Kjeldearkiv:Fimbul nr 18 - 1999 - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Forøvrig +For øvrig, -forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:19:19Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Forøvrig +For øvrig, -forøvrig +for øvrig)

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 18 - 1999 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 18 - 1999

2023-12-15T08:47:54Z

Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 18 - 1999 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 18 - 1999

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:47
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig på 15. des. 2023 kl. 08:47

2023-12-15T08:47:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:47
Linje 1 755:		Linje 1 755:
	[[Kategori:1999]]		[[Kategori:1999]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Ikke F-merking}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

2023-09-05T12:04:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 12:04
Linje 1 752:		Linje 1 752:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	~~[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]~~
	[[Kategori:1999]]		[[Kategori:1999]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-03T10:02:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 10:02
Linje 1 754:		Linje 1 754:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1999]]		[[Kategori:1999]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:42:36Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:42
Linje 1 752:		Linje 1 752:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1999]]		[[Kategori:1999]]

Eivind Sørensen på 30. des. 2015 kl. 22:34

2015-12-30T22:34:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2015 kl. 22:34
Linje 4:		Linje 4:

	=== Forord ===		=== Forord ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Dette heftet av "[[Fimbul]]" har ikke noe bestemt tema. Det er satt sammen av stoff med høyst forskjellig innhold, men "slektsstoff" og en oversikt over sauemerker i Evenes har fått stor plass. Dessuten har vi en interessant artikkel om fiskebåter i bygda vår. <br />		Dette heftet av "[[Fimbul]]" har ikke noe bestemt tema. Det er satt sammen av stoff med høyst forskjellig innhold, men "slektsstoff" og en oversikt over sauemerker i Evenes har fått stor plass. Dessuten har vi en interessant artikkel om fiskebåter i bygda vår. <br />

Linje 34:		Linje 36:
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Eidsvollstøtta }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Eidsvollstøtta }}
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Malmplata/Eidsvollstøtta }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Malmplata/Eidsvollstøtta }}
	''Av Ole M. Parten Evenesmark, 8. mars 1999''<br />		''Av Ole M. Parten Evenesmark, 8. mars 1999'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/>

	Der står den - skjeggete, mosegrodd, uflidd og forglemt av oss sambygdinger. <br />		Der står den - skjeggete, mosegrodd, uflidd og forglemt av oss sambygdinger. <br />
Linje 388:		Linje 390:

	=== Ofoten bygdeboknemnd ===		=== Ofoten bygdeboknemnd ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Den 25. juni 1998 hadde [[Ofoten bygdeboknemnd]] møte på Myrnes søndre, Gallogieddi. Værgudene var så absolutt på vår side, så møtet ble avvikla rundt langbordet ute på tunet. Den viktigste posten på programmet var orientering om framdriften i bygdebokarbeidet ved forfatteren selv, [[Magnus Erik Pettersen\|Magnus Pettersen]]. Han fortalte om arbeidet med gårds- og slektshistorie fra ca 1521 til 1990. Den nye bygdeboka vil inneholde opplysning om 30 gårder til sammen (eks på gård: Ramnes, Skar, Tårstad). I 1699 begynte presten i Evenes å føre kirkebøker, så fra det året og utover finnes det opplysning om befolkningen i Evenes mht dåp, ekteskap og begravelse, og seinere konfirmasjon, men det er dessverre lange perioder med mangler pga at kirkebøkene har kommet bort. (Det finnes f eks ikke konfirmasjonsprotokoller i perioden 1765-1795). Slike periode uten kirkebøker kalles lakuner. Mange andre plasser i Nordland begynte prestene å føre kirkebøker allerede i 1660, i Lødingen i 1691. Dette er greit å vite for dem som vil låne microfilm av kirkebøker og forske selv. Da [[Magnus Erik Pettersen\|Magnus Pettersen]] var ferdig med orienteringa, fikk vi servert kaffe med nydelige vafler av ei blid og trivelig jente, Lena Myrnes, barnebarn av Martin Myrnes. Martin Myrnes har aller størst ære av at Myrne søndre er museum i dag. Han har vært utrettelig i sitt arbeid for å bevare stedet for etterslekta. <br />		Den 25. juni 1998 hadde [[Ofoten bygdeboknemnd]] møte på Myrnes søndre, Gallogieddi. Værgudene var så absolutt på vår side, så møtet ble avvikla rundt langbordet ute på tunet. Den viktigste posten på programmet var orientering om framdriften i bygdebokarbeidet ved forfatteren selv, [[Magnus Erik Pettersen\|Magnus Pettersen]]. Han fortalte om arbeidet med gårds- og slektshistorie fra ca 1521 til 1990. Den nye bygdeboka vil inneholde opplysning om 30 gårder til sammen (eks på gård: Ramnes, Skar, Tårstad). I 1699 begynte presten i Evenes å føre kirkebøker, så fra det året og utover finnes det opplysning om befolkningen i Evenes mht dåp, ekteskap og begravelse, og seinere konfirmasjon, men det er dessverre lange perioder med mangler pga at kirkebøkene har kommet bort. (Det finnes f eks ikke konfirmasjonsprotokoller i perioden 1765-1795). Slike periode uten kirkebøker kalles lakuner. Mange andre plasser i Nordland begynte prestene å føre kirkebøker allerede i 1660, i Lødingen i 1691. Dette er greit å vite for dem som vil låne microfilm av kirkebøker og forske selv. Da [[Magnus Erik Pettersen\|Magnus Pettersen]] var ferdig med orienteringa, fikk vi servert kaffe med nydelige vafler av ei blid og trivelig jente, Lena Myrnes, barnebarn av Martin Myrnes. Martin Myrnes har aller størst ære av at Myrne søndre er museum i dag. Han har vært utrettelig i sitt arbeid for å bevare stedet for etterslekta. <br />

