Kjeldearkiv:Fimbul nr 19 - 2000 - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 19 - 2000 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 19 - 2000

2023-12-15T08:46:59Z

Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 19 - 2000 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 19 - 2000

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:46
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig på 15. des. 2023 kl. 08:44

2023-12-15T08:44:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:44
Linje 1 161:		Linje 1 161:
	[[Kategori:2000]]		[[Kategori:2000]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Ikke F-merking}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

2023-09-05T12:05:13Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 12:05
Linje 1 158:		Linje 1 158:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	~~[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]~~
	[[Kategori:2000]]		[[Kategori:2000]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

2023-05-09T06:43:28Z

Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:43
Linje 664:		Linje 664:
	<br/>		<br/>
	'''Brattforsen Vassverk''' <br/>		'''Brattforsen Vassverk''' <br/>
	Etter krigen økte ~~etter hvert~~		Etter krigen økte etterhvert behovet for større og mer stabil vanntilførsel. <br/>
	behovet for større og mer stabil vanntilførsel. <br/>

	Oppsitterne dannet et andelslag som skulle sørge for det. Først var det snakk om å bygge ut Dragvikelva, men faren for at den ville bli for liten i tørkeperioder gjorde at valget falt på Brattforsen selv om dette var lenger unna bebyggelsen. <br/>		Oppsitterne dannet et andelslag som skulle sørge for det. Først var det snakk om å bygge ut Dragvikelva, men faren for at den ville bli for liten i tørkeperioder gjorde at valget falt på Brattforsen selv om dette var lenger unna bebyggelsen. <br/>
Linje 1 008:		Linje 1 007:
	For uåret 1917 skal nevnes at da folk fra Snubba kom hjem fra finnmarksfiske St. Hansaften, da gikk de hjem på skareføre, og Henrik Øse gikk på isen over Østervikvatnet den 14 juni! <br/>		For uåret 1917 skal nevnes at da folk fra Snubba kom hjem fra finnmarksfiske St. Hansaften, da gikk de hjem på skareføre, og Henrik Øse gikk på isen over Østervikvatnet den 14 juni! <br/>
	<br/>		<br/>
	I 30-årene har Agur Danielsen, Botn, filial i Snubba. Denne butikken holder til i en kjeller uten vindu. Kundene sto i døråpninga og handla mens butikkdama sto i døråpninga på innersida og leverte ut de ferdigoppveide kolonialvarene, som ~~etter hvert~~		I 30-årene har Agur Danielsen, Botn, filial i Snubba. Denne butikken holder til i en kjeller uten vindu. Kundene sto i døråpninga og handla mens butikkdama sto i døråpninga på innersida og leverte ut de ferdigoppveide kolonialvarene, som etterhvert, som de ble utlevert, ble ført inn i en protokoll for kontrollens skyld. Denne butikken befant seg på Øsegården. Det var også kafè på samme gården, og den var godt besøkt. Et skilt på veggen hadde teksten. "Ole Øses kafè. Melk, brus og rømmekolle". <br/>
	, som de ble utlevert, ble ført inn i en protokoll for kontrollens skyld. Denne butikken befant seg på Øsegården. Det var også kafè på samme gården, og den var godt besøkt. Et skilt på veggen hadde teksten. "Ole Øses kafè. Melk, brus og rømmekolle". <br/>
	<br/>		<br/>
	Kommunikasjonen blir forbedret i 1936. Da får bygda rikstelefon. Stasjonen blir hos Ole Olsen på gården Myrvoll. Året 1938 blir et vendepunkt i bygdas historie. Riksvei 795 over Herjangsfjellet blir åpnet, og Snubba blir forvandlet fra ei bortgjemt markebygd til et sentralt sted med stor gjennomgangstrafikk. <br/>		Kommunikasjonen blir forbedret i 1936. Da får bygda rikstelefon. Stasjonen blir hos Ole Olsen på gården Myrvoll. Året 1938 blir et vendepunkt i bygdas historie. Riksvei 795 over Herjangsfjellet blir åpnet, og Snubba blir forvandlet fra ei bortgjemt markebygd til et sentralt sted med stor gjennomgangstrafikk. <br/>

