen, ligger Tortenbakkan. Her fører stien over åpne voller og forbi en delvis overgrodd grunnmur før den fortsetter nordover mot Liakollen. Vi hopper av her på Tortenbakkan og undersøker plassen bedre, men bortsett fra nevnte grunnmur (tørrmur) , en sundslått malmovn og åpne, rydda voller omkring, er det ingen spor etter mennesker. Enkelte kjerr forteller at naturen er i full gang med å erobre tilbake gammelt land. <br/>		Oppover den bratte, sydvendte lia ovenfor Liavika snor en sti seg møysommelig til værs. Enkelte steder kryper den over steinmurer og steinfyllinger; den har trengt hjelp til å forsere kritiske punkt på den krokete ferden sin til fjells. Men høyere oppe flater terrenget ut, og stien kan bukte seg mer bedagelig innover et forholdsvis slakt og småkupert landskap. Et godt stykke inne på dette flate platået, like sør for Liakollen, ligger Tortenbakkan. Her fører stien over åpne voller og forbi en delvis overgrodd grunnmur før den fortsetter nordover mot Liakollen. Vi hopper av her på Tortenbakkan og undersøker plassen bedre, men bortsett fra nevnte grunnmur (tørrmur) , en sundslått malmovn og åpne, rydda voller omkring, er det ingen spor etter mennesker. Enkelte kjerr forteller at naturen er i full gang med å erobre tilbake gammelt land. <br/>
Linje 353:		Linje 360:
	=== På bærtur i gamle dager ===		=== På bærtur i gamle dager ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Familie på bærtur }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Familie på bærtur }}
	''av Herbjørg Langseth '' <br/>		''av Herbjørg Langseth'', <small>(Herbjørg Elida Langseth 1917-2013)</small> <br/>

	Det var vanlig at ungene måtte i skogen og plukke bær så man hadde syltetøy hele året. I butikkene tror jeg ikke det var syltetøy å få kjøpt, i alle fall ikke i Bogen, der jeg bodde. <br/>		Det var vanlig at ungene måtte i skogen og plukke bær så man hadde syltetøy hele året. I butikkene tror jeg ikke det var syltetøy å få kjøpt, i alle fall ikke i Bogen, der jeg bodde. <br/>
Linje 405:		Linje 412:

	=== Berit og Amund Paulsen i Skavåsen ===		=== Berit og Amund Paulsen i Skavåsen ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Bilde av Berit er utlånt av ~~Hjalmer Mikkelsen~~, Forra.}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Bilde av Berit er utlånt av Hjalmar Mikalsen, Forra.}}
	''Astrid Rasmussen forteller:'' <br/>		''Astrid Rasmussen forteller:'' <br/>

Linje 554:		Linje 561:

	=== Bilder ===		=== Bilder ===
	<br/>		<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	{\|		{\|
	\|- valign="top"		\|- valign="top"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:19
Linje 303:		Linje 303:
	På det lille småbruket i Liavika bodde den gang Ole Liavik og Oluf Rasmussen med sine familier. De dreiv bruket sammen, kombinert med fiske. Årviss deltakelse i Lofot-fisket var blant annet en viktig og nødvendig del av leveveien. Men for to familier (tre generasjoner) ga dette et heller lite romslig utkomme, samtidig som de arbeidsressurser som familiemedlemmene fra barn til besteforeldre representerte, ikke blei fullt utnytta. Man trengte mer jord, men nede ved sjøen var all jord nytta til siste tomme. Derfor hadde man allerede måttet ty til utmarka i fjellet, men den lå svært tungvint til for vanlig gårdsdrift. Dermed fødtes tanken om sæterdrift - en heller uvanlig måte å drive jordbruk på i Evenes. <br/>		På det lille småbruket i Liavika bodde den gang Ole Liavik og Oluf Rasmussen med sine familier. De dreiv bruket sammen, kombinert med fiske. Årviss deltakelse i Lofot-fisket var blant annet en viktig og nødvendig del av leveveien. Men for to familier (tre generasjoner) ga dette et heller lite romslig utkomme, samtidig som de arbeidsressurser som familiemedlemmene fra barn til besteforeldre representerte, ikke blei fullt utnytta. Man trengte mer jord, men nede ved sjøen var all jord nytta til siste tomme. Derfor hadde man allerede måttet ty til utmarka i fjellet, men den lå svært tungvint til for vanlig gårdsdrift. Dermed fødtes tanken om sæterdrift - en heller uvanlig måte å drive jordbruk på i Evenes. <br/>

	Etter tanke fulgte handling. Materialer til sæterstue og fjøs blei båret opp. Dette var eneste transportmåten terrenget tillot. Til og med en stor, tung malmkomfyr blei båret til fjells i et reip på ryggen til Oluf Rasmussen, som ~~forøvrig~~ var kjent for sine store krefter. Og her fikk han sannelig bruk for dem! Levningene etter komfyren bekrefter at dette må ha vært en kraftprøve som ikke hvem som helst kunne ha utført! En snekker fra Rødberg, Bernhard satte opp stua og fjøsen. <br/>		Etter tanke fulgte handling. Materialer til sæterstue og fjøs blei båret opp. Dette var eneste transportmåten terrenget tillot. Til og med en stor, tung malmkomfyr blei båret til fjells i et reip på ryggen til Oluf Rasmussen, som for øvrig var kjent for sine store krefter. Og her fikk han sannelig bruk for dem! Levningene etter komfyren bekrefter at dette må ha vært en kraftprøve som ikke hvem som helst kunne ha utført! En snekker fra Rødberg, Bernhard satte opp stua og fjøsen. <br/>

