Kjeldearkiv:Fimbul nr 2 - 1976 - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:18:56Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:18
Linje 904:		Linje 904:
	Ved gården Kleven ligger en kalkgang av mindre dimensjon, men av fin kvalitet, men helst er glimmerskiferen den fremherskende. <br/>		Ved gården Kleven ligger en kalkgang av mindre dimensjon, men av fin kvalitet, men helst er glimmerskiferen den fremherskende. <br/>

	På venstre side av gården Lenvik ligger en kalkgang, men ~~forøvrig~~ er kalkkvartsen den fremherskende med spredte små ganger av kalk og kvarts mellom glimmerskiferen. Et mindre belte av kleberstein finnes også her. Disse fjellarter er også fremherskende for gårdene Lenvikmark, Austervik, Botn, Botnmark og Forra som nevnt for gården Lenvik. <br/>		På venstre side av gården Lenvik ligger en kalkgang, men for øvrig er kalkkvartsen den fremherskende med spredte små ganger av kalk og kvarts mellom glimmerskiferen. Et mindre belte av kleberstein finnes også her. Disse fjellarter er også fremherskende for gårdene Lenvikmark, Austervik, Botn, Botnmark og Forra som nevnt for gården Lenvik. <br/>

	Samtlige fjellformasjoner har en strøkretning nord nordøst fra sjøen regnet. <br/>		Samtlige fjellformasjoner har en strøkretning nord nordøst fra sjøen regnet. <br/>

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 2 - 1976 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 2 - 1976

2023-12-15T08:52:20Z

Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 2 - 1976 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 2 - 1976

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:52
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig på 15. des. 2023 kl. 08:52

2023-12-15T08:52:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:52
Linje 1 042:		Linje 1 042:
	[[Kategori:1976]]		[[Kategori:1976]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Ikke F-merking}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

2023-09-05T12:04:53Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 12:04
Linje 1 039:		Linje 1 039:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	~~[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]~~
	[[Kategori:1976]]		[[Kategori:1976]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:43:37Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:43
Linje 619:		Linje 619:
	Jordbruket trenger inn. <br/>		Jordbruket trenger inn. <br/>

	Da værlaget endret karakter engang før vår tidsregning, var det ikke lenger mulig å overleve på gammelmåten. Selv om både fehold og korndyrking var kjent kunne man ikke lenger ha fe ute året rundt eller flytte midlertidig etter viltet. Da våre forfedre hadde funnet sin form og hadde bygd helårsbolig og skaffet ly og for til dyra, var nok lang tid gått og mange var bukket under i Fimbulvinteren. I følge pollenanalyser av nyere dato var klimaendringen gradvis og strakk seg sannsynligvis over flere hundre år, så sagnet om Fimbulvinteren og den brå endringen i værlaget er diskutabel. ([[Fimbul nr 1 (prøvenr) - 1976#Om navnet Fimbul\|Se Fimbul nr 1]]). Det er klart at da man ~~etterhvert~~ ble tvunget inn i et system med fastere bosetning har man bygd sine "gårder" eller samvirkesamsunn på de mest egnede steder. Det vil si at plassen lå lunt og våren kom tidlig, at det lå nært til jakt og fiskeplasser og at der var områder egnet for dyrking og forhenting. Det må ha vært mange mennesker på hvert sted for å skaffe vinterfor til buskap med de redskaper og hjelpemidler de rådde over. <br/>		Da værlaget endret karakter engang før vår tidsregning, var det ikke lenger mulig å overleve på gammelmåten. Selv om både fehold og korndyrking var kjent kunne man ikke lenger ha fe ute året rundt eller flytte midlertidig etter viltet. Da våre forfedre hadde funnet sin form og hadde bygd helårsbolig og skaffet ly og for til dyra, var nok lang tid gått og mange var bukket under i Fimbulvinteren. I følge pollenanalyser av nyere dato var klimaendringen gradvis og strakk seg sannsynligvis over flere hundre år, så sagnet om Fimbulvinteren og den brå endringen i værlaget er diskutabel. ([[Fimbul nr 1 (prøvenr) - 1976#Om navnet Fimbul\|Se Fimbul nr 1]]). Det er klart at da man etter hvert
			ble tvunget inn i et system med fastere bosetning har man bygd sine "gårder" eller samvirkesamsunn på de mest egnede steder. Det vil si at plassen lå lunt og våren kom tidlig, at det lå nært til jakt og fiskeplasser og at der var områder egnet for dyrking og forhenting. Det må ha vært mange mennesker på hvert sted for å skaffe vinterfor til buskap med de redskaper og hjelpemidler de rådde over. <br/>

