Kjeldearkiv:Fimbul nr 3 - 1977 - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/tellingskrets/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

2025-06-13T13:16:04Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/tellingskrets/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 13:16
Linje 985:		Linje 985:
	===Folketelling 1875===		===Folketelling 1875===
	''Arkivmateriale bearbeidet av [[Kristian Emil Hansen Lenvik\|Kr. Lenvik]]''<br/>		''Arkivmateriale bearbeidet av [[Kristian Emil Hansen Lenvik\|Kr. Lenvik]]''<br/>
	<small>Dette er et utdrag av folketellingen. For å se digitalarkivets transkripsjon av folketellingen, gå til [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/tellingskrets~~/tf01052432000001 tellingskrets 1 (Bjellgam og vestover)] og [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/tellingskrets~~/tf01052432000863 tellingskrets 2 (Osmarken/Leiros og østover)].</small><br/>		<small>Dette er et utdrag av folketellingen. For å se digitalarkivets transkripsjon av folketellingen, gå til [https://www.digitalarkivet.no/tf01052432000001 tellingskrets 1 (Bjellgam og vestover)] og [https://www.digitalarkivet.no/tf01052432000863 tellingskrets 2 (Osmarken/Leiros og østover)].</small><br/>
	<br/>		<br/>
	=====RAMNES=====		=====RAMNES=====

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

2025-06-13T13:13:12Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 13:13
Linje 995:		Linje 995:
	{\| width="800"		{\| width="800"
	\|-		\|-
	\| width="400"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/bosted_land~~/bf01052432000020 Se digitalarkivet]		\| width="400"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| [https://www.digitalarkivet.no/bf01052432000020 Se digitalarkivet]
	\|-		\|-
	\| Søren Vang, husfar, gårdbruker, selveier, fisker \|\| gift \|\| født \|\| 1844 \|\| i Hitteren prestegjeld		\| Søren Vang, husfar, gårdbruker, selveier, fisker \|\| gift \|\| født \|\| 1844 \|\| i Hitteren prestegjeld
Linje 1 018:		Linje 1 018:
	{\| width="800"		{\| width="800"
	\|-		\|-
	\| colspan="4"\|<u>Løpenummer 2b og 4a. Viken</u> \|\| [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/bosted_land~~/bf01052432000049 Se digitalarkivet]		\| colspan="4"\|<u>Løpenummer 2b og 4a. Viken</u> \|\| [https://www.digitalarkivet.no/bf01052432000049 Se digitalarkivet]
	\|-		\|-
	\| width="400"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\|		\| width="400"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\|
Linje 1 042:		Linje 1 042:
	{\| width="800"		{\| width="800"
	\|-		\|-
	\| colspan="4"\|<u>Løpenummer 5b og 4c/2. Skard</u> \|\| [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/bosted_land~~/bf01052432000059 Se digitalarkivet]		\| colspan="4"\|<u>Løpenummer 5b og 4c/2. Skard</u> \|\| [https://www.digitalarkivet.no/bf01052432000059 Se digitalarkivet]
	\|-		\|-
	\| width="400"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\|		\| width="400"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\|
Linje 1 062:		Linje 1 062:
	{\| width="800"		{\| width="800"
	\|-		\|-
	\| colspan="4"\|<u>Løpenummer 5a og 4c/1. Skard</u> \|\| [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/bosted_land~~/bf01052432000067 Se digitalarkivet]		\| colspan="4"\|<u>Løpenummer 5a og 4c/1. Skard</u> \|\| [https://www.digitalarkivet.no/bf01052432000067 Se digitalarkivet]
	\|-		\|-
	\| width="400"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\|		\| width="400"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\|
Linje 1 090:		Linje 1 090:
	{\| width="800"		{\| width="800"
	\|-		\|-
	\| colspan="4"\|<u>Løpenummer 2a og 4a. Øverland</u> \|\| [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/bosted_land~~/bf01052432000079 Se digitalarkivet]		\| colspan="4"\|<u>Løpenummer 2a og 4a. Øverland</u> \|\| [https://www.digitalarkivet.no/bf01052432000079 Se digitalarkivet]
	\|-		\|-
	\| width="400"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\|		\| width="400"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\|
Linje 1 116:		Linje 1 116:
	{\| width="800"		{\| width="800"
	\|-		\|-
	\| colspan="4"\|<u>Løpenummer 2, 3 og 4b. Skard</u> \|\| [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/bosted_land~~/bf01052432000090 Se digitalarkivet]		\| colspan="4"\|<u>Løpenummer 2, 3 og 4b. Skard</u> \|\| [https://www.digitalarkivet.no/bf01052432000090 Se digitalarkivet]
	\|-		\|-
	\| width="400"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\|		\| width="400"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\|
Linje 3 305:		Linje 3 305:
	{\| width="800"		{\| width="800"
	\|-		\|-
	\| colspan="5"\|<u>Løpenummer 74 a, skyld 4 ort 14 skilling, naa bruksnummer 8 av skyldmark 0,34</u> \|\| [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/bosted_land~~/bf01052432001556 Se digitalarkivet]		\| colspan="5"\|<u>Løpenummer 74 a, skyld 4 ort 14 skilling, naa bruksnummer 8 av skyldmark 0,34</u> \|\| [https://www.digitalarkivet.no/bf01052432001556 Se digitalarkivet]
	\|-		\|-
	\| width="330"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\|		\| width="330"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\| width="70"\| \|\|

