Kjeldearkiv:Fimbul nr 23 - 2005 - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 19. jun. 2026 kl. 15:10

2026-06-19T15:10:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2026 kl. 15:10
Linje 757:		Linje 757:
	Etter ei begivenhetsrik uke i Mandal var tiden inne til å vende nesen nordover igjen. "Nå ja, først drog vi vestover," forteller Andreas. "Vi reiste nemlig med tog fra Marnardal til Stavanger hvor vi tok hurtigbåten til Bergen. Derfra skulle til sammen ca 500 speidere fra Nord-Norge dra nordover med en av kullbåtene som skulle til Svalbard for å hente last". Jakob Kjødes rederi hadde sjenerøst tilbudt seg å bringe guttene nordover gratis. Det var ikke akkurat luksuslugarer man hadde å tilby. Guttene måtte gjøre reisen på feltmanér i lasterommene. Mannskapet på DS "Porsanger" ble beordret til å gjøre reint i lasterommene før speiderne kunne tas om bord. Dette nektet de bestemt og gikk faktisk til streik. <br/>		Etter ei begivenhetsrik uke i Mandal var tiden inne til å vende nesen nordover igjen. "Nå ja, først drog vi vestover," forteller Andreas. "Vi reiste nemlig med tog fra Marnardal til Stavanger hvor vi tok hurtigbåten til Bergen. Derfra skulle til sammen ca 500 speidere fra Nord-Norge dra nordover med en av kullbåtene som skulle til Svalbard for å hente last". Jakob Kjødes rederi hadde sjenerøst tilbudt seg å bringe guttene nordover gratis. Det var ikke akkurat luksuslugarer man hadde å tilby. Guttene måtte gjøre reisen på feltmanér i lasterommene. Mannskapet på DS "Porsanger" ble beordret til å gjøre reint i lasterommene før speiderne kunne tas om bord. Dette nektet de bestemt og gikk faktisk til streik. <br/>
	<br/>'''Reisen fra Bergen ble utsatt''' <br/>		<br/>'''Reisen fra Bergen ble utsatt''' <br/>
	Dette førte til at reisen ble utsatt flere dager, og speiderne ble innkvartert på Rothaugen skole i påvente av at saken skulle løses. Oppholdet ble betydelig dyrere enn det var kalkulert med. Hva nå, hvordan skulle man komme ut av denne vanskelige situasjonen? Men uventet hjelp var i vente. En del bergenske kjøpmenn trådte til og reddet situasjonen. De samlet nemlig inn et betydelig beløp for å dekke de ekstrautgiftene speiderne ble påført. <br/>		Dette førte til at reisen ble utsatt flere dager, og speiderne ble innkvartert på [[Rothaugen skole]] i påvente av at saken skulle løses. Oppholdet ble betydelig dyrere enn det var kalkulert med. Hva nå, hvordan skulle man komme ut av denne vanskelige situasjonen? Men uventet hjelp var i vente. En del bergenske kjøpmenn trådte til og reddet situasjonen. De samlet nemlig inn et betydelig beløp for å dekke de ekstrautgiftene speiderne ble påført. <br/>
	<br/>		<br/>
	'''"E de' dokker som mangler pænger?"''' <br/>		'''"E de' dokker som mangler pænger?"''' <br/>

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborgbot (samtale · blokker) til siste versjon av Marianne Wiig

2024-11-11T10:20:00Z

Tilbakestilte endring av Cnyborgbot (samtale · blokker) til siste versjon av Marianne Wiig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:20
Linje 283:		Linje 283:
	Med bidrag fra amtet er i de senere aar oparbeidet følgende veie på nordre side af Ofotfjorden. <br/>		Med bidrag fra amtet er i de senere aar oparbeidet følgende veie på nordre side af Ofotfjorden. <br/>

	Fra Evenes gaar vei, som direkte fortsættelse af veien fra Liland, forbi Taarstad til Skar, 5 km lang. Med undtaelse af en opstigning fra Taarstadosen er den ~~for øvrigt~~ i det hele taget ganske god. <br/>		Fra Evenes gaar vei, som direkte fortsættelse af veien fra Liland, forbi Taarstad til Skar, 5 km lang. Med undtaelse af en opstigning fra Taarstadosen er den forøvrigt i det hele taget ganske god. <br/>