Linje 418:		Linje 422:

	=== Månens innflytelse ===		=== Månens innflytelse ===
	''av Ole M. Parten''<br/>		''av Ole M. Parten'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/>
	''Evenesmark 4. januar 1999''<br/>		''Evenesmark 4. januar 1999''<br/>

Linje 631:		Linje 635:

	=== Ei slekt fra Stunes ===		=== Ei slekt fra Stunes ===
			''Av Guttorm Flygel'' <br/>
	''Av Guttorm Flygel''

	{\|		{\|
Linje 829:		Linje 832:

	=== Sauemerker ===		=== Sauemerker ===
	''Av Ole M. Parten 1999'' <br />		''Av Ole M. Parten 1999'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br />

	Merking av sauer har vært og er meget nødvendig, da sauene beiter i felles beiteområder. Under sankingen om hausten hender det ofte at enkelte sauer blander seg med andre flokker, og her kommer merkingen godt med. <br />		Merking av sauer har vært og er meget nødvendig, da sauene beiter i felles beiteområder. Under sankingen om hausten hender det ofte at enkelte sauer blander seg med andre flokker, og her kommer merkingen godt med. <br />
Linje 1 624:		Linje 1 627:

	=== Gruvedrift i Evenes ===		=== Gruvedrift i Evenes ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Ved en kongelig resolusjon, datert 2. november 1904, ble det gitt skjerpetillatelse på Bogenfeltet. I søknaden anføres at ''"selskapet i årene 1902 og indtil mai måned 1903 ved anmeldelser, mutinger og kjøp har erhvervet betydelige jernmalmanvisninger i Evenes sogn, Ofoten tinglag, og til rationel grubedrift på disse malmfelter vil det være nødvendig at anlegge knusnings- og elektromagnetisk separasjonsverk med briketteringsverk. Dette forutsetter stor tilgang av malm, hvorfor det vil være av viktighet for selskapet at samle på sin hånd alle i nærheten drivverdige forekomster"''. Gruvedrifta i Bogen var prega av store "bølgedaler" i løpet av de åra drifta var i gang. Noen ganger var det helt stopp, men så kom drifta i gang igjen. Gjennom året 1938 gikk driften i Bogen for fullt. I gruvene var det innført vannboring, slik at arbeiderne slapp å slite i "røk og støv", men etter hvert viste det seg at den malmen som ble tatt ut av fjellet, ikke holdt mer enn 18-20% jern. For å få salg på den måtte den anrikes til 70%, og det ble etter hvert en svært kostbar prosess. Arbeidsfortjenesten til arbeiderne lå nå gjennomsnittlig mellom kr 1,10 og kr 1,30 pr time (gjennomsnitt i Norge for øvrig kr 1,76) og slik var forholdene i Bogen gjennom hele året 1938 og første halvdel av 1939. Sommeren 1939 ble det arbeidet på spreng for å oppfylle samtlige produksjonsplaner. Alt skulle være unnagjort til den 31. juli, for da startet fellesferien, og i ferien var 4 skip ventende for å hente slig. Det var optimistiske arbeidere som skulle hvile ut etter en strevsom arbeidsøkt. <br/>		Ved en kongelig resolusjon, datert 2. november 1904, ble det gitt skjerpetillatelse på Bogenfeltet. I søknaden anføres at ''"selskapet i årene 1902 og indtil mai måned 1903 ved anmeldelser, mutinger og kjøp har erhvervet betydelige jernmalmanvisninger i Evenes sogn, Ofoten tinglag, og til rationel grubedrift på disse malmfelter vil det være nødvendig at anlegge knusnings- og elektromagnetisk separasjonsverk med briketteringsverk. Dette forutsetter stor tilgang av malm, hvorfor det vil være av viktighet for selskapet at samle på sin hånd alle i nærheten drivverdige forekomster"''. Gruvedrifta i Bogen var prega av store "bølgedaler" i løpet av de åra drifta var i gang. Noen ganger var det helt stopp, men så kom drifta i gang igjen. Gjennom året 1938 gikk driften i Bogen for fullt. I gruvene var det innført vannboring, slik at arbeiderne slapp å slite i "røk og støv", men etter hvert viste det seg at den malmen som ble tatt ut av fjellet, ikke holdt mer enn 18-20% jern. For å få salg på den måtte den anrikes til 70%, og det ble etter hvert en svært kostbar prosess. Arbeidsfortjenesten til arbeiderne lå nå gjennomsnittlig mellom kr 1,10 og kr 1,30 pr time (gjennomsnitt i Norge for øvrig kr 1,76) og slik var forholdene i Bogen gjennom hele året 1938 og første halvdel av 1939. Sommeren 1939 ble det arbeidet på spreng for å oppfylle samtlige produksjonsplaner. Alt skulle være unnagjort til den 31. juli, for da startet fellesferien, og i ferien var 4 skip ventende for å hente slig. Det var optimistiske arbeidere som skulle hvile ut etter en strevsom arbeidsøkt. <br/>
Linje 1 703:		Linje 1 707:
	<br/>		<br/>