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:38:25Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 664:		Linje 664:
	<br/>		<br/>
	'''Brattforsen Vassverk''' <br/>		'''Brattforsen Vassverk''' <br/>
	Etter krigen økte ~~etterhvert~~ behovet for større og mer stabil vanntilførsel. <br/>		Etter krigen økte etter hvert
			behovet for større og mer stabil vanntilførsel. <br/>

	Oppsitterne dannet et andelslag som skulle sørge for det. Først var det snakk om å bygge ut Dragvikelva, men faren for at den ville bli for liten i tørkeperioder gjorde at valget falt på Brattforsen selv om dette var lenger unna bebyggelsen. <br/>		Oppsitterne dannet et andelslag som skulle sørge for det. Først var det snakk om å bygge ut Dragvikelva, men faren for at den ville bli for liten i tørkeperioder gjorde at valget falt på Brattforsen selv om dette var lenger unna bebyggelsen. <br/>
Linje 1 007:		Linje 1 008:
	For uåret 1917 skal nevnes at da folk fra Snubba kom hjem fra finnmarksfiske St. Hansaften, da gikk de hjem på skareføre, og Henrik Øse gikk på isen over Østervikvatnet den 14 juni! <br/>		For uåret 1917 skal nevnes at da folk fra Snubba kom hjem fra finnmarksfiske St. Hansaften, da gikk de hjem på skareføre, og Henrik Øse gikk på isen over Østervikvatnet den 14 juni! <br/>
	<br/>		<br/>
	I 30-årene har Agur Danielsen, Botn, filial i Snubba. Denne butikken holder til i en kjeller uten vindu. Kundene sto i døråpninga og handla mens butikkdama sto i døråpninga på innersida og leverte ut de ferdigoppveide kolonialvarene, som ~~etterhvert~~, som de ble utlevert, ble ført inn i en protokoll for kontrollens skyld. Denne butikken befant seg på Øsegården. Det var også kafè på samme gården, og den var godt besøkt. Et skilt på veggen hadde teksten. "Ole Øses kafè. Melk, brus og rømmekolle". <br/>		I 30-årene har Agur Danielsen, Botn, filial i Snubba. Denne butikken holder til i en kjeller uten vindu. Kundene sto i døråpninga og handla mens butikkdama sto i døråpninga på innersida og leverte ut de ferdigoppveide kolonialvarene, som etter hvert
			, som de ble utlevert, ble ført inn i en protokoll for kontrollens skyld. Denne butikken befant seg på Øsegården. Det var også kafè på samme gården, og den var godt besøkt. Et skilt på veggen hadde teksten. "Ole Øses kafè. Melk, brus og rømmekolle". <br/>
	<br/>		<br/>
	Kommunikasjonen blir forbedret i 1936. Da får bygda rikstelefon. Stasjonen blir hos Ole Olsen på gården Myrvoll. Året 1938 blir et vendepunkt i bygdas historie. Riksvei 795 over Herjangsfjellet blir åpnet, og Snubba blir forvandlet fra ei bortgjemt markebygd til et sentralt sted med stor gjennomgangstrafikk. <br/>		Kommunikasjonen blir forbedret i 1936. Da får bygda rikstelefon. Stasjonen blir hos Ole Olsen på gården Myrvoll. Året 1938 blir et vendepunkt i bygdas historie. Riksvei 795 over Herjangsfjellet blir åpnet, og Snubba blir forvandlet fra ei bortgjemt markebygd til et sentralt sted med stor gjennomgangstrafikk. <br/>