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:18:59Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:18
Linje 817:		Linje 817:

	'''Rasjonering''' <br/>		'''Rasjonering''' <br/>
	Matvarer av alle slag var rasjonert med spesielle kort for hver person. Disse fikk man utlevert fra forsyningsnemnda i Bogen. Kjøpmannen på sin side måtte klippe fra disse merkene, før varene ble solgt. Det samme gjaldt tobakksvarer, som ~~forøvrig~~ stod høyt i kurs under krigen. Forretningene begynte nå å levere erstatninger, "Mahugni", luktet både her og der. Enkelte fikk også tobakksplanter, som ble tørket og røkt. Enda en utvei var å klire. Jeg husker engang på tur fra Liland til Narvik ble det klirt ombord i "Haldis". Skipper Aronsen var de fleste ganger sur på tyskerne som fulgte med. Han brukte kjeft på norsk til disse karene, men de godtok hans munnbruk. <br/>		Matvarer av alle slag var rasjonert med spesielle kort for hver person. Disse fikk man utlevert fra forsyningsnemnda i Bogen. Kjøpmannen på sin side måtte klippe fra disse merkene, før varene ble solgt. Det samme gjaldt tobakksvarer, som for øvrig stod høyt i kurs under krigen. Forretningene begynte nå å levere erstatninger, "Mahugni", luktet både her og der. Enkelte fikk også tobakksplanter, som ble tørket og røkt. Enda en utvei var å klire. Jeg husker engang på tur fra Liland til Narvik ble det klirt ombord i "Haldis". Skipper Aronsen var de fleste ganger sur på tyskerne som fulgte med. Han brukte kjeft på norsk til disse karene, men de godtok hans munnbruk. <br/>

	Forsyningsnemnda, ja, hit måtte man periodisk. Jeg ble på heimturen stoppet av tyske vaktposter mellom Slettebakk og Bogen. Men hva som var i veien med slagskipet "Tirpitz" som lå forankret og inngjært ved Dragviklandet, siden vaktene ville se passet, hvilket jeg ikke enda hadde fått, dette spørsmålet er ennå ubesvart. Men alt endte godt, for både rasjoneringskort og mat ble det, og vi var aldri under hele krigen fri for mat. <br/>		Forsyningsnemnda, ja, hit måtte man periodisk. Jeg ble på heimturen stoppet av tyske vaktposter mellom Slettebakk og Bogen. Men hva som var i veien med slagskipet "Tirpitz" som lå forankret og inngjært ved Dragviklandet, siden vaktene ville se passet, hvilket jeg ikke enda hadde fått, dette spørsmålet er ennå ubesvart. Men alt endte godt, for både rasjoneringskort og mat ble det, og vi var aldri under hele krigen fri for mat. <br/>
Linje 953:		Linje 953:
	ja, selvfølgelig utover regnvåte Eivind. Sement og fuktighet, en kan selv tenke seg situasjonen. <br/>		ja, selvfølgelig utover regnvåte Eivind. Sement og fuktighet, en kan selv tenke seg situasjonen. <br/>

