Kjeldearkiv:Fimbul nr 7 - 1983 - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Forøvrig +For øvrig, -forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:19:03Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Forøvrig +For øvrig, -forøvrig +for øvrig)

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 7 - 1983 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 7 - 1983

2023-12-15T08:46:43Z

Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 7 - 1983 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 7 - 1983

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:46

Marianne Wiig på 15. des. 2023 kl. 08:44

2023-12-15T08:44:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:44
Linje 1 672:		Linje 1 672:
	[[Kategori:1983]]		[[Kategori:1983]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Ikke F-merking}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

2023-09-05T12:05:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 12:05
Linje 1 669:		Linje 1 669:
	{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 07}}		{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 07}}
	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	~~[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]~~
	[[Kategori:1983]]		[[Kategori:1983]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-03T10:10:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 10:10
Linje 1 668:		Linje 1 668:

	{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 07}}		{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 07}}

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1983]]		[[Kategori:1983]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:42:51Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:42
Linje 1 670:		Linje 1 670:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1983]]		[[Kategori:1983]]

Eivind Sørensen på 29. des. 2015 kl. 12:10

2015-12-29T12:10:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2015 kl. 12:10
Linje 1 554:		Linje 1 554:

	=== Kart over Skrubbhaugen og Kleiva ===		=== Kart over Skrubbhaugen og Kleiva ===
	<br/>		''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]'' <br/>

	{\|		{\|
Linje 1 563:		Linje 1 563:

	=== Bergverk og bergverksdrift. Tårstad og Lakså. ===		=== Bergverk og bergverksdrift. Tårstad og Lakså. ===
	<br/>		''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]'' <br/>

	<u>Taarstad i Evenes.</u><br/>		<u>Taarstad i Evenes.</u><br/>
	C.IV. G.a.v. 1636. <br/>		C.IV. G.a.v. 1636. <br/>
Linje 1 618:		Linje 1 619:
	<br/>		<br/>

	=== Bilder. ===		=== Bilder ===
			''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]'' <br/>
	<br/>		<br/>

Eivind Sørensen på 19. okt. 2015 kl. 18:24

2015-10-19T18:24:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2015 kl. 18:24
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].		'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Forsidebilde: "Kven Marja" <br/>Personene er: Magnus Hansen Og Jens Olsen Kleiven <br/>Bildet er utlånt av Mikal Susæg}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Forsidebilde: "Kven Marja" <br/>Personene er: Magnus Hansen Og Jens Olsen Kleiven <br/>Bildet er utlånt av Mikal Susæg}}

Eivind Sørensen: /* Bilag V OFOTENS MALMFELT. Om verkets tidligere produksjon osv. */

2015-10-19T18:24:21Z

Bilag V OFOTENS MALMFELT. Om verkets tidligere produksjon osv.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2015 kl. 18:24
Linje 1 167:		Linje 1 167:

	Regner man 1 mill råmalm ved dagbrudd, skulde man altså få 1.8 mill tons mellem dagbruddenes bund og stollen. Men fra det siste tall må fraregnes en hel del til pillarer eller bergfester, tak osv. Og for de første år er det kun den råmalm, som kan uttas i dagbrudd, som er av interesse. <br/>		Regner man 1 mill råmalm ved dagbrudd, skulde man altså få 1.8 mill tons mellem dagbruddenes bund og stollen. Men fra det siste tall må fraregnes en hel del til pillarer eller bergfester, tak osv. Og for de første år er det kun den råmalm, som kan uttas i dagbrudd, som er av interesse. <br/>
	~~<span style="color:red">'''''MANGLER'''''</span style="color:red"><br/>~~

			<u>Øvre Kleven.</u> <br/>
			Beliggenhet litt høiere opp i lien enn Nedre Kleven, dog ikke direkte i strøkets fortsettelse. Stollmundingen i høide 247 m over havet, og loffen av malmryggen (350 m lengere mot ONO) i høide 350 m. <br/>

			Der blev her (i 1913) anlagt taugbane fra et punkt nær under den nuværende stollmunding ned til separasjonsverket. <br/>

			Taugbanens lengde kan jeg ikke opgi aldeles nøiaktig, men efter et detaljkart måles lengden (horizontalt) til 1,5 a 1,6 kilom (i hvert fald en del under 2 km), taugbanen her et enkelt meget stort spend, på lengde 800 m eller tall omtrent av denne størrelse. <br/>