	=== Bilder===		=== Bilder ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
	{\|		{\|
	\|-		\|-

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 12:04

2015-08-17T12:04:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 12:04
Linje 1 747:		Linje 1 747:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:~~Årbøker~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter]]
	[[Kategori:1999]]		[[Kategori:1999]]

Eivind Sørensen: /* Bilder */

2015-04-18T11:44:04Z

Bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2015 kl. 11:44
Linje 1 729:		Linje 1 729:
	\|-valign="top"		\|-valign="top"
	\| [[Fil:Fimbul bilde.JPG\|300px]] \|\| ''6. og 7. klasse ved Tårstad skole 1962.'' <br/>		\| [[Fil:Fimbul bilde.JPG\|300px]] \|\| ''6. og 7. klasse ved Tårstad skole 1962.'' <br/>
	# ''rekke til venstre: Torhild Marthinussen, Torill Lakså, Rigmor Osvold, Solveig Kjerpeseth, Kirsti Dalseng, Ellinor Johansen, lærer ~~Tore~~ Thoresen.'' <br/>		# ''rekke til venstre: Torhild Marthinussen, Torill Lakså, Rigmor Osvold, Solveig Kjerpeseth, Kirsti Dalseng, Ellinor Johansen, lærer Tormod Thoresen.'' <small>Rettelse tatt inn i [[Fimbul nr 20 - 2001#Rettelser\|Fimbul nr 20]], læreren het Tormod Thoresen, ikke Tore.<br/>
	# ''rekke til venstre: Harald Johnsen, Oddleiv Karlsen, Jan Oddvar Johnsen, Kåre Larssen, Olav Didriksen, Idar Nilssen, Oddvar Lind, Inger Anna Johnsen, Ragnhild Hanssen.'' <br/>		# ''rekke til venstre: Harald Johnsen, Oddleiv Karlsen, Jan Oddvar Johnsen, Kåre Larssen, Olav Didriksen, Idar Nilssen, Oddvar Lind, Inger Anna Johnsen, Ragnhild Hanssen.'' <br/>
	# ''rekke til venstre: Per Inge Rørvik, Trond Devold, Svenn Nilssen Langvold, Elsa Peggy Paulsen, Astri Liavik, Per Ludvik Myrland, Harald Bragstad.		# ''rekke til venstre: Per Inge Rørvik, Trond Devold, Svenn Nilssen Langvold, Elsa Peggy Paulsen, Astri Liavik, Per Ludvik Myrland, Harald Bragstad.