PaulVIF på 28. feb. 2021 kl. 08:01

2021-02-28T08:01:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2021 kl. 08:01
Linje 654:		Linje 654:
	<br/>		<br/>
	'''Strøm''' <br/>		'''Strøm''' <br/>
	I Bogen hadde de fått strøm lenge før gårdene på Lakså-kretsen. Her ble det ikke strøm i husene før under og like etter krigen. Det var vanskelig å få fatt i ordentlig materiell for å legge inn lys, så den første tida ble det brukt en svart fingertykk kabel som ble hengt rundt veggene. Vakkert var det ikke. Mange mener det var tyskerne som påskyndet framføringa av strøm for å få lys i brakkene de hadde både i Dragvik, på Lakså og i Leirosen. Beboerne var grundig lei ~~karbidlampene~~ og køene for å få tak i parafin, og det var stor glede da lyset kom. <br/>		I Bogen hadde de fått strøm lenge før gårdene på Lakså-kretsen. Her ble det ikke strøm i husene før under og like etter krigen. Det var vanskelig å få fatt i ordentlig materiell for å legge inn lys, så den første tida ble det brukt en svart fingertykk kabel som ble hengt rundt veggene. Vakkert var det ikke. Mange mener det var tyskerne som påskyndet framføringa av strøm for å få lys i brakkene de hadde både i Dragvik, på Lakså og i Leirosen. Beboerne var grundig lei [[karbidlampe]]ne og køene for å få tak i parafin, og det var stor glede da lyset kom. <br/>

	På grunn av mangelen på materiell var det mye byttehandel - "kliring". Særlig folk fra Narvik som kom og monterte var interessert i å bytte til seg kjøtt og poteter. <br/>		På grunn av mangelen på materiell var det mye byttehandel - "kliring". Særlig folk fra Narvik som kom og monterte var interessert i å bytte til seg kjøtt og poteter. <br/>

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-03T10:01:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 10:01
Linje 1 160:		Linje 1 160:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:2000]]		[[Kategori:2000]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:42:36Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:42
Linje 1 158:		Linje 1 158:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:2000]]		[[Kategori:2000]]

PaulVIF på 31. mar. 2018 kl. 16:47

2018-03-31T16:47:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2018 kl. 16:47
Linje 157:		Linje 157:
	'''Jernbane''' <br/>		'''Jernbane''' <br/>
	I 1922 ankom 7 ingeniører til Tårstad for å stikke jernbanetrase som skulle gå fra		I 1922 ankom 7 ingeniører til Tårstad for å stikke jernbanetrase som skulle gå fra
	Trøndelag til Finnmark. Det var planlagt å bruke jernbaneferge fra Korsnes i		Trøndelag til Finnmark. Det var planlagt å bruke [[jernbaneferge]] fra Korsnes i
	Tysfjord til Viksletta. Grunnforholdene ble undersøkt og traseen stukket gjennom beste kornåker til Rasmus Larsen, "gjennom Svendsens Skibsexpedisjon", gjennom husene til Fredrik Agersborg og Johan Agersborg og tilsvarende visitt hos Peder Paulsen. Her bøyde traseen mot nord og fulgte nåværende flyplass for å bøye mot øst på Nauta og inn gjennom Evenesmarka. <br/>		Tysfjord til Viksletta. Grunnforholdene ble undersøkt og traseen stukket gjennom beste kornåker til Rasmus Larsen, "gjennom Svendsens Skibsexpedisjon", gjennom husene til Fredrik Agersborg og Johan Agersborg og tilsvarende visitt hos Peder Paulsen. Her bøyde traseen mot nord og fulgte nåværende flyplass for å bøye mot øst på Nauta og inn gjennom Evenesmarka. <br/>