			Der har været en mindre drift, så 1/5 eller tall omtrent av denne størrelse av den samlede produksjon (144.000 tons koncentrat), altså 25.000 a 30.000 tons koncentrat, er tat fra Nedre Kleven. Ved denne ældre drift hadde man en meget komplicert fordring, med indlastning pr hånd i vogn og derefter bremsebane fra det
			øvre brudd tilmed bremsebane i to trin - ned til taugbanestasjonen. <br/>

			Senere (i 1919-21) drev man stoll og to skakter, som altså ikke kom den ældre drift tilgode. Desuten blev der minert bort en hel del gråberg fra det hengende ("overburden"). <br/>

			Stol-længde 450 m (eller nogen få meter mere eller mindre). <br/>

			Der er drevet ned to skakter for den fremtidige fordring (begge gjennemslått med stollen). <br/>

			{\|
			\|-
			\| width="60"\| \|\| width="100"\|Avstand fra<br/>stollmunding \|\| width="100"\|Dybde <br/>(ned til stollen)
			\|-
			\| No I \|\| ca 125 m \|\| ca 48 m
			\|-
			\| No II \|\| ca 240 m \|\| ca 70 m
			\|}

			Malmleiet har et regelmessig strøk (ca VSV - ONO) og nogenlunde regelmessig fald mot nord (NNV), og faldet måltes i middel til ca 35°. <br/>

			Malmens horizontale bredde måltes: <br/>
			Ved synk no II..... 52 m, men heri et særskilt lag av glimmerskifer, målt av mig til mektighet 5 m og på et av verkets grube-profiler opgit til horizontal bredde 10 m: altså effektiv horizontal bredde av råmalmen 42 m. <br/>

			Mellem synk no I og no II, horizontal bredde 24 m (heri et lag av glimmerskifer og mægtighet 1 m. eller litt derover). <br/>

			Ved synk no I, horizontal bredde 16 m. <br/>

			Råmalmen har en stor utvidelse ved synk no II og videre østover i en lengde av ca 70 m hvorefter malmen begynner at smalne litt av, men fortsætter fremdeles i en lengde av mere enn 50 m. Malmen danner her en særskilt liten åsrygg, som blir meget billig å minere bort, over niveau med øverste pal. <br/>

			Malmforrådet i dagbrudd nermest ovenfor og nedenfor synk no II er i den ved verket foreliggende opgave (av ing Dahl?) beregnet til å utgjøre, regnet 70 m innenfor (øst for) og 25 m utenfor (vest for) synk no II, ialt ..... m3 - 258.000 tons (heri det særskilte lag av glimmerskifer ikke medregnet). Denne beregning er efter min egen kontrol meget forsiktig, tilmed kanske vel forsiktig. <br/>

			Hertil kommer nærmest omkring synk no II i dagbrudd 37.000 m3 - 111.000 tons. <br/>

			Ved dagbruddsdrift ved Øvre Kleven kan man således utta minst 350.000 tons råmalm. <br/>

			Sum av råmalm ved dagbrudsdrift ved Nedre og Øvre Kleven.
			::Nedre Kleven omkring ..... 1 mill tons
			::Øvre Kleven omkring ...... <u>⅓ mill tons</u>
			:::::::Sum .. 1⅓ mill tons
			<br/>
	Disse overslag anser jeg som forsiktige. <br/>		Disse overslag anser jeg som forsiktige. <br/>

Eivind Sørensen: /* Bilag V OFOTENS MALMFELT. Om verkets tidligere produksjon osv. */

2015-10-19T17:50:40Z

Bilag V OFOTENS MALMFELT. Om verkets tidligere produksjon osv.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2015 kl. 17:50
Linje 1 124:		Linje 1 124:
	En beregning av den tidligere bestyrer (ing Dahl?) går ut på, at man ved Nedre Kleven skulde kunne ta ut i 1.350.000 tons råmalm. Jeg har enkelte bemerkninger å gjøre ved denne beregning, idet der efter mitt skjøn for enkelte posters vedkommende er regnet litt for lavt, men for andre posters vedkommende noget for høit, så jeg mener at tallet 1 1/3 mill tons bør reduceres noget, men ikke i serdeles vesentlig grad. Jeg har ikke fundet det påkrevet å foreta en aldeles detaljert beregning, som vilde kreve meget betydelig tid, men jeg skal indskrænke mig til følgende oversigtskalkyle: <br/>		En beregning av den tidligere bestyrer (ing Dahl?) går ut på, at man ved Nedre Kleven skulde kunne ta ut i 1.350.000 tons råmalm. Jeg har enkelte bemerkninger å gjøre ved denne beregning, idet der efter mitt skjøn for enkelte posters vedkommende er regnet litt for lavt, men for andre posters vedkommende noget for høit, så jeg mener at tallet 1 1/3 mill tons bør reduceres noget, men ikke i serdeles vesentlig grad. Jeg har ikke fundet det påkrevet å foreta en aldeles detaljert beregning, som vilde kreve meget betydelig tid, men jeg skal indskrænke mig til følgende oversigtskalkyle: <br/>