	Disse første faste bosetningssteder var opprinnelsen til våre eldste gårder og disse bærer navn etter dette. Siden værlaget ikke har endret seg vesentlig siden den gang skulle teorien for Evenes vedkommende bety at gårder med usammensatte naturnavn, som er de eldste, ligger på steder hvor våren kommer tidlig og forholdene ellers kan ha vært velegnet. At de usammensatte naturnavn er eldst er naturligvis ingen regel uten unntak, så teorien må nyttes med varsomhet. <br/>		Disse første faste bosetningssteder var opprinnelsen til våre eldste gårder og disse bærer navn etter dette. Siden værlaget ikke har endret seg vesentlig siden den gang skulle teorien for Evenes vedkommende bety at gårder med usammensatte naturnavn, som er de eldste, ligger på steder hvor våren kommer tidlig og forholdene ellers kan ha vært velegnet. At de usammensatte naturnavn er eldst er naturligvis ingen regel uten unntak, så teorien må nyttes med varsomhet. <br/>

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-03T10:04:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 10:04
Linje 1 040:		Linje 1 040:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1976]]		[[Kategori:1976]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:42:31Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:42
Linje 1 038:		Linje 1 038:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1976]]		[[Kategori:1976]]

PaulVIF på 9. nov. 2017 kl. 07:49

2017-11-09T07:49:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2017 kl. 07:49
Linje 817:		Linje 817:
	Han fortjener en stor plass i Evenes bygdebok, når den engang kommer. Prost Skjeseth skriver om prost Andersen blant annet: <br/>		Han fortjener en stor plass i Evenes bygdebok, når den engang kommer. Prost Skjeseth skriver om prost Andersen blant annet: <br/>

	::''Han ønsket å bedre folkets kår på alle måter. Da jeg kom til Narvik i 1902, var det et bra vegnett i Evenes på begge sider av fjorden, også gjennom Evenesmark og fra Bjørkåsen til Ballangen. Anlegget av Ofotbanen og Narvik by, grubedrift i Ballangen og Bogen hadde forbedret levekårene for de fleste i Ofoten. <br/>		::''Han ønsket å bedre folkets kår på alle måter. Da jeg kom til Narvik i 1902, var det et bra vegnett i Evenes på begge sider av fjorden, også gjennom Evenesmark og fra Bjørkåsen til Ballangen. Anlegget av [[Ofotbanen]] og Narvik by, grubedrift i Ballangen og Bogen hadde forbedret levekårene for de fleste i Ofoten. <br/>

	::''Dette var ikke Andersens verk, men det var han som i sin tid hadde fått regjering og storting til å endre sitt standpunkt og gi konsesjon til anlegg av Ofotbanen. Derfor ble han ved festen Narvik holdt etter sin opphøyelse til kjøpestad fra 1. januar 1902 som hedersgjest båret på gullstol og hyldet for sin innsats for den nye bane og den nye by. <br/>		::''Dette var ikke Andersens verk, men det var han som i sin tid hadde fått regjering og storting til å endre sitt standpunkt og gi konsesjon til anlegg av Ofotbanen. Derfor ble han ved festen Narvik holdt etter sin opphøyelse til kjøpestad fra 1. januar 1902 som hedersgjest båret på gullstol og hyldet for sin innsats for den nye bane og den nye by. <br/>

Eivind Sørensen på 28. des. 2015 kl. 20:12

2015-12-28T20:12:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2015 kl. 20:12
Linje 416:		Linje 416:
	=== Haugbakkveien ===		=== Haugbakkveien ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|<u>Minnesmerke:</u> På flaberget ca 1 kilometer fra fotballbanen mot Evenes har de gamle hogget sine bumerker med årstall. Disse finnes og er leselige til tross for at de var hogd midt i veibanen.}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|<u>Minnesmerke:</u> På flaberget ca 1 kilometer fra fotballbanen mot Evenes har de gamle hogget sine bumerker med årstall. Disse finnes og er leselige til tross for at de var hogd midt i veibanen.}}
	''av O. Parten'' <br/>		''av O. Parten'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/>