	En av skytebasene, han het ~~forøvrig~~ Bakken, skulle en gang foreta noe sprengning nede ved innslagstunellen til selve kraftstasjonen. Han hadde montert to skott, men bare det ene gikk av. Det varte og det rakk, men det andre skuddet ville ikke gå av. Vel, det var ikke annet å gjøre for Bakken, som slett ikke var av engstelig karakter, enn å krype inn i tunellen og foreta en befaring. Han finner lunten og begynner å skjære av denne for å la om. Men mens han holdt på med dette, kom skuddet. Det sies at Bakken ble kastet 15 meter ut gjennom tunellen – men berget livet. Han var meget stygt skadet, men han var en hardhaus, og svimte ikke av før de kom fram til Øyjord på vei til Narvik Sykehus. <br/>		En av skytebasene, han het for øvrig Bakken, skulle en gang foreta noe sprengning nede ved innslagstunellen til selve kraftstasjonen. Han hadde montert to skott, men bare det ene gikk av. Det varte og det rakk, men det andre skuddet ville ikke gå av. Vel, det var ikke annet å gjøre for Bakken, som slett ikke var av engstelig karakter, enn å krype inn i tunellen og foreta en befaring. Han finner lunten og begynner å skjære av denne for å la om. Men mens han holdt på med dette, kom skuddet. Det sies at Bakken ble kastet 15 meter ut gjennom tunellen – men berget livet. Han var meget stygt skadet, men han var en hardhaus, og svimte ikke av før de kom fram til Øyjord på vei til Narvik Sykehus. <br/>

	Selv om historien om skytebasen kan være munter, ulykken til tross, skjedde det to ulykker som slett ikke fikk noen hyggelig ende. Den ene var sneskredet i Niingen, som vel dere flest eldre enda husker meget godt. Skredet gikk 21. januar 1952 kl. 14, midt i arbeidstiden. Det var snekov og vestavindskuling med levær. Tung sne løsnet oppe i fjellsida, akkurat under vaktskifte for to arbeidslag. 5 mann mistet livet i skredet, og flere kom til skade. <br/>		Selv om historien om skytebasen kan være munter, ulykken til tross, skjedde det to ulykker som slett ikke fikk noen hyggelig ende. Den ene var sneskredet i Niingen, som vel dere flest eldre enda husker meget godt. Skredet gikk 21. januar 1952 kl. 14, midt i arbeidstiden. Det var snekov og vestavindskuling med levær. Tung sne løsnet oppe i fjellsida, akkurat under vaktskifte for to arbeidslag. 5 mann mistet livet i skredet, og flere kom til skade. <br/>

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 3 - 1977 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 3 - 1977

2023-12-15T08:46:27Z

Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 3 - 1977 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 3 - 1977

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:46
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig på 15. des. 2023 kl. 08:43

2023-12-15T08:43:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:43
Linje 3 383:		Linje 3 383:
	[[Kategori:1977]]		[[Kategori:1977]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Ikke F-merking}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

2023-09-05T12:06:16Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 12:06
Linje 3 380:		Linje 3 380:
	{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 03}}		{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 03}}
	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	~~[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]~~
	[[Kategori:1977]]		[[Kategori:1977]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

2023-05-09T07:00:48Z

Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 07:00
Linje 71:		Linje 71:
	Nok med det, resultatet ble at de startet opp med å lage en sykkel av treverk. Til hjul ble brukt tønnebunner, to og to var spikret sammen i kryss og ble dermed ganske sterk. I den fugen som ble mellom disse, ble det spleiset sammen tykt tau som ble terset innpå hjulet og det viste seg å bli ganske effektivt som dekk. <br/>		Nok med det, resultatet ble at de startet opp med å lage en sykkel av treverk. Til hjul ble brukt tønnebunner, to og to var spikret sammen i kryss og ble dermed ganske sterk. I den fugen som ble mellom disse, ble det spleiset sammen tykt tau som ble terset innpå hjulet og det viste seg å bli ganske effektivt som dekk. <br/>