			{\|
			\|-
			\| A. \|\| Lengde innenfor skakt no II \|\| align="right"\|180 m
			\|-
			\| \|\| Midlere effektiv bredde (fraregnet større lag av indleiet glimmerskifer) \|\| align="right"\|40 m
			\|-
			\| \|\| Midlere avsynkning i dybde \|\| align="right"\|30 m
			\|-
			\| \|\| colspan="2"\|Idet dybden på enkelte steder, hvor malmen hever Sig som en rygg, <br/>blir adskillig større, men på andre steder noget mindre, <br/>gjør 180 x 40 x 30 = 216.000 m3.
			\|-
			\| B. \|\| Lengde utenfor skakt no II og frem til litt forbi skakt no I \|\| align="right"\|140 m
			\|-
			\| \|\| Midlere effektiv bredde \|\| align="right"\|30 m
			\|-
			\| \|\| Midlere høyde \|\| align="right"\|25 m
			\|-
			\| \|\| colspan="2"\|gjør 140 x 30 x 25 = 105.000 m3.
			\|}

			A og B i sum = 320.000 m3, ved 3 lav råmalm pr m3 = 960.000 t. <br/>

			Her er flere poster regnet meget forsiktig, så man godt kan avrunde opad til 1 mill tons, = 250.000 tons koncentrat, eller 50.000 tons koncentrat i 5 år. <br/>

			Det er vanskelig på forhånd å bestemme hvor dypt man rasjonelt bør gå ved dagbruddene, uten at bortmineringen av hengeveggen kommer til å spille en økonomisk for stor rolle. <br/>

			En instruktiv paralel er følgende: <br/>

			Bergviknes har hittil ved dagbruksskift producert 4/5 (eller minst 4/5) av 144.000 tons koncentrat, lik ca 115.000 ton koncentrat. Og fremdeles kan man her ved dagbrudd utvinde en hel del, så man ialt ved Bergviknes måtte kunne regne ca 150.000 tons koncentrat. - Nedre Kleven hadde lengere og bredere malm end Bergviknes, og må følgelig kunne prestere meget mere. <br/>

			Den ovenfor omtalte tidligere beregning (ved ing Dahl?) gir for Nedre Kleven. <br/>

			Kvantitet råmalm over stollens niveau:

			{\|
			\|-
			\| Ved dagbrudd \|\| 1.350.000 tons
			\|-
			\| Mellem dagbrudd og stoll \|\| <u>1.538.000 tons</u>
			\|-
			\| align="right"\|sum \|\| 2.888.000 tons
			\|}

			Regner man 1 mill råmalm ved dagbrudd, skulde man altså få 1.8 mill tons mellem dagbruddenes bund og stollen. Men fra det siste tall må fraregnes en hel del til pillarer eller bergfester, tak osv. Og for de første år er det kun den råmalm, som kan uttas i dagbrudd, som er av interesse. <br/>
	<span style="color:red">'''''MANGLER'''''</span style="color:red"><br/>		<span style="color:red">'''''MANGLER'''''</span style="color:red"><br/>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:19
Linje 143:		Linje 143:
	Man kan efter de selvsakt meget avvikende opgaver fra en rekke eksperter regne med at der omkring selve Bogen med sikkerhet er påvist noe sånt som en 5 til 7 millioner tons råmalm, der kan brytes i åpne dagbrudd, og som samtidig ligger sån til, at den kan bearbeides i et centralanlegg - altså transporteres til og opberedes på et sånnt, utenat transportomkostningene ved anlegg og drift av taug eller jernbaner på forhånd kan sies å måtte utelukke rentabel drift av de overalt temmelig jernfattige leiesteder. <br/>		Man kan efter de selvsakt meget avvikende opgaver fra en rekke eksperter regne med at der omkring selve Bogen med sikkerhet er påvist noe sånt som en 5 til 7 millioner tons råmalm, der kan brytes i åpne dagbrudd, og som samtidig ligger sån til, at den kan bearbeides i et centralanlegg - altså transporteres til og opberedes på et sånnt, utenat transportomkostningene ved anlegg og drift av taug eller jernbaner på forhånd kan sies å måtte utelukke rentabel drift av de overalt temmelig jernfattige leiesteder. <br/>