PaulVIF: /* Bogen og Kleiva først på 1900-tallet */

2017-11-09T07:48:13Z

Bogen og Kleiva først på 1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2017 kl. 07:48
Linje 739:		Linje 739:
	Om sommeren ble det arbeidet ute på marka, om våren var det poteter og noe grønnsaker som skulle settes i marka. Enkelte hadde også en kornåker. Ved gode somrer kunne avlingen av bygg korn bli meget bra. Om høsten etter at kornet var tresket, ble det så fraktet med robåt inn til Skjomen hvor det ble malt opp til byggmel, noe som kom godt med til grøt, flatbrød og annen bakst. De som hadde mark nok å bryte opp, benyttet ofte tiden mellom onnene til å bryte opp nybrott. Først ble området ryddet for skog, så ble stein, tuer og røtter tatt opp og fjernet. Der det var myr eller våt mark ble det lagt grøfter. Grøftene mellom to eiendommer var som regel åpne grøfter. De aller fleste grøftene inne på eiendommen ble stensatt og lagt igjen. På en eiendom med våt mark, kunne det bli flere hundre meter med grøft som ble måket opp med spade. Et tungt og slitsomt arbeide. Har du for eksempel lagt merke til at det på enkelte gårder er lagt opp meterhøye steingjerder på flere hundre meter som grense linjer mellom eiendommene. Alt dette er stein som er båret og lagt på plass etter nybrottsarbeide. <br/>		Om sommeren ble det arbeidet ute på marka, om våren var det poteter og noe grønnsaker som skulle settes i marka. Enkelte hadde også en kornåker. Ved gode somrer kunne avlingen av bygg korn bli meget bra. Om høsten etter at kornet var tresket, ble det så fraktet med robåt inn til Skjomen hvor det ble malt opp til byggmel, noe som kom godt med til grøt, flatbrød og annen bakst. De som hadde mark nok å bryte opp, benyttet ofte tiden mellom onnene til å bryte opp nybrott. Først ble området ryddet for skog, så ble stein, tuer og røtter tatt opp og fjernet. Der det var myr eller våt mark ble det lagt grøfter. Grøftene mellom to eiendommer var som regel åpne grøfter. De aller fleste grøftene inne på eiendommen ble stensatt og lagt igjen. På en eiendom med våt mark, kunne det bli flere hundre meter med grøft som ble måket opp med spade. Et tungt og slitsomt arbeide. Har du for eksempel lagt merke til at det på enkelte gårder er lagt opp meterhøye steingjerder på flere hundre meter som grense linjer mellom eiendommene. Alt dette er stein som er båret og lagt på plass etter nybrottsarbeide. <br/>

	Noe lønnet arbeide var det vanskelig å finne. Da arbeidet begynte på Ofotbanen var det mange som søkte seg dit. Det kunne være arbeid på selve baneanlegget, eller bygge- og anleggsarbeide nede i selve byen. Det var tøffe tider og hard kamp om arbeidsplassene. Litt vegarbeide var det også innen kommunen, men da i en mer beskjeden målestokk. <br/>		Noe lønnet arbeide var det vanskelig å finne. Da arbeidet begynte på [[Ofotbanen]] var det mange som søkte seg dit. Det kunne være arbeid på selve baneanlegget, eller bygge- og anleggsarbeide nede i selve byen. Det var tøffe tider og hard kamp om arbeidsplassene. Litt vegarbeide var det også innen kommunen, men da i en mer beskjeden målestokk. <br/>

	Timelønnen var rundt 20 til 30 øre pr time eller kr 2 til 3 pr dag og 10 timers dag. Arbeidet var hardt og slitsomt, det var å stå på fra tidlig morgen til langt på kveld. Det fortelles at da de tok ut vegskjæringen i svingen like ved den gamle kontorbygningen som nå er parkeringsplass, ble det arbeidet i to skift med 12 mann på hvert skift. Arbeidet var satt ut på akkord og pågikk om senhøsten hvor det var mørkt det meste av dagen, noe arbeidslys var ikke å oppdrive. <br/>		Timelønnen var rundt 20 til 30 øre pr time eller kr 2 til 3 pr dag og 10 timers dag. Arbeidet var hardt og slitsomt, det var å stå på fra tidlig morgen til langt på kveld. Det fortelles at da de tok ut vegskjæringen i svingen like ved den gamle kontorbygningen som nå er parkeringsplass, ble det arbeidet i to skift med 12 mann på hvert skift. Arbeidet var satt ut på akkord og pågikk om senhøsten hvor det var mørkt det meste av dagen, noe arbeidslys var ikke å oppdrive. <br/>