	Gaffelen ble forarbeidet av en dertil egnet bjørkesule og med låvedøras hengsler som ledd for styring. Til nav bruktes einetapper med splint på begge sider av gaffelen. Eine ble også brukt til styre og til sete ble brukt en sekk med halm i. Noe til drivkraft ble ikke konstruert, den skulle enten skyves eller så skulle den brukes i unnabakke. Det gikk ikke lang tid føren mine brødre kunne holde balansen og kunne rope: "unna-vei i bakken" og de klarte ofte å trille helt ned til sommerfjøset hans Peder Olsa. Første gang min far så dette, fikk han seg en god skratt og syntes at han hadde noen framifrå sønner. Men da han oppdaget at tønnene var "rauset" og bunnene fjernet, ja, da fikk pipen en annen lyd og mine brødre måtte stå tilrette for sine gjerninger og love bot og bedring. Det gikk ikke så lenge før de andre kameratene deres fulgte etter med hjemmearbeidde sykler og det ble snart en på hver gård i Dragvik og på Lakså. I Bogen gikk grubedriften for fullt og der var det gode penger å tjene og ~~etter hvert~~		Gaffelen ble forarbeidet av en dertil egnet bjørkesule og med låvedøras hengsler som ledd for styring. Til nav bruktes einetapper med splint på begge sider av gaffelen. Eine ble også brukt til styre og til sete ble brukt en sekk med halm i. Noe til drivkraft ble ikke konstruert, den skulle enten skyves eller så skulle den brukes i unnabakke. Det gikk ikke lang tid føren mine brødre kunne holde balansen og kunne rope: "unna-vei i bakken" og de klarte ofte å trille helt ned til sommerfjøset hans Peder Olsa. Første gang min far så dette, fikk han seg en god skratt og syntes at han hadde noen framifrå sønner. Men da han oppdaget at tønnene var "rauset" og bunnene fjernet, ja, da fikk pipen en annen lyd og mine brødre måtte stå tilrette for sine gjerninger og love bot og bedring. Det gikk ikke så lenge før de andre kameratene deres fulgte etter med hjemmearbeidde sykler og det ble snart en på hver gård i Dragvik og på Lakså. I Bogen gikk grubedriften for fullt og der var det gode penger å tjene og etterhvert som guttene rundt om ble gamle nok fikk de seg arbeide i Bogen, og med den første forutsetning å skaffe seg sykkel, som da begynte å komme i handelen. Og det gikk ikke lang tid før det var sykler i hvert hus. Ja, sykkeldilla dengang overgikk i aller høyeste grad den bildilla som rår idag. Og det var med gru og forferdelse de gamle så på den kappkjøringen som fant sted. <br/>
	som guttene rundt om ble gamle nok fikk de seg arbeide i Bogen, og med den første forutsetning å skaffe seg sykkel, som da begynte å komme i handelen. Og det gikk ikke lang tid før det var sykler i hvert hus. Ja, sykkeldilla dengang overgikk i aller høyeste grad den bildilla som rår idag. Og det var med gru og forferdelse de gamle så på den kappkjøringen som fant sted. <br/>

	Kappkjøringen foregikk helst på kirkevei og i konfirmasjonsdagene. Det hendte ikke sjelden at det ble stortipp og mang en blådress ble ramponert. De sykkelmerkene som var mest i vinden var "Ideal" som da i folkemunne ble kalt "Syklistens Ideal". Det var også et annet merke å få kjøpt og som ble fremstilt på Dverberg i Vesterålen, og som hette "Nordkapp". Det oppstod ofte trette mellom guttene om hvem som hadde den beste sykkel og det ble utvist ofte råkjøring mellom "Ideal" og "Nordkapp". De gutter som var mest ansett for å være "raskest i sporet" var: <br/>		Kappkjøringen foregikk helst på kirkevei og i konfirmasjonsdagene. Det hendte ikke sjelden at det ble stortipp og mang en blådress ble ramponert. De sykkelmerkene som var mest i vinden var "Ideal" som da i folkemunne ble kalt "Syklistens Ideal". Det var også et annet merke å få kjøpt og som ble fremstilt på Dverberg i Vesterålen, og som hette "Nordkapp". Det oppstod ofte trette mellom guttene om hvem som hadde den beste sykkel og det ble utvist ofte råkjøring mellom "Ideal" og "Nordkapp". De gutter som var mest ansett for å være "raskest i sporet" var: <br/>