	Råmalmen, som den forekommer i brede benker i det kalkglimmerholdige fjell, holder i de hittil undersøkte brudd fra 20 til 35% jern vesentlig som magnetitt. Den er dog overalt iblandet jernglans, tre til fem prosent som går tapt ved den nu anvendte magnetiske koncentrasjonsmetode. Råmalmen er ~~forøvrig~~ meget letknust, og holder lite av både svovel og fosfor, sån at der i årenes løp har vært fremstillet og skibet laster med over 70% jern, 0,015 - 0,035% fosfor, 0,1 - 0,2% svovel og 2 - 3% kiselsyre. <br/>		Råmalmen, som den forekommer i brede benker i det kalkglimmerholdige fjell, holder i de hittil undersøkte brudd fra 20 til 35% jern vesentlig som magnetitt. Den er dog overalt iblandet jernglans, tre til fem prosent som går tapt ved den nu anvendte magnetiske koncentrasjonsmetode. Råmalmen er for øvrig meget letknust, og holder lite av både svovel og fosfor, sån at der i årenes løp har vært fremstillet og skibet laster med over 70% jern, 0,015 - 0,035% fosfor, 0,1 - 0,2% svovel og 2 - 3% kiselsyre. <br/>

	Den økonomiske jerngehalt i koncentratet vil fremtidig antagelig dog vise sig å ligge ved ca 66% jern, og da samtidig ved 0,028% fosfor, idet fosfor- og svovelinnholdet stiger noget, efterhvert som koncentrasjonsgraden av jerninholdet senkes. Stort sett svarer således koncentratet til produktene fra Sydvaranger- og Dunderlandanleggene. <br/>		Den økonomiske jerngehalt i koncentratet vil fremtidig antagelig dog vise sig å ligge ved ca 66% jern, og da samtidig ved 0,028% fosfor, idet fosfor- og svovelinnholdet stiger noget, efterhvert som koncentrasjonsgraden av jerninholdet senkes. Stort sett svarer således koncentratet til produktene fra Sydvaranger- og Dunderlandanleggene. <br/>
Linje 149:		Linje 149:
	Det første svenske selskap som i 1906/07 optok en regulær drift av feltene var A/B Ofotens Malmfält, med sete i Stockholm. Bearbeidet blev av dette selskaö kun de forekomster, der lå i nærheten av det erter Frødings separasjonssystem i Bogen byggede lille knuse- og separasjonsverk, og da dette igjen var plasert kun noen hundrede meter fra skibningskaien, var ihvertfall transportomkostingene herved redusert til et minimum. <br/>		Det første svenske selskap som i 1906/07 optok en regulær drift av feltene var A/B Ofotens Malmfält, med sete i Stockholm. Bearbeidet blev av dette selskaö kun de forekomster, der lå i nærheten av det erter Frødings separasjonssystem i Bogen byggede lille knuse- og separasjonsverk, og da dette igjen var plasert kun noen hundrede meter fra skibningskaien, var ihvertfall transportomkostingene herved redusert til et minimum. <br/>

	Hele anlegget hadde ~~forøvrig~~ kun en kapasitet på ca 200 tons inngående gods pr døgn. Som drivkraft anvendtes en dampmaskine på ca 170 hestekrefter, mens der ved all drift i bruddene kun anvendtes håndboring. <br/>		Hele anlegget hadde for øvrig kun en kapasitet på ca 200 tons inngående gods pr døgn. Som drivkraft anvendtes en dampmaskine på ca 170 hestekrefter, mens der ved all drift i bruddene kun anvendtes håndboring. <br/>