	Fra Liland gaar, som allerede nævnt, den over Bjeldgamhøyden til Evenesmarken førende vei. Den deler seg i Stordalen i en linje, som gaar nordover rundt Bogen til Bergviknes, hvorfra gjenstaar et uoparbeidet kortere stykke til Kleven, men er herfra igjen oparbeidet til henimod Lenvik. Den færdige længde er ca 18 km, der er i god stand. <br/>		Fra Liland gaar, som allerede nævnt, den over Bjeldgamhøyden til Evenesmarken førende vei. Den deler seg i Stordalen i en linje, som gaar nordover rundt Bogen til Bergviknes, hvorfra gjenstaar et uoparbeidet kortere stykke til Kleven, men er herfra igjen oparbeidet til henimod Lenvik. Den færdige længde er ca 18 km, der er i god stand. <br/>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:19:31Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:19
Linje 283:		Linje 283:
	Med bidrag fra amtet er i de senere aar oparbeidet følgende veie på nordre side af Ofotfjorden. <br/>		Med bidrag fra amtet er i de senere aar oparbeidet følgende veie på nordre side af Ofotfjorden. <br/>

	Fra Evenes gaar vei, som direkte fortsættelse af veien fra Liland, forbi Taarstad til Skar, 5 km lang. Med undtaelse af en opstigning fra Taarstadosen er den ~~forøvrigt~~ i det hele taget ganske god. <br/>		Fra Evenes gaar vei, som direkte fortsættelse af veien fra Liland, forbi Taarstad til Skar, 5 km lang. Med undtaelse af en opstigning fra Taarstadosen er den for øvrigt i det hele taget ganske god. <br/>

	Fra Liland gaar, som allerede nævnt, den over Bjeldgamhøyden til Evenesmarken førende vei. Den deler seg i Stordalen i en linje, som gaar nordover rundt Bogen til Bergviknes, hvorfra gjenstaar et uoparbeidet kortere stykke til Kleven, men er herfra igjen oparbeidet til henimod Lenvik. Den færdige længde er ca 18 km, der er i god stand. <br/>		Fra Liland gaar, som allerede nævnt, den over Bjeldgamhøyden til Evenesmarken førende vei. Den deler seg i Stordalen i en linje, som gaar nordover rundt Bogen til Bergviknes, hvorfra gjenstaar et uoparbeidet kortere stykke til Kleven, men er herfra igjen oparbeidet til henimod Lenvik. Den færdige længde er ca 18 km, der er i god stand. <br/>

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 23 - 2005 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 23 - 2005

2023-12-15T08:49:52Z

Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 23 - 2005 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 23 - 2005

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:49

Marianne Wiig på 15. des. 2023 kl. 08:49

2023-12-15T08:49:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:49
Linje 1 160:		Linje 1 160:
	[[Kategori:2005]]		[[Kategori:2005]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Ikke F-merking}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

2023-09-05T12:04:38Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 12:04
Linje 1 157:		Linje 1 157:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	~~[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]~~
	[[Kategori:2005]]		[[Kategori:2005]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-03T09:58:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 09:58
Linje 1 159:		Linje 1 159:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:2005]]		[[Kategori:2005]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:41:45Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:41
Linje 1 157:		Linje 1 157:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:2005]]		[[Kategori:2005]]

PaulVIF: /* Evenes for 100 år siden */

2017-11-08T22:07:49Z

Evenes for 100 år siden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2017 kl. 22:07
Linje 168:		Linje 168:
	\|}		\|}
	<br/>		<br/>
	Hovednæringen er fædrift; den er i senere aar efter anlægget af Narvik og Ofotbanen kommet godt op, om end uaaret i 1900 satte den adskillig tilbage. Kvæget har vært blandet med ayrshire- og med maalselvskjør, nu er der mest stedegne kjør. Det er gode kjør, hvis de stelles godt. <br/>		Hovednæringen er fædrift; den er i senere aar efter anlægget af Narvik og [[Ofotbanen]] kommet godt op, om end uaaret i 1900 satte den adskillig tilbage. Kvæget har vært blandet med ayrshire- og med maalselvskjør, nu er der mest stedegne kjør. Det er gode kjør, hvis de stelles godt. <br/>