	Kommunikasjonsmulighetene i gamle dager var ikke så rare, men datidens folk var flinke til å ta seg fram gjennom daler og høyder. Slik er tilfelle med Haugbakkveien, altså strekningen mellom Evenes og Hovangseidet, også sjøveis. Denne veien ble benyttet til alle kirkelige handlinger. Verst var begravelsesfølge - etter at følget var kommet til Vika måtte kistelokket lettes og liket ordnes før følget fortsatte til kirka. Men nå var ikke veien bare benyttet til gjennomgangsvei. Haugbakken var bebodd så sent som ca 1930-35. Tufteplassene finner du den dag i dag. Videre er denne veien ellers nyttet i siste verdenskrig. <br/>		Kommunikasjonsmulighetene i gamle dager var ikke så rare, men datidens folk var flinke til å ta seg fram gjennom daler og høyder. Slik er tilfelle med Haugbakkveien, altså strekningen mellom Evenes og Hovangseidet, også sjøveis. Denne veien ble benyttet til alle kirkelige handlinger. Verst var begravelsesfølge - etter at følget var kommet til Vika måtte kistelokket lettes og liket ordnes før følget fortsatte til kirka. Men nå var ikke veien bare benyttet til gjennomgangsvei. Haugbakken var bebodd så sent som ca 1930-35. Tufteplassene finner du den dag i dag. Videre er denne veien ellers nyttet i siste verdenskrig. <br/>
	<br/>		<br/>
	=== Stedsnavn ===		=== Stedsnavn ===
	''av O. Parten'' <br/>		''av O. Parten'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/>

	<u>Anfinnkollen:</u> Navnet stammer fra en same som begikk selvmord ved å henge seg utfor berget. Denne mannen hette noe slikt som An-Ant og finn var bare tillegg. <br/>		<u>Anfinnkollen:</u> Navnet stammer fra en same som begikk selvmord ved å henge seg utfor berget. Denne mannen hette noe slikt som An-Ant og finn var bare tillegg. <br/>
Linje 430:		Linje 430:
	=== Evenesmark ===		=== Evenesmark ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Illustrasjon av Birger Gulljord}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Illustrasjon av Birger Gulljord}}
	''av H. Hvassing'', <~~sub~~>(Henny Karine Hvassing 1930 - 2013)</~~sub~~> <br/>		''av H. Hvassing'', <small>(Henny Karine Hvassing 1930 - 2013)</small> <br/>

	De fleste som kjører gjennom Evenesmark har som regel et bestemt mål for øyet. Her er liksom ikke noe storslått natur og heller ikke noe spesielt som kan trekke turistene til seg. Ikke engang en søndagskjører som er ute med sin familie finner noe spennende med bygda vår. Det eneste som vel blir registrert er asfalten fra Osmarkdalen til flyplassen. Så her kan man bare spidde på, uten å se seg til siden. Spesielt ja. - La oss stoppe litt her: Ca 15 - 20 meter fra Lensmannsparten, oppover mot Annfinnskardet finner man den fineste naturen for en søndagstur. Her kommer man inn i selveste naturens "finstue". Myke teppebelagte myrer. Bergknausene jamt fordelt utover. Sitteplassene er dekket med moseputer - med eller uten ryggstøtte. Forratrærne står som et kunstverk i seg selv - dekorativ fra toppen til røttene som forsvinner ned i mellom bergsprekkene. Her er ingen årstider prioritert. Dr Bang som de fleste minnes, hadde sin faste mosjonsløype her oppe. <br/>		De fleste som kjører gjennom Evenesmark har som regel et bestemt mål for øyet. Her er liksom ikke noe storslått natur og heller ikke noe spesielt som kan trekke turistene til seg. Ikke engang en søndagskjører som er ute med sin familie finner noe spennende med bygda vår. Det eneste som vel blir registrert er asfalten fra Osmarkdalen til flyplassen. Så her kan man bare spidde på, uten å se seg til siden. Spesielt ja. - La oss stoppe litt her: Ca 15 - 20 meter fra Lensmannsparten, oppover mot Annfinnskardet finner man den fineste naturen for en søndagstur. Her kommer man inn i selveste naturens "finstue". Myke teppebelagte myrer. Bergknausene jamt fordelt utover. Sitteplassene er dekket med moseputer - med eller uten ryggstøtte. Forratrærne står som et kunstverk i seg selv - dekorativ fra toppen til røttene som forsvinner ned i mellom bergsprekkene. Her er ingen årstider prioritert. Dr Bang som de fleste minnes, hadde sin faste mosjonsløype her oppe. <br/>
Linje 454:		Linje 454:
	=== Bygdemøter som arbeidsmåte ===		=== Bygdemøter som arbeidsmåte ===
	:'''fra et bygdemøte på Tårstad'''<br/>		:'''fra et bygdemøte på Tårstad'''<br/>
			''av [[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]'' <br/>

	Småskriftet til [[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]] "[[Fimbul]]" skal være en måte å snakke med folk på, men fordi vi gjerne vil vite hvem vi snakker med, har [[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]] planlagt en del bygdebokmøter rundt omkring i kommunen. <br/>		Småskriftet til [[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]] "[[Fimbul]]" skal være en måte å snakke med folk på, men fordi vi gjerne vil vite hvem vi snakker med, har [[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]] planlagt en del bygdebokmøter rundt omkring i kommunen. <br/>
Linje 587:		Linje 588:
	=== Dyr & mennesker i Ofoten ===		=== Dyr & mennesker i Ofoten ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Illustrasjon av Birger Gulljord}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Illustrasjon av Birger Gulljord}}
	''av Magnus Røger'', <~~sub~~>(Magnus Trygve Røger 1899-1981)</~~sub~~> <br/>		''av Magnus Røger'', <small>(Magnus Trygve Røger 1899-1981)</small> <br/>

	Første gang trykt i [http://www.hminne.no/ Håløygminne] hefte 4. 1971. <br/>		Første gang trykt i [http://www.hminne.no/ Håløygminne] hefte 4. 1971. <br/>
Linje 625:		Linje 626:
	<br/>		<br/>
	=== Kaia i Botn ===		=== Kaia i Botn ===
	''av Olav Winnem'' <~~sub~~>(Olav Harald Winnem 1897-1980)</~~sub~~> <br/>		''av Olav Winnem'' <small>(Olav Harald Winnem 1897-1980)</small> <br/>

	Arbeiderforeningen ved LKAB i Narvik kjøpte i 1938 en eiendom i Botn for å bruke den som feriested for foreningens medlemmer. LKAB bygget en kai ut fra eiendommen. Den ble ferdig i 1939, og ble tatt i bruk samtidig med at ferieheimen ble innviet og fikk navnet "Malm". <br/>		Arbeiderforeningen ved LKAB i Narvik kjøpte i 1938 en eiendom i Botn for å bruke den som feriested for foreningens medlemmer. LKAB bygget en kai ut fra eiendommen. Den ble ferdig i 1939, og ble tatt i bruk samtidig med at ferieheimen ble innviet og fikk navnet "Malm". <br/>
Linje 678:		Linje 679:

	=== Hans Olsa - snekker ===		=== Hans Olsa - snekker ===
	''av Magnus Røger'', <~~sub~~>(Magnus Trygve Røger 1899-1981)</~~sub~~> <br/>		''av Magnus Røger'', <small>(Magnus Trygve Røger 1899-1981)</small> <br/>

	Første gang trykt i [http://www.hminne.no/ Håløygminne] hefte 3. 1945. <br/>		Første gang trykt i [http://www.hminne.no/ Håløygminne] hefte 3. 1945. <br/>
Linje 782:		Linje 783:
	=== Fiskepriser ===		=== Fiskepriser ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Illustrasjon av Karin Fjellheim}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Illustrasjon av Karin Fjellheim}}
	''av Olav Winnem'' <~~sub~~>(Olav Harald Winnem 1897-1980)</~~sub~~> <br/>		''av Olav Winnem'' <small>(Olav Harald Winnem 1897-1980)</small> <br/>

	Hvor mange er det i dag som tenker på hva fiskeren fikk for slitet sitt for omkring 100 år siden. Min bestefar fortalte engang noe som viser hvor magert utbyttet kunne være. <br/>		Hvor mange er det i dag som tenker på hva fiskeren fikk for slitet sitt for omkring 100 år siden. Min bestefar fortalte engang noe som viser hvor magert utbyttet kunne være. <br/>
Linje 796:		Linje 797:

	=== Hjelp! ===		=== Hjelp! ===
	''av ~~Bygdeboknemnda~~''		''av [[Evenes bygdeboknemnda\|bygdeboknemnd]]'' <br/>

	Vi er fem personer som arbeider i bygdeboknemnda, men vi burde være femti. Vi tror at vi har funnet vår stil og det er ikke skryt når vi sier at vi arbeider godt. Vår oppgave er enorm og vi er helt ut avhengig av hjelp. Kommunen har hjulpet oss det den kan og det er litt morsomt å kunne skryte av våre politikere og vår kommuneadministrasjon. Men vi trenger enda mer hjelp, - av deg. <br/>		Vi er fem personer som arbeider i bygdeboknemnda, men vi burde være femti. Vi tror at vi har funnet vår stil og det er ikke skryt når vi sier at vi arbeider godt. Vår oppgave er enorm og vi er helt ut avhengig av hjelp. Kommunen har hjulpet oss det den kan og det er litt morsomt å kunne skryte av våre politikere og vår kommuneadministrasjon. Men vi trenger enda mer hjelp, - av deg. <br/>

Eivind Sørensen: /* Håløygminne */

2015-12-28T19:51:50Z

Håløygminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2015 kl. 19:51
Linje 363:		Linje 363:

	=== Håløygminne ===		=== Håløygminne ===
			''av [[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]'' <br/>

	Av interesse eller om Evenes i [http://www.hminne.no/ Håløygminne]. <br/>		Av interesse eller om Evenes i [http://www.hminne.no/ Håløygminne]. <br/>