	Råmalmen levert på opberedningsverket kostet dengang ca 1,35 pr tonn. For hvert hundre tonn påsatt rågods ble utvundet gjennomsnitlig 33 ton konsentrat med gjennomsnitlig ca 64% jern og 0,035% fosfor. Driften av dette anlegg, der vel nermest var tenkt som et prøveanlegg i økonomisk målestokk, ble igjen innstillet i 1908 eller 1909. Deretter ble de samlede herligheter i 1912/13 av A/B Ofotens Malmfält bortforpaktet til et engelsk selskap. <br/>		Råmalmen levert på opberedningsverket kostet dengang ca 1,35 pr tonn. For hvert hundre tonn påsatt rågods ble utvundet gjennomsnitlig 33 ton konsentrat med gjennomsnitlig ca 64% jern og 0,035% fosfor. Driften av dette anlegg, der vel nermest var tenkt som et prøveanlegg i økonomisk målestokk, ble igjen innstillet i 1908 eller 1909. Deretter ble de samlede herligheter i 1912/13 av A/B Ofotens Malmfält bortforpaktet til et engelsk selskap. <br/>
Linje 161:		Linje 161:
	Anleggene faldt dermed automatisk tilbake til A/B Ofotens Malmfält, og derefter lå de helt nede, inntil det mektige handelshus Beer, Sondheimer & Co., Frankfurt am Main, i 1917 kjøpte samtlige aksjer i A/B Ofotens Malmfält, og derefter samme år igangsatte produksjonen. <br/>		Anleggene faldt dermed automatisk tilbake til A/B Ofotens Malmfält, og derefter lå de helt nede, inntil det mektige handelshus Beer, Sondheimer & Co., Frankfurt am Main, i 1917 kjøpte samtlige aksjer i A/B Ofotens Malmfält, og derefter samme år igangsatte produksjonen. <br/>

	Denne holdtes så igang til omkring utgangen av 1920, og der produsertes og skibedes i disse år tilsammen noe over 100.000 tonn koncentrat- som ved sitt høie jerninnhold og ~~forøvrig~~ ypperlige kvalitet ble meget skattet av de tyske og engelske forbrukere. <br/>		Denne holdtes så igang til omkring utgangen av 1920, og der produsertes og skibedes i disse år tilsammen noe over 100.000 tonn koncentrat- som ved sitt høie jerninnhold og for øvrig ypperlige kvalitet ble meget skattet av de tyske og engelske forbrukere. <br/>

	Forholdene var imidlertid fra 1919 av i enhver henseende stadig blitt vanskeligere, og til trods for herrer Beer, Sondheimer & Co, i de år, hvor verket var i drift, og hvorunder der til some tider ble beskjeftiget en arbeidsstokk på over 250 mann, viste all mulig forståelse både overfor de mange og forskjellige sociale og andre påbud, som blev pålagt bedriften, viste det seg efterhvert ved de stadige stigende lønninger i forbindelse med den synkende arbeidsydelse ikke lønnende å holde verket igang. <br/>		Forholdene var imidlertid fra 1919 av i enhver henseende stadig blitt vanskeligere, og til trods for herrer Beer, Sondheimer & Co, i de år, hvor verket var i drift, og hvorunder der til some tider ble beskjeftiget en arbeidsstokk på over 250 mann, viste all mulig forståelse både overfor de mange og forskjellige sociale og andre påbud, som blev pålagt bedriften, viste det seg efterhvert ved de stadige stigende lønninger i forbindelse med den synkende arbeidsydelse ikke lønnende å holde verket igang. <br/>
Linje 189:		Linje 189:
	De imellomtiden av meg forberedte kontrakter med herrer Beer, Sondheimer & Co i Frankfurt am Main angående kjøp og betaling av malmproduksjonen og med A/B Ofotens Malmfält i Stockholm om bortleie av alle annlegg i Bogen i fem år for en nominell pris av kr 1,- pr måned, blev derefter undertegnet i september samme år. (bilag IV a og b), og arbeidet med istandsettingen av anleggene påbegyntes den 15. september 1929. <br/>		De imellomtiden av meg forberedte kontrakter med herrer Beer, Sondheimer & Co i Frankfurt am Main angående kjøp og betaling av malmproduksjonen og med A/B Ofotens Malmfält i Stockholm om bortleie av alle annlegg i Bogen i fem år for en nominell pris av kr 1,- pr måned, blev derefter undertegnet i september samme år. (bilag IV a og b), og arbeidet med istandsettingen av anleggene påbegyntes den 15. september 1929. <br/>