	Sauerne er delvis blandet med gode sauer fra Steigen, men de fleste er endnu de gamle norske sauer. De bedste heste kom tidligere fra Lavangseidet, hvor de vistnok fra ældre tid var forædlet. Nu holder man paa at indføre fjordhæsten. Melkeproduktionen er i de senere aar øget noget, og der sælges en del melk samt kjød og kreaturer. <br/>		Sauerne er delvis blandet med gode sauer fra Steigen, men de fleste er endnu de gamle norske sauer. De bedste heste kom tidligere fra Lavangseidet, hvor de vistnok fra ældre tid var forædlet. Nu holder man paa at indføre fjordhæsten. Melkeproduktionen er i de senere aar øget noget, og der sælges en del melk samt kjød og kreaturer. <br/>

Eivind Sørensen: /* Evenes Kraftforsyning AS */

2016-07-05T18:36:37Z

Evenes Kraftforsyning AS

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2016 kl. 18:36
Linje 582:		Linje 582:
	* Selskapet Ofoten Jenmalmgruber AS blei stiftet i 1935 som et datterselskap av AS Sydvaranger. De fikk konsesjon på å erverve og igangsette bergverksdrift 14. august 1935 for et tidsrom på 50 år.		* Selskapet Ofoten Jenmalmgruber AS blei stiftet i 1935 som et datterselskap av AS Sydvaranger. De fikk konsesjon på å erverve og igangsette bergverksdrift 14. august 1935 for et tidsrom på 50 år.
	* Innstilling av gruvedrift i 1939. Alt av utstyr og maskiner blei overført til Kirkenes. Kraftstasjonen blei forsøkt solgt på det åpne markedet. Med intens jobb fra Evenes kommune gjorde man hva man kunne for å få hand om kraftstasjonen. Evenes blei reddet av en klausul om forkjøpsrett i forbindelse med overtakelsen av anlegget. Sydvaranger snudde, og man kom fram til en ordning hvor Evenes skulle kjøpe alle aksjene i selskapet. Dermed fikk kommunen hand om kraftstasjonen med fallrettigheter, kontorbygg, arbeiderboliger, verksteder, eiendommer som var kjøpt opp for å kunne ta ut malm.		* Innstilling av gruvedrift i 1939. Alt av utstyr og maskiner blei overført til Kirkenes. Kraftstasjonen blei forsøkt solgt på det åpne markedet. Med intens jobb fra Evenes kommune gjorde man hva man kunne for å få hand om kraftstasjonen. Evenes blei reddet av en klausul om forkjøpsrett i forbindelse med overtakelsen av anlegget. Sydvaranger snudde, og man kom fram til en ordning hvor Evenes skulle kjøpe alle aksjene i selskapet. Dermed fikk kommunen hand om kraftstasjonen med fallrettigheter, kontorbygg, arbeiderboliger, verksteder, eiendommer som var kjøpt opp for å kunne ta ut malm.
	* Evenes kommune kjøper samtlige aksjer av AS Sydvaranger i 1940. På grunn av aksjelovens bestemmelse må det være 3 ~~aksjonæregamle nnnnr~~. Aksjene blei fordelt med 998 til kommunen, 1 til Evenes Sparebank som takk for at de lånte kommunen 100.000 kroner til kjøpet, og den siste blei tildelt driftsbestyrer.		* Evenes kommune kjøper samtlige aksjer av AS Sydvaranger i 1940. På grunn av aksjelovens bestemmelse må det være 3 aksjonærer. Aksjene blei fordelt med 998 til kommunen, 1 til Evenes Sparebank som takk for at de lånte kommunen 100.000 kroner til kjøpet, og den siste blei tildelt driftsbestyrer.
	* Kjøpte linjer og transformatorer fra Strands Lysselskap i 1943, og inngikk avtale med Vågsfjord Kraftselskap med rett og plikt til å ta ut 4 GWh.		* Kjøpte linjer og transformatorer fra Strands Lysselskap i 1943, og inngikk avtale med Vågsfjord Kraftselskap med rett og plikt til å ta ut 4 GWh.
	* I 1945 besluttet Evenes kommune å kjøpe kontorbygget, mot styrets vilje. Det var Oskar Jensen som i egenskap av ordfører og general i generalforsamlingen, besluttet at kontorbygningen skulle selges til kommunen.		* I 1945 besluttet Evenes kommune å kjøpe kontorbygget, mot styrets vilje. Det var Oskar Jensen som i egenskap av ordfører og general i generalforsamlingen, besluttet at kontorbygningen skulle selges til kommunen.