	Sæterstua besto av ett eneste rom på nesten 25 kvadratmeter - 4,8 meter x 4,8 meter måler grunnmuren. Stua var røsta mot syd, og her i røstveggen slapp lyset inn gjennom et seksruta tofagsvindu. Røstveggen mot nord var bygd på samme måte. Ei melkebu - ca 3,6 meter x 1,5 meter - var påslått stuebolingen på vestersida, og her i sørveggen av melkebua var inngangsdøra med ei stor steinhelle til trapp. <br/>		Sæterstua besto av ett eneste rom på nesten 25 kvadratmeter - 4,8 meter x 4,8 meter måler grunnmuren. Stua var røsta mot syd, og her i røstveggen slapp lyset inn gjennom et seksruta tofagsvindu. Røstveggen mot nord var bygd på samme måte. Ei melkebu - ca 3,6 meter x 1,5 meter - var påslått stuebolingen på vestersida, og her i sørveggen av melkebua var inngangsdøra med ei stor steinhelle til trapp. <br/>
Linje 417:		Linje 417:
	Hun husker så godt når de flytta til Snubba. <br/>		Hun husker så godt når de flytta til Snubba. <br/>

	De kom til Jens Jakobsen som var fattigforstander. Berit satt og gråt. Kristine, kona til Jens Jakobsen, trøsta henne med at de hadde sydd sengklær og klær ~~forøvrig~~ som de skulle ha med seg. De hadde gjort så godt de kunne for at de skulle ha noe å berge seg med. <br/>		De kom til Jens Jakobsen som var fattigforstander. Berit satt og gråt. Kristine, kona til Jens Jakobsen, trøsta henne med at de hadde sydd sengklær og klær for øvrig som de skulle ha med seg. De hadde gjort så godt de kunne for at de skulle ha noe å berge seg med. <br/>

	Det var motorbåten "Forsøk" som førte dem over til Lenvik. Det var visstnok Kristian Jakobsen og Arktander Aronsen som førte båten. <br/>		Det var motorbåten "Forsøk" som førte dem over til Lenvik. Det var visstnok Kristian Jakobsen og Arktander Aronsen som førte båten. <br/>
Linje 423:		Linje 423:
	Astrid husker Amund Paulsen, han brukte å gå ned til Forra. Han hadde bestandig en liten sekk på ryggen som han bar fisk i og forskjellig anna som han fikk med seg. <br/>		Astrid husker Amund Paulsen, han brukte å gå ned til Forra. Han hadde bestandig en liten sekk på ryggen som han bar fisk i og forskjellig anna som han fikk med seg. <br/>

	Hun husker ham som en snill mann som brukte å spøke med ongan. ~~Forøvrig~~ såg han rein og velstelt ut. <br/>		Hun husker ham som en snill mann som brukte å spøke med ongan. For øvrig såg han rein og velstelt ut. <br/>
	<br/>Redaksonen tilføyer: <br/>		<br/>Redaksonen tilføyer: <br/>
	Amund blei født på Storjord i Kvæfjord i 1849, og han døde i Snubba 30. september 1922 av tuberkulose. Berit blei født i Snubba 5. september 1845, og hun døde samme sted 2. mai 1923 av alderdomssvakhet. <br/>		Amund blei født på Storjord i Kvæfjord i 1849, og han døde i Snubba 30. september 1922 av tuberkulose. Berit blei født i Snubba 5. september 1845, og hun døde samme sted 2. mai 1923 av alderdomssvakhet. <br/>
Linje 662:		Linje 662:
	Hun hadde en brordatter på Kirkhaugen. Hun hette Alida og var gift med Konrad Kirkhaug. Hun hadde også en brorsønn, Ole Larssen, som først bodde på Søråsen, men flytta seinere ned på Evenesmyran. <br/>		Hun hadde en brordatter på Kirkhaugen. Hun hette Alida og var gift med Konrad Kirkhaug. Hun hadde også en brorsønn, Ole Larssen, som først bodde på Søråsen, men flytta seinere ned på Evenesmyran. <br/>

	Hennes livsverk på Parten hadde vel satt sine spor, og Elen begynte å føle seg sliten. Nå hadde hun også oppnådd alderstrygd, så det var ikke lenger nødvendig å arbeide til livets opphold på Parten. Da flytta hun til Liland. Petter Klæboe bygde ei hytte til henne, og der bodde hun. Hun flytta inn der i januar 1957. Her stortrivdes hun, og her feira hun sin 80-årsdag. Hytta var ~~forøvrig~~ en gave til 80-		Hennes livsverk på Parten hadde vel satt sine spor, og Elen begynte å føle seg sliten. Nå hadde hun også oppnådd alderstrygd, så det var ikke lenger nødvendig å arbeide til livets opphold på Parten. Da flytta hun til Liland. Petter Klæboe bygde ei hytte til henne, og der bodde hun. Hun flytta inn der i januar 1957. Her stortrivdes hun, og her feira hun sin 80-årsdag. Hytta var for øvrig en gave til 80-
	årsdagen. Hun bodde der så lenge hun klarte å stelle for seg sjøl, deretter flytta hun inn på bygdeheimen. <br/>		årsdagen. Hun bodde der så lenge hun klarte å stelle for seg sjøl, deretter flytta hun inn på bygdeheimen. <br/>