	For å få en autorativ sakkynndig uttalelse om malmforrådene og betingelsene ~~forøvrig~~ for en gjennoptagelse av driften, hadde jeg videre våren 1929 henvendt meg til professor Dr. V. C. Brøgger og professor Johan H. L. Vogt med en anmodning om disse to herrer av interesse for saken ville besiktige anleggene og avgi en rapport om disse. Professor Brøgger blev desverre i siste øyeblikk forhindret, men professor Vogt besøkte juni måned Bogen og avga en utførlig beretning (bilag V) som konkluderer med: "fra nasjonaløkonomisk standpunkt anser jeg det som berettiget at staten støtter driftens gjenoptakelse med det kapitalbidrag som er foreslått".- <br/>		For å få en autorativ sakkynndig uttalelse om malmforrådene og betingelsene for øvrig for en gjennoptagelse av driften, hadde jeg videre våren 1929 henvendt meg til professor Dr. V. C. Brøgger og professor Johan H. L. Vogt med en anmodning om disse to herrer av interesse for saken ville besiktige anleggene og avgi en rapport om disse. Professor Brøgger blev desverre i siste øyeblikk forhindret, men professor Vogt besøkte juni måned Bogen og avga en utførlig beretning (bilag V) som konkluderer med: "fra nasjonaløkonomisk standpunkt anser jeg det som berettiget at staten støtter driftens gjenoptakelse med det kapitalbidrag som er foreslått".- <br/>

	Som anført i paragraf 4 i leiekontrakten mellom eierne av anleggene A/B Ofotens Malmfält, Stockholm respektive pantehaverne Beer, Sondheimer & Co, Frankfurt am Main, på den ene side og A/S Ofoten Malmfelters Drift på den annen side (bilag IV b), hadde begge de førstnevnte gått med på at aksjeselskapet som sikkerhet for det beløp der ville trenges til å sette verket i drift, fikk anledning til å opta en første prioritets obligasjon på kr 180.000,- i anleggene i Bogen. <br/>		Som anført i paragraf 4 i leiekontrakten mellom eierne av anleggene A/B Ofotens Malmfält, Stockholm respektive pantehaverne Beer, Sondheimer & Co, Frankfurt am Main, på den ene side og A/S Ofoten Malmfelters Drift på den annen side (bilag IV b), hadde begge de førstnevnte gått med på at aksjeselskapet som sikkerhet for det beløp der ville trenges til å sette verket i drift, fikk anledning til å opta en første prioritets obligasjon på kr 180.000,- i anleggene i Bogen. <br/>
Linje 202:		Linje 202:
	Med hensyn til de øvrige nødvendige kr 100.000,- var der imidlertid til å begynne med visse vanskeligheter. Herom henvises til fylkesmannens skrivelse til ordføreren i Evenes av 12. juli 1929. (bilag VI). Som anført i denne skrivelse anså fylkesmannen det nødvendig at Evenes kommune enten selv stod som låntaker eller som garantist overfor staten i tilfelle av at dette lån blev gitt direkte til aksjeselskapet. <br/>		Med hensyn til de øvrige nødvendige kr 100.000,- var der imidlertid til å begynne med visse vanskeligheter. Herom henvises til fylkesmannens skrivelse til ordføreren i Evenes av 12. juli 1929. (bilag VI). Som anført i denne skrivelse anså fylkesmannen det nødvendig at Evenes kommune enten selv stod som låntaker eller som garantist overfor staten i tilfelle av at dette lån blev gitt direkte til aksjeselskapet. <br/>

	Disse spørsmål avstedkom adskillig meningsbrytning i herredstyret, og ble der behandlet på to bevegede møter den 15. og 31. juli 1929. (bilag VII og VIII). Da garantivedtaket heller ikke på det siste møte, hvor ~~forøvrig~~ såvel jeg som driftsbestyreren Major Smith hadde æren av å være tilstede, ble vedtatt med kvalifisert flertall, blev saken av mindretallet foreslått forelagt Kongen til avgjørelse. <br/>		Disse spørsmål avstedkom adskillig meningsbrytning i herredstyret, og ble der behandlet på to bevegede møter den 15. og 31. juli 1929. (bilag VII og VIII). Da garantivedtaket heller ikke på det siste møte, hvor for øvrig såvel jeg som driftsbestyreren Major Smith hadde æren av å være tilstede, ble vedtatt med kvalifisert flertall, blev saken av mindretallet foreslått forelagt Kongen til avgjørelse. <br/>