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:37:16Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:37
Linje 71:		Linje 71:
	Nok med det, resultatet ble at de startet opp med å lage en sykkel av treverk. Til hjul ble brukt tønnebunner, to og to var spikret sammen i kryss og ble dermed ganske sterk. I den fugen som ble mellom disse, ble det spleiset sammen tykt tau som ble terset innpå hjulet og det viste seg å bli ganske effektivt som dekk. <br/>		Nok med det, resultatet ble at de startet opp med å lage en sykkel av treverk. Til hjul ble brukt tønnebunner, to og to var spikret sammen i kryss og ble dermed ganske sterk. I den fugen som ble mellom disse, ble det spleiset sammen tykt tau som ble terset innpå hjulet og det viste seg å bli ganske effektivt som dekk. <br/>

	Gaffelen ble forarbeidet av en dertil egnet bjørkesule og med låvedøras hengsler som ledd for styring. Til nav bruktes einetapper med splint på begge sider av gaffelen. Eine ble også brukt til styre og til sete ble brukt en sekk med halm i. Noe til drivkraft ble ikke konstruert, den skulle enten skyves eller så skulle den brukes i unnabakke. Det gikk ikke lang tid føren mine brødre kunne holde balansen og kunne rope: "unna-vei i bakken" og de klarte ofte å trille helt ned til sommerfjøset hans Peder Olsa. Første gang min far så dette, fikk han seg en god skratt og syntes at han hadde noen framifrå sønner. Men da han oppdaget at tønnene var "rauset" og bunnene fjernet, ja, da fikk pipen en annen lyd og mine brødre måtte stå tilrette for sine gjerninger og love bot og bedring. Det gikk ikke så lenge før de andre kameratene deres fulgte etter med hjemmearbeidde sykler og det ble snart en på hver gård i Dragvik og på Lakså. I Bogen gikk grubedriften for fullt og der var det gode penger å tjene og ~~etterhvert~~ som guttene rundt om ble gamle nok fikk de seg arbeide i Bogen, og med den første forutsetning å skaffe seg sykkel, som da begynte å komme i handelen. Og det gikk ikke lang tid før det var sykler i hvert hus. Ja, sykkeldilla dengang overgikk i aller høyeste grad den bildilla som rår idag. Og det var med gru og forferdelse de gamle så på den kappkjøringen som fant sted. <br/>		Gaffelen ble forarbeidet av en dertil egnet bjørkesule og med låvedøras hengsler som ledd for styring. Til nav bruktes einetapper med splint på begge sider av gaffelen. Eine ble også brukt til styre og til sete ble brukt en sekk med halm i. Noe til drivkraft ble ikke konstruert, den skulle enten skyves eller så skulle den brukes i unnabakke. Det gikk ikke lang tid føren mine brødre kunne holde balansen og kunne rope: "unna-vei i bakken" og de klarte ofte å trille helt ned til sommerfjøset hans Peder Olsa. Første gang min far så dette, fikk han seg en god skratt og syntes at han hadde noen framifrå sønner. Men da han oppdaget at tønnene var "rauset" og bunnene fjernet, ja, da fikk pipen en annen lyd og mine brødre måtte stå tilrette for sine gjerninger og love bot og bedring. Det gikk ikke så lenge før de andre kameratene deres fulgte etter med hjemmearbeidde sykler og det ble snart en på hver gård i Dragvik og på Lakså. I Bogen gikk grubedriften for fullt og der var det gode penger å tjene og etter hvert
			som guttene rundt om ble gamle nok fikk de seg arbeide i Bogen, og med den første forutsetning å skaffe seg sykkel, som da begynte å komme i handelen. Og det gikk ikke lang tid før det var sykler i hvert hus. Ja, sykkeldilla dengang overgikk i aller høyeste grad den bildilla som rår idag. Og det var med gru og forferdelse de gamle så på den kappkjøringen som fant sted. <br/>

	Kappkjøringen foregikk helst på kirkevei og i konfirmasjonsdagene. Det hendte ikke sjelden at det ble stortipp og mang en blådress ble ramponert. De sykkelmerkene som var mest i vinden var "Ideal" som da i folkemunne ble kalt "Syklistens Ideal". Det var også et annet merke å få kjøpt og som ble fremstilt på Dverberg i Vesterålen, og som hette "Nordkapp". Det oppstod ofte trette mellom guttene om hvem som hadde den beste sykkel og det ble utvist ofte råkjøring mellom "Ideal" og "Nordkapp". De gutter som var mest ansett for å være "raskest i sporet" var: <br/>		Kappkjøringen foregikk helst på kirkevei og i konfirmasjonsdagene. Det hendte ikke sjelden at det ble stortipp og mang en blådress ble ramponert. De sykkelmerkene som var mest i vinden var "Ideal" som da i folkemunne ble kalt "Syklistens Ideal". Det var også et annet merke å få kjøpt og som ble fremstilt på Dverberg i Vesterålen, og som hette "Nordkapp". Det oppstod ofte trette mellom guttene om hvem som hadde den beste sykkel og det ble utvist ofte råkjøring mellom "Ideal" og "Nordkapp". De gutter som var mest ansett for å være "raskest i sporet" var: <br/>

PaulVIF på 24. jun. 2022 kl. 14:47

2022-06-24T14:47:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2022 kl. 14:47
Linje 393:		Linje 393:
	HURRA! <br/>		HURRA! <br/>
	<br/>		<br/>
	Stort oppstyr. "Skynd deg, ellers blir det ikke syttende mai i år". Kasser med brus blir bært inn. Rødbrus, ~~solo~~, cola og sitronbrus. Krepp-papir i rødt - hvitt og blått henges på veggene, for at en ikke skal glemme at en er nordmann. "Nå kommer barnetoget". Forrest flaggene, så musikkorpset som forgjeves prøver å overdøve de hylende og skrikende ungene som kommer sist. Ungene stormer opp trappa og snart er salen fylt med bråkete unger. "Mamma, kanke æ få en is?" "Faaar! I dag så æ en rar mann i hvitt skjørt, han stod og prata i kjerka". Folkene bak disken står og åpner brus og tar imot penger for harde livet. <br/>		Stort oppstyr. "Skynd deg, ellers blir det ikke syttende mai i år". Kasser med brus blir bært inn. Rødbrus, ''[[Solo (drikk)\|Solo]]'', [[Coca Cola\|cola]] og sitronbrus. Krepp-papir i rødt - hvitt og blått henges på veggene, for at en ikke skal glemme at en er nordmann. "Nå kommer barnetoget". Forrest flaggene, så musikkorpset som forgjeves prøver å overdøve de hylende og skrikende ungene som kommer sist. Ungene stormer opp trappa og snart er salen fylt med bråkete unger. "Mamma, kanke æ få en is?" "Faaar! I dag så æ en rar mann i hvitt skjørt, han stod og prata i kjerka". Folkene bak disken står og åpner brus og tar imot penger for harde livet. <br/>

	Så tar lekene til. Ungene hopper i sekker, detter og skriker. Alle vil ha premie. Så er det slutt. Ungene går heim, sutrende over at de ikke fikk en is til. Komitéen bærer ut tomflasker. Rundt omkring er det slengt flasker, papir og lort. <br/>		Så tar lekene til. Ungene hopper i sekker, detter og skriker. Alle vil ha premie. Så er det slutt. Ungene går heim, sutrende over at de ikke fikk en is til. Komitéen bærer ut tomflasker. Rundt omkring er det slengt flasker, papir og lort. <br/>

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-03T10:12:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 10:12
Linje 3 382:		Linje 3 382:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1977]]		[[Kategori:1977]]
			{{bm}}