Eivind Sørensen: /* Bilder - uten tilknytning til artiklene */

2015-04-18T08:12:55Z

Bilder - uten tilknytning til artiklene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2015 kl. 08:12
Linje 1 703:		Linje 1 703:
	<br/>		<br/>

	=== Bilder ~~- <small>uten tilknytning til artiklene</small>~~ ===		=== Bilder===
	{\|		{\|
	\|-		\|-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:19
Linje 215:		Linje 215:
	I 1893 blir Ole Iver Nilsen gift med Elen Nikoline Olsdatter, f 1871 fra Skavli, datter av Ole Andreas Andersen, f 1842 d 1890 (sønn av Anders Rejersen) og Jensine Oline Pedersdatter, f 1853 i Gjøvik (Vargfjord Ofoten), d 1890. <br />		I 1893 blir Ole Iver Nilsen gift med Elen Nikoline Olsdatter, f 1871 fra Skavli, datter av Ole Andreas Andersen, f 1842 d 1890 (sønn av Anders Rejersen) og Jensine Oline Pedersdatter, f 1853 i Gjøvik (Vargfjord Ofoten), d 1890. <br />

	I skifte etter Inger Eriksdatter på Gallogieddi er Henrik Pedersen nevnt som rydningsmann. ~~Forøvrig~~ arver han 17 reinsdyr etter henne. I boet var der også 3 storfæ og 2 småfæ. <br />		I skifte etter Inger Eriksdatter på Gallogieddi er Henrik Pedersen nevnt som rydningsmann. For øvrig arver han 17 reinsdyr etter henne. I boet var der også 3 storfæ og 2 småfæ. <br />
	Henrik Pedersen og Karen blir ikke lenge på Gallogieddi. Antakelig flytter de allerede i 1829, for den 19.4.1830 får de en sønn i Jukkasjärvi som dør 29.4 samme år. <br />		Henrik Pedersen og Karen blir ikke lenge på Gallogieddi. Antakelig flytter de allerede i 1829, for den 19.4.1830 får de en sønn i Jukkasjärvi som dør 29.4 samme år. <br />
	Den 26.2.1831 får de et dødfødt barn der, og 24.3.1833 dør Karen Henriksdatter i Jukkasjärvi. <br />		Den 26.2.1831 får de et dødfødt barn der, og 24.3.1833 dør Karen Henriksdatter i Jukkasjärvi. <br />
Linje 325:		Linje 325:
	# Martin, f 4.8.1903 - d 27.4.1904.		# Martin, f 4.8.1903 - d 27.4.1904.

	Brødrene Ole og Nils Johansen var respekterte og aktet blant befolkningen i markebygda og kommunen ~~forøvrig~~. De var dyktige og arbeidsomme. Blant annet kan nevnes at de i 1905 fikk innlagt springvann. Dette var visstnok det første trykkvannsanlegget i [[Evenes kommune]]. Som skrive- og regnekyndige hadde de stor anseelse blant markebygdas befolkning. Nils P. Johansen var mye benyttet når skjøter, kårfestelser med mer skulle skrives. Han var også en flink kurerer og kunne mye om naturmedisin. De var også ivrig engasjert i arbeidet med å bygge det læstadianske forsamlingshuset på Kvitfors. <br />		Brødrene Ole og Nils Johansen var respekterte og aktet blant befolkningen i markebygda og kommunen for øvrig. De var dyktige og arbeidsomme. Blant annet kan nevnes at de i 1905 fikk innlagt springvann. Dette var visstnok det første trykkvannsanlegget i [[Evenes kommune]]. Som skrive- og regnekyndige hadde de stor anseelse blant markebygdas befolkning. Nils P. Johansen var mye benyttet når skjøter, kårfestelser med mer skulle skrives. Han var også en flink kurerer og kunne mye om naturmedisin. De var også ivrig engasjert i arbeidet med å bygge det læstadianske forsamlingshuset på Kvitfors. <br />
	Det var Nils P. Johansen som var foregangsmann i arbeidet for å få bygd vei fra Evenesmark til Kvitfors. Den 13. april 1907 skriver han et brev til Evenes formannskap. Her er et lite utdrag av brevet: <br />		Det var Nils P. Johansen som var foregangsmann i arbeidet for å få bygd vei fra Evenesmark til Kvitfors. Den 13. april 1907 skriver han et brev til Evenes formannskap. Her er et lite utdrag av brevet: <br />
	''"Vi undertegnede opsiddere af gårdene Husjord, Planterhaug, Kvitfors, Myrnes, Storelv, Fjeldkråen, Fjeldakselen, Dalhaug, Nordmark, Findhaug, Vandet og Evendsmark andrager det ærede herredsstyret om at få vei bygget fra Evendsmark til Kvitfors. Denne veilinje vil for oss have den største økonomiske betydning, der vil åbne oss adgang for deltakelse i Liland meieri. Kunde vi komme frem til meieriet vild det om ikke lenge blive synbart at interessen for jordbruk er i fremgang også blandt oss, hvor det må sies under nuværende forhold at stå meget tilbake."'' <br />		''"Vi undertegnede opsiddere af gårdene Husjord, Planterhaug, Kvitfors, Myrnes, Storelv, Fjeldkråen, Fjeldakselen, Dalhaug, Nordmark, Findhaug, Vandet og Evendsmark andrager det ærede herredsstyret om at få vei bygget fra Evendsmark til Kvitfors. Denne veilinje vil for oss have den største økonomiske betydning, der vil åbne oss adgang for deltakelse i Liland meieri. Kunde vi komme frem til meieriet vild det om ikke lenge blive synbart at interessen for jordbruk er i fremgang også blandt oss, hvor det må sies under nuværende forhold at stå meget tilbake."'' <br />
Linje 333:		Linje 333:
	Johan Olsens gamme stod et stykke ovenfor Ole Johansens hus. I denne gammen er en annen av foregangsmennene på Myrnes født, nemlig Anders John Andersen, f 27.12.1882 - d 7.10.1956, sønn av Anders Johnsen Svonni, f 6.11.1848 i Jukkasjärvi sogn - d 1920 og hustru Elen Olsdatter Sarri, f 17.9.1859 i Talma Jukkasjärvi - d 8.10.1902. Elen Olsdatter Sarri var søster til Ole Johansens første kone Katrine. <br />		Johan Olsens gamme stod et stykke ovenfor Ole Johansens hus. I denne gammen er en annen av foregangsmennene på Myrnes født, nemlig Anders John Andersen, f 27.12.1882 - d 7.10.1956, sønn av Anders Johnsen Svonni, f 6.11.1848 i Jukkasjärvi sogn - d 1920 og hustru Elen Olsdatter Sarri, f 17.9.1859 i Talma Jukkasjärvi - d 8.10.1902. Elen Olsdatter Sarri var søster til Ole Johansens første kone Katrine. <br />

	Anders Johnsen Svonni med familie oppholdt seg mye på Gallogieddi sommerstid. ~~Forøvrig~~ hadde han en midlertidig boplass i Beika Laku (Skittendalen) som ble benyttet under flytting. Anders Johnsen Svonnis foreldre flyttet fra Jukkasjärvi til Lenvikmark omkring 1850-52 og bosatte seg på nåværende gnr 27 bnr 8 Reinslett. <br />		Anders Johnsen Svonni med familie oppholdt seg mye på Gallogieddi sommerstid. For øvrig hadde han en midlertidig boplass i Beika Laku (Skittendalen) som ble benyttet under flytting. Anders Johnsen Svonnis foreldre flyttet fra Jukkasjärvi til Lenvikmark omkring 1850-52 og bosatte seg på nåværende gnr 27 bnr 8 Reinslett. <br />
	Da han far omkom i Lofoten i 1856 og hans mor var død noen år tidligere, ble Anders pleiesønn hos Ole Persen Finnhaug. I folketelling 1865 er han i Ole Persens familie. I folketelling 1875 er han fremdeles på Finnhaug, da i Olaus Olsens hus. Der er han oppgitt å være ugift, løskar og fisker. Han hadde altså sitt tilhold på Finnhaugen i sin oppvekst og ungdom. Det er vel derfor han ble kalt for ''"Coru Andaras"''. Finnhaugen er Corru på samisk. <br />		Da han far omkom i Lofoten i 1856 og hans mor var død noen år tidligere, ble Anders pleiesønn hos Ole Persen Finnhaug. I folketelling 1865 er han i Ole Persens familie. I folketelling 1875 er han fremdeles på Finnhaug, da i Olaus Olsens hus. Der er han oppgitt å være ugift, løskar og fisker. Han hadde altså sitt tilhold på Finnhaugen i sin oppvekst og ungdom. Det er vel derfor han ble kalt for ''"Coru Andaras"''. Finnhaugen er Corru på samisk. <br />
	I folketelling 1900 - Lødingen - finner man under Kanstad Østre gnr 26 ''"bor for tiden under 26/1 Kobbedalen"''.		I folketelling 1900 - Lødingen - finner man under Kanstad Østre gnr 26 ''"bor for tiden under 26/1 Kobbedalen"''.