	Flertallets avgjørelse blev imidlertid opprettholdt, og i formannskapets møte den 17. august 1929 (bilag IX) blev aksjeselskapets vedtekter samt leiekontrakten godkjendt uten større reelle innvendinger, mens der for salgskontraktens vedkommende dog blev gjort den med hensyn til utviklingen på verdensmarkedet likeså optimistiske som farlige forandring, at den i kontrakten forubatte første regulering av prisen på sligen skulle foretas innen 30. september 1930- et forlangende som den annen kontrahent uten motbemerkning av noen art aksepterte. <br/>		Flertallets avgjørelse blev imidlertid opprettholdt, og i formannskapets møte den 17. august 1929 (bilag IX) blev aksjeselskapets vedtekter samt leiekontrakten godkjendt uten større reelle innvendinger, mens der for salgskontraktens vedkommende dog blev gjort den med hensyn til utviklingen på verdensmarkedet likeså optimistiske som farlige forandring, at den i kontrakten forubatte første regulering av prisen på sligen skulle foretas innen 30. september 1930- et forlangende som den annen kontrahent uten motbemerkning av noen art aksepterte. <br/>
Linje 228:		Linje 228:
	Efter forskjellige pressemedelelser i den senere tid ser det ut som om det store engelske selskap: Dunderland Iron Ore Co i Mo i Rana har innstillet enhver drift på grunn av overfyldte lagere og, som det heter, foreløpig for to år. - Sulitjelma skal likeså forberede sig på en lang stans og har opsagt sine funksjonærer, idet driften ved de nuværende priser ikke er lønnsom. <br/>		Efter forskjellige pressemedelelser i den senere tid ser det ut som om det store engelske selskap: Dunderland Iron Ore Co i Mo i Rana har innstillet enhver drift på grunn av overfyldte lagere og, som det heter, foreløpig for to år. - Sulitjelma skal likeså forberede sig på en lang stans og har opsagt sine funksjonærer, idet driften ved de nuværende priser ikke er lønnsom. <br/>

	Bortsett fra Sydvaranger og Ofoten står arbeidet ~~forøvrig~~ idag på grunn av konflikt med arbeiderne og tusenvis av familieforsørgere må se fremtiden meget mørkt i øynene. <br/>		Bortsett fra Sydvaranger og Ofoten står arbeidet for øvrig idag på grunn av konflikt med arbeiderne og tusenvis av familieforsørgere må se fremtiden meget mørkt i øynene. <br/>

	Med resultatene fra arbeideraktieselskapets drift i Ofoten for hånden mener jeg at vi intet annet har å gjøre en snarest å opta til saklig og alvorlig drøftelse spørsmålet om ikke også andre bedrifter, hvor kapitalen har eller ser ut til å ville trekke seg tilbake fra som ulønnsom, kan og bør kunne overtas og drives av arbeiderne. <br/>		Med resultatene fra arbeideraktieselskapets drift i Ofoten for hånden mener jeg at vi intet annet har å gjøre en snarest å opta til saklig og alvorlig drøftelse spørsmålet om ikke også andre bedrifter, hvor kapitalen har eller ser ut til å ville trekke seg tilbake fra som ulønnsom, kan og bør kunne overtas og drives av arbeiderne. <br/>
Linje 277:		Linje 277:
	<u>2. Transportbanene.</u><br/>		<u>2. Transportbanene.</u><br/>
	a) <u>Jernbanen separasjonsverket - Bergvik - Nedre Kleven.</u><br/>		a) <u>Jernbanen separasjonsverket - Bergvik - Nedre Kleven.</u><br/>
	Baneanlegget har holdt seg bra. De ca. 300 første m. fra knuseriet må sleepersen innskiftes, ~~forøvrig~~ må linjen justeres og endel speepere innskiftes hist og her. <br/>		Baneanlegget har holdt seg bra. De ca. 300 første m. fra knuseriet må sleepersen innskiftes, for øvrig må linjen justeres og endel speepere innskiftes hist og her. <br/>

	Ved Bergvik pall II gjenstår å opprydde, planere et stykke på ca. 50 m., skinner has. <br/>		Ved Bergvik pall II gjenstår å opprydde, planere et stykke på ca. 50 m., skinner has. <br/>
Linje 360:		Linje 360:

	:Verkstedsmien mangler tak, kr 500,- <br/>		:Verkstedsmien mangler tak, kr 500,- <br/>
	:~~Forøvrig~~ intet å bemerke. <br/>		:For øvrig intet å bemerke. <br/>
	<br/>		<br/>
	<u>8. Bebyggelsen.</u><br/>		<u>8. Bebyggelsen.</u><br/>
Linje 1 410:		Linje 1 410:
	Efter samråd med Beer, Sondheimer & Co, henvendte derfor styret sig til A/S SYDVARANGER, rsp. herr direktør BEHRENS med forespørsel om og i hvilken utstrekning dette selskap kunne tenkes selv å overta eller å assistere med at et annet firma overtok Beer, Sondheimer & Co's kontraktmessige rettigheter og forpliktelser ovenfor oss, idet det måtte antas at et sånt firma måtte kunne utta og avlevere vårt lager og fremtidige prokuksjon, der m.h.t. kvaliteten svarer til malmen fra Kirkenes, på sine løpende kontrakter med tyske eller engelske jernverk. <br/>		Efter samråd med Beer, Sondheimer & Co, henvendte derfor styret sig til A/S SYDVARANGER, rsp. herr direktør BEHRENS med forespørsel om og i hvilken utstrekning dette selskap kunne tenkes selv å overta eller å assistere med at et annet firma overtok Beer, Sondheimer & Co's kontraktmessige rettigheter og forpliktelser ovenfor oss, idet det måtte antas at et sånt firma måtte kunne utta og avlevere vårt lager og fremtidige prokuksjon, der m.h.t. kvaliteten svarer til malmen fra Kirkenes, på sine løpende kontrakter med tyske eller engelske jernverk. <br/>

	Disse forhandlinger resulterte ved interessert imøtekommenhet fra A/S SYDVARANGER's side i, at der blev forelagt Beer, Sondheimer & Co et bindende tilbud, hvorefter dette firma fikk anledning til mot en godtgjørelse av en shilling pr tonn å selge såvel sitt lager i Bogen som den produksjon det ~~forøvrig~~ under kontraktstiden måtte få fra oss, idet et som kjøper nevnt selskap, et førsteklasses tysk firma, samtidig overtok Beer, Sondheimer & Co's forpliktelser overfor akontobetalingene mot lagerbevis etc. <br/>		Disse forhandlinger resulterte ved interessert imøtekommenhet fra A/S SYDVARANGER's side i, at der blev forelagt Beer, Sondheimer & Co et bindende tilbud, hvorefter dette firma fikk anledning til mot en godtgjørelse av en shilling pr tonn å selge såvel sitt lager i Bogen som den produksjon det for øvrig under kontraktstiden måtte få fra oss, idet et som kjøper nevnt selskap, et førsteklasses tysk firma, samtidig overtok Beer, Sondheimer & Co's forpliktelser overfor akontobetalingene mot lagerbevis etc. <br/>

	Tilbudet blev imidlertid ved fristens utløp den 1ste juni 1930 av herrer Beer, Sondheimer & Co avvist, idet der til dette var knyttet visse betingelser angående en forkjøpsrett til anleggene som firmaet ikke fant akseptable. <br/>		Tilbudet blev imidlertid ved fristens utløp den 1ste juni 1930 av herrer Beer, Sondheimer & Co avvist, idet der til dette var knyttet visse betingelser angående en forkjøpsrett til anleggene som firmaet ikke fant akseptable. <br/>
Linje 1 424:		Linje 1 424:
	Ved opfaringen av de sannsynlige videre malmforråd vil en yderligere 10 års driftsikkerhet være sikret. <br/>		Ved opfaringen av de sannsynlige videre malmforråd vil en yderligere 10 års driftsikkerhet være sikret. <br/>

	Malmleiene er så utstakte og ~~forøvrig~~ ved sin store regelmessighet så kjennelige, at man med bestemthet kan regne på en lang drift fremover. <br/>		Malmleiene er så utstakte og for øvrig ved sin store regelmessighet så kjennelige, at man med bestemthet kan regne på en lang drift fremover. <br/>

	For fremstilling av 50/60.000 tonns pr år vil omtrent være nødvendig:		For fremstilling av 50/60.000 tonns pr år vil omtrent være